Når karakterer teller mer en kunnskap

[Eriksendrul]

Mye mas i mediene nå om dagen ang juksing under prøver/eksamen

 

 

hvorfor trur du at folk jukser ? jeg vet mange gjør det fordi de er late.

 

jeg kjenner også personer som er kjempeflinke på skolen men likevel velger og jukse siden en karakter teller så utrolig mye for hva de kan foreta seg i fremtiden. 

 

Jeg syntes at høye tall på vitnemålet veier alt for mye. Jeg kjenner som sagt personer jeg vet sitter inne med massevis av kunnskap om deres studier men kravene er så høye og skremmende at de studerer seg nesten ihjel + at de velger og jukse.

 

 

Det er jo krise om de ikke får en 5`er eller bedre

Oppgaven noen av mine venner fikk til eksamen nå nylig var kjempegammelt emne, et emne de hadde helt i starten av et skoleår og som de aldri var innom igjen i nyere tid. Det er meget store mengder med informasjon som går ut og inn i løpet av et skoleår på almenfag/studiespess og det og huske det første du blir lært er ikke alltid like lett.

 

Eksamensoppgavene er noen ganger så store at du må vite mye om masse innenfor et fag.

 

Er det ikke litt idioti av myndigheter/skole og ha eksamen i mai/juni hvor 90% av oppgaven handler om noe du lærte i starten av september ? Siden den gang har eleven vært gjennom hundrevis av skoletimer med massevis av annet stoff + at de ikke har vært innom det tema siden.

 

[Flodec]

Er det ikke litt idioti av myndigheter/skole og ha eksamen i mai/juni hvor 90% av oppgaven handler om noe du lærte i starten av september ?

Nei. 

Om du ikke kan vise fram ferdigheter om noe du ble undervist i for 8 mnd siden, hvordan skal du da forsvare deg ovenfor en arbeidsgiver som har gitt deg en jobbmulighet pga dine karakterer? Nå blir heldigvis ikke jobber delt ut bare pga karakterer, men de gir uansett en arbeidsgiver en indikasjon om at du har kunnskap om faget. 

[Vox_populi]

Er det ikke litt idioti av myndigheter/skole og ha eksamen i mai/juni hvor 90% av oppgaven handler om noe du lærte i starten av september ? Siden den gang har eleven vært gjennom hundrevis av skoletimer med massevis av annet stoff + at de ikke har vært innom det tema siden.

Nei, når du kjem ut i den verkelege verda, då må du kunne både det du skulle ha lært i september, i januar og april. Det er ikkje slik at det du lærde i september er forelda og erstatta med noko nytt du lærde i mars.

[Valdres 101]

 Eksamen handler egentlig ikke om å ta til seg mest mulig kunnskap.

 Det er bare å huske det viktigste fra skolebøkene, og skrive ned alt dette under eksamen.

 Etterpå kan studentene bare glemme alt dem har lært gjennom skoleåret.

[Visum]

 Eksamen handler egentlig ikke om å ta til seg mest mulig kunnskap.

 Det er bare å huske det viktigste fra skolebøkene, og skrive ned alt dette under eksamen.

 Etterpå kan studentene bare glemme alt dem har lært gjennom skoleåret.

 

Pugg og glem fag kaller jeg disse fagene.

[herzeleid]

Eksamen i høyere utdanning mener keg er nødvendig, sammen med de andre vurderingsformene som brukes. På videregående er jeg mer i tvil. Det er relativt latterlig at en dårlig karakter i nynorske skal kunne hindre deg i å bli lege, og at mange bruker lang tid på å ta opp fag som de aldri senere får bruk for, utover poengsummen de gir.

 

Mye i skolen i dag favoriserer nok 'flinke piker' som pugger navn og datoer, er rolige i timen og svarer læreren, men ikke aner hva det de har pugget egentlig betyr.

[TheSleepwalker]

Eksamen i høyere utdanning mener keg er nødvendig, sammen med de andre vurderingsformene som brukes. På videregående er jeg mer i tvil. Det er relativt latterlig at en dårlig karakter i nynorske skal kunne hindre deg i å bli lege, og at mange bruker lang tid på å ta opp fag som de aldri senere får bruk for, utover poengsummen de gir.

 

Mye i skolen i dag favoriserer nok 'flinke piker' som pugger navn og datoer, er rolige i timen og svarer læreren, men ikke aner hva det de har pugget egentlig betyr.

En godt utformet eksamen skal jo i utgangspunktet få bukt med pugging. Dvs for å løpe oppgavene må du sette x, y og z i sammenheng. Det hjelper ikke å bare pugge ulike oppgavetyper. Om eksamnene som gis er gode er vel et annet spørsmål. 

Men litt off-topic, så virker det som at de som mener at prøver og eksamner er tull, og ikke måler faktiske evner i fag, generelt også gjør det på nettop prøver og eksamener. For å være god i noe må man jo ha en del "pugg" innabords, samt forståelse. 

[ærligøs]

Når en lager prøver i et fag, f.eks matematikk, bør prøven omfatte alt stoff som er gjennomgått i løpet av skoleåret. Når en er ferdig med kapittel 5, så bør prøven handle om kapittel 1, 2, 3, 4 og 5. Jeg synes dette prinsippet bør gjelde alle fag. Da får elevene litt motivasjon til å repetere lærestoffet gjennom skoleåret. Når eksamen kommer, burde en da være bedre stilt. 

[knopflerbruce]

 Eksamen handler egentlig ikke om å ta til seg mest mulig kunnskap.

 Det er bare å huske det viktigste fra skolebøkene, og skrive ned alt dette under eksamen.

 Etterpå kan studentene bare glemme alt dem har lært gjennom skoleåret.

...og når du tar et kurs som bygger på tidligere kunnskap må du lære deg det du har glemt Realfagene er gjerne typiske fag hvor det man lærte for to år siden er relevant, og man forventer faktisk at folk kan disse tingene. Du kunne jo prøvd å ta R1/R2 uten å vite hvordan løse ligninger, for eksempel. Høres ut som oppskriften på stryk i mine ører.

[herzeleid]

 

Eksamen i høyere utdanning mener keg er nødvendig, sammen med de andre vurderingsformene som brukes. På videregående er jeg mer i tvil. Det er relativt latterlig at en dårlig karakter i nynorske skal kunne hindre deg i å bli lege, og at mange bruker lang tid på å ta opp fag som de aldri senere får bruk for, utover poengsummen de gir.

 

Mye i skolen i dag favoriserer nok 'flinke piker' som pugger navn og datoer, er rolige i timen og svarer læreren, men ikke aner hva det de har pugget egentlig betyr.

En godt utformet eksamen skal jo i utgangspunktet få bukt med pugging. Dvs for å løpe oppgavene må du sette x, y og z i sammenheng. Det hjelper ikke å bare pugge ulike oppgavetyper. Om eksamnene som gis er gode er vel et annet spørsmål. 

Men litt off-topic, så virker det som at de som mener at prøver og eksamner er tull, og ikke måler faktiske evner i fag, generelt også gjør det på nettop prøver og eksamener. For å være god i noe må man jo ha en del "pugg" innabords, samt forståelse. 

 

Tenker egentlig mest på karaktersettingen som sådan. Min erfaring fra videregående var i allefall at de som kom ut med best resultater gjerne var typen som pugget, men ikke forstod, og dermed gjorde det godt i alle fag. 

[knopflerbruce]

De som forstod stoffet fikk sikkert vel så gode karakterer, ellers er det per def ikke forstått.

[Emancipate]

 Eksamen handler egentlig ikke om å ta til seg mest mulig kunnskap.

 Det er bare å huske det viktigste fra skolebøkene, og skrive ned alt dette under eksamen.

 Etterpå kan studentene bare glemme alt dem har lært gjennom skoleåret.

 

Jeg gikk på formgivning, da var det relativt konkrete regler for vurdering. Det du beskriver der kalles "reprodusering", og gir karakteren 3.

 

[herzeleid]

De som forstod stoffet fikk sikkert vel så gode karakterer, ellers er det per def ikke forstått.

Sikkert, men da er det to grupper med like resultatet, men fullstendig ulikt kunnskapsnivå. Jeg kjenner sekser-elever i samfunnsfag som kan veldig lite om politikk, men som var gode til å pugge til prøver. Denne typen elever vil fort kunne utmanuvrere den genuint interesserte og kunnskapsrike eleven, fordi den tilnærmingen funker i så mange fag, mens han/hun som ikke er god til å pugge, men veldig flink i historie, kanskje gjør det dårligere i andre fag. På denne måten blir pugging en vell så viktig ferdighet som evner innen et fagfelt.

 

Jeg tror en ordning der erfaring og tester har en større rolle ved opptak til universitetsstudier vil være en bedre tilnærming enn å vurdere vgs-karakterer, som ofte sier lite om dyktighet innen et felt.

[knopflerbruce]

Hvordan skal du måle erfaring på en VGS-elev, som neppe har gjort mer enn å ta faget? Erfaring = 0 i de fleste tilfeller.

Opptaksprøver er forsåvidt greit nok, men det trenger ikke bli bedre av at det er den høyere utdanningen som tester elevene fremfor skolene selv. Du ender opp med det samme uansett, et gitt pensum dekker det eleven skal kunne.

[herzeleid]

Hvordan skal du måle erfaring på en VGS-elev, som neppe har gjort mer enn å ta faget? Erfaring = 0 i de fleste tilfeller.

 

Opptaksprøver er forsåvidt greit nok, men det trenger ikke bli bedre av at det er den høyere utdanningen som tester elevene fremfor skolene selv. Du ender opp med det samme uansett, et gitt pensum dekker det eleven skal kunne.

 

Jeg skriver ganske klart "ved opptak til universitetsstudier", og der kommer ikke alle rett fra VGS nei. Eksempelvis synes jeg ikke det er urimelig om noen med bakgrunn fra helsevesenet får fordeler ved opptak til en utdanning der denne erfaringen er relevant. Utifra hva folk som studerer i Polen har fortalt meg er det eksempelvis der en fordel å ha jobbet i saniteten ved opptak til medisinstudiet. 

 

Du ender ikke nødvendigvis opp med det samme, særlig ikke om man testes i relevante fagfelt, heller enn at alt teller. Da slipper man også at noen med gode forutsetninger for å bli lege, gode karakterer innen relevante fagfelt og erfaring med pasientbehandling ikke slipper inn på medisinstudiet grunnet en dårlig nynorskkarakter. 

Endret 23. mai 2015 av herzeleid

[Emancipate]

Man kan søke på individuell vurdering på universitetet, der slike ting kan tillegges vekt.

[Quote]

Når en lager prøver i et fag, f.eks matematikk, bør prøven omfatte alt stoff som er gjennomgått i løpet av skoleåret. Når en er ferdig med kapittel 5, så bør prøven handle om kapittel 1, 2, 3, 4 og 5. Jeg synes dette prinsippet bør gjelde alle fag. Da får elevene litt motivasjon til å repetere lærestoffet gjennom skoleåret. Når eksamen kommer, burde en da være bedre stilt. 

 

Det er bedre å ha prøver kapittelvis, gitt at kapitlene selvsagt er omfattende nok. Mot slutten av året bør man ha en oppsummerende prøve hvor alle karakterer er inkludert. Kan vise til forskrift til opplæringsloven:

 

§ 3-3.Grunnlaget for vurdering i fag

Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket

 

Karakteren skal altså vær et uttrykk for hvor godt eleven har oppnådd de ulike kompetansemålene. Angående diskusjonen om opptaksprøver, så kan dette være aktuelt for enkelte fag hvor personlighet og evner som ikke er med i kompetansemålene for videregående spiller inn. Enkelte animasjonsstudier har etter det jeg vet opptaksprøver sammen med vanlig opptak. Det er naturlig. I Finland har de opptaksprøver for lærerstudiet, noe som kanskje ikke er en dum idé. Likevel så er det mange studier i dag hvor det slettes ikke burde være nødvendig med opptaksprøver. Man studerer faktisk til å bli noe, og da må studiene være flinke til å forme studentene til den arbeidsoppgaven de skal utføre. 

[Visum]

 

 Eksamen handler egentlig ikke om å ta til seg mest mulig kunnskap.

 Det er bare å huske det viktigste fra skolebøkene, og skrive ned alt dette under eksamen.

 Etterpå kan studentene bare glemme alt dem har lært gjennom skoleåret.

 

Jeg gikk på formgivning, da var det relativt konkrete regler for vurdering. Det du beskriver der kalles "reprodusering", og gir karakteren 3.

 

Jeg håper du mener karakter 2, iht karakterbeskrivelsene på vgs.

[Teitgutt]

Stort sett samd med Quote. Elles kan ein tilføye at det i grunnskulen og VGS ikkje avsluttast fag ved semesterslutt, og ein får repetisjonsprøver i form av tentamen. Men sjølvsagt kan innholdet i faget samanflettast betre av den enkelte læraren, sånn at allereie tileigna kunnskap vert verdifull også ved prøver som omhandlar andre tema. Samfunnet er ikkje delt opp som kapittel i ei samfunnsfagbok, så å la elevane sjå verdien av å bruke kunnskap om andre tema innanfor det nye er berre ein fordel etter mitt skjønn. Det vil også legge opp til repetisjon for dei som er villige til å investere den tida det krevst å få toppkarakterar. Eg er/var ikkje noko skulelys sjølv, men eg har då skjønn nok til å forstå at eg ikkje fortener 6/A, sjølv om eg er oppegåande, når eg ikkje er villig til å legge ned det arbeidet som krevst.

 

Angåande opptaksprøver til enkelte studier, er nok dette for å heve studiekvaliteten. Stort sett tilhøyrer dette privatskular som kostar flust å gå på, og då er det greit om læringsnivået ikkje skal vere t.d. tekstforfatting for dummies, men heller at det allereie ligg nok kunnskap til grunn i elevmassen til at "talenta" som er villige til å betale for denne utdanninga ikkje må betale for og "lære på nytt" det karakter-elevane må lære seg for at studiet skal vere givande.

[knopflerbruce]

 

Hvordan skal du måle erfaring på en VGS-elev, som neppe har gjort mer enn å ta faget? Erfaring = 0 i de fleste tilfeller.

 

Opptaksprøver er forsåvidt greit nok, men det trenger ikke bli bedre av at det er den høyere utdanningen som tester elevene fremfor skolene selv. Du ender opp med det samme uansett, et gitt pensum dekker det eleven skal kunne.

 

Jeg skriver ganske klart "ved opptak til universitetsstudier", og der kommer ikke alle rett fra VGS nei. Eksempelvis synes jeg ikke det er urimelig om noen med bakgrunn fra helsevesenet får fordeler ved opptak til en utdanning der denne erfaringen er relevant. Utifra hva folk som studerer i Polen har fortalt meg er det eksempelvis der en fordel å ha jobbet i saniteten ved opptak til medisinstudiet. 

 

Du ender ikke nødvendigvis opp med det samme, særlig ikke om man testes i relevante fagfelt, heller enn at alt teller. Da slipper man også at noen med gode forutsetninger for å bli lege, gode karakterer innen relevante fagfelt og erfaring med pasientbehandling ikke slipper inn på medisinstudiet grunnet en dårlig nynorskkarakter. 

 

En opptaksprøve til et helserelatert studium vil vel automatisk gi fordeler til den med praktisk erfaring..? En skulle tro at ved å ha denne praktiske erfaringen vil det sitte noen teori bak som vil gi akkurat denne fordelen. Det bør være kompetansen som teller, og den går det an å få ned på papiret ved behov.