Gå til innhold

Er abortloven kjønnsdiskriminerende?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest medlem-169651

Så lenge mannen ikke har noe han skal ha sagt om hva som skjer med hans potensielle barn, så er det klart kjønnsdiskriminerende.

 

Kvinner kan snakke om "sin kropp" så mye de vil, men det er en annen kropp med i bildet her også, som har slektskap til faren. At hans mening skal telle null og niks synes jeg er trist.

Lenke til kommentar

Kom over et innlegg som vekka følelser i meg (for det meste irritasjon og sinne). Det er en fyr som argumenterer for at abortloven er kjønnsdiskriminerende i et innlegge på blogg dott no. http://typentiltanker.blogg.no/1431378850_er_abort_kjnnsdiskrim.htmlhva er consensusen blant dere?

 

For noe forbanna sludder. Det er kvinnens kropp og kvinnens valg. Det må vi menn bare respektere.

Lenke til kommentar

Så lenge mannen ikke har noe han skal ha sagt om hva som skjer med hans potensielle barn, så er det klart kjønnsdiskriminerende.

 

Kvinner kan snakke om "sin kropp" så mye de vil, men det er en annen kropp med i bildet her også, som har slektskap til faren. At hans mening skal telle null og niks synes jeg er trist.

For noe tull. Foreslår at du slår opp definisjonen på diskriminering. Det er nemlig ikke slik at all forskjellsbehandling er diskriminering. Kun usaklig forskjellsbehandling er diskriminering. Det er helt åpenbart en saklig grunn til å behandle 

 

Som du sier: Det er en annen kropp involvert her. Den kroppen har rett til å ha en far, og med det følger det en plikt for faren til å være nettopp det. Å snakke om dette som kjønnsdiskriminering viser at man ikke tenker lengre enn sin egen nesetipp, og viser et utrolig trist kvinne- og menneskesyn. 

Lenke til kommentar

Jeg mener det blir meningsløst å snakke om diskriminering dette tilfellet, da de biologiske forskjellene er så store at det nødvendigvis må være en viss grad av forskjellsbehandling. Samtidig virker det ikke urimelig at også mannen skal få bestemme over sin egen fremtid, og at også han skal kunne si at han ikke ønsker å være far. Kvinnen har her rett til å bestemme over liv og død, og å gi menn retten til å bestemme over eget liv fremstår til sammenligning som et relativt beskjedent krav. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
 

Jeg mener det blir meningsløst å snakke om diskriminering dette tilfellet, da de biologiske forskjellene er så store at det nødvendigvis må være en viss grad av forskjellsbehandling. Samtidig virker det ikke urimelig at også mannen skal få bestemme over sin egen fremtid, og at også han skal kunne si at han ikke ønsker å være far. Kvinnen har her rett til å bestemme over liv og død, og å gi menn retten til å bestemme over eget liv fremstår til sammenligning som et relativt beskjedent krav. 

Du synes å glemme barnet i ditt resonnement. 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

Som du sier: Det er en annen kropp involvert her. Den kroppen har rett til å ha en far, og med det følger det en plikt for faren til å være nettopp det. Å snakke om dette som kjønnsdiskriminering viser at man ikke tenker lengre enn sin egen nesetipp, og viser et utrolig trist kvinne- og menneskesyn.

???
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

Du synes å glemme barnet i ditt resonnement.

Det finnes ikke noe barn. Da hadde i tilfelle all abort vært drap.
Lenke til kommentar

Retten til å frasi seg (fedre-)ansvar, ansvarsfraskrivelse, synes jeg ikke er helt urimelig. Det er dessverre sånn at noen kvinner utnytter menn i den hensikt å bli gravid og få farsbidrag, uten at det var sexpartnerens intensjon. Det er til en viss grad farens ansvar å beskytte seg selv mot utnyttende kvinner (kondom og avstå fra sex), men kondom-alternativet er ikke 100% trygt. Det er en sjans for at kondomen sprekker. Jeg synes mannen har tatt et ganske klart valg ved å bruke kondom og signaliserer tydelig at han ikke har til intensjon å bidra med sine frø for å bli far. Altså et ganske tydelig farsfraskrivelse helt fra hyggestunden. Jeg synes det ansvaret og felles forståelsen av situasjonen er godt nok ivaretatt med med kondombruk.

 

Når det er sagt så er det selvsagt kvinnens kropp og kvinnen som må ha endelig avgjørelse om hun vil vil ta abort i tråd med den felles forståelsen om å ikke få barn, eller om hun vil utnytte mannen grovt og gjøre det stikk motsatte. I så fall bør ikke faren "straffes" for ansvarsfraskrivelse (et ansvar han har sagt fra seg helt fra hyggestunden og kvinnen er inneforstått med) med barnebidrag. Det er mor som har gjort noe etisk galt og dermed bør "straffes" for sin utnyttelse og brudd på felles forståelse. Hva strafferammen bør være er jeg mer usikker på, men jeg er mer tilhenger av en økonomisk variant enn av fengselsstraff. Hvordan den økonomiske straffen bør være for å ikke ramme barnet er jeg usikker på, men den bør nok i alle fall bortfalle kvinner i en økonomisk vanskelig situasjon. Har hun en fet formue er det nok mer aktuelt at støtteordninger frafaller/reduseres.

 

Hva da med sex uten prevensjon? Tja, der mener jeg mannen har en tynnere sak. Har man vært lenge sammen kan godt kvinnen ha underforstått at mannen ønsker barn selv om det ikke er sagt direkte. Der mener jeg mannen _må_ ta fedreansvar med mindre det kan dokumenteres (med samboerkontrakt etc) at mannen ikke vil ha barn. Ved on-night stand så er det vel underforstått at ingen av partene virkelig ønsker barn. Det er helt riv ruskende hull i hodet med tanke på barnets hensyn, å unnfange barnet med vilje ved one night stand.

 

Hvem bør behandle tvistesaker? Jeg aner ikke, sikkert en offentlig instans innen barne og familie-etaten.

 

Kort oppsummert:

- Kvinnens endelige avgjørelse. Punktum.

- Mannen bør under visse omstendigheter kunne slippe farsbidrag hvis kvinnen har vært grovt utnyttende (one night stand-graviditet, brudd på samboerkontrakt, felles forståelse for kondombruken etc)

- Kvinner som beviselig ble gravid med overlegg, i strid med mannen intensjon og/eller barnets hensyn bør også få en eller annen økonomisk straff. Reduserte støtteordninger etc hvis det kan gjøres uten å skade barnets oppvekst. Vil stort sett gjelde velstående kvinner.

Endret av Simen1
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Du synes å glemme barnet i ditt resonnement.

Det finnes ikke noe barn. Da hadde i tilfelle all abort vært drap.

 

Jo, hvis forutsetningen er at kvinnen ikke tar abort, så kommer det nødvendigvis et barn. Diskusjonen handler jo om fars rett til å si fra seg plikter som far når kvinnen ikke tar abort

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

 

 

Du synes å glemme barnet i ditt resonnement.

Det finnes ikke noe barn. Da hadde i tilfelle all abort vært drap.

 

Jo, hvis forutsetningen er at kvinnen ikke tar abort, så kommer det nødvendigvis et barn. Diskusjonen handler jo om fars rett til å si fra seg plikter som far når kvinnen ikke tar abort.

 

Du har rett, (jeg forvirret meg selv ved å lese ting i feil rekkefølge, overse min kommentar).
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

- Mannen bør under visse omstendigheter kunne slippe farsbidrag hvis kvinnen har vært grovt utnyttende (one night stand-graviditet, brudd på samboerkontrakt, felles forståelse for kondombruken etc)

- Kvinner som beviselig ble gravid med overlegg, i strid med mannen intensjon og/eller barnets hensyn bør også få en eller annen økonomisk straff. Reduserte støtteordninger etc hvis det kan gjøres uten å skade barnets oppvekst. Vil stort sett gjelde velstående kvinner.

Utfordringen er barnets rett til tilførte midler. Dersom en av foreldrene ikke yter, selv om loven evt. ga slik "rettighet", bør i tilfelle samfunnet stille opp med midlene.

Endret av Slettet-Pqy3rC
Lenke til kommentar

Retten til å frasi seg (fedre-)ansvar, ansvarsfraskrivelse, synes jeg ikke er helt urimelig. Det er dessverre sånn at noen kvinner utnytter menn i den hensikt å bli gravid og få farsbidrag, uten at det var sexpartnerens intensjon. Det er til en viss grad farens ansvar å beskytte seg selv mot utnyttende kvinner (kondom og avstå fra sex), men kondom-alternativet er ikke 100% trygt. Det er en sjans for at kondomen sprekker. Jeg synes mannen har tatt et ganske klart valg ved å bruke kondom og signaliserer tydelig at han ikke har til intensjon å bidra med sine frø for å bli far. Altså et ganske tydelig farsfraskrivelse helt fra hyggestunden. Jeg synes det ansvaret og felles forståelsen av situasjonen er godt nok ivaretatt med med kondombruk.

 

Når det er sagt så er det selvsagt kvinnens kropp og kvinnen som må ha endelig avgjørelse om hun vil vil ta abort i tråd med den felles forståelsen om å ikke få barn, eller om hun vil utnytte mannen grovt og gjøre det stikk motsatte. I så fall bør ikke faren "straffes" for ansvarsfraskrivelse (et ansvar han har sagt fra seg helt fra hyggestunden og kvinnen er inneforstått med) med barnebidrag. Det er mor som har gjort noe etisk galt og dermed bør "straffes" for sin utnyttelse og brudd på felles forståelse. Hva strafferammen bør være er jeg mer usikker på, men jeg er mer tilhenger av en økonomisk variant enn av fengselsstraff. Hvordan den økonomiske straffen bør være for å ikke ramme barnet er jeg usikker på, men den bør nok i alle fall bortfalle kvinner i en økonomisk vanskelig situasjon. Har hun en fet formue er det nok mer aktuelt at støtteordninger frafaller/reduseres.

 

Hva da med sex uten prevensjon? Tja, der mener jeg mannen har en tynnere sak. Har man vært lenge sammen kan godt kvinnen ha underforstått at mannen ønsker barn selv om det ikke er sagt direkte. Der mener jeg mannen _må_ ta fedreansvar med mindre det kan dokumenteres (med samboerkontrakt etc) at mannen ikke vil ha barn. Ved on-night stand så er det vel underforstått at ingen av partene virkelig ønsker barn. Det er helt riv ruskende hull i hodet med tanke på barnets hensyn, å unnfange barnet med vilje ved one night stand.

 

Hvem bør behandle tvistesaker? Jeg aner ikke, sikkert en offentlig instans innen barne og familie-etaten.

 

Kort oppsummert:

- Kvinnens endelige avgjørelse. Punktum.

- Mannen bør under visse omstendigheter kunne slippe farsbidrag hvis kvinnen har vært grovt utnyttende (one night stand-graviditet, brudd på samboerkontrakt, felles forståelse for kondombruken etc)

- Kvinner som beviselig ble gravid med overlegg, i strid med mannen intensjon og/eller barnets hensyn bør også få en eller annen økonomisk straff. Reduserte støtteordninger etc hvis det kan gjøres uten å skade barnets oppvekst. Vil stort sett gjelde velstående kvinner.

Som jeg har påpekt for andre, og som også gjelder her: Du glemmer barnet. Det er tøft for barnet at mor må oppdra det alene, det blir enda tøffere om far ikke skal ha noen plikter overhodet. 

Lenke til kommentar

 

 

Jeg mener det blir meningsløst å snakke om diskriminering dette tilfellet, da de biologiske forskjellene er så store at det nødvendigvis må være en viss grad av forskjellsbehandling. Samtidig virker det ikke urimelig at også mannen skal få bestemme over sin egen fremtid, og at også han skal kunne si at han ikke ønsker å være far. Kvinnen har her rett til å bestemme over liv og død, og å gi menn retten til å bestemme over eget liv fremstår til sammenligning som et relativt beskjedent krav. 

Du synes å glemme barnet i ditt resonnement. 

 

 

Nei igrunn ikke, men jeg synes samtidig "barnets beste" blir litt hult all den tid det er snakk om å ikke la det leve. 

 

Jeg tror ikke du kan tvinge frem en god far, og jeg tror ikke barnet får så mye ut av at faren er tvunget til å stå som far på papiret, om han uansett ikke vil ha noe med barnet å gjøre. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...