Er abortloven kjønnsdiskriminerende?

[Herr Brun]

Og det er et slags argument for at man skal fjerne også den siste resten, som faktisk lar seg gjennomføre ved tvang? 

[Bozzeye]

Nei, jeg bare påpeker at du tar feil. Barnet har ikke rett til en far og faren har ikke plikt til å være det.

[Simen1]

Utfordringen er barnets rett til tilførte midler. Dersom en av foreldrene ikke yter, selv om loven evt. ga slik "rettighet", bør i tilfelle samfunnet stille opp med midlene.

Ja, det er klart. Dersom far blir frikjent for farsansvar (ved å tydelig ikke ta det ansvaret før og under samleiet med for eksempel kondombruk, samboerkontrakt som utelukker barn etc) så betyr det bare at far slipper den økonomiske byrden av kvinnens bevisste valg mot mannens vilje og intensjon. Samfunnet bør fortsatt bidra med disse pengene for å sikre barnets oppvekst og framtid, inkludert eneforsørgerstøtte og gunstige skatteordninger. Det er kun hvis kvinnen har mer enn nok midler til å fø barnet på en god måte, fet formue etc, at støtteordningene bør bortfalle som følge av kvinnens ensidige valg i strid med mannens. (Jeg er litt usikker på om det allerede fins regler som reduserer/fjerner offentlig støtte hvis kvinnen er rikelig bemidlet)

 

Som jeg har påpekt for andre, og som også gjelder her: Du glemmer barnet. Det er tøft for barnet at mor må oppdra det alene, det blir enda tøffere om far ikke skal ha noen plikter overhodet. 

Nei, jeg mener jeg ikke glemmer barnet. Den økonomiske siden er som nevnt over ivaretatt ved at mor får de samme støtteordningene som ellers (unntatt når mor er så rik at støtten er overflødig).

 

De andre delene av farsrollen har aldri den blivende faren tatt på seg og vil ikke bidra med uansett. Det er jo ikke snakk om å tvinge disse til et uønsket samboerskap eller uønsket tidsdeling. Velger kvinnen å få barn i strid med fars klare intensjon og ønske så er det hun og ikke mannen som bevisst velger aleneforsørgertilværelsen, på bekostning av både seg selv og barnet. Om mannen velger å bidra til tross for sin klare intensjon om å ikke få barn så er det ærverdig og flott, men bør ikke være noen offentlig tvang. Tvangssamboerskap eller tvangsdeling av tid med barna ser jeg ikke for meg kan føre noe godt med seg. Frivillighet er derimot ok.

Endret 24. mai 2015 av Simen1

[Herr Brun]

Nei, jeg bare påpeker at du tar feil. Barnet har ikke rett til en far og faren har ikke plikt til å være det.

Jo, det har han. Se barneloven. At store deler av de moralske pliktene som følger med farskap ikke er rettslige og/eller ikke kan gjennomføres ved tvang, endrer ikke det faktum at man har plikt til å være far, både moralsk (der må du for så vidt mene hva du vil) og rettslig. 

[Simen1]

Den rettslige delen kan moderniseres og det er vel det vi snakker om her? Altså få den mer i tråd med det vi i dag mener er moralsk riktig.

 

At moralsk forkastelige handlinger fra mor (grov etisk utnyttelse av menn i den hensikt å gjøre de til fedre mot deres vilje) går i dag ut over både far og barn. Disse rettslige urimelighetene bør moderniseres og gjøres både mer rettferdige og barnevennlige. Tvangsfarskap eller det som oppfattes som urimelig straff (farsbidrag) for andres umoralske handliger (..) fører ikke så mye godt med seg i dag. Det bør moderniseres av hensyn til både far og barn.

 

Mye av den rettslige tankegangen på dette feltet stammer fra en tid lenge før både trygg abort, lovlig selvbestemt abort og kvinnelig stemmerett. En tid med et helt annet kvinnesyn, ingen muligheter for prevensjon og praktisk talt ikke noe offentlig velferdssystem som beskytter fattige eneforsørgere og barn fra tragedie.

Endret 24. mai 2015 av Simen1

[StormEagle]

Min kropp, mitt valg.

 

Greit nok. Men da er det vel også ditt annsvar. Altså ikke noe mer barnebidrag.

[Strato]

Men hva om man snur littegrann på fjøla da?

 

La oss si at jeg og dama etter mange år sammen blir gravid, noe jeg anser som mer sannsynlig jo lengre man er sammen.

Jeg blir glad fordi dette er noe jeg har lengtet etter og ønsker. Dama blir usikker og lei og ønsker abort. Vi diskuterer, men blir ikke enige. En uke etter kommer dama hjem og sier at hun har tatt abort.

 

Dama har sin fulle rett til å gjøre dette.... Men en ting er sikkert.. Hun hadde ikke hvert dama mi lengre etterpå.

 

Dette er et av de områdene hvor kvinner kan ignorere mannen så mye hun vil.

Ingen har heller sympati for mannen som har mistet barnet sitt i dette tilfellet. All sympati tilfaller stakkars mor som ikke var "klar" enda.

[Simen1]

Jeg har sympati for mannen, men synes det er helt greit juridisk og etisk. Det trengs to for å lage barn. Er ikke begge enige så er det for meg riktig at kvinnen har siste ord i saken. Hennes kropp osv. Uenigheten vil ikke straffe kvinnen med bidrag i mange år, et stort uønsket ansvar resten av livet eller helserisiko.

[BuffyAnneSummers]

 

Min kropp, mitt valg.

Greit nok. Men da er det vel også ditt annsvar. Altså ikke noe mer barnebidrag.

 

En helt annen sak hvor du har en så slippery slope at det blir latterlig å engang vurdere det.

''Å jeg sa at jeg elsket deg, ville være sammen med deg resten av livet og ville ha barn med deg før jeg tryglet deg om å få sprute i deg uten noen form for beskyttelse? Hahaha, jævla hore, gi meg bevis!''

[herzeleid]

 

 

Min kropp, mitt valg.

Greit nok. Men da er det vel også ditt annsvar. Altså ikke noe mer barnebidrag.

 

En helt annen sak hvor du har en så slippery slope at det blir latterlig å engang vurdere det.

''Å jeg sa at jeg elsket deg, ville være sammen med deg resten av livet og ville ha barn med deg før jeg tryglet deg om å få sprute i deg uten noen form for beskyttelse? Hahaha, jævla hore, gi meg bevis!''

 

 

Jeg føler ikke at det er en veldig slippery slope å også gi mannen et minimum av selvbestemmelsesrett etter sex. Som sagt, virker det å kunne frasi seg ansvar for barnet som en veldig beskjeden rettighet sammenlignet med de kvinnen har, som forøvrig inkluderer å kunne si fra seg alle plikter ved å adoptere bort.

 

For min del tror jeg ikke jeg ville klart å ikke være en del av livet til barnet om jeg ble far, men jeg tror ikke det har noe for seg å tvinge noen til å ta ansvar gjennom lovverket. Derfor synes jeg det er rimelig at også menn får et valg.

[StormEagle]

 

 

 

Min kropp, mitt valg.

Greit nok. Men da er det vel også ditt annsvar. Altså ikke noe mer barnebidrag.

En helt annen sak hvor du har en så slippery slope at det blir latterlig å engang vurdere det.

''Å jeg sa at jeg elsket deg, ville være sammen med deg resten av livet og ville ha barn med deg før jeg tryglet deg om å få sprute i deg uten noen form for beskyttelse? Hahaha, jævla hore, gi meg bevis!''

Hvor er slippery slope argumentet her?

Din kropp, ditt valg, ditt annsvar. uansett om faren blir med på det eller ikke.

 

Eller driver du å arkumenterer for at menn skal ha plikter uten rettigheter? For det er slaveri.

Endret 25. mai 2015 av flesvik

[ELLE2013]

Ja synes egentlig det at abortloven er kjønnsdiskriminerende

Hele ansvaret er hennes Både å ta den avgjørelsen også

å få den utført