Er gresset grønnere på den andre siden?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har verdens beste kjæreste. Han tar vare på meg, stiller opp for meg, hjelper meg, gir meg masse kjærlighet, viser tydelig for både venner og familie at han er stolt over meg - og gjør nesten alt for at jeg skal være lykkelig. Han er en veldig likanes kar. Er hjelpsom og hyggelig mot de fleste. Han er ansvarsfull og selvstendig. Tar gjerne oppvasken og lager mat alle dagene i uka.

 

Men han, som alle andre, har selvfølgelig sine "flaws." Alt fra at han fiser hele tiden, til at han ikke har en fast jobb fordi han er for kresen (har ikke utdannelse). Og jeg, har selvfølgelig ting jeg irriterer meg over ved han. Ting som at han er helt besatt av fotball, og etter min mening, bruker litt for mye tid på denne interessen. At han gamer, og sitter mye med mobil, pc, playstation og tv generelt. At han ikke bryr seg så mye om hva han putter i seg, selv om han har mageproblemer.

 

Ting jeg får litt dårlig samvittighet for at jeg irriterer meg over, da det fine ved han burde veie opp for det "negative." Men til tider kjenner jeg at jeg kan irritere meg veldig over han. Er det jeg som er utakknemlig, eller er det normalt å ikke elske ALT ved sin partner? Han er virkelig fantastisk, og jeg tror helt ærlig ikke jeg finner en så mye bedre enn han. Men jeg har aldri vært sammen med noen andre før, og vet rett og slett ikke hvor normalt det er å ikke sette pris på ALT ved den man er sammen med. For å sette det litt på spissen, lurer jeg noen ganger på om gresset er grønnere på den andre siden, selv om jeg på mange måter ikke kunne bedt om noen bedre.

 

Anonymous poster hash: 25bcd...b9d

[Ragnar115]

Jeg har verdens beste kjæreste. Han tar vare på meg, stiller opp for meg, hjelper meg, gir meg masse kjærlighet, viser tydelig for både venner og familie at han er stolt over meg - og gjør nesten alt for at jeg skal være lykkelig. Han er en veldig likanes kar. Er hjelpsom og hyggelig mot de fleste. Han er ansvarsfull og selvstendig. Tar gjerne oppvasken og lager mat alle dagene i uka.

 

Men han, som alle andre, har selvfølgelig sine "flaws." Alt fra at han fiser hele tiden, til at han ikke har en fast jobb fordi han er for kresen (har ikke utdannelse). Og jeg, har selvfølgelig ting jeg irriterer meg over ved han. Ting som at han er helt besatt av fotball, og etter min mening, bruker litt for mye tid på denne interessen. At han gamer, og sitter mye med mobil, pc, playstation og tv generelt. At han ikke bryr seg så mye om hva han putter i seg, selv om han har mageproblemer.

 

Ting jeg får litt dårlig samvittighet for at jeg irriterer meg over, da det fine ved han burde veie opp for det "negative." Men til tider kjenner jeg at jeg kan irritere meg veldig over han. Er det jeg som er utakknemlig, eller er det normalt å ikke elske ALT ved sin partner? Han er virkelig fantastisk, og jeg tror helt ærlig ikke jeg finner en så mye bedre enn han. Men jeg har aldri vært sammen med noen andre før, og vet rett og slett ikke hvor normalt det er å ikke sette pris på ALT ved den man er sammen med. For å sette det litt på spissen, lurer jeg noen ganger på om gresset er grønnere på den andre siden, selv om jeg på mange måter ikke kunne bedt om noen bedre.

 

Anonymous poster hash: 25bcd...b9d

Alle har sine feil, noen mer alvorlige enn andre, der partnere har akseptert det. Trur ikkje du at du har feil han overser? "Nobody are perfect". Men om du sitter å irriterer deg over ting han gjør ofte, trur ikkje eg det er veldig sunt. 

 

Du kan jo ligge begrensninger over ting, eller eventuelt prøve å få han ut av huset å skaffe seg ein jobb.  

 

Men, eg vil påstå at det er normalt, og så lenge du kan se vekk i fra det, ignorer det (spessielt siden du "tenker" så høyt om han (i forhold til at du sier han er fantastisk og "k, og jeg tror helt ærlig ikke jeg finner en så mye bedre enn han. "

[anon12234]

Spør du meg må du skille hans "personlige egenskaper" og hans "evne til å bidra materalistisk". 

 

Denne typen scorer høyt på "personlige egenskaper" men dårlig på "evne til å bidra materalistisk" 

 

begge to er veldig viktig, personlige egenskaper er viktige for alt ifra samvær til oppdragelse av barn men materialistisk bidrag er vel så viktig i dagens samfunn. Man vil jo gjerne ha en partner man kan bygge et trygt og komfortabelt liv med. 

 

det fins snille hjelpsomme fyrer som har jobb og utdannelse også....

[vidor]

Det som mest sannsynlig skjer om du bytter partner er at du finner andre ting som irriterer deg og at du blir å savne de gode egenskapene. Alle har gode og dårlige egenskaper. Hvis noe er for bra til å være sant så har du oversett noe og dyttet ditt perfekte fantasibilde over et annet menneske, og således er det dømt til å mislykkes når vedkommende ikke lever opp til de umulige forventningene dine. Reklamen er flink til å selge deg en illusjon du forsøker å oppnå, men sannheten er at du allerede har det aller mest verdifulle.

[AnonymDiskusjon]

Det som mest sannsynlig skjer om du bytter partner er at du finner andre ting som irriterer deg og at du blir å savne de gode egenskapene. Alle har gode og dårlige egenskaper. Hvis noe er for bra til å være sant så har du oversett noe og dyttet ditt perfekte fantasibilde over et annet menneske, og således er det dømt til å mislykkes når vedkommende ikke lever opp til de umulige forventningene dine. Reklamen er flink til å selge deg en illusjon du forsøker å oppnå, men sannheten er at du allerede har det aller mest verdifulle.

Så det du prøver å si, er at om jeg finner meg en annen, så vil jeg uansett finne ting å irritere meg over? Og at det jeg har egentlig er veldig bra - er bare jeg som er blendet av hvordan jeg _tror_ et forhold skal være (altså, rosenrødt og perfekt)?

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 25bcd...b9d

[toy_man]

Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Men gress vil også visne.

 

Så ja, du vil mest sannsynlig finne deg noe annet å irritere deg over hvis du finner deg en annen. Men spørsmålet er vil de tingen plage deg like mye? Eller vil de plage deg mer? 

 

Enkelte av tingene du plager deg over hos kjæresten din kan du løse ved å snakke med han. Fortelle han hvordan du føler det. Du bør kanskje vurdere å spørre han om det er ting med deg som han irriterer seg over. Et godt forhold må ha kommunikasjon. Du bør kanskje prøve det før du går på jakt etter en ny type.

[vidor]

Ja, det skulle jeg mene.

Det er mange som vil selge deg "lykke" for å få tak i pengene dine, men få som leverer valuta.

Du skulle bare visst hvor mange som sitter i motsatt forhold av hva du har og som gladelig hadde byttet med deg.

[AnonymDiskusjon]

Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Men gress vil også visne.

 

Så ja, du vil mest sannsynlig finne deg noe annet å irritere deg over hvis du finner deg en annen. Men spørsmålet er vil de tingen plage deg like mye? Eller vil de plage deg mer?

 

Enkelte av tingene du plager deg over hos kjæresten din kan du løse ved å snakke med han. Fortelle han hvordan du føler det. Du bør kanskje vurdere å spørre han om det er ting med deg som han irriterer seg over. Et godt forhold må ha kommunikasjon. Du bør kanskje prøve det før du går på jakt etter en ny type.

Jeg irriterer meg ikke så mye at det er flere dårlige dager en gode. Vi har det stort sett veldig bra sammen. Merker at jeg kan irritere meg litt i perioder hvor det er veldig mye fotball og gaming, men da prøver jeg å bare fokusere på meg og mitt, og la han gjøre det han har interesse for.

 

Og dette med jobb, er ikke et stort problem sånn sett. Men jeg kan irritere meg hvis jeg finner en grei jobb til han på Finn, og han ikke engang orker å søke fordi det "ikke er noe for han."

 

Men alt i alt har vi det egentlig veldig bra sammen.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 25bcd...b9d

[AnonymDiskusjon]

Ja, det skulle jeg mene.

Det er mange som vil selge deg "lykke" for å få tak i pengene dine, men få som leverer valuta.

Du skulle bare visst hvor mange som sitter i motsatt forhold av hva du har og som gladelig hadde byttet med deg.

Jeg tror du har rett. Og det er ikke det at jeg henger meg veldig opp i utdannelse og karriere, det var bare et eksempel. Jeg tror jo at det til syvende og sist er kjærligheten han gir meg som betyr noe - har bare kommet til å tenke på om det er normalt og noen ganger være litt misfornøyd og lei, eller om jeg faktisk kan få det bedre. Han er jo trossalt er veldig bra person, som betyr veldig mye for meg. Og som jeg skjønner det, vil ting aldri være perfekt og smertefritt i et forhold.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 25bcd...b9d

[JensHer]

Alle som er i et forhold tenker vel gjerne sånn en gang, men det er et problem om du tenker det hele tiden?

Det er ikke lett å få et ordentlig svar av noen på nettet, som ikke kjenner noen av dere. Eneste løsningen jeg ser er at du må snakke med han, fortelle han hva du tenker, hva du føler. Du sier selv han er en veldig bra fyr, så si det til han. Det hjelper ikke å fortelle oss dessverre. Kanskje jobber han med sine "flaws", kanskje ikke. Men det er ikke lett å gjøre noe med noe du ikke vet om.

Lykke til!

[vidor]

Greieste måten å ødelegge et godt forhold på er å prøve å forandre noen. Det som gjerne skjer er at kjærligheten forsvinner. Så hopper man til neste forhold og prøver det samme osv. osv.

[ragge_jz]

Greieste måten å ødelegge et godt forhold på er å prøve å forandre noen. Det som gjerne skjer er at kjærligheten forsvinner. Så hopper man til neste forhold og prøver det samme osv. osv.

er igrunn ganske klokt sagt.

Det var nok mesteparten av grunnen til at mitt forrige forhold gikk i dass. Hun jeg var med, skulle seriøst forandre på meg, på en helt urettferdig og slem måte. Og da forvitrer kjærligheten og de gode følelsene. Desverre.

Så det er nok bedre å være støttende og snill enn kravstor og "slem".

Både hun og jeg er singel nå etter 2 år (og ett barn).

[Goldshoten]

Det er ikke lett å få et ordentlig svar av noen på nettet, som ikke kjenner noen av dere. Eneste løsningen jeg ser er at du må snakke med han, fortelle han hva du tenker, hva du føler. Du sier selv han er en veldig bra fyr, så si det til han.

 

 

Dette. Du kan kanskje ikke slutte å irritere deg helt, men du kan snakke med han. Som "JensHer" skriver, fortell hva du tenker og føler. Men jeg vil legge til en veldig viktig ting her: fortell HVORFOR du føler og tenker som du gjør. Han må forstå at disse tingene irritererer deg, men enda viktigere tror jeg er at han må forstå hvorfor dette irriterer deg.

 

Kommunikasjon er nøkkelen rett og slett. Og i et forhold vil du aldri ha det perfekt hele tiden, og det er hvordan du/dere takler de dårlige dagene som virkelig viser forholdets og deres sanne karakter. Å elske noen handler jo tross alt om å elske de negative sidene deres også

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet at fotball, for eksempel, er en av hans største interesser, og det må jeg bare respektere. Jeg prøver ikke å forandre han. Men at jeg til tider kan bli innmari lei, skal jeg innrømme. Spesielt hvis vi er i syden én uke, og han selv da må på pub å se disse fotballkampene. Eller hvis jeg en langhelg ønsker å dra for og besøke familien som jeg sjeldent ser, og som bor et stykke unna, og han da ikke kan bli med fordi han må på fotballkamp.

 

Det sies at man skal elske det negative ved sin partner, og ikke bare det positive. Men helt ærlig, så kommer jeg aldri til å elske/sette pris på hans besettelse for fotball. At jeg må godta det FORDI jeg elsker alt det fine med han, blir en annen sak. I et forhold må man gi og ta, og det er vel her jeg må gi, og akseptere den han er.

 

Og som dere sier, og som jeg selv tenker, ville jeg sikkert funnet ting og irritert meg over med en annen. Kanskje til og med ting som er verre enn det jeg irriterer meg over ved han jeg allerede er sammen med. Han tar i det minste vare på meg, og gir meg den kjærligheten en kjæreste fortjener. Er ikke sikkert en annen ville klart å føle meg så trygg og elsket som jeg føler meg med han.

 

Bare noen tanker og en liten oppklaring

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 25bcd...b9d

[ozone]

Når man har tråkket for lenge rundt på samme lille flekk med gress, så ser det nye friske gresset på andre siden mye bedre ut

Og det ER det også!

 

Der opplever du nye og spennende ting, og følelser som ingen burde nekte seg bare fordi samfunnet rundt deg sier at det er det riktige å gjøre.

 

Jeg kunne aldri forestilt meg å bli i et forhold når ting begynner å gnage. Time to move on. Mitt korte liv skal leves med så mange forskjellige inntrykk, følelser og kjærester som mulig.

 

Alle mine kjærester har gitt meg mye. Mest i starten. Alle har hatt irriterende sider etterhvert. Hver gang har det vært like deilig med en ny!

 

Hvorfor tro at du ikke finner noen bedre enn den nåværende? Og hvem sier at den neste er den siste? Lev livet! Nyt mangfoldet og alle de deilige forskjellene!

 

Noen kan gi deg alt i kortere perioder, noen kan gi deg mye i lengre perioder, men jeg har aldri tenkt at denne personen vil jeg være med resten av livet... No way!

[nomore]

Gresset er grønnest der hvor det vannes

[AnonymDiskusjon]

Når man har tråkket for lenge rundt på samme lille flekk med gress, så ser det nye friske gresset på andre siden mye bedre ut

Og det ER det også!

 

Der opplever du nye og spennende ting, og følelser som ingen burde nekte seg bare fordi samfunnet rundt deg sier at det er det riktige å gjøre.

 

Jeg kunne aldri forestilt meg å bli i et forhold når ting begynner å gnage. Time to move on. Mitt korte liv skal leves med så mange forskjellige inntrykk, følelser og kjærester som mulig.

 

Alle mine kjærester har gitt meg mye. Mest i starten. Alle har hatt irriterende sider etterhvert. Hver gang har det vært like deilig med en ny!

 

Hvorfor tro at du ikke finner noen bedre enn den nåværende? Og hvem sier at den neste er den siste? Lev livet! Nyt mangfoldet og alle de deilige forskjellene!

 

Noen kan gi deg alt i kortere perioder, noen kan gi deg mye i lengre perioder, men jeg har aldri tenkt at denne personen vil jeg være med resten av livet... No way!

Hehe, men nå har ikke jeg som mål å ha flest mulig kjærester. Det med opplevelser, har du nok rett i. Men jeg er ikke den som forelsker meg så lett, og er også veldig kresen. Har helt ærlig aldri møtt en så bra fyr som han jeg er sammen med. Han er så bra på så mange måter, og vi har det kjempebra sammen. Er bare det at jeg til tider kan irritere meg over visse ting ved han. Men slik blir det vel uansett hvem man bor sammen med? Man går jo trossalt oppå hverandre store deler av tiden. Da gir det egentlig litt mening at man til tider kan bli litt lei og irritert av hverandre. Som noen sier over her, har sikkert han ting han irriterer seg over ved meg. Og nabodama har sikkert ting hun irriterer seg over med mannen sin. Tror jeg da. Er det virkelig mulig å få et forhold som er 100% perfekt, og helt plettfritt?

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 25bcd...b9d

[Ardenus]

Ting som at han er helt besatt av fotball, og etter min mening, bruker litt for mye tid på denne interessen. At han gamer, og sitter mye med mobil, pc, playstation og tv generelt. At han ikke bryr seg så mye om hva han putter i seg, selv om han har mageproblemer.

 

 

Anonymous poster hash: 25bcd...b9d

 

For sette det litt på spissen, hva hadde du likt at han brukte sin fritid på istedenfor å game/tv/mobil/pc/playstation ?

 

 

Hadde det vært bedre hvis han satt å leste bøker isteden?

 

Spiller egentlig ikke noen rolle hva man gjør på fritiden, så lenge man trives med det, men det som spiller noen rolle, er hvor mye man bruker på det, kontra på å ta seg tid til andre rundt seg.

 

Hvis Fotballkampen er mer viktig enn å dra på besøk til vennepar eller foreldrene dine/hans så er det jo klart et problem.

[Andysowhatgg]

Jeg tenker nå at det bare kommer til holdninger.

For meg kan kjæresten min gjerne være en som er lat, sminker seg masse, spiller mye data, ikke ha jobb, ser på fotball, eller andre ting. 

Det bryr jeg meg så ikke mye om, det er da hennes hobbier og ting hun gjør for å ha det gøy uten meg. Og jeg kan ikke kreve noen til måtte ha det gøy med meg resten av livet. Det er bra at du har ting og gjøre utenom meg.

Noe jeg derrimot bryr meg veldig om, er om du er en idiot som sitter å tenker som en ukritisk tosk. og er helt senil når det kommer til ironi eller forståelse på at andre er annerledes.