Forvirrende seksualitet..

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en jente i tidlig 20-årene som fortvilet trenger litt råd.

Jeg klarer ikke å finne menn spennende. For det første har jeg aldri vært forelsket i en gutt før. Noe jeg alltid har trodd var pga. kravstorhet. Dette er også noe mine venner sier til meg den dag i dag. Har forsøkt å ikke være så kravstor. Noe som endte i et par veldig uinteressante datingsfaser med gutter. Alle som ble avsluttet av meg. Forsøkte å date gutter som så veldig forskjellig ut fordi jeg har hørt om folk som bare tenner på én type person. Men fant ikke noe personlighet eller utseende som jeg likte mer enn andre. Egentlig synes jeg det er litt ekkelt å tenke på gutter i seksuelle situasjoner med meg, og spesielt at vi kysser. Føler absolutt ingenting når menn skysser meg, og tenker bare at jeg vil de skal slutte.

 

Og nå til problemet. Jeg blir sjekket opp ganske ofte, og har i det siste møtt en fyr. Han har tatt initaiv til å date. Alle vennene mine sier at han er den kjekkeste på skolen og at jeg er veldig, veldig heldig. Denne her kan jeg ikke la slippe unna liksom.. På skolen innrømte han at han er forelsket i meg, og kysset meg. Jeg har lyst til å føle noe tilbake, for den logiske delen av meg sier at jeg burde virkelig være tiltrukket av han. Han er alt en leter etter i en kjæreste; jordnær, snill, omsorgsfull, høy, kjekk, muskuløs, og veldig morsom. Men ingen av disse begrepene forteller meg noe. Følelsesdelen i meg protesterte da han kysset meg. Måtte avbryte da jeg synes det var ubehagelig.

 

Har egentlig tenkt ganske lenge at jeg muligens har noen "tilknytningsproblemer"generelt.

 

Meen, så dro jeg hjem til foreldrene mine på besøk for to dager siden. Mammen min forteller meg at en jente (bekjent av familien) kommer på spontanbesøk. Dette er en jente jeg synes er veldig interessant og snill. Begynte å pynte meg mye, og gledet meg veldig til at hun skulle komme. Tenkte liksom at jeg ville se bra ut for henne og ble veldig giret på hele greia. Har aldri følt slik før. For første gang følte jeg "slike følelser". Tok meg i å tenke at jeg skulle ønske vi fikk sjansen til å være alene  Når hun kom hadde hun med seg en annen jente og jeg fikk klump i halsen fordi jeg tenkte at de kanskje var kjærester. Ble på en måte skuffet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg plutselig føler sånn nå? Hvor kom dette fra??

 

Når jeg tenker meg om har jeg sett mye på jenter, men har alltid trodd det var fordi jeg skulle ønske jeg så slik ut selv. Synes de er veldig vakre, men tror ikke jeg liker pupper og slikt.. Har i hvert fall aldri tenkt så mye på kvinnekroppen i den settingen. Har aldri tenkt at jeg liker noe annet enn menn.

 

Og jo mer jeg tenker over det, jo mer forvirrende er det. Klarer liksom ikke å sortere tankene mine. Forsøker å tenke logisk, men finner ikke noe svar. Det jeg tenker en del på er hvorfor det tok så lang tid for meg å få disse følelsene, hvorfor har jeg ikke hatt de før. Med venninner osv?. Og hva betyr det. Er dette grunnen til at jeg ikke liker gutter, eller bare overdriver jeg? Er dette bare en fase, eller noe jeg finner på i hodet fordi jeg overtenker.. Er det noen her med litt erfaring som vil slenge ut et råd eller hjelpe meg til å sortere tankene litt?

Anonymous poster hash: 91d27...056

Anonymous poster hash: 91d27...056

Anonymous poster hash: 91d27...056

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Jeg synes du høres en smule lesbisk ut iallefall

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes du høres en smule lesbisk ut iallefall

 

Men lesbiske liker vel kvinne hele livet. Fra de er små? På samme tidspunkt som jenter og gutter begynner å bli litt interessert i det motsatte kjønn? Eller kan slike følelser være "gjemt vekk" i mange år?

 

Anonymous poster hash: 91d27...056

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Ser for meg at det varierer. Er jo ikke alle som blir interessert i gutter fra de er godt oppe i tenårene heller. Tror kanskje det kan ha noe med at det er forventet at vi skal være interessert i gutter, og kanskje slike følelser blir gjemt som du sier? Dette er bare noe jeg tror, men det viktigste er jo at du finner noen du trives med

[Sitronsaft]

Er ingen fasit på dette. Noen har kanskje vært homofil hele livet, andre finner ut av det etter hvert. Homofili er ikke så spesielt egentlig. På samme måte som en heterofil mann kan foretrekke brunetter kan han plutselig en dag forelske seg i en blondine. Dette er jo også en "preferansesak". Det er så mange egenskaper som skiller oss fra hverandre, litt tilfeldig fins det kun to kjønn og dette er noe vi knytter sterkt til vår identititet, i så stor grad at vi har ord for seksuell og romantisk preferanse mot de forskjellige kjønnene. Men dette er bare nok en merkelapp, det spiller ingen rolle. Det er helt naturlig at du blir forvirret eller setter spørsmål til hvorfor du ikke er mer interessert i gutter, og hvorfor du virket såpass interessert i denne besøkende jenta. Men er det egentlig noe å sette spørsmål ved? Det beste, mener jeg, er å bare akseptere følelsene slik de er  

Det er ikke sånn at man er forhåndsprogrammert til å like en helt spesiell type menneske hele livet, man liker de man liker. Noen ganger kan man sette ord på ting man liker ved en person, men sannsynligvis er det ganske mange grunner for hvorfor man liker noen man aldri vil "vite". Kanskje er du lesbisk, kanskje er du bifil, kanskje er du noe helt spesielt som det til og med fins et eget navn på. Kanskje er du heterofil men du er bare ikke i en fase av livet hvor du er ute etter et forhold eller intimitet med menn, og du oppriktig bare likte denne jenta som person. Men det spiller jo ingen rolle, eller? 

Edit: Jeg sier ikke at legning ikke spiller noen som helst rolle, det er som sagt en stor del av identititen til de fleste, og det er enormt mange som tenker på dette med sin egen legning og noen har problemer med å akseptere hvem de er. Problemer knyttet til legning og kjønnsidentitet skal tas på alvor. Poenget var mer at du uansett ikke burde føle det som "galt" hva du føler, uansett hva det er Kanskje det beste er å bare la det gå sin gang, det er ikke et "must" å vite nøyaktig hvilken legning man har, sannsynligvis vil man vel egentlig aldri være helt sikker. 

Endret 21. mai 2015 av Sitronsaft

[Malvado]

Onanerer du?

Det er nok en del som sliter med seksualitet og tiltrekning fordi de ikke har kommet igang med sitt eget sexliv enda , nå tenker jeg ikke på knulling / slikking osv , men rett og slett det å ta vare på seg selv og sine lyster.

 

En ganske så grei ting er å ta på seg selv og se på f.eks nakne menn og se for seg at man koser seg , funker ikke dette så får man prøve med kvinner og se om det gjør at man blir mer opphisset.

 

Å så har man jo det med interesse da , noen kvinner selv om de ikke er lesbiske (gjelder også forsåvidt menn) har helt andre behov enn det gjennomsnittet har , de kan fint finne seg en partner men behovet for det fysiske utenom reproduksjon av arten trenger ikke være der men mye annet som en god samtale , samvær osv.

[Sitronsaft]

En annen ting jeg kom til å tenke på. Det at du nå begynner å bli voksen, gjør kanskje at du føler deg mer trygg på venner og omgivelser ift det å akseptere eller "innrømme" at du kanskje ikke er heterofil. Mye basert på egne erfaringer fra egne venner tror jeg at det er svært vanlig at det er mange som kommer ut av skapet nettopp på din alder, fordi det er først i den alderen de føler at det er akseptert. I tillegg er det jo litt sånn i samfunnet at man er "hetero til det motsatte er bevist", så for noen tar det kanskje mange år å faktisk skjønne at de ikke er "standardutgaven" og heller en mer eksotisk modell  

[AnonymDiskusjon]

Er ingen fasit på dette. Noen har kanskje vært homofil hele livet, andre finner ut av det etter hvert. Homofili er ikke så spesielt egentlig. På samme måte som en heterofil mann kan foretrekke brunetter kan han plutselig en dag forelske seg i en blondine. Dette er jo også en "preferansesak". Det er så mange egenskaper som skiller oss fra hverandre, litt tilfeldig fins det kun to kjønn og dette er noe vi knytter sterkt til vår identititet, i så stor grad at vi har ord for seksuell og romantisk preferanse mot de forskjellige kjønnene. Men dette er bare nok en merkelapp, det spiller ingen rolle. Det er helt naturlig at du blir forvirret eller setter spørsmål til hvorfor du ikke er mer interessert i gutter, og hvorfor du virket såpass interessert i denne besøkende jenta. Men er det egentlig noe å sette spørsmål ved? Det beste, mener jeg, er å bare akseptere følelsene slik de er  

forkortet..

 

Tusen takk for gode ord! Det er kanskje ikke noe vits i å stresse med å plassere meg i spesifike kategorier nei. Det eneste som forvirrer meg er alle følelsene rundt dette her. For jeg ser jo for meg en fremtid med hus og barn. Og uansett om jeg ikke har stor interesse for menn, er det jo en mann jeg ser for meg at fremtiden min deles med. Vet ikke om dette har noe med at alle jentene rundt meg har tenkt slik, og at kvinner liker menn er noe som man blir "foret" med fra alle kanter under oppveksten. Eller om det er slik jeg egentlig føler. Selv har jeg ikke noe i mot å like jenter, men tror det hadde vært lettere hvis jeg hadde begynt å likt jenter fra tidlig alder. At det plutselig dukker opp når jeg er 23 år virker så ulogisk. Akkurat som om det bare er en fase. Tenker mye på hva alle rundt meg vil si og tenke, om mistankene mine om hvem jeg blir tiltrukket av stemmer.

 

Og hvis det er en fase burde jeg kanskje ikke avvise han jeg akkurat har møtt. Tenk om jeg angrer. Men samtidig har jeg vel egentlig ikke et snev av interesse for han. Dårlig gjort av meg å holde han på "matta" inntil videre. Vil jo ikke såre han, men vil heller ikke begrunne hvorfor jeg ikke liker han. Tenker at dette er en prosess jeg må gå gjennom privat. Ikke at andre får vite om tankene mine før jeg er helt sikker.

 

Anonymous poster hash: 91d27...056

[AnonymDiskusjon]

Onanerer du?

Det er nok en del som sliter med seksualitet og tiltrekning fordi de ikke har kommet igang med sitt eget sexliv enda , nå tenker jeg ikke på knulling / slikking osv , men rett og slett det å ta vare på seg selv og sine lyster.

 

En ganske så grei ting er å ta på seg selv og se på f.eks nakne menn og se for seg at man koser seg , funker ikke dette så får man prøve med kvinner og se om det gjør at man blir mer opphisset.

 

Å så har man jo det med interesse da , noen kvinner selv om de ikke er lesbiske (gjelder også forsåvidt menn) har helt andre behov enn det gjennomsnittet har , de kan fint finne seg en partner men behovet for det fysiske utenom reproduksjon av arten trenger ikke være der men mye annet som en god samtale , samvær osv.

 

Ja, men fantaserer ikke om noe spesielt. Hvis jeg ser porno ser jeg ikke på lesbeporno. Men fokuserer kanskje mest på kvinnene. Men vet egentlig ikke. Som sagt synes jeg ikke menn seksuelt sett er interessant. Ser jo om en mann er kjekk så klart, men har ikke lyst til å gjøre noe intimt med han. Får litt den "argh, fader, ikke nå igjen" følelsen hvis de viser interesse. Begynner å planlegge hvordan jeg skal avvise de med en gang. Kjenner ingen som er lesbiske eller bifile, så vet ikke hvordan det er å flørte med en jente. Har aldri følt noe seksuelt i forhold til venninnene mine. Synes ikke de er noe spesielt, har samme følelse for de som for menn. Men synes hun som var på besøk hos oss er veldig, ja hva skal man si.. hun vekker i hvert fall noe inne i meg.. Haha, dette er bare sykt forvirrende

 

Anonymous poster hash: 91d27...056

[Sitronsaft]

Det virker som du er påvirket av hva venninner og "samfunnet" synes, og kanskje mest deg selv og dine egne forventninger til hvordan du selv bør være.

"Alle vennene mine sier at han er den kjekkeste på skolen og at jeg er veldig, veldig heldig. Denne her kan jeg ikke la slippe unna liksom"

Dette er også helt naturlig. Som du selv også sier så er det på mange måter "upraktisk" og merkelig at du plutselig nå som 23-åring liksom skal like jenter for første gang. Men det er viktig å lytte til hva man faktisk føler og vil, istedenfor å la seg dytte i forskjellige retninger fordi man føler et press, eller at noe annet er forventet eller mer "praktisk".

[anon12234]

Tror ikke du skal stresse sånn med dette. Legning kan både være delt og forandre seg opp gjennom årene. Gjør det du føler er rett, vil du være med en jente så er du det, og motsatt med en gutt. 

[KatrinaS]

Forsøk å date en jente og se om du merker noe da

[anon12234]

word of warning til ts:

 

*alle menn som leser denne tråden vil gjøre alt dem kan for å få henne til å bli lesbisk*

 

[KatrinaS]

word of warning til ts:

 

*alle menn som leser denne tråden vil gjøre alt dem kan for å få henne til å bli lesbisk*

 

Det gjelder ikke meg. Er hun usikker på sin seksualitet, og ikke føler noe for menn, men har en følelse når det er en kvinne, er det jo logisk at hun burde prøve å date en jente

[AnonymDiskusjon]

Men hvordan møter man jenter da? Det er i hvert fall ingen her jeg bor. Hvordan ser man at noen liker jenter og ikke gutter? Hva snakker man om for å finne ut om de er lesbiske? Hvordan skal man klare å møte en jente, og samtidig holde det hemmelig for omverden?

 

Da skal jeg avvise han fyren, for det vet jeg at ikke går noen steder. Så skal jeg slappe av og ikke tenke mer på det. Noe som er mye enklere å si enn å gjøre forresten. Vanskelig å legge vekk tanker som utgjør en så stor del av identiteten. Dessuten vil andre stemple deg uansett om man ikke gjør det selv. Rykter vil spre seg.

 

Skulle ønske jeg like gutter Det hadde gjort alt mye enklere. Føler at familie og venner forventer at jeg får meg kjæreste snart. Tidligere var det ikke noe problem å være singel, det ble ansett å være normalt pga. ung alder, men nå merker jeg at folk ser litt rart på meg når jeg sier at jeg fortsatt ikke har hatt kjæreste.

Er det mulig å innlede et forhold uten å tenne på den andre parten? Hva slags personlighetstrekk burde man i så fall prioritere?

 

Anonymous poster hash: 91d27...056

[anon12234]

Tinder.... "girl looking for girl"... .da får du bare opp andre jenter som ser etter jenter.....

 

 

Ikke innled et forhold bare for å blidgjøre samfunnets stereotyper... det blir bare helt bak mål.... fokuser på å finne deg selv i en periode du, når du vet hvem du er kan du heller fortelle det. Ikke lat som du er noe du kanskje ikke er. 

Endret 22. mai 2015 av Henrik2k

[AnonymDiskusjon]

Tinder er litt skummelt da. Kan jo være noen som kjenner meg igjen. haha Først må jeg nok bare gå inn i meg selv og se litt an. Skulle ønske det fantes en test man kunne ta, som med all sikkerhet kunne gi svar om en var hetero eller ikke. Så mye enklere

 

Synes fortsatt det er litt rart at jeg ikke tenker over venninnene mine som noe spesielt, men leste at kvinner uansett har større aksept for å like kvinner, enn menn har for å like menn. Kanskje jeg aldri har tenkt over mine venninner fordi vi alltid har vært venner og jeg vet at alle er hetero. Eller kanskje dette bare er en fase. Kan godt hende jeg bare er litt forvirret og har overtenkt for mye angående gutter. Tror det er best at jeg bare forsøker å slutte å tenke på det og ser litt an. Er nok ikke klar for å ta kontakt med jenter helt enda. Derimot er kanskje det den eneste måten å være sikker på om jeg virkelig liker kvinner mer enn menn. Så jeg kan vel ikke unngå det i all evighet

 

Klarte ikke å sove i natt og tenkte mye. Tenkte litt på hvordan jeg egentlig tenker når jeg først møter noen som er interessert i kvinner. Får liksom følelsen av at jeg vil være nær de og helst så tett som mulig. At de skal gi meg oppmerksomhet i stedet for menn. Men det kan jo bare være fordi jeg er nysgjerrig. Er jo vanlig å være det også. Men får ikke den følelsen med hetrofile jenter. Da tenker jeg ikke over det. Er mer når en kvinne begynner med flørtende blikk, eller noen forteller meg at "hun der er lesbisk".

Anonymous poster hash: 91d27...056

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Det gjør vel ingenting om noen kjenner deg igjen på tinder? Ser du noen du kjenner så er de nok der for akkurat samme formål som deg. Jeg synes ikke du skal tenke så mye på hva din legning er, selv om jeg forstår det er frusterende. Er faktisk litt usikker selv

[AnonymDiskusjon]

Hva er det som gjør deg usikker? Om jeg kan spørre?

Det som gjør meg usikker er at de lesbiske jeg hører om, det virker som de alltid har hatt alt på stell. De viste det fra de var små, og var alltid helt skråsikre. Så kommer jeg og aner egentlig ingenting. Tenker da at dette bare er en fase. Men samtidig er alle så sykt forskjellige, og jeg leste for litt siden om eldre kvinner som plutselig bryter med ektemenn fordi de skjønner at de ikke er hetrofile. Så det ligger nok noe i at uansett om man er født med en spesiell legning, er det ikke alltid at man oppdager det selv tidlig.

 

Om jeg hadde vært noe annet enn hetero hadde jeg nok ikke "kommet ut av skapet". Hadde nok bare levd videre uten å tenke på det og vært kjæreste med jenter. Folk tar jo tegningen selv. Hvis de hadde spurt hadde jeg sikkert svart, men tror ikke jeg hadde annonsert det til noen. Egentlig er det ikke så mye som forandrer seg. Det er nok bare at man krisetenker litt. Spesielt jeg, tenker mye på fremtiden og slikt.

Anonymous poster hash: 91d27...056

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Ja er egentlig litt det samme her, tviler på at jeg er lesbisk da, men vet egentlig ikke om jeg er bi eller ikke. Prøver egentlig å ikke tenke så mye på slikt, for blir bare mer og mer forvirret. I det ene øyeblikket føler jeg meg skikkelig lesbisk, i det andre øyeblikket føler jeg meg skikkelig antilesbe(??).