Ensom til tross for gode forutsetninger

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en 17 år gammel gutt som nå sitter her på en trist lørdagskveld og tenker over livet.

 

Jeg lever nemlig et ganske ensomt liv, til tross for at jeg har nesten alle forutsetningene for å ikke være det. Jeg er pen, atletisk bygd, kler meg bra, får toppkarakterer i alle fag og anser meg selv som rimelig reflektert. Når jeg ser meg i speilet derimot, ser jeg kun et lass med ubrukt potensiale.

 

Det sosiale livet på skolen er kanskje det tristeste. I timene sitter jeg for det meste ved en depressiv og temmelig sløv fyr, og jeg føler at vi på ingen måte passer sammen. Utenom ham snakker jeg nesten ikke med noen som helst, selv om jeg hilser kanskje på noen bekjente. I friminuttene sitter jeg for meg selv på klasserommet eller biblioteket, siden kantinen er overfylt og jeg vet ikke hvor jeg skal plassere meg.

 

Utenom skolen går jeg på noen fritidsaktiviteter. Jeg småprater med noen, men jeg klarer aldri å skape noe mer enn bekjentskap. Det er en gjeng som inviterer meg på spillekveld i helgene, men jeg skjønner ikke helt hvorfor de inviterer meg siden jeg sier jo nesten ikke en dritt. Jeg har også en venn som jeg trives veldig godt i lag med, men vi ser hverandre nesten aldri på grunn av hans uforutsigbare arbeidstid. Forøvrig har jeg aldri vært på hjemmefest, eller hatt noen form for kjæreste.

 

Jeg er faktisk klar over kjernen til problemet, og det er at jeg ikke tør å være meg selv. Jeg er redd for at hvis jeg f.eks. sier en vits så vil det bare virke sært og/eller støtende. Jeg har også en ganske subtil humor hvor jeg med en ironisk undertone kan ytre ganske radikale meninger uten å egentlig mene dem, bare for å se hvor ideen fører hen. Dette kan virke provoserende for mange, noe som har gjort at skjuler den jeg egentlig er i frykt for å drive folk vekk. Istedet klistrer jeg på et smil og oppfører meg høflig og sosialt akseptabelt, varsom for å tråkke noen på tærne. Stikk motsatt av slik jeg var før.

 

Jeg er også helt elendig på å ta kontakt. Jeg fikser småprat helt greit, men det er vanskelig å ta kontakt når jeg kjenner dem dårlig. Enda verre er det om det er en gruppesamtale, noe jeg har hatt problemer med hele livet.

 

Jeg setter stor pris på tanker og innspill.

Anonymous poster hash: bf2d6...f29

[vg96]

Prøv å gå inn i deg selv, du må tørre å stå fram som deg selv. En god start er jo spillkveldene du er på! At de inviterer deg viser jo at de setter pris på å ha deg her. Prøv å prat mer, jeg vet det kan være vanskelig, men visse barrierer må man prøve å krysse. Jeg kjenner igjen det du sier med endring av personlighet til å bli mer forsiktig og høflig. Jeg hadde selv en slik periode. Til slutt forsto jeg at jeg ga f*en, jeg skal være meg selv. De jeg driver bort, passer jeg åpenbart ikke sammen med. De tåler kanskje ikke den ekstreme humoren min, de tåler kanskje ikke at jeg er så drøy. Dette førte bare til flere venner, for ikke minst å nevne utrolig gode venner. Jeg slutta å være sammen med venner jeg kjedet livet av meg med. Jeg prøvde også sakte men sikkert og gå ut av komfortsonen min, kanskje prøve meg på ei jente og lignende. Man finner fort en gruppe med like mennesker som tenker likt som en selv. Da trives man godt. Man kan si hva enn man føler, og man kan utforske alle forskjellige temaer. Mitt tips er altså egentlig bare å være deg selv, kanskje noe du har hørt mange ganger før. Ikke vær så forsiktig, det skal mye til for å fornærme dagens generasjon. 17 år er en tung alder, men du vil finne din plass du også! Gå ut og prøv å ta kontakt, man prøver og man feiler. Dette lærer man av. Om du sitter taus en hel kveld vil du angre på dette når du kommer hjem. Om du snakker derimot kan det åpne helt nye dører. Drit i at det kan bli kleint, kleine situasjoner blir det nok av i livet! Stå på!

[Øyvri]

Trodde det var bare jeg som var oppe så sent på fredagene  

Du er ikke alene, kjenner meg litt igjen i det du sier. Var helt lik selv, forsvinner fort. 

Bare prøv å vær med på disse spillkveldene.

[vg96]

Nei det er nok flere av oss som nyter lange fredagskvelder ausura!

Kan skrive under på at det forsvinner fort. Og godt er det, for det er virkelig ikke en god periode å være i. 

[Slendrian89]

Det å lære seg og trives i eget selskap er en magisk egenskap!

Selvtillitt kommer, bare gi det tid.

[Andysowhatgg]

jammen satan i helvette fittesslingrende kukrunkene soppbefenkte tarm bakterier!

Gi nu faen i ka folk tenker og deg dømmer for å være en satanistisk drittsekk, så er de ikke åpne til at folk er helvettes forskjellige xD Til meg så høres du egentlig ganske koselig. Mange som liker banninga mi også, selv om den kan være litt over the top noen ganger Du skulle hørt meg her om dagen når jeg sa samer skulle vært gassa i Auschwitz. Så klart jeg mener det ikke, men det må da være lov å utrykke seg satan heller! slapp av vær deg selv! Nå så vet jeg at iallefall halve klassen jeg går på skole med ikke liker meg, fordi jeg kan være litt verbal og sier mine meninger. Men igjen så har jeg skaffet meg 2-3 nye venner som har giddi å bli kjent med meg fordi de gav meg en sjangse, og jeg gav de en sjangse! Selv om vi første gangen kalte verandre for noen sossa satanister xD Og de tenker jeg at jeg skal faktsik ta vare på også! De er noen helvettes gode drittsekker også er han ene skikkelig sexy ~~

legg meg til på skype: andysowhat

Endret 30. mai 2015 av Andysowhatgg

[logaritmemannen]

Når jeg leser posten din så slår det meg at du har dårlig selvbilde. 

 

 

Har du prøvd å snakke med noen om dette? Helsesøster kan være et lurt valg. Print ut det du har skrevet her og arket til henne hvis du synes det kan være vanskelig å begynne en samtale om dette. 

[AnonymDiskusjon]

Når jeg leser posten din så slår det meg at du har dårlig selvbilde. 

 

Har du prøvd å snakke med noen om dette? Helsesøster kan være et lurt valg. Print ut det du har skrevet her og arket til henne hvis du synes det kan være vanskelig å begynne en samtale om dette. 

 

Har vel kanskje et litt dårlig selvbilde på akkurat det området. Har snakket med min mor om det, men har ikke gått slik inn i detalj.

 

Har i det siste tenkt slik at jeg må bare være meg selv og gi faen i konsekvensene, siden jeg vet at dette i det lange løp vil være langt mer givende. Dette er dog lettere sagt en gjort, men jeg føler at jeg har begynt å åpne meg litt mer.

 

Anonymous poster hash: bf2d6...f29

[Aiven]

 

Når jeg leser posten din så slår det meg at du har dårlig selvbilde. 

 

Har du prøvd å snakke med noen om dette? Helsesøster kan være et lurt valg. Print ut det du har skrevet her og arket til henne hvis du synes det kan være vanskelig å begynne en samtale om dette.

 

Har vel kanskje et litt dårlig selvbilde på akkurat det området. Har snakket med min mor om det, men har ikke gått slik inn i detalj.

 

Har i det siste tenkt slik at jeg må bare være meg selv og gi faen i konsekvensene, siden jeg vet at dette i det lange løp vil være langt mer givende. Dette er dog lettere sagt en gjort, men jeg føler at jeg har begynt å åpne meg litt mer.

 

 

Anonymous poster hash: bf2d6...f29

 

Ved å være deg selv og uttrykke den du føler at du er, vil du få tilbakemeldinger på det. Gode og dårlige. Så er det opp til deg å verdsette de gode tilbakemeldingene og vurdere om de dårlige er noe i, eller om du står får det du har sagt og gjort. Noen ganger er det bra å si og gjøre noen smådumme ting, bare så man kan høre andres mening. Dette kan gi deg mye bra refleksjon – noen ganger vil du velge å endre atferd, andre ganger vil du få en bedre forståelse av hvem du er og hvorfor du gjør det du gjør.

 

Det gjelder å finne en balanse mellom å ta hensyn til andres vel og ditt eget vel. Det er ikke bra med for mye av det ene, eller for mye av det andre

 

Til slutt, det gjelder å finne et miljø man liker. Dette kan ta noe lenger tid for noen enn for andre, dersom du er deg selv og ikke er redd for å oppsøke nye arenaer (med flere aldersgrupper enn din egen), så har du de beste sjanser for å lykkes med dette. Enkeltes «sosiale problemer» handler mer om mangel på likesinnede, enn at det er noe «galt» med dem.

Endret 30. mai 2015 av Aiven

[Okdokk]

Når jeg leser dette så høres det veldig likt ut som meg. Det jeg gjorde for å komme meg ut av denne lille bobla var å invitere de jeg snakket med på å finne på noe, se film, spille, gå tur. Over 5 år siden, har fortsatt kontakt med disse den dag i dag. Er heller ikke flink til til å skape kontakt, men beholder den jeg får og gradvis utvide den etter som man føler at man blir mer bekjent med vedkommende.