Matematikk, kolon og delestrek, hvordan brukes de?

[Forte]

Jeg har sett flere bruke de litt om en annen.

 

Vi bruker, etter det jeg kjenner til, alltid kolon om blandingsforhold. Hvis det står 1:4 på en saftflaske, betyr det at 1/(1+4) deler, altså 20 %, skal være ublandet saft, 80 % er vann.

 

Vi skriver at 3/5 av elevene var jenter, da er 60 % jenter.

 

Jeg går ut fra at man *ikke* kan bruke delestrek i det første eksempelet (da 1/4 er 25 %), men er det valgfritt om man bruker kolon istedenfor delestrekk i det siste eksempelet?

Endret 29. mai 2015 av Forte

[Karl Skapeland]

Bruken av kolon var brukt i 1633 i en tekst som het "Johnson Arithmetik; In two Bookes", utgitt i London.  Johnson brukte symbolet for å angi fraksjoner (f.eks. 3/4, eller tre fjerdedeler), og ikke som delesymbol.  Så bruken på f.eks. saftflasker er i henhold til dette.

Endret 29. mai 2015 av Karl Skapeland

[Forte]

Takk for svar!

 

 

(...) Johnson brukte symbolet for å angi fraksjoner (f.eks. 3/4, eller tre fjerdedeler), og ikke som delesymbol.  Så bruken på f.eks. saftflasker er i henhold til dette.

 

 

Hmm, hvis 3/4 betyr tre fjerdedeler, er det ikke da egentlig brukt som delesymbol? Hvis det er brukt som blandingsforhold blir vel 3/4 det samme som tre sjuendedeler?

Endret 29. mai 2015 av Forte

[Vox_populi]

Eg glytte for sikkerhets skuld på dei to saftflaskene eg har ståande, frå Lerum og Eldorado, og på den eine sto det jamen blanding 1+4 og på den andre 1+9!

Det kan sjå ut til at bransja er på glid? Og ein må vel vere glad til, for plussen har logikken på si side.

[Vox_populi]

På ein veteran to-takts motorsykkel frå 50-talet (Tempo) blei blandingsforholdet olje:bensin oppgjevi til 1:20 eller 1:25 etter om ein brukte vanleg olje eller totaktsolje. I parentes sto 5% og 4%, så det må bety at med blandingstilhøve 1:20 menite dei 1+19. Ein smule forvirring, ser det ut som

[Emancipate]

Dette lurte jeg også mye på før jeg knakk koden.
 
For å si det veldig enkelt, både / og : betyr det samme, nemlig deling. Ingen unntak i matematikken.
 
Spørsmålet er hva som deles. Rett og slett hva tallene står for. Og det mest kinkige, som du er inne på, er hva tallet under brøkstreken (eller bak deletegnet) står for.
 
Dessverre er det litt for ofte at dette ikke opplyses skikkelig, men man kan som regel skjønne det ved å lese teksten nøye.
 
Det matematiske ordet som vi trenger å kunne er forhold (engelsk: ratio).
 
In layman's terms a ratio represents, for every amount of one thing, how much there is of another thing.
 
Der vi har (one thing)/(another thing), evt. med : hvis du ønsker det.
 
Nøkkelen til å forstå slike stykker er å forstå hva "one thing" og "another thing" er i akkurat den sammenhengen.
 
Som regel er det "another thing" som er kinkig: noen ganger er denne "another thing" en komponent (altså saften eller vannet), noen ganger er denne "another thing" summen av flere (eller alle) komponentene (altså ferdigblandet saft). Dette må man rett og slett lese ut i fra teksten.
 
Når vi har forholdet 1/4 mellom saft og vann tilsvarer dette altså forholdet 1/5 mellom saft og "saftogvann". Forskjellen går på hva man har et forhold mellom.
 

[Forte]

Dette lurte jeg også mye på før jeg knakk koden.

 

For å si det veldig enkelt, både / og : betyr det samme, nemlig deling. Ingen unntak i matematikken.

 

Spørsmålet er hva som deles. Rett og slett hva tallene står for. Og det mest kinkige, som du er inne på, er hva tallet under brøkstreken (eller bak deletegnet) står for.

 

Dessverre er det litt for ofte at dette ikke opplyses skikkelig, men man kan som regel skjønne det ved å lese teksten nøye.

 

Det matematiske ordet som vi trenger å kunne er forhold (engelsk: ratio).

 

In layman's terms a ratio represents, for every amount of one thing, how much there is of another thing.

 

Der vi har (one thing)/(another thing), evt. med : hvis du ønsker det.

 

Nøkkelen til å forstå slike stykker er å forstå hva "one thing" og "another thing" er i akkurat den sammenhengen.

 

Som regel er det "another thing" som er kinkig: noen ganger er denne "another thing" en komponent (altså saften eller vannet), noen ganger er denne "another thing" summen av flere (eller alle) komponentene (altså ferdigblandet saft). Dette må man rett og slett lese ut i fra teksten.

(...)

 

 

Det var noe i bakhodet som sa at før i tiden ble et symbol brukt, og nå tid dags bruker vi et annet symbol: Hva som er sedvane ved ulike eksempler, er jeg ikke kjent med. Er det du sier at man kan bruke : eller / eller ÷ selv ved blandingsforhold for saft, det er bare at nøkkelordet "forhold" må være med?

 

Hvis du kjenner til noe matematisk symbol som erstatter ordet "forhold", så si ifra. Det er så mye bedre med bare symbol når man lager et oppsett enn norsk/engelsk midt i oppsettene.

 

Jeg ser forresten at på den engelske siden over matematiske symbol, så står bare / og ÷, men ingen kolon. Jeg vet ikke om det er annen sedvane i engelskspråklige land, eller om Wiki-siden bare mangler symbolet.

 

 

(...)

Når vi har forholdet 1/4 mellom saft og vann tilsvarer dette altså forholdet 1/5 mellom saft og "saftogvann". Forskjellen går på hva man har et forhold mellom. 

 

 

Bra eksempel.

Endret 29. mai 2015 av Forte

[Emancipate]

Er det du sier at man kan bruke : eller / eller ÷ selv ved blandingsforhold for saft, det er bare at nøkkelordet "forhold" må være med?

Symbolene betyr det samme, nemlig divisjon, og kan brukes om hverandre.

Endret 29. mai 2015 av Emancipate

[Forte]

for å angi fraksjoner

Jeg ser at amerikanerne bruker ordet fractions som en samlebetegnelse på brøker, men er det norske ordet fraksjon synonymt med brøkdel?

Endret 29. mai 2015 av Forte

[Emancipate]

Fraction betyr brøk.

 

Det norske ordet fraksjon har ingenting i matematikken å gjøre.

 

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fraksjon&ordbok=bokmaal

[Vox_populi]

Jeg ser forresten at på den engelske siden over matematiske symbol, så står bare / og ÷, men ingen kolon.

Dei forskjellige språka har ulike tradisjonar. Tradisjonelle tegn i norsk er - og ÷ for minus, : og / for divisjon. Engelsk har - for minus, ÷ og / for divisjon. Dagens tysk liknar litt på norsk (eller omvendt!), men ikkje heilt. Det har vel vori ein viss vilje til å standardisere teikna, men det er langt fram - mange språk og mykje å krangle om.