"Meningen med livet er å gi livet mening"

[Polymorf]

Det er sikkert fint å føle at ens liv betyr noe, gir mening, men jeg tror ikke det er noen "underliggende" mening i universet jeg da. Er bare et sted som stort sett er kaldt og goldt, hvor ting påvirker hverandre. Ikke noe mer. Så for meg er den setningen der svada, selv om jeg såklart ser verdien i å føle mening. Men det er noe annet... handler om trivsel bare. Så jeg vil ikke si at meningen med livet er å gi livet mening, men jeg kan si en får det bedre hvis man føler det en gjør betyr noe. Selv om det såklart rasjonelt sett er feil at det kan bety noe. Det betyr jo ingenting at Hitler gasset 5 millioner, eller at IS-psykopater voldtar hver tenåringsjente 100 ganger hver dag. Altså rent objektivt sett. Jeg selv føler jo at det er forferdelig og uakseptabelt. Men jeg har ingen ambisjoner om at mine personlige følelser avspeiler en underliggende struktur i universet, slik religiøse gjør. Amen to that!

[Andysowhatgg]

Jeg finner "Meningen med livet" litt tullette. Ja, for all del det kan være at underliggende struktur til universet. men hva skulle denne meningen ha vært?!? Vi er et atom i et større univers?!? hvorfor skulle vi bry oss om det?!? Gud sier noen ting?!? Hvorfor skulle vi bry oss om det?!? Det er jo våre følelser som bestemmer syvende og sist.
 

Jeg er ikke 100% sikker på hvorfor ting er som de er. Ikke trur jeg at vi kommer til å bli 100% sikker i min leve tid heller. først må vi kunne se atomer og fotoner, der etter se om de er bygd opp av noe igjen. Vi må reise et godt stykke ut i verdensrommet for å finne ut om det er noe mer der ute. Og jeg trur ikke vi kommer til å finne opp noe "hyper space drive" i min levetid heller. Forhåpentligvis så gjør vi det engang i fremtiden, og frem til da har jeg tenkt å være lærer, og gjøre mitt beste for at andre skal finne ut av det jeg ikke vet! Gi andre sjangsen til å leve opp til sine drømmer! Det nå iallefall min drøm

Endret 30. mai 2015 av Andysowhatgg

[Gjest Bruker-95147]

Hvis man føler seg kald og gold og ser utover i universet, må man kun finne kulde og goldhet. Hvis man føler seg varm og fruktbar og ser utover i universet, må man kun finne varme og fruktbarhet.

 

Men det at vi er i stand til skape disse ulike universer er helt forunderlig, og hva er universet når vi slutter å skape det?

Endret 30. mai 2015 av Bruker-95147

[Aiven]

Det du ser etter, det ser du.

Endret 30. mai 2015 av Aiven

[Dukien]

https://richarddawkins.net/2015/05/neil-degrasse-tyson-answers-whats-the-meaning-of-life/

Ingen problemer med å stille meg bak denne.

[Polymorf]

Men i setningen "meningen med livet er å gi livet mening", så bruker man begrepet "mening" på to ulike måter... hvis man kan gi livet mening, kan det umulig menes en objektiv, underliggende og universal mening, som det etter min oppfatning annonseres med "meningen med livet er".

 

Men jeg er helt enig i at det er bra å bruke livet sitt på en måte som tilfører verden eller andre noe positivt, enten det er teknologiske oppfinnelser, mellommenneskelige tjenester eller rett og slett bare dagsverk på Rema 1000. Det er nok av personer som ødelegger og river ned her i verden, så det skal egentlig veldig lite til for å komme i pluss etter min mening.

[Polymorf]

Hvis man føler seg kald og gold og ser utover i universet, må man kun finne kulde og goldhet. Hvis man føler seg varm og fruktbar og ser utover i universet, må man kun finne varme og fruktbarhet.

 

Men det at vi er i stand til skape disse ulike universer er helt forunderlig, og hva er universet når vi slutter å skape det?

 

Men hvis vi kan skape universet etter hva vi selv føler eller ønsker, kan vi ikke da også forandre denne påstanden? Når alt er subjektivt kan du ikke lenger si at alt er subjektivt (en objektiv påstand).

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvis man føler seg kald og gold og ser utover i universet, må man kun finne kulde og goldhet. Hvis man føler seg varm og fruktbar og ser utover i universet, må man kun finne varme og fruktbarhet.

Men det at vi er i stand til skape disse ulike universer er helt forunderlig, og hva er universet når vi slutter å skape det?

 

 

Men hvis vi kan skape universet etter hva vi selv føler eller ønsker, kan vi ikke da også forandre denne påstanden? Når alt er subjektivt kan du ikke lenger si at alt er subjektivt (en objektiv påstand).

objektivt så erfarer jeg det slik, men straks jeg forsøker si det oppstår det ett problem, nemlig at du er der og jeg er her, og da får den direkte erfaringen ett påbygg fra noe subjektivt som er både her og der samtidig, og gir en realistisk følelse av at det er flere her, men det er i så fall en illusjon.

[Polymorf]

objektivt så erfarer jeg det slik, men straks jeg forsøker si det oppstår det ett problem, nemlig at du er der og jeg er her, og da får den direkte erfaringen ett påbygg fra noe subjektivt som er både her og der samtidig, og gir en realistisk følelse av at det er flere her, men det er i så fall en illusjon.

 

Dette skjønte jeg absolutt ingenting av.

 

Det finnes 1 universell sannhet i din verden, nemlig at alt (annet) er en illusjon? Altså at det ikke er en illusjon at alt annet er en illusjon.

[Gjest Bruker-95147]

 

objektivt så erfarer jeg det slik, men straks jeg forsøker si det oppstår det ett problem, nemlig at du er der og jeg er her, og da får den direkte erfaringen ett påbygg fra noe subjektivt som er både her og der samtidig, og gir en realistisk følelse av at det er flere her, men det er i så fall en illusjon.

 

 

Dette skjønte jeg absolutt ingenting av.

 

Det finnes 1 universell sannhet i din verden, nemlig at alt (annet) er en illusjon? Altså at det ikke er en illusjon at alt annet er en illusjon.

Det er nok verre enn som så .. uansett i hvilken retning jeg ser, ut i space eller inn i "egen" space, så er det tomt for substans annet enn manifestasjoner av det som sees, ikke meg og ikke deg, men likevel er det noe der. Det er ingen som ser, så det er bare en pågående prosess av det å se

 

[Gjest Bruker-95147]

Sitt stille og slutt å bry deg om det som tenker, ikke identifiser deg med noe i det hele tatt, se at dine vaner bare stopper opp, og du er tom, og i den tomheten mangler ingenting, den er der, har bestandig vært der, og hele livet ditt er bare akkurat det punktet - helt siden du ble født og før det, var dette punktet .., hverken mer eller mindre, og i sum er dette absolutt frihet

 

Så alt du har tilført punktet gjennom livet, er dine egne skapelser, som igjen er livaktige illusjoner

 

Punktet er bestandig nærmest deg fordi du er jo punktet, men så banalt oppfattet av den partiske og fragmenterte hjernen, at det for de fleste forblir ett mysterium og noe "irrasjonelt"

 

Vi går rundt på kloden som barn og samler på småstein i en pøs ..

Endret 30. mai 2015 av Bruker-95147

[Polymorf]

Beklager, klarer ikke henge med på noe så "kreativt" som dette...

 

Men det er sikkert en styrke å tenke slik. At det kanskje gir mer selvbeherskelse og evne til å takle motgang, hvem vet.

 

Men Jesus, tilhører den gruppen av fantasifostre som allerede inneholder troll, julenissen, monsteret i lock ness og reve-enka og askeladden.

Men der julenissen deler ut gaver til de snille, tar kirken almisser fra de slemme... lol.

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor brakte du inn Jesus før du forstår "punktet"?

 

"Du må bli som ett barn for å se himmelriket" ...

 

Mellom ..... disse ...... ordene ...... finnes .. Jesus ...

 

Du kan ikke tenke deg frem til annet enn dine egne tanker, forstår du ikke det?

 

Endret 31. mai 2015 av Bruker-95147

[Sebby]

Det er sikkert fint å føle at ens liv betyr noe, gir mening, men jeg tror ikke det er noen "underliggende" mening i universet jeg da. Er bare et sted som stort sett er kaldt og goldt, hvor ting påvirker hverandre. Ikke noe mer. Så for meg er den setningen der svada, selv om jeg såklart ser verdien i å føle mening. Men det er noe annet... handler om trivsel bare. Så jeg vil ikke si at meningen med livet er å gi livet mening, men jeg kan si en får det bedre hvis man føler det en gjør betyr noe. Selv om det såklart rasjonelt sett er feil at det kan bety noe. Det betyr jo ingenting at Hitler gasset 5 millioner, eller at IS-psykopater voldtar hver tenåringsjente 100 ganger hver dag. Altså rent objektivt sett. Jeg selv føler jo at det er forferdelig og uakseptabelt. Men jeg har ingen ambisjoner om at mine personlige følelser avspeiler en underliggende struktur i universet, slik religiøse gjør. Amen to that!

 

Dette innlegget gjør meg trist. Veldig trist. Ikke bare det at du sier det egentlig ikke er noen mening med noe, men særlig det at Hitler drepte 5 millioner egentlig betyr ingenting. Jeg mener objektiv moral finnes. Jeg kunne aldri vært ateist, da ville jeg ikke sett poenget med noe som helst - vi skal jo alle dø en dag uansett, men jeg tror sjelen/bevisstheten lever videre etter den fysiske død. Jeg tror på Gud og Jesus (obviously), og det gir en dypere mening for meg. Gud gir livet mitt mening, en veldig dyp mening. Ikke bare mitt liv, men hele verden/menneskeheten gir mening. Det betyr at vi er her fordi han skapte oss, og for at han ville vi skulle leve i kjærlig felleskap med hverandre og Han. Jeg tror Gud er kilden til kjærlighet og alt godt. Jeg kommer aldri til å slutte å takke Gud for å skape meg, og for å gi meg valget om å velge han.

 

 

 

Vær så snill å gi Gud en sjanse folkens.

 

- Simen

Endret 2. juni 2015 av Cou10nho

[matte geek]

 

Det er sikkert fint å føle at ens liv betyr noe, gir mening, men jeg tror ikke det er noen "underliggende" mening i universet jeg da. Er bare et sted som stort sett er kaldt og goldt, hvor ting påvirker hverandre. Ikke noe mer. Så for meg er den setningen der svada, selv om jeg såklart ser verdien i å føle mening. Men det er noe annet... handler om trivsel bare. Så jeg vil ikke si at meningen med livet er å gi livet mening, men jeg kan si en får det bedre hvis man føler det en gjør betyr noe. Selv om det såklart rasjonelt sett er feil at det kan bety noe. Det betyr jo ingenting at Hitler gasset 5 millioner, eller at IS-psykopater voldtar hver tenåringsjente 100 ganger hver dag. Altså rent objektivt sett. Jeg selv føler jo at det er forferdelig og uakseptabelt. Men jeg har ingen ambisjoner om at mine personlige følelser avspeiler en underliggende struktur i universet, slik religiøse gjør. Amen to that!

Dette innlegget gjør meg trist. Veldig trist. Ikke bare det at du sier det egentlig ikke er noen mening med noe, men særlig det at Hitler drepte 5 millioner egentlig betyr ingenting. Jeg mener objektiv moral finnes. Jeg kunne aldri vært ateist, da ville jeg ikke sett poenget med noe som helst - vi skal jo alle dø en dag uansett, men jeg tror sjelen/bevisstheten lever videre etter den fysiske død. Jeg tror på Gud og Jesus (obviously), og det gir en dypere mening for meg. Gud gir livet mitt mening, en veldig dyp mening. Ikke bare mitt liv, men hele verden/menneskeheten gir mening. Det betyr at vi er her fordi han skapte oss, og for at han ville vi skulle leve i kjærlig felleskap med hverandre og Han. Jeg tror Gud er kilden til kjærlighet og alt godt. Jeg kommer aldri til å slutte å takke Gud for å skape meg, og for å gi meg valget om å velge han.

 

Vær så snill å gi Gud en sjanse folkens.

 

- Simen

 

 

Det finnes mange forskjellige Guder;  Vishnu, Shiva, Allah, Jesus, Elhoma. Hvem av dem skal man gi en sjanse?

Endret 3. juni 2015 av LiamH
Tekst hentet ut av kontekstboksen.

[Polymorf]

Du kan ikke tenke deg frem til annet enn dine egne tanker, forstår du ikke det?

 

Hvis jeg ser noe jeg aldri har sett før, og aldri tenkt på før, får jeg nye tanker basert på det vi kaller noe virkelig...

[Polymorf]

Vær så snill å gi Gud en sjanse folkens.

 

- Simen

 

Fantasiskapninger som "Gud" har hatt sjansen i tusenvis av år.

[Dukien]

Jeg mener objektiv moral finnes. Jeg kunne aldri vært ateist, da ville jeg ikke sett poenget med noe som helst

Objektiv moral finnes, men den er ikke begrenset til bibelske verdier. Det sies at en "gud" har designet alt med en mening. I naturen finnes det insekter som legger egg i andre dyr for slik å bli spist innenfra og ut. Hva tenkte gud her ? Retrospektiv kunne det være kjekt med å ha "gud" da befolkningen daglig måtte kjempe i alt fra landbruket til smeder for å overleve. Her var det ingen rom for å slappe av. For å hindre kaos og øke moralen kunne dette kortet være kjekt å ha i bakhånd.

 

Kort og godt, jeg er døpt og oppvokst katolsk, men ble ateist. Den beste måten å bli dette på var å studere bibelen og dens fullstendige irrasjonalitet som gir utslag i dens statisike og dogmatiske tankesett. Verden har gått videre. Du trenger ikke en bok eller gud for å ha gode moraler. Du sier at en må gi gud en sjanse. Hvem spesifikt tenker du på? En av de nye? Eller en av de gamle? 

 

Har for øvrig blogget om denne tematikken her - http://rasjonalitet.blogg.no/1430907169_tittel.html

Endret 5. juni 2015 av Dukien

[Gjest Bruker-95147]

 

Du kan ikke tenke deg frem til annet enn dine egne tanker, forstår du ikke det?

 

 

Hvis jeg ser noe jeg aldri har sett før, og aldri tenkt på før, får jeg nye tanker basert på det vi kaller noe virkelig...

Det er jeg ikke sikker på .. har sett "fenomener" som manglet navn i egen hukommelse, og det som man erfarte var at det kondisjonert sinnet forsøkte å fjerne dette nye minnet, Før jeg fikk "festet det"

[Cair Paravel]

 

Det finnes mange forskjellige Guder;  Vishnu, Shiva, Allah, Jesus, Elhoma. Hvem av dem skal man gi en sjanse?

 

Det finnest mange gudar, men berre ein Gud. Det vil seie - vi menneske har gjennom alle tider hatt ein lengsel etter å søke Gud, vi har alle det evige liv lagt ned i våre hjarte. Fork 3:11 - "Alt skapte han fagert i si tid. Jamvel æva har han lagt i hjarta deira. Men dei skjønar ikkje det verk som Gud har gjort frå fyrst til sist." Denne lengselen har gitt seg utslag i eit uttal religionar, men dei er alle djevelens verk og er i sin essens ganske like, dei byggjer på trelldom og gjerningar, på korleis det naturlege mennesket kan tekkjest guddomen. Likeeins som alle menneske har lengselen etter det evige ibuande seg, er alle også bundne av den same morallov. Detaljane kan variere, men dei tilgrunnliggjande ideane er universelle. Du skal ikkje lyge, du skal ikkje stele, du skal heidre far og mor etc. At vi alle kjem til kort for å tilfredsstille denne lov er også ei universell kjensgjerning. Rom 3:10 - "Det finst ingen rettferdig, ikkje ein einaste." Ingen annan religion enn kristendom kjem så med den radikale sjelebehandling, at det tvers gjennom syndige menneske vert sagt fullstendig rettferdig på grunn av Guds gåve som er gitt til alle som tek imot Jesus som sin personlege herre og frelsar. Rom 3:24-25f - "Men utan at dei har fortent det, vert dei sagde rettferdige av hans nåde på grunn av utløysinga i Kristus Jesus. Han stelte Gud synleg fram, så han med sitt eige blod skulle vera eit sonoffer – for dei som trur. På den måten synte Gud si rettferd." Min uomvendte ven, du som les dette - vegen til himmelen er open. Jesus har sjølv bana ein ny og levande veg dit for oss å vandre på. Grip tak i Guds løfte idag. Rom 10:13 - "Kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst." Guds nåde er meir enn stor nok for alle

Endret 5. juni 2015 av Cair Paravel