Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Hei!

 

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, men jeg gjør et forsøk her.

Jeg er en gutt på 21 som har et helt okey liv. Bra med venner og grei familie som jeg har mye kontakt med, men det er en ting som irriterer meg. Om noen sliter med noe, både fysisk og psykisk snakker de ofte med meg fordi jeg er flink til å lytte og gi støtte, men om jeg tar opp et eller annet av betydning for meg unngår de å følge opp og er stort sett helt likegyldig. Dette gjelder både familie og det jeg anser som gode venner. Forstår at feilen kanskje ligger hos meg på en eller annen måte, men jeg lurer egentlig mest på om det er noen andre som kjenner seg igjen?



Anonymous poster hash: b5b96...14e
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kjenner meg veldig igjen! Føler ofte andre gir f når det ikke handler direkte om dem selv lenger. Folk er vel bare egoistiske, du og meg er blant unntakene. Har følt meg som hobbypsykolog i mange år, og er for så vidt en rolle jeg trives med. Men skulle gjerne hatt min egen hobbypsykolog å snakke med innimellom når jeg har mine egne problemer å stri med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, jeg kjenner meg igjen. Blir forbanna når folk tror de har rett til å belemre meg med sine problemer bare fordi jeg plaget dem med mine. 

 

Neida, personen over her har vel helt rett. Det er et mindretall av oss mennesker som virkelig har empatiske evner. De blir vel ofte utnyttet uten å få stort tilbake, dessverre. Likevel sitter en da vel med en innsikt i hvordan andre mennesker har det, og denne innsikten er jo en slags belønning i seg selv? 

 

Men jeg forstår følelsen av å bli utnyttet. Det høres ikke ut som at det er noe galt meg deg. Flytt dine nåværende venner nedover på prioriteringslista og rydd plass øverst for nye venner. Hund er bra!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

En klassiker, det der.

Det er vanskelig med gjensidighet når det kommer til problemer. Trenger ikke ha noe med deg å gjøre, men har vel så mye med sosialpsykologiske/sosiologiske fenomen å gjøre; vi trenger alle noen som er sterkere enn oss og som vi kan lene oss til.

Løsningen er å finne noen andre som du kan vise din sårbarhet til, og at det ikke er de samme som viser sine sår til deg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kan jo si at jeg kjenner meg igjen, men jeg lærte fort å ikke prøve å snakke med familier og venner om slike ting. Ble meningsløst, men det er ikke akurat bra å ikke få luftet seg heller. Selv om det ikke hjelper så er det viktig å bare kunne snakke om det og føle at man blir hørt.

 

Synes synd på deg, men det er altfor vanlig å ikke bli hørt på føler jeg. Mange som snakker på forum, som her på diskusjon.no og tror det er veien å gå for deg. Da møter du mange i samme situasjon, får luftet deg og kanskje et råd eller to innimellom som hjelper deg i situasjonen du er i :)

Lenke til kommentar

Jeg går nå i en klasse på 27stykker. 23 av disse pleier å gå rundt og tenke på utsende, alkohol, sex, og annen drama drit. 4stk pleier å ha dype tanker filosofier og diskuterer meninger.

Ja, det er et få tall av mennesker som virkelig bryr seg, og gidder å høre.

Endret av Andysowhatgg
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg går nå i en klasse på 27stykker. 23 av disse pleier å gå rundt og tenke på utsende, alkohol, sex, og annen drama drit. 4stk pleier å ha dype tanker filosofier og diskuterer meninger.

 

Ja, det er et få tall av mennesker som virkelig bryr seg, og gidder å høre.

 

Har en følelse av at oppsummeringen din lider av konfirmasjonsbias.

Lenke til kommentar

Det at de ikke lytter til dine problemer betyr ikke nødvendigvis at de er dårligere mennesker; kanskje de er trøtte, slitne, opptatte, rusa, whatever og ikke i rett tilstand til å lytte til dine problemer?

Ellers kan jeg si at jeg syns folk burde støtte hverandre og lytte til hverandre, men også her er det en viss grense. Jeg har kun gjort dette en gang i mitt liv og jeg håper jeg aldri må gjøre det igjen, men jeg måtte be ei jente om å ryke å reise fordi alt hun gjorde var å dra meg ned med henne. Folk rundt meg kalte meg egoistisk, kald, slem, til hun gjorde det samme med dem! Da var det plutselig ''omg, jeg trodde du bare var en bitch..''. Så tenk deg om før du stempler folk som egoister og sånt! Det kan hende de bare har noe annet som trenger deres oppmerksomhet mer.

Lenke til kommentar

Alle trenger noen. Det trenger ikke å være de samme som du gir til, som du får av. Vår kultur har store emosjonelle og spirituelle problemer innebygd. Løsningen er å være den personen du mener alle burde være og finne noen mennesker som bryr seg. Finnes faktisk nokså mange av dem.

Lenke til kommentar

 

Jeg går nå i en klasse på 27stykker. 23 av disse pleier å gå rundt og tenke på utsende, alkohol, sex, og annen drama drit. 4stk pleier å ha dype tanker filosofier og diskuterer meninger.

 

Ja, det er et få tall av mennesker som virkelig bryr seg, og gidder å høre.

 

Har en følelse av at oppsummeringen din lider av konfirmasjonsbias.

 

hehe, ja kanskje det og litt fordommer. Men jeg tenker nå det er sant uansett, men igjen så tenker jeg også at folk som jeg går på skole med ikke er interessert i det vi driver med så det er jo ikke rart at de ikke bryr seg. Dessuten skaffer man mye sosialt stress og normer med å drive med sex, og drama osv, som er slitsomt, graver du deg godt nok ned i det, så blir du bare å bry deg om veldig overfladiske ting, og ikke om ting som faktisk betyr noe. Da føler jeg en person blir blind til det som er bakomliggende. Og en blind person kan bruke så mye tid han eller hun vil til å prøve å forstå meg, men så lenge de ikke har en dypere forståelse om livet så tenker ikke at jeg klarer å forstå de eller de forstå meg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...