Legene finner ikke noe, men problemene vedvarer

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Jeg har nå vært utallige ganger til lege pga forskjellige plager det siste året. Startet med masse hodepine og slapphet/sliten og har nå utviklet seg til bryst/arm smerter.

 

Legene har tatt blodprøver,røntgen og EKG. Finner ikke noe galt i det heletatt. Det er jo i og for seg godt, men problemet forsvinner jo ikke. Det blir egentlig bare verre og verre. Og det føles virkelig ut som det er hjertet som skranter. Pusten blir dårligere og dårligere og smerten går ut i armen(venstre). Har mye vondt i fingrene og underarm og generelt over hele brystmuskelen på venstre side.

 

Legene har konkludert med angst og jeg har tatt behandling, det har hjulpet veldig på psyken men det fysiske bare vedvarer.

 

Jeg mener det er på tide å ta mer utvidede undersøkelser hos spesialister, men legen er jo såklart ikke enig da jeg er helt frisk i hans øyne. Må jeg virkelig akseptere dette? Jeg skjønner jo at jeg burde skifte lege. Men da må jeg igjennom alt med han osv, det kan bli veldig stressende ser jeg for meg.

 

Akkurat nå ligger jeg å "venter" på ett infarkt og kan jo såklart ikke leve på den måten, noe må skje men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Kan nevne at jeg er ung og har ikke hjertesykdom i familien, som igjen gjør at det utelukkes.

 

Har også oppdaget små klumper i bryst muskllaturen som er veldig vonne å klemme på. Men har ikke tatt dette opp med legen enda, usikker på om det er musklatur/blodårene eller noe annet.

 

Noen tips til hva jeg kan gjøre fremover i denne saken?

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[dag1234]

Jeg ville sjekket ut om du har en somatiseringslidelse. https://sml.snl.no/somatiseringslidelse

[AnonymDiskusjon]

Jeg ville sjekket ut om du har en somatiseringslidelse. https://sml.snl.no/somatiseringslidelse

Synes dette stemmer på mange punkt så det er nok veldig sannsynlig. Men det er jo ikke noe en kan "sjekke" så blir vell aldri helt sikker på slike lidelser.

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[dag1234]

Det finnes ingen objektiv test for denne lidelsen. Ofte kan det være tricky å bli bedre av den, og. Men det er verd et forsøk. Kognitiv terapi kan hjelpe noen, og mentaliseringsbasert terapi virker også lovende. 

 

http://o.oolco.com/artikkel/somatiseringslidelse

[AnonymDiskusjon]

Det finnes ingen objektiv test for denne lidelsen. Ofte kan det være tricky å bli bedre av den, og. Men det er verd et forsøk. Kognitiv terapi kan hjelpe noen, og mentaliseringsbasert terapi virker også lovende. 

 

http://o.oolco.com/artikkel/somatiseringslidelse

Jeg har prøvd kognitiv terapi via en helsesøster som har spesialisert seg innen dette, det hjelper jo men ikke så mye fysisk føler jeg. Bare til å holde roen liksom, må gjerne prøve litt mer hos henne. Men det er ganske dyrt da det ikke går under egenandel greiene.

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[dag1234]

Be om å bli henvist til en psykolog eller psykiater som har driftstilskudd (frikortordning) og som har videreutdanning i kognitiv terapi. 

Du kan kikke her etter noen der du bor: http://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/kognitive-terapeuter/

[AnonymDiskusjon]

Be om å bli henvist til en psykolog eller psykiater som har driftstilskudd (frikortordning) og som har videreutdanning i kognitiv terapi. 

Du kan kikke her etter noen der du bor: http://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/kognitive-terapeuter/

Ja jeg får høre med legen igjen, men om jeg forstår rett bør jeg ikke fokusere på mer utredning av fysisk sykdom og heller på det psykiske? Det er egentlig det jeg har gjort siden påske, dét har jo hjulpet en god del, men jeg blir jo aldri "god" eller slik jeg var før. Utrolig frustrerende å ha vondt hele døgnet, og med smerten er jo angsten også rett rundt hjørnet som er veldig slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[dag1234]

Helt rett; ikke flere undersøkelser, det bare forsterker angsten.

Det er viktig med responsundertrykking, dvs at du ikke gir etter for trangen til å kjenne etter og gå til lege med plagene. I kognitiv terapi vil det også være elementer av eksponering, slik at du vil trene opp evnen til å tåle usikkerheten.

 

Det er få som blir helt kvitt denne type plager, men det går an å bli mindre plaget av somatiseringslidelse. Men det krever altså innsats og jobbing fra din side.

[AnonymDiskusjon]

Helt rett; ikke flere undersøkelser, det bare forsterker angsten.

Det er viktig med responsundertrykking, dvs at du ikke gir etter for trangen til å kjenne etter og gå til lege med plagene. I kognitiv terapi vil det også være elementer av eksponering, slik at du vil trene opp evnen til å tåle usikkerheten.

 

Det er få som blir helt kvitt denne type plager, men det går an å bli mindre plaget av somatiseringslidelse. Men det krever altså innsats og jobbing fra din side.

Ja det er jo helt logisk egentlig,men samtidig er jeg jo veldig bekymret for å ha blitt feil diagnosert eller under utredet da jeg ikke har blitt utredet av spesialist. Samtidig ser jeg jo at dette er hele grunnen til lidelsen.

 

Jeg har hatt denne typen plager tidligere, men da har de alltid gitt seg. Men nå ser det ut som om den er kommet for å bli:(

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[Gjest Slettet+6132]

Du kan jo ha en prolaps i nakken eller noe!

 

Her må du ikke gi deg men få tatt røntgen osv. Svært ofte blir slike symptomer avvist og man blir gående å plages i årevis. I verste fall tror man selv det psykisk og lar seg behandle med lykkepiller og det som verre er... 

 

Alt vises ikke på blodprøver - det er derfor man har spesialister og annet utstyr som kan hjelpe å diagnostikere eller utelukke.

[AnonymDiskusjon]

Du kan jo ha en prolaps i nakken eller noe!

 

Her må du ikke gi deg men få tatt røntgen osv. Svært ofte blir slike symptomer avvist og man blir gående å plages i årevis. I verste fall tror man selv det psykisk og lar seg behandle med lykkepiller og det som verre er... 

 

Alt vises ikke på blodprøver - det er derfor man har spesialister og annet utstyr som kan hjelpe å diagnostikere eller utelukke.

Ja det er jo slik jeg også har tenkt, at alt vises ikke på blodprøver. Røntgen har jeg tatt, av brystet iallefall. Det ble gjort da jeg ble lagt inn på sykehus med disse plagene rundt påsketider. Der var også alle prøver normale, da ble det jo fokusert på organer og farlige ting.

 

Jeg har ikke startet på noen lykkepiller enda da legen mener jeg bør se det Ann, tar dog en type allergi medisin eller noe slikt for å berolige.

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[Gjest Slettet+6132]

Da har du i det minste blitt undersøkt, og det er bra. Kjør på med avslappende medikamenter for å se virkningen - du kan ha muskelspenninger og kanskje nytte av en fysioterapaut? La ikke noe være uprøvd er mitt råd. Be legen om feks. Vival for å se virkningen av disse. Denne metoden kan være veldig fin for å teste ut muskelspenninger, angst osv. Lykkepiller er siste utvei etter mitt syn. Hva med vanlig paracet eller ibux? De kan også hjelpe om du har en form for betennelse i muskel eller noe.

 

Du kan også forsøke å legge merke til om det skjer noen endringer om du er sammen med andre og fokuserer på andre ting. Er smertene der når du står på ski, svømmer, griller med venner osv?

 

Svakheter mtp. hjerte er nok godt sjekket ut og i mange tilfeller blir de verre med fysisk aktivitet. Kan det være hjertebank pga. kaffe og kosttilskudd?

 

Er det psykisk kan det hjelpe å endre fokus, som nevnt.

 

Synes forøvrig smertene dine kan virke å være stressrelaterte. Da hjelper det ikke å tro man har hjertefeil!!!! Da blir man mer stresset - selv om man ikke gjør noen verdens ting. Ta en laaaang sykemelding/timeout fra absolutt alt og gjør noe du liker. Selv foreldremas og venner kan skape stressituasjoner. Jul, høytider, bursdager for å nevne noe.

Endret 31. mai 2015 av Slettet+6132

[AnonymDiskusjon]

Da har du i det minste blitt undersøkt, og det er bra. Kjør på med avslappende medikamenter for å se virkningen - du kan ha muskelspenninger og kanskje nytte av en fysioterapaut? La ikke noe være uprøvd er mitt råd. Be legen om feks. Vival for å se virkningen av disse. Denne metoden kan være veldig fin for å teste ut muskelspenninger, angst osv. Lykkepiller er siste utvei etter mitt syn. Hva med vanlig paracet eller ibux? De kan også hjelpe om du har en form for betennelse i muskel eller noe.

Ja jeg er grundig undersøkt sånn sett, det eneste jeg "savner"'er testing over tid elle under belastning. Mest for å "sjekke det ut". Jeg har gått til fysioterapi, sluttet for en stund tilbake for å se om det ble bedring(var så sinnsykt øm da behandling pågikk så jeg måtte stoppe for å se om det ble bedre, men ser ikke ut som om det blir det). Vival er vell veldig avhengighetsskapende?? Er generelt "redd" for å starte på slikt.

 

Jeg burde nok starte å trene, men det er så vanskelig nå som det står på:/

 

Paracett og ibux og slikt har liten virkning føler jeg egentlig.

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[dag1234]

Du bør ikke bruke Vival for disse plagene, og det vet legen din.

Pasienter med somatiseringslidelser er klart i en risikogruppe for å utvikle avhengighet av disse medikamentene, og du trenger mindre problem - ikke flere. 

Ofte er det depressive plager under somatiseringslidelse, men et er nok et godt råd å være litt avventende med antidepressiva. I tillegg til kognitiv terapi er det mange som også får hjelp av mindfulness.

[Gjest Slettet+6132]

Du bør ikke bruke Vival for disse plagene, og det vet legen din.

Pasienter med somatiseringslidelser er klart i en risikogruppe for å utvikle avhengighet av disse medikamentene, og du trenger mindre problem - ikke flere. 

Ofte er det depressive plager under somatiseringslidelse, men et er nok et godt råd å være litt avventende med antidepressiva. I tillegg til kognitiv terapi er det mange som også får hjelp av mindfulness.

Jeg er uenig i dette. En vival eller to over en periode skader ikke, og man kan lett utelukke i ettertid om man føler seg bedre. Man kan utelukke angst, muskespenninger, stress osv. på en enkel måte. Man blir ikke avhengig av en kontrollert bruk eller testperiode.

 

En leges førstevalg er ofte SSRI og det tar laaang tid før de virker og bivirkningene er forferdelige for mange, og gjør vondt verre.

Endret 31. mai 2015 av Slettet+6132

[AnonymDiskusjon]

Jeg får bestille meg en time hos legen, ikke for å sjekke noe somatisk men prøve å finne en plan for fremtiden ang det psykiske. Takk for at dere tar dere tiden til å svare, det er mye hjelp i bare det!

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[Gjest Slettet+6132]

Kompisen min har akkurat de samme symptomene som deg, og har hatt de i alle år. Han er nå mitt i førtiårene og uføretrygdet fordi ingen har tatt tak i problemene på riktig måte. Jeg har sett han lide så mye og fått feil medisiner i årevis - noe som har gjort vondt verre. Det hele skyldes nok sannsynligvis stress og muskelspenninger, som igjen har gitt nakkesmerter på sikt. SSRI i ulike typer i mange år, med STORE bivirkninger og ingen virkning - han føler seg ødelagt pga. disse pillene og sier han aldri har blitt seg selv igjen.

 

Det eneste som hjelper er sovepiller og muskelavslappende som Vival, og null stress. Dette holder han oppegående. Fysisk aktivitet gjør han verre da den gjør noe med muskelene eller nakken. Jobb, julefeirng, bursdager, ferie gjør han verre. Det er mulig noe psykisk betinget men hverken psykolig eller utallige merker lykkepiller har hjulpet. Han spiser litt Vival og slikt ved behov og klarer seg bra nå.

 

Hadde disse problemene blitt tatt tak i av lege på en skikkelig måte fremfor å skrive ut SSRI og rekvisisjon til en udugelig psykolog så hadde nok mannen hatt ett mye bedre liv i dag. Årsakene kan være sammensatte og komplekse. Som feks. depresjon av nakkesmerter som skyldes prolapsen. SSRI som tok fra han søvnen og seksualiteten. Muskelspenninger som økte sykdommsfølelsen. Psykologen som mente han helt klart var deprimert, noe som da kanskje ikke er så rart, og legen ville da ikke undersøke siden det var psykisk betinget. Først de siste årene ble det klartlagt prolaps og nakkeskader - så kanskje dette er den egentlige årsaken?! Hvem vet før man har blitt undersøkt skikkelig!

[AnonymDiskusjon]

snip

Off, stakkars mann! Men godt de er kommet til bunns nå. Jeg ønsker jo å leve ett så normalt liv som mulig. Uføre tror jeg ikke jeg ville ha klart, blir for mye tid i egne tanker tenker jeg. Mistet han seksualiteten??

 

Anonymous poster hash: 43784...f17

[Gjest Slettet+6132]

Kan forøvrig legge til at vedkommende har jobbet hardt i alle år, har hatt en stressende jobb og karriere med utdannelse ved siden av. Han har gitt hele sitt privatliv føyken fordi han har vektlagt jobb og penger, ikke seg selv. På mange måter kan man si han har litt skyll i det selv, men han har følt at han hele tiden har prioritert og gjort det på den måten samfunnet har krevd. Alt for å stå i arbeid. Fulgt legens ordre fremfor å tenke selv.

 

Resultatet er skremmende og mannen ligger mest mulig i ro på sofaen i dag for å lindre smertene. Har ikke ork til noen ting og er konstant utbrent. Han har aldri prioritert ferier og selve livet.

 

Selv kjenner jeg noe av det samme på kroppen og har bestemt meg for å kaste inn kortene selv. Økonomien min tilsier at jeg kan ta dette valget - jeg kjenner meg heldig - og jeg vil ikke gå i samme fella. Livet er viktigere enn penger og karriere. Vennskap og gode sosiale ferdigheter bør ikke settes på prøve og man bør ikke sette arbeid og utdanning foran alt annet. At samboer og vennskap går fløyten pga. jobb er ikke bra. Psykisk helse er viktig!

[AnonymDiskusjon]

Kan forøvrig legge til at vedkommende har jobbet hardt i alle år, har hatt en stressende jobb og karriere med utdannelse ved siden av. Han har gitt hele sitt privatliv føyken fordi han har vektlagt jobb og penger, ikke seg selv. På mange måter kan man si han har litt skyll i det selv, men han har følt at han hele tiden har prioritert og gjort det på den måten samfunnet har krevd. Alt for å stå i arbeid. Fulgt legens ordre fremfor å tenke selv.

 

Resultatet er skremmende og mannen ligger mest mulig i ro på sofaen i dag for å lindre smertene. Har ikke ork til noen ting og er konstant utbrent. Han har aldri prioritert ferier og selve livet.

 

Selv kjenner jeg noe av det samme på kroppen og har bestemt meg for å kaste inn kortene selv. Økonomien min tilsier at jeg kan ta dette valget - jeg kjenner meg heldig - og jeg vil ikke gå i samme fella. Livet er viktigere enn penger og karriere. Vennskap og gode sosiale ferdigheter bør ikke settes på prøve og man bør ikke sette arbeid og utdanning foran alt annet. At samboer og vennskap går fløyten pga. jobb er ikke bra. Psykisk helse er viktig!

Kjenner meg igjen i mye av dette! Må nok gjöre storre endringer enn jeg har sett for meg!

 

Anonymous poster hash: 43784...f17