Gå til innhold

Hva bør vi stole på: Egne erfaringer eller forskning?


Anbefalte innlegg

Hva bør "grunnposisjonen" være: det forskningen sier, eller det en selv tror basert på egen erfaring og tenkning? Når bør vi avvise forskning, og når bør vi avvise egen erfaring som et unntak som ikke er i tråd med det vanlige? Hva bør modifisere hva?

 

Hva sier Imamen? At du må stole på det som står i Koranen, selvfølgelig. Det er ikke rom for egen tenkning. Slik er det i all religion, også den "vitenskapelige".

 

Det viktigste er ikke at du tenker rett, men at du tenker selv. Det ville ikke eksistert religion om alle gjorde det.

 

Du kan hente informasjon fra forskning og vitenskap, men vurderinger og konklusjoner må du gjøre selv. Det er et svik mot deg selv om du velger å tro på noe som gir deg kognitiv dissonans. Slik får en religion tilhengere.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis forskning viser at barn som ser foreldre drikke alkohol har høyere sannsynlighet for å drikke tidlig er det jo lurt å ta dette til etterretining når du selv får barn, selv om du aldri debuterte tidlig selv om foreldrene dine drakk. Din erfaring er ikke absolutt fasit på hva fremtiden kommer til å vise. 

 

Man bør såklart ta forskning med litt sunn skepsis. Man bør se på kildene og man bør finne ut hvor stor konsensus det er blant forskningsmiljøet. Er det veldig mange rapporter og forskere som er enige, øker dette sannsynligheten for at forskningen stemmer. Et eksempel på dette er klimaspørsmålet, og vakinasjonsdebatten. Såklart det er forskere og forskning som går imot konsensusen, men det er vanskelig å stole på disse når resten av miljøet er enige. 

 

Selv om forskning viser at menn i en viss alder tar oftere selvmord, betyr ikke det at du selv kommer til å befinne deg i samme situasjon. Det gjelder å kombinere med sunn fornuft + skeptisisme + egne erfaringer + fakta/forskning for å ta de beste valgene. 

 

Dette er en balanse jeg tror vi alle strever med å opprettholde og forstå, rett og slett fordi vi er limitert til å tolke og behandle alle variablene som mennesker.

 

Det har seg slik at vi alle stort sett består av de samme stoffene, har de samme limitasjonene og den samme utviklingen, derfor er forskning den mest effektive måten å forutse fremtidig menneskelig oppførsel og konsekvenser, fremfor kun egen erfaring. 

Endret av PgUp
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forstår ikke helt hva du mener. Sier du at siden du selv, så vidt du vet, kom godt ut av at dine foreldre drakk alkohol, så finner du det usannsynlig at forholdsvis mange andre barn kan få en eller annen skade av dette? Eller virker det bare sånn fordi dette eksempel nå endte opp med å overskygge din mer generelle fundering? Jeg heller litt mot det siste, da jeg regner med at du er klar over hvilken påvirkning alkohol ofte kan ha på folk. Det er ikke alltid man viser klare negative trekk (blir voldelige, grinete osv.), men selv gladbrisne (/fulle) foreldre vil jo ha en innvirkning på barna, da de kan bli mer klønete, skrålende og skifte personlighet. Selv om det ikke dermed er 100% sikkert at dette er så dumt, så vil jeg jo tro, til tross for din egen opplevelse, at det ikke ville være så overraskende dersom tilfellet faktisk var at en del av disse barna ble negativt påvirket av dette (prosentvis flere enn barn av avholdsforeldre).

 

Du har selvfølgelig rett i at det skal være lov å være skeptisk til en del typer forskning, spesielt (som mange har sagt) når du hovedsaklig for det presentert gjennom massemedia. Det er flere måter media kan forvrenge forskningen på (enten bevisst for å være sensasjonalistiske, eller fordi journalistene selv har misforstått). For eksempel kan det ved første øyekast virke som om overskriften "Barn av alkoholikere har 50 % større sjanse for å bli alkoholikere selv, enn barn av avholdsmenn" (lang overskrift, hadde jeg vært journalist ville jeg forhåpentligvis ha funnet på noe lurt for å korte den ned) antyder at det er minst 50-50 sjanse for at du blir alkoholiker dersom foreldrene dine var det. Men i virkeligheten betyr det jo at dersom barn av avholdsmenn har 2 % sjanse for å bli alkoholikere, så er 3 % sjanse for at barn av alkoholikere blir det. 

 

Videre er det jo ikke uvanlig at media blander kausalitet og korrelasjon, som når de slår fast at voldelige videospill gjør ungdom voldeligere, uten å tenke på muligheten for at voldelige ungdommer foretrekker voldelige spill. Også har vi jo det med at det er fort gjort å misforstå statistiske beregninger, eksempelvis statistikk av lignende art som bursdagsdilemmaet. 

 

Poenget er at det ikke er så rart dersom du føler at forskningen du blir presentert for er litt underlig. Derfor er det lurt å dobbeltsjekke og gjøre egen research hver gang du oppdager noe som slår deg som litt pussig dersom det er noe viktig i alle fall.

 

(Uff, ble mange lange og kronglete setninger her, uten at jeg tror jeg tilførte så veldig mye. Menmen!)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forstår ikke helt hva du mener. Sier du at siden du selv, så vidt du vet, kom godt ut av at dine foreldre drakk alkohol, så finner du det usannsynlig at forholdsvis mange andre barn kan få en eller annen skade av dette? Eller virker det bare sånn fordi dette eksempel nå endte opp med å overskygge din mer generelle fundering? Jeg heller litt mot det siste, da jeg regner med at du er klar over hvilken påvirkning alkohol ofte kan ha på folk. 

 

(Uff, ble mange lange og kronglete setninger her, uten at jeg tror jeg tilførte så veldig mye. Menmen!)

Jeg synes du har skrevet et godt innlegg! Spesielt begynnelsen! Der traff du spikeren på hodet, men det er vel min egen feil at alkoholen tok overhånd i diskusjonen. Det var ikke et spesielt heldig eksempel. For framtiden må jeg huske på å ikke bruke et eksempel med mindre jeg er forberedt på å diskutere akkurat dette eksempelet. Likevel har jeg fått mange gode svar, og det har blitt klart for meg at jeg bør tenke over om det er forskning jeg er skeptisk til eller kanskje heller misbruk av forskning (eller noe helt annet). 

 

Egentlig har jeg vel i bakhodet dette med keiserens nye klær/elefanten i rommet og, som Morten Market var inne på, ytre press på å diskreditere egen erfaringer fordi autoriteter avviser dem. Men jeg tror flere som har svart her, har tenkt på at forskning er prinsipielt etterprøvbar, noe du også tilsynelatende legger til grunn, mens jeg ikke helt har tatt dette med i betraktning. Jeg har vel heller aldri lest en forskningsrapport. 

 

Setningene dine har jeg ingen problemer med!  :)

Lenke til kommentar

Jeg søkte nå forskning på wikipedia, og jeg var ganske enig med hva den definerte forskning som, trur ikke jeg kan formulere det bedre.

"Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen."
Kilde: 
http://no.wikipedia.org/wiki/Forskning
 

Jeg vil si at forskning er kjempe fint utgangspunkt for å skape en forståelse for ting, men jeg syns det er best å gå ut ifra egen oppfattning og skape en egen forståelse for ting. Fordi forskning ikke tar grunnlag i menneskelige verdier som kritikk, følelser og lignende. Forskning skal være så presist og kort som mulig med masse nøytrale teorier. Om du studerer psykologi, så lærer du mange teorier, men du lærer også å være kritisk til teoriene, og lærer folk å tenke utenfor boksen, og utenfor forskning. Det er jo litt dumt i forhold til barneskolen, der lærer man at alt som en sannhet. Jesus døde på korset, 2+2 er altid = 4, om du drikker alkohol blir du full osv, så vi skulle kanskje lært kritisk tankegang tidligere?

Det samme gjelder det jo med bigbang theory, eller string theory. Alle de som forsker på dette sier jo at det er mest sannsynelig dette som skjedde, men det kan være feil. Om det kan være feil så tenker jeg at det er viktig at du tar med egen oppfattning også, og bruke din egen logikk på å tenke på hva som er mest riktig.

Nå skal ikke jeg si at religion er riktig, siden jeg sier at bigbang theory kan være feil. Men Bigbang theory, har iallefall en 500siders forklaring med logikk på hvorfor den er riktig, der gud lagde verden på 7 dager har bare en forklaring på 1-2sider, + 500sider med mennesker som prøver å få disse 1-2 sidene høres logisk ut.

Men sånn personlig, tenker jeg alt jeg tror, alt jeg mener, alt jeg sier, alt jeg vet og alt jeg tenker kan være feil. Det finnes ikke bare en sannhet jeg burde være åpen til at det kan være flere sannheter, og jeg tenker det er det eneste riktige jeg gjør er å være så åpen. I morgen kan det hende at man ikke kan åpne majonestuben ved å snu korken å dytte den inn for å lage en åpning, ting er altid i forandring.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg søkte nå forskning på wikipedia, og jeg var ganske enig med hva den definerte forskning som, trur ikke jeg kan formulere det bedre.

 

"Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen."

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Forskning

 

Jeg vil si at forskning er kjempe fint utgangspunkt for å skape en forståelse for ting, men jeg syns det er best å gå ut ifra egen oppfattning og skape en egen forståelse for ting. Fordi forskning ikke tar grunnlag i menneskelige verdier som kritikk, følelser og lignende. Forskning skal være så presist og kort som mulig med masse nøytrale teorier. Om du studerer psykologi, så lærer du mange teorier, men du lærer også å være kritisk til teoriene, og lærer folk å tenke utenfor boksen, og utenfor forskning. Det er jo litt dumt i forhold til barneskolen, der lærer man at alt som en sannhet. Jesus døde på korset, 2+2 er altid = 4, om du drikker alkohol blir du full osv, så vi skulle kanskje lært kritisk tankegang tidligere?

 

 

Jeg er helt enig med deg i dette med at kritisk tenkning egentlig ikke kommer inn før etter videregående. Slik opplevde jeg det i hvert fall. Men samtidig skal vel skolen tilpasse barna til samfunnet, og da blir kritiske barn et problem. I min tid opplevde jeg at en medelev på videregående ble truet med politianmeldelse av norsklæreren fordi han hadde skrevet en stil som ble oppfattet som rasistisk. Hvordan skal en kunne skape en klima for kritisk tenkning dersom noen konklusjoner utelukkes på forhånd gjennom trusler om å involvere statsautoriserte voldsmenn (dvs. politiet)? 

 

Jeg tror barn egentlig er naturlig kritiske tenkere. Skolens oppgave er å styre denne kritiske tenkningen vekk fra ting samfunnet ikke vil at barn skal tenke kritisk på, i tillegg til å systematisk svekke denne evnen ved å belønne konformitet og etteraping. På lærerskolen ble begrepet "skjult læreplan" brukt om det som elevene faktisk lærte, og det ble poengtert at dette var noe annet enn hva læreplanen inneholdt. Hva elevene faktisk lærer, er ikke så godt å si. 

 

For å ta enda et eksempel fra videregående: Temaet er hinduisme og gjenfødelse. Læreren forteller om sjelevandring. En elev rett framfor meg rekker opp hånden. Læreren blir sint og sier: Å nei! Skal du stille det dumme spørsmålet om hvordan det kan bli flere mennesker på jorden når sjeler ikke skapes, men gjenfødes? Eleven stotrer, unnskylder seg og hevder at det var noe annet han skulle spørre om, men at dette er glemt nå. 

 

For meg synes det klart at både denne eleven og alle vi andre her lærte det motsatte av kritisk tenkning. Vi lærte at det lønner seg å stille spørsmål læreren vil ha, ikke andre spørsmål. Det tragiske er jo også at spørsmålet om hvor de ekstra sjelene kommer fra, er et godt spørsmål. Det synes i hvert fall jeg. Den dag i dag vet jeg ikke svaret. 

 

Kanskje er denne eleven i dag vitenskapsmann? Da vet han at det er visse ting en ikke skal spørre om. Det finnes forskningsresultater samfunnet ikke vil ha. Det finnes spørsmål du blir straffet for å stille. Og hvis (samfunns-) forskere er en slik gjeng som lydig lager forskning som støtter opp om den politikken som allerede er igangsatt, da bør vi kanskje ikke stole på denne forskningen. Mange vil kanskje ikke bruke ord som "forskning" eller "vitenskap" om samfunnsforskning, men Big Bang og strengteori er jo temmelig ufarlige ting for folk flest. En kan vel ikke benytte strengteori til å argumentere for polygami eller noe slikt? 

 

Men uansett så er jeg enig med deg i at kritisk tenkning er verdifullt og at dette burde bli tatt vare på i skolen. Men det tror jeg ikke vil bli en realitet. Spesielt ikke når lærerne selv er helt blinde for det faktum at de utøver makt mot elevene og krever tilpasning også når det gjelder hva slags tanker elevene skal kunne tenke. De lærerne som ser dette, kan likevel ikke gjøre stort annet. 

 

Den holdninger du har, er også veldig vanskelig å presse seg til å ha, synes jeg. Men det er nok den riktige holdningen å ha.  :)

Endret av ærligøs
Lenke til kommentar

Litt relevant:
http://io9.com/i-fooled-millions-into-thinking-chocolate-helps-weight-1707251800

Den ser på svakhetene ved presentasjon av forskning, og spesielt "junk-science".

I hovedtrekk om hvordan et team klarte å få en helt råtten vitenskapelig studie publisert, og så publisert videre av mange internasjonalt store aviser, uten noe kritisk blikk.

Endret av Zepticon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Litt relevant:

http://io9.com/i-fooled-millions-into-thinking-chocolate-helps-weight-1707251800

 

Den ser på svakhetene ved presentasjon av forskning, og spesielt "junk-science".

I hovedtrekk om hvordan et team klarte å få en helt råtten vitenskapelig studie publisert, og så publisert videre av mange internasjonalt store aviser, uten noe kritisk blikk.

Den var lang, men jeg lover å lese den senere! Interessant!

 

Jeg har vært borte i "Sokal's hoax" fra før. Den var på pensum i sosiologi. 

 

Det er ikke så lenge siden at en kunne se på NRK en reportasje om at legene nylig hadde funnet ut at nyfødte barn kan kjenne smerte. Fram til nå hadde de visst gjort inngrep som var så smertefulle at en kunne frykte at barna ville kunne få livsvarige skader. Jeg har ingen link til dette. Det var på Dagsrevyen/Lørdagsrevyen. 

 

Så er det vel også kjent at biologer holdt kjeft i mange år om at homoseksualitet var en del av naturen rundt oss. 

Lenke til kommentar

 

Jeg søkte nå forskning på wikipedia, og jeg var ganske enig med hva den definerte forskning som, trur ikke jeg kan formulere det bedre.

 

"Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen."

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Forskning

 

Jeg vil si at forskning er kjempe fint utgangspunkt for å skape en forståelse for ting, men jeg syns det er best å gå ut ifra egen oppfattning og skape en egen forståelse for ting. Fordi forskning ikke tar grunnlag i menneskelige verdier som kritikk, følelser og lignende. Forskning skal være så presist og kort som mulig med masse nøytrale teorier. Om du studerer psykologi, så lærer du mange teorier, men du lærer også å være kritisk til teoriene, og lærer folk å tenke utenfor boksen, og utenfor forskning. Det er jo litt dumt i forhold til barneskolen, der lærer man at alt som en sannhet. Jesus døde på korset, 2+2 er altid = 4, om du drikker alkohol blir du full osv, så vi skulle kanskje lært kritisk tankegang tidligere?

 

 

Jeg er helt enig med deg i dette med at kritisk tenkning egentlig ikke kommer inn før etter videregående. Slik opplevde jeg det i hvert fall. Men samtidig skal vel skolen tilpasse barna til samfunnet, og da blir kritiske barn et problem. I min tid opplevde jeg at en medelev på videregående ble truet med politianmeldelse av norsklæreren fordi han hadde skrevet en stil som ble oppfattet som rasistisk. Hvordan skal en kunne skape en klima for kritisk tenkning dersom noen konklusjoner utelukkes på forhånd gjennom trusler om å involvere statsautoriserte voldsmenn (dvs. politiet)? 

 

Jeg tror barn egentlig er naturlig kritiske tenkere. Skolens oppgave er å styre denne kritiske tenkningen vekk fra ting samfunnet ikke vil at barn skal tenke kritisk på, i tillegg til å systematisk svekke denne evnen ved å belønne konformitet og etteraping. På lærerskolen ble begrepet "skjult læreplan" brukt om det som elevene faktisk lærte, og det ble poengtert at dette var noe annet enn hva læreplanen inneholdt. Hva elevene faktisk lærer, er ikke så godt å si. 

 

For å ta enda et eksempel fra videregående: Temaet er hinduisme og gjenfødelse. Læreren forteller om sjelevandring. En elev rett framfor meg rekker opp hånden. Læreren blir sint og sier: Å nei! Skal du stille det dumme spørsmålet om hvordan det kan bli flere mennesker på jorden når sjeler ikke skapes, men gjenfødes? Eleven stotrer, unnskylder seg og hevder at det var noe annet han skulle spørre om, men at dette er glemt nå. 

 

For meg synes det klart at både denne eleven og alle vi andre her lærte det motsatte av kritisk tenkning. Vi lærte at det lønner seg å stille spørsmål læreren vil ha, ikke andre spørsmål. Det tragiske er jo også at spørsmålet om hvor de ekstra sjelene kommer fra, er et godt spørsmål. Det synes i hvert fall jeg. Den dag i dag vet jeg ikke svaret. 

 

Kanskje er denne eleven i dag vitenskapsmann? Da vet han at det er visse ting en ikke skal spørre om. Det finnes forskningsresultater samfunnet ikke vil ha. Det finnes spørsmål du blir straffet for å stille. Og hvis (samfunns-) forskere er en slik gjeng som lydig lager forskning som støtter opp om den politikken som allerede er igangsatt, da bør vi kanskje ikke stole på denne forskningen. Mange vil kanskje ikke bruke ord som "forskning" eller "vitenskap" om samfunnsforskning, men Big Bang og strengteori er jo temmelig ufarlige ting for folk flest. En kan vel ikke benytte strengteori til å argumentere for polygami eller noe slikt? 

 

Men uansett så er jeg enig med deg i at kritisk tenkning er verdifullt og at dette burde bli tatt vare på i skolen. Men det tror jeg ikke vil bli en realitet. Spesielt ikke når lærerne selv er helt blinde for det faktum at de utøver makt mot elevene og krever tilpasning også når det gjelder hva slags tanker elevene skal kunne tenke. De lærerne som ser dette, kan likevel ikke gjøre stort annet. 

 

Den holdninger du har, er også veldig vanskelig å presse seg til å ha, synes jeg. Men det er nok den riktige holdningen å ha.  :)

 

Jeg syns ikke det er en så vanskelig holdning å ha, føler ikke noe press med det heller, siden jeg har lyst. Syns det også er morsomt å ta meg selv i å si litt... eh spørsmåls verdige ting. Men igjen så har jeg nå vært født og oppvokst av foreldre som har tvunget litt slike holdninger på meg. Jeg tenker nå at jeg skal prøve å lære de videre også, kanskje det blir en liten forandring for fremtiden?

 

Men jo jeg går på videregående nå, gjort det tidligere også men sluttet. Syns nå skole systemet på videregående har forandret seg til det bedre spesielt på thor heyerdahl vgs.

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...