Kjæreste blir sint hvis jeg setter meg foran pcen

[Ardenus]

han har vært samboer i 12 år så klart.

[vidarkri]

Kjøp en PC til henne.

ExKjerringa var som sagt samme ulla. Men gjett hvem som sitter på sin egen pc kvelden igjennom etter at hun flytta ut?? Yup, damen som hatet pcen over alt på jord. Go figure....

[Civilix]

Jeg finner det spennende at noen kvinner lever med en illusjon om at de er det viktigste for sin partner hele tiden, realiteten er at du kanskje ikke engang er andrevalget mange ganger. Det betyr ikke at mannen ikke bryr seg om kvinnen, bare at han har ett liv som ikke fokuseres rundt henne, men det ser ut til å være vanskelig å forstå og akseptere for noen.

 

Norske menn trenger å lære opp norske kvinner langt bedre.

[Turtledove]

Trenger å lære oss opp? 

Tuller du nå, eller? 

[Turtledove]

2-3 timer er ikke fryktelig lenge med egen tid sånn egentlig , om mann er hjemme fra jobb 1600-1700 tiden så burde man ikke trenge og tilbringen alle timene mellom da og til leggetid sammen , det blir for mye spesielt om det er snakk om og bare ligge på sofan og se på film/tv og kose .  det er jo forsatt har man jo 5 timer med tid til og være sammen .

 

jeg har sammboer på 12 år og 1 unge på 5år og jeg prøver og sette av 2-3 kvelder i uka til gaming typsik 2000-2300 , gamer når ungen sover og samboeren skal se på sine tv serier , dette funker greit for oss . generel databruk kommer jo uten om dette , men jeg blir rastløs av og kun se på tv uten og gjøre noe annet så kan fint se på tv og surfe på nettet samtidig , eller lese noe og følge med på en film i samme tid .

 

det er viktig og ha tid til og være seg selv og gjøre egene ting , og så ha tid til sammspil og gjøre ting sammen , det og bare ligge og kose blir rimelig kjapt oppbruk og kjedlig i lengden , gå turer samme eller finn på andre ting ut fra hva man kan ta seg råd til,

det og ha en hobby som gjør at man kommer seg ut av huset er veldig kjekt , for begge .

 

Ja, jeg er helt enig i det. Alt jeg sier er at dersom hun føler at han er utilgjengelig mens han er foran PC-en, og at det er 2-3 timer hver dag, så kan jeg forstå hvorfor hun ikke liker det.

[Mato]

 

2-3 timer er ikke fryktelig lenge med egen tid sånn egentlig , om mann er hjemme fra jobb 1600-1700 tiden så burde man ikke trenge og tilbringen alle timene mellom da og til leggetid sammen , det blir for mye spesielt om det er snakk om og bare ligge på sofan og se på film/tv og kose .  det er jo forsatt har man jo 5 timer med tid til og være sammen .

 

jeg har sammboer på 12 år og 1 unge på 5år og jeg prøver og sette av 2-3 kvelder i uka til gaming typsik 2000-2300 , gamer når ungen sover og samboeren skal se på sine tv serier , dette funker greit for oss . generel databruk kommer jo uten om dette , men jeg blir rastløs av og kun se på tv uten og gjøre noe annet så kan fint se på tv og surfe på nettet samtidig , eller lese noe og følge med på en film i samme tid .

 

det er viktig og ha tid til og være seg selv og gjøre egene ting , og så ha tid til sammspil og gjøre ting sammen , det og bare ligge og kose blir rimelig kjapt oppbruk og kjedlig i lengden , gå turer samme eller finn på andre ting ut fra hva man kan ta seg råd til,

det og ha en hobby som gjør at man kommer seg ut av huset er veldig kjekt , for begge .

 

Ja, jeg er helt enig i det. Alt jeg sier er at dersom hun føler at han er utilgjengelig mens han er foran PC-en, og at det er 2-3 timer hver dag, så kan jeg forstå hvorfor hun ikke liker det.

 

 

skal man seriøst være tiljengelig i hele sin fritd for hverandre , nei på langt nær , man må respektere at man trenger noe tid for seg selv , si man har en hobby som involverer at man ikke er hjemme , som fisking , folk som fisker dra gjeren vekk hver helg plus noen kvelder i uka for og fiske , og da snakker vi ikke om 2-3 timer . de fleste jeg kjenner driver med hobber av en eller annen form som ganske mye tid , men de har forsatt familier eller sammboere og balangserer dette ut , det at man skal bo oppå hverandre hele tiden er ikke sundt .

 

dette innlegget fra quinneguiden sier det mye bedre enn meg 

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?s=f545c8eb17d0359bc6f43c1c956d17fc&showtopic=355273&do=findComment&comment=5890938

 

ser og at dette temaet er diskutert mye på forumer som kvinneguiden , babyverden ol , og generelt er ei dama som ikke liker hobbyX for det tar mye tid , men de fleste som svarer er helt ok med at deres menn bruker mye tid på sine hobbyer, manne hobbyer som jakt , fiske , mekking på bil /båt/mc , spilling , sport er alle ting som tar mye tid og veldig vanlige hobbyer .

[GeirHH]

Trenger å lære oss opp? 

Tuller du nå, eller? 

 

Ja, hvis du forsøker å forstå problematikken her. Det er en illusjon å tro at et forhold skal bestå av stormforelskelse 24/7 til evig tid. Man går over i en annen fase hvor andre faktorer også får sin plass. Tror mange kvinner ikke har et realistisk syn på dette og derfor skiller seg an mass kanskje i troen på at drømmeprinsen - som hele tiden er opptatt av henne - kommer neste gang. Dere må slutte å reise bust hver gang noen hinter at dere (og heller ikke vi menn) ikke er "perfekte".

[d'espresso]

Også er det jo noe med det at om du spiser pizza hver dag, så er det digg en liten stund, så blir man lei.. Spiser du pizza 2-3 ganger i måneden smaker den så vilt mye bedre.

 

Go figure..

[RRhoads]

Sånn er det ikke med fisk

[Turtledove]

Ja, hvis du forsøker å forstå problematikken her. Det er en illusjon å tro at et forhold skal bestå av stormforelskelse 24/7 til evig tid. Man går over i en annen fase hvor andre faktorer også får sin plass. Tror mange kvinner ikke har et realistisk syn på dette og derfor skiller seg an mass kanskje i troen på at drømmeprinsen - som hele tiden er opptatt av henne - kommer neste gang. Dere må slutte å reise bust hver gang noen hinter at dere (og heller ikke vi menn) ikke er "perfekte".

Reiser ingen bust, jeg. 

Synes bare det er merksnodig at du ser på det som din oppgave å lære opp kvinner i å akseptere at stormforelskelsen går over. 

Jeg kjenner forholdsvis mange damer, og de takler den overgangen helt fint. 

Også veit jeg ikke helt hva jeg føler om generaliseringen din, men det er nå så.

 

Personlig har jeg ingen mål om at en drømmeprins skal komme min vei og at jeg blir det eneste som betyr noe for han. Faktisk har jeg vært borti noen som har gjort alt for mye for meg. Såpass at det føles som om jeg blir kvalt. Det blir overveldende, og det å ikke få tid til å være meg selv er helt forferdelig. Jeg må være i et forhold hvor vi kan være to individer som klarer å skape et "oss" uten å ødelegge et "jeg".

 

Jeg tror ikke problemet for jenta til TS ligger i at man starter som forelsket og at den følelsen går over etter hvert. Jeg tror problemet mer ligger i at hun føler seg oversett og nedprioritert. Det kan til og med hende at hun føler at TS tar henne for gitt. 

Jeg prøver bare å se ting fra hennes side. At hun skal bli sint for at han bruker PC, og det alene, synes jeg høres merkelig ut. 

[AnonymDiskusjon]

 

Ja, hvis du forsøker å forstå problematikken her. Det er en illusjon å tro at et forhold skal bestå av stormforelskelse 24/7 til evig tid. Man går over i en annen fase hvor andre faktorer også får sin plass. Tror mange kvinner ikke har et realistisk syn på dette og derfor skiller seg an mass kanskje i troen på at drømmeprinsen - som hele tiden er opptatt av henne - kommer neste gang. Dere må slutte å reise bust hver gang noen hinter at dere (og heller ikke vi menn) ikke er "perfekte".

Reiser ingen bust, jeg.

Synes bare det er merksnodig at du ser på det som din oppgave å lære opp kvinner i å akseptere at stormforelskelsen går over.

Jeg kjenner forholdsvis mange damer, og de takler den overgangen helt fint.

Også veit jeg ikke helt hva jeg føler om generaliseringen din, men det er nå så.

 

Personlig har jeg ingen mål om at en drømmeprins skal komme min vei og at jeg blir det eneste som betyr noe for han. Faktisk har jeg vært borti noen som har gjort alt for mye for meg. Såpass at det føles som om jeg blir kvalt. Det blir overveldende, og det å ikke få tid til å være meg selv er helt forferdelig. Jeg må være i et forhold hvor vi kan være to individer som klarer å skape et "oss" uten å ødelegge et "jeg".

 

Jeg tror ikke problemet for jenta til TS ligger i at man starter som forelsket og at den følelsen går over etter hvert. Jeg tror problemet mer ligger i at hun føler seg oversett og nedprioritert. Det kan til og med hende at hun føler at TS tar henne for gitt.

Jeg prøver bare å se ting fra hennes side. At hun skal bli sint for at han bruker PC, og det alene, synes jeg høres merkelig ut.

Det er hovedsakelig pc. Samme som når jeg tar en pils til middagen en sjelden gang. Det har hun kommet seg over da.

 

Anonymous poster hash: 6d033...3a6

[knopflerbruce]

 

Ja, hvis du forsøker å forstå problematikken her. Det er en illusjon å tro at et forhold skal bestå av stormforelskelse 24/7 til evig tid. Man går over i en annen fase hvor andre faktorer også får sin plass. Tror mange kvinner ikke har et realistisk syn på dette og derfor skiller seg an mass kanskje i troen på at drømmeprinsen - som hele tiden er opptatt av henne - kommer neste gang. Dere må slutte å reise bust hver gang noen hinter at dere (og heller ikke vi menn) ikke er "perfekte".

Reiser ingen bust, jeg. 

Synes bare det er merksnodig at du ser på det som din oppgave å lære opp kvinner i å akseptere at stormforelskelsen går over. 

Jeg kjenner forholdsvis mange damer, og de takler den overgangen helt fint. 

Også veit jeg ikke helt hva jeg føler om generaliseringen din, men det er nå så.

 

Personlig har jeg ingen mål om at en drømmeprins skal komme min vei og at jeg blir det eneste som betyr noe for han. Faktisk har jeg vært borti noen som har gjort alt for mye for meg. Såpass at det føles som om jeg blir kvalt. Det blir overveldende, og det å ikke få tid til å være meg selv er helt forferdelig. Jeg må være i et forhold hvor vi kan være to individer som klarer å skape et "oss" uten å ødelegge et "jeg".

 

Jeg tror ikke problemet for jenta til TS ligger i at man starter som forelsket og at den følelsen går over etter hvert. Jeg tror problemet mer ligger i at hun føler seg oversett og nedprioritert. Det kan til og med hende at hun føler at TS tar henne for gitt. 

Jeg prøver bare å se ting fra hennes side. At hun skal bli sint for at han bruker PC, og det alene, synes jeg høres merkelig ut. 

 

 

Hvis du ser det fra hennes side, vil det ikke være litt snodig at hun benytter telefonen hele tiden? Feie for egen dør? Det KAN ikke være en prinsipiell forskjell på å dille med en telefon og en PC, men jeg ser for meg noen bekjente som helt sikkert ville kommet med denne uriktigheten Forøvrig går det an å vente noen minutter uten at man nødvendigvis blir nedprioritert. Såpass forståelse må man nesten kunne be om hvis man holder på med et eller annet, enten det er en runde CS, posting av bilder på instagram, strikking, eller what not.

 

Nå har ikke jeg funnet alderen til OP og kvinnemennesket, men om de er et parogtjue eller mer er noe riv ruskende galt her. Man har da hobbyer og interesser, og å bruke et par-tre timer i snitt daglig på dette er langt fra unormalt. Hvis jeg skal gjette har ikke denne damen noen sammenlignbare, individuelle interesser, men man kunne jo sett for seg om hun ville likt å bli ringt opp hver gang hun var ute med en venninne, og ble bedt om å komme hjem fordi typen ville det. Og, hvis hun ikke gjør det er selvsagt poenget at typen ikke kommer i første rekke, da hun prioriterer venninnegreier fremfor ham.

 

Skal ikke fortelle OP hva vedkommende skal gjøre, men hvis noen hadde forsøkt å dra meg såpass mye vekk fra PCen at jeg satt mindre foran den enn to-tre timer daglig ville jeg følt det som et angrep på min identitet - rett og slett. Aksepter at dette er viktig for meg, eller dra din kos. Ingen i et forhold skal måtte stå skolerett i det øyeblikket den andre vil et eller annet, og å mer eller mindre kreve at man skal skrote hobbyer hører ikke hjemme noe sted. Klagingen her høres mer ut som sutring fra en forelder enn en kjæreste, spør du meg.

[Canario]

Jeg slet med spillingen til kjæresten i begynnelsen. Var hovedsakelig to grunner til det, det ene var dårlig erfaring med eksen og spilling, der tok spillingen fullstendig overhånd i flere år. Det andre var at jeg ikke hadde noe å gjøre når han spilte. Mange damer er som meg, oppmerksomhetsyke og blir så besatt av sin kjære at man glemmer å være alene.

Det som hjalp for oss var først og fremst at han var såpass klar at han satte en støkk i meg (han sa vel noe som "ikke be meg velge mellom meg å spillingen, for du vinner ikke!" han mente det ikke helt, men var for å poengtere noe). Det fikk meg til å innse at dette ikke kom til å gå over og at jeg måtte finne en måte å leve med det på.

Jeg måtte også finne på noe å gjøre, uten at han var der å holdt handa mi. Så jeg starta å se alle sesongene av frustrerte fruer, og vips hadde jeg åtte sesonger med spilltid for han

 

 

Etterhvert begynte han å mase om at han ville ha meg med på spillingen, så jeg strakk meg litt ut og valgte å prøve for hans del. Hadde bare lagt spillet for hat uten å prøve det. Viste seg at det ikke var så galt, og nå spiller vi sammen. Jeg spiller ikke like mye som han, men i helgene spiller vi gjerne sammen.

 

Anbefaler å prøve å finne ut hvorfor hun reagerer, TS. Og fortelle henne hvor mye det betyr for deg å slappe av litt. Hvis du spiller så lite som du gjør bør hun ikke gå helt i fistel..

Jeg ser nå hvor mye det betyr for samboeren min. Ikke mer enn meg, men der kan han koble ut fra jobb og fritid, og spille med andre mennesker. Kanskje sitte på skype med en kamerat, prate piss mens de surrer rundt. Og jeg ser også at hvis jeg er litt vanskelig en periode, så "rømmer" han dit. Jeg forstår at når han sitter der så trenger han ikke å tenke på hvordan han skal få råd til å pusse opp uteboden, hvorfor jeg plutselig er grinete uten grunn, hvordan han skal utføre jobben i morgen eller hva vi skal gjøre med kjøkkenet. Det er kun spillet som er i fokus, og han slapper helt av. Og han trenger det, alle trenger en avkobling. Det tok litt streng tone fra han, litt forklaring og en liten åpenbaring før jeg forsto det. Men forholdet hadde ikke vart hvis jeg ikke hadde skjønt greia, og akseptert det. For da hadde han fortsatt å spille og jeg hadde følt meg tilsidesatt og ensom.