Utro flere ganger

[Kikert]

Nå når jeg spør hvorfor jeg skal tro han nå, sier han at han virkelig ikke er denne personen. Han har ikke fått noe ut av det, og han har mistet meg. Han sir terskelen for utroskap har blitt høyere enn noen gang, å han kan love meg at det aldri vil skje igjen. Men jeg klarer selvfølgelig ikke tro på han, selv om jeg vil.

 

Det var det eneste jeg trengte å lese. Å si at noe totalt uakseptabelt han har gjort har hevet en terskel er latterlig. Det skal ikke være en terskel i det hele tatt når det gjelder utroskap. Når det faktisk er en terskel der så sier han indirekte at han kan finne på å gjøre det igjen.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Nå når jeg spør hvorfor jeg skal tro han nå, sier han at han virkelig ikke er denne personen. Han har ikke fått noe ut av det, og han har mistet meg. Han sir terskelen for utroskap har blitt høyere enn noen gang, å han kan love meg at det aldri vil skje igjen. Men jeg klarer selvfølgelig ikke tro på han, selv om jeg vil.

 

 

Det var det eneste jeg trengte å lese. Å si at noe totalt uakseptabelt han har gjort har hevet en terskel er latterlig. Det skal ikke være en terskel i det hele tatt når det gjelder utroskap. Når det faktisk er en terskel der så sier han indirekte at han kan finne på å gjøre det igjen.

Hvorfor? Han vet det han har gjort er galt, han liker ikke personen han har vært. Jeg har så høy terskel at jeg ville aldri gjort det. Så hva er grunnen til at du mener dette?

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[€uropa]

Du har fått råd og ulike perspektiver i denne tråden, men det virker som du uansett har bestemt deg. Så jeg foreslår at du glemmer denne tråden, tilgir ham og ser hva som skjer.

[Kikert]

Hvorfor? Han vet det han har gjort er galt, han liker ikke personen han har vært. Jeg har så høy terskel at jeg ville aldri gjort det. Så hva er grunnen til at du mener dette?

Anonymous poster hash: b4885...454

 

 

En terskel tilsier at det er noe man kan bryte, i min bok hvertfall. Å vite at man har gjort noe galt unnskylder ikke handlingen, kanskje for noen, men ikke for meg. Utroskap er et veldig stort tillitsbrudd, uansett grunn. Hva annet vil han lyve om eller gjøre i fremtiden. Han nektet også for utroskapen, hva annet har han gjort som han ikke sier. Kanskje han har vært utro mye mer enn han har innrømmet.

 

Grunnen til at jeg mener dette er vel oppvekst, erfaringer og liknende. Hva som er grunnen til at jeg mener som jeg gjør har ingenting med saken å gjøre annet enn å tilfredsstille nysgjerrigheten din No offence

[AnonymDiskusjon]

Du har fått råd og ulike perspektiver i denne tråden, men det virker som du uansett har bestemt deg. Så jeg foreslår at du glemmer denne tråden, tilgir ham og ser hva som skjer.

Det er vel derfor jeg startet tråden, for å høre meningen til folk. Jeg er mer klar for å gå videre nå. Men veldig mange som ikke har opplevd utro har sine meninger. Jeg å trodde jeg ville gått på flekken. Men nei. Å det irriterer meg grenseløst

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[Turtledove]

Et år? Nei. Det er et år siden første episode skjedde. Sommeren gikk, han flytte og kom hjem til jul og litt etter litt fant jeg ut om alt. Etter jul har han ikke gjort noe. Så vidt jeg vet. Han har gitt meg tilgang til facebook om det er det som trengs for å overbevise meg sir han.

 

Anonymous poster hash: b4885...454

 

Så du fikk ikke vite noen ting før til jul? 

 

Det er ett år siden den første episoden skjedde, og det er akkurat det jeg mener... Han burde ikke gjort det første gangen, og han lærte tydeligvis ikke noe av det. Han måtte gjøre det flere ganger og setter stadig vekk tilliten din på prøve. 

 

Om du blir nødt til å overvåke Facebooken hans for å kunne stole på han, så kommer ikke dette til å funke i lengden. Det gjør kanskje det nå, men noe privatliv må han faktisk ha. Selv om jeg ikke har noe å skjule for samboeren min, så har jeg ikke lyst til at han skal åpne brevene mine og lese meldinger og mailer. Det er privat. 

 

Jeg merker at du forsvarer han mer og mer. Er det fordi du ikke får de svarene av oss som du egentlig vil ha? 

Skjønner at det er kjipt nå som du står midt oppi det, men prøv å se situasjonen fra en annen side. 

Hva om det hadde vært bestevenninna di som sto i din situasjon? Hva ville du sagt til henne? At hun skal godta at fyren er en drittsekk? (Pardon my French)

 

Jeg skjønner veldig godt at du vil se det beste i han, men ikke la det skygge over det han har gjort mot deg, og ikke minst holdt skjult for deg. Om det var "no biggie" det som skjedde for et år siden, så kunne han vel bare ha fortalt det med én gang. Hvordan kan du være sikker på at han snakker sant nå? 

[Gabri3L]

Huff TS, det er en typisk trist tråd dette her. Mange før deg som har gjort akkurat det samme. Innerst inne så vet du jo selvfølgelig godt at dette forholdet nå er over. Du kan aldri stole på ham igjen, hva er det da igjen å bygge på? Men så var det disse planene og følelsene da. Det bare passer så jævla dårlig å bli bedratt på denne måten. Kanskje noen på forumet vil gi deg et godt råd? Et du har veldig lyst til å høre: "Kjør på! Han har sikkert lært sin lekse nå. Dere kommer til å leve lykkelig resten av deres dager, nå som det dårlige er unnagjort..".

 

Men det er ingen som sier det. Og om det hadde vært det, så hadde du hørt hvor lite sannhet som klinger i de ordene.

 

Som vanlig så hjelper det ikke med "tough love" her heller. Jo mer negative folk er til dine ønsker, og ikke minst din partner. Desto mer tar du deg selv og ham i forsvar. Det er helt naturlig. Men på ingen måte hva du trenger.

 

Så prøv heller å se på forholdet ditt som melken i en melkekartong du har mistet på gulvet. Det er ikke kartongen sin skyld at den gikk i bakken, og det er ikke melken sin skyld at den renner ut over gulvet. Om gulvet er nyvasket kunne man til og med fremdeles drukket den melken. Men er det det du ønsker? Å helle den tilbake på kartongen? Eller ligge på alle fire å desperat prøve å få slikket i deg de siste dråpene?

 

Selvfølgelig ikke, du hadde funnet frem moppen, og skylt den over vasken. Så hadde du vasket gulvet, og gått på butikken og kjøpt ny melk. Og så hadde du drukket rett av kartongen uten å trenge å være redd for å få din eks'es elskerinnes leppestift eller sykdommer på leppene dine.

 

Skjønner?

Endret 21. mai 2015 av Gabri3L

[AnonymDiskusjon]

 

 

Et år? Nei. Det er et år siden første episode skjedde. Sommeren gikk, han flytte og kom hjem til jul og litt etter litt fant jeg ut om alt. Etter jul har han ikke gjort noe. Så vidt jeg vet. Han har gitt meg tilgang til facebook om det er det som trengs for å overbevise meg sir han.Anonymous poster hash: b4885...454

 

 

Så du fikk ikke vite noen ting før til jul? 

 

Det er ett år siden den første episoden skjedde, og det er akkurat det jeg mener... Han burde ikke gjort det første gangen, og han lærte tydeligvis ikke noe av det. Han måtte gjøre det flere ganger og setter stadig vekk tilliten din på prøve. 

 

Om du blir nødt til å overvåke Facebooken hans for å kunne stole på han, så kommer ikke dette til å funke i lengden. Det gjør kanskje det nå, men noe privatliv må han faktisk ha. Selv om jeg ikke har noe å skjule for samboeren min, så har jeg ikke lyst til at han skal åpne brevene mine og lese meldinger og mailer. Det er privat. 

 

Jeg merker at du forsvarer han mer og mer. Er det fordi du ikke får de svarene av oss som du egentlig vil ha? 

Skjønner at det er kjipt nå som du står midt oppi det, men prøv å se situasjonen fra en annen side. 

Hva om det hadde vært bestevenninna di som sto i din situasjon? Hva ville du sagt til henne? At hun skal godta at fyren er en drittsekk? (Pardon my French)

 

Jeg skjønner veldig godt at du vil se det beste i han, men ikke la det skygge over det han har gjort mot deg, og ikke minst holdt skjult for deg. Om det var "no biggie" det som skjedde for et år siden, så kunne han vel bare ha fortalt det med én gang. Hvordan kan du være sikker på at han snakker sant nå?

Episoden for et år siden gjor han ingenting, han fortalte det ikke for han var redd det skulle ødelegge oss, at jeg skulle forlate han. Det vet jeg han snakker sant om. Han kunne gråte etter at vi hadde lagt oss, men latet som ingenting når jeg spurte.

 

Jeg forsvarer han overhode ikke. Å jeg får di svaren jeg var ganske sikker på jeg ville få. Har ikke forventet noe annet. Men har et lite håp om at noen som har opplevd noe lignende har funnet ut av det sammen. Men det virker nok ikke så det. Å fult forståelig.

 

Jeg setter pris på meningene til folk

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg har ikke vært utro selv, men har opplevd utroskap. Det er ikke noe kult, det vet jeg. 

Det skjedde bare en gang (som jeg vet om, i allefall), og etter mye tenking og grubling tilga jeg henne. 

 

Vit dette: nå er det slutt mellom meg og nevnte dame, og det virker ikke som du og han typen din kommer til å dele huslån, heller. Bli kvitt han. Du kommer til å angre som faen hvis du tilgir utroskap, og hvis det så blir slutt senere av andre grunner, føler du deg rimelig teit. 

 

Det er kanskje enklere sagt enn gjort, men man er tross alt ikke utro mot den personen man virkelig vil dele livet med. 

 

Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

 

 

 

 

Du har fått råd og ulike perspektiver i denne tråden, men det virker som du uansett har bestemt deg. Så jeg foreslår at du glemmer denne tråden, tilgir ham og ser hva som skjer.

Det er vel derfor jeg startet tråden, for å høre meningen til folk. Jeg er mer klar for å gå videre nå. Men veldig mange som ikke har opplevd utro har sine meninger. Jeg å trodde jeg ville gått på flekken. Men nei. Å det irriterer meg grenseløst

 

Anonymous poster hash: b4885...454

 

 

Her har du fått råd fra meg som har opplevd utroskap. Jeg opplevde det bare 1 gang, såvidt meg bekjent, og fortsatt føltes det helt for jævlig. Vi hadde riktignok problemer når det skjedde, men det burde ikke finnes en eneste unnskyldning for et slikt svik. I ditt tilfelle har typen din vært utro flere ganger, og fortsatt virker det som du ikke kommer til å gå fra han. 

Det er ditt eget valg, men om du velger å fortsatt være sammen med han så kan jeg love deg at du kommer til å være sjalu og jævlig hver eneste gang han drar ut på byen etc. Såvidt jeg skjønte så er dere i tillegg i et avstandsforhold? Enda værre. Unnskyld hvis jeg virker veldig pessimistisk her, men du spør om råd hva du bør gjøre, og jeg har ikke tenkt å "sugar coat it". 

 

Min mening er at du fortjener noen som aldri i sine villeste drømmer kunne finne på å være utro mot deg, for du virker som en lojal og flott jente. Han typen din har helt rett, du er rett og slett for god for han  

 

Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

[AnonymDiskusjon]

Huff TS, det er en typisk trist tråd dette her. Mange før deg som har gjort akkurat det samme. Innerst inne så vet du jo selvfølgelig godt at dette forholdet nå er over. Du kan aldri stole på ham igjen, hva er det da igjen å bygge på? Men så var det disse planene og følelsene da. Det bare passer så jævla dårlig å bli bedratt på denne måten. Kanskje noen på forumet vil gi deg et godt råd? Et du har veldig lyst til å høre: "Kjør på! Han har sikkert lært sin lekse nå. Dere kommer til å leve lykkelig resten av deres dager, nå som det dårlige er unnagjort..".

 

Men det er ingen som sier det. Og om det hadde vært det, så hadde du hørt hvor lite sannhet som klinger i de ordene.

 

Som vanlig så hjelper det ikke med "tough love" her heller. Jo mer negative folk er til dine ønsker, og ikke minst din partner. Desto mer tar du deg selv og ham i forsvar. Det er helt naturlig. Men på ingen måte hva du trenger.

 

Så prøv heller å se på forholdet ditt som melken i en melkekartong du har mistet på gulvet. Det er ikke kartongen sin skyld at den gikk i bakken, og det er ikke melken sin skyld at den renner ut over gulvet. Om gulvet er nyvasket kunne man til og med fremdeles drukket den melken. Men er det det du ønsker? Å helle den tilbake på kartongen? Eller ligge på alle fire å desperat prøve å få slikket i deg de siste dråpene?

 

Selvfølgelig ikke, du hadde funnet frem moppen, og skylt den over vasken. Så hadde du vasket gulvet, og gått på butikken og kjøpt ny melk. Og så hadde du drukket rett av kartongen uten å trenge å være redd for å få din eks'es elskerinnes leppestift eller sykdommer på leppene dine.

 

Skjønner?

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Å jeg vet jeg burde gå. Men jeg klarer det ikke. Men om det ikke kommer noen å forteller om en lykkelig slutt så ja, da går jeg. Da er alt håp ute

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg har ikke vært utro selv, men har opplevd utroskap. Det er ikke noe kult, det vet jeg. Det skjedde bare en gang (som jeg vet om, i allefall), og etter mye tenking og grubling tilga jeg henne.  Vit dette: nå er det slutt mellom meg og nevnte dame, og det virker ikke som du og han typen din kommer til å dele huslån, heller. Bli kvitt han. Du kommer til å angre som faen hvis du tilgir utroskap, og hvis det så blir slutt senere av andre grunner, føler du deg rimelig teit.  Det er kanskje enklere sagt enn gjort, men man er tross alt ikke utro mot den personen man virkelig vil dele livet med. Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

 

  

 

Du har fått råd og ulike perspektiver i denne tråden, men det virker som du uansett har bestemt deg. Så jeg foreslår at du glemmer denne tråden, tilgir ham og ser hva som skjer.

Det er vel derfor jeg startet tråden, for å høre meningen til folk. Jeg er mer klar for å gå videre nå. Men veldig mange som ikke har opplevd utro har sine meninger. Jeg å trodde jeg ville gått på flekken. Men nei. Å det irriterer meg grenseløstAnonymous poster hash: b4885...454

 Her har du fått råd fra meg som har opplevd utroskap. Jeg opplevde det bare 1 gang, såvidt meg bekjent, og fortsatt føltes det helt for jævlig. Vi hadde riktignok problemer når det skjedde, men det burde ikke finnes en eneste unnskyldning for et slikt svik. I ditt tilfelle har typen din vært utro flere ganger, og fortsatt virker det som du ikke kommer til å gå fra han. Det er ditt eget valg, men om du velger å fortsatt være sammen med han så kan jeg love deg at du kommer til å være sjalu og jævlig hver eneste gang han drar ut på byen etc. Såvidt jeg skjønte så er dere i tillegg i et avstandsforhold? Enda værre. Unnskyld hvis jeg virker veldig pessimistisk her, men du spør om råd hva du bør gjøre, og jeg har ikke tenkt å "sugar coat it".  Min mening er at du fortjener noen som aldri i sine villeste drømmer kunne finne på å være utro mot deg, for du virker som en lojal og flott jente. Han typen din har helt rett, du er rett og slett for god for han   Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

Ja men etter mye lesing på nettet om utroskap, har jeg lest flere plasser at kun 30% opplever ikke utroskap. Kanskje det er det som gjør meg redd? Jeg vet ikke..

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[AnonymDiskusjon]

Hva legger du i "lykkelig slutt"? Når jeg valgte å fortsatt være sammen med hun som var utro mot meg, så var det jævla rart i starten, selvfølgelig. Men etter hvert ble det bedre. Det ble slutt ett år senere, pga. vi da var i et avstandsforhold. Du kan sikkert tilgi han og ha det sånn passe fint ei stund, men tilliten kommer aldri til å være den samme. Og som jeg sa tidligere, når det omsider blir slutt føler du deg teit. Hva skjer om det går noen måneder, og så dumper han deg? 

 

Tilliten er brutt, ved flere anledninger. Jeg skjønner du er glad i fyren, men for min del høres det ikke ut som dere kommer til å sitte på gamlehjemmet og holde hender

Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

[Shantara]

Forventer du virkelig å høre en solskinnshistorie om et forhold proppfullt av utroskap?

Ta deg sammen, jente. Du fortjener så mye bedre! 

 

én gang utro, alltid utro. I de aller fleste tilfeller stemmer dette. Selvfølgelig er du glad i han, og selvfølgelig har du følelser for han. Men hva positivt har han å bidra med i livet ditt? Tenk hvor mye smerte han har påført deg ved å være utro, tenk hvor lei deg du har vært på grunn av han.

 

Utroskap er ikke noe man glemmer. Du kommer nok aldri til å stole på han igjen, uansett om han holder seg i skinnet eller ei. Og den minste lille ting vil få alle de vonde følelsene fra utroskapen til å blusse opp igjen. Gjør deg selv en tjeneste, og gå nå. Det er hardt i starten, men du finner fort ut av hvor greit det faktisk går, og hvor fort du klarer å komme deg over han.

 

Tilbring mye tid med venner og familie, og ikke sitt alene med dette. Gjør morsomme ting, kom deg ut!

[AnonymDiskusjon]

Hva legger du i "lykkelig slutt"? Når jeg valgte å fortsatt være sammen med hun som var utro mot meg, så var det jævla rart i starten, selvfølgelig. Men etter hvert ble det bedre. Det ble slutt ett år senere, pga. vi da var i et avstandsforhold. Du kan sikkert tilgi han og ha det sånn passe fint ei stund, men tilliten kommer aldri til å være den samme. Og som jeg sa tidligere, når det omsider blir slutt føler du deg teit. Hva skjer om det går noen måneder, og så dumper han deg?  Tilliten er brutt, ved flere anledninger. Jeg skjønner du er glad i fyren, men for min del høres det ikke ut som dere kommer til å sitte på gamlehjemmet og holde hender Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

Hvorfor følte du deg teit, om jeg kan spørre om det?

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[AnonymDiskusjon]

Forventer du virkelig å høre en solskinnshistorie om et forhold proppfullt av utroskap?

Ta deg sammen, jente. Du fortjener så mye bedre! 

 

én gang utro, alltid utro. I de aller fleste tilfeller stemmer dette. Selvfølgelig er du glad i han, og selvfølgelig har du følelser for han. Men hva positivt har han å bidra med i livet ditt? Tenk hvor mye smerte han har påført deg ved å være utro, tenk hvor lei deg du har vært på grunn av han.

 

Utroskap er ikke noe man glemmer. Du kommer nok aldri til å stole på han igjen, uansett om han holder seg i skinnet eller ei. Og den minste lille ting vil få alle de vonde følelsene fra utroskapen til å blusse opp igjen. Gjør deg selv en tjeneste, og gå nå. Det er hardt i starten, men du finner fort ut av hvor greit det faktisk går, og hvor fort du klarer å komme deg over han.

 

Tilbring mye tid med venner og familie, og ikke sitt alene med dette. Gjør morsomme ting, kom deg ut!

Jeg forventer ikke noen solskinnshistorie, men et lite håp om at kanskje noen var utro flere ganger men lever lykkelig sammen nå, å det har ikke skjedd siden. Jeg vet ikke. Mange klarer å gå videre etter utroskap der personen har hatt et forhold over tid. En gang utro, alltid utro stemmer ikke alltid. Men ja, jeg begynner å innse mer å mer at jeg må forlate han nå

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[Turtledove]

Jeg har opplevd utroskap, men ikke på den måten du sikter til. Da jeg var 6 år ble jeg et skilsmissebarn, og det var tøft nok i seg selv. 

Lang historie og jeg skal ikke gå inn på det nå, vil bare si at jeg har kjennskap til det og det er nettopp derfor jeg sier det jeg sier.

Nå har ikke dere barn, så i dette tilfellet er han kun utro mot deg og ikke en hel familie, men jeg vil allikevel råde deg til å tenke deg godt om før du eventuelt går videre med dette forholdet. 

En som har vært utro én gang vil komme til å være det igjen, i alle fall om man ikke lærer... 

 

Hvilke forutsetninger har dere for et godt forhold så lenge du ikke klarer å stole på han? 

 

Sett deg selv og dine følelser først. Sett grenser for hva du vil tillate at han gjør med følelsene dine. 

[AnonymDiskusjon]

 

Hva legger du i "lykkelig slutt"? Når jeg valgte å fortsatt være sammen med hun som var utro mot meg, så var det jævla rart i starten, selvfølgelig. Men etter hvert ble det bedre. Det ble slutt ett år senere, pga. vi da var i et avstandsforhold. Du kan sikkert tilgi han og ha det sånn passe fint ei stund, men tilliten kommer aldri til å være den samme. Og som jeg sa tidligere, når det omsider blir slutt føler du deg teit. Hva skjer om det går noen måneder, og så dumper han deg?  Tilliten er brutt, ved flere anledninger. Jeg skjønner du er glad i fyren, men for min del høres det ikke ut som dere kommer til å sitte på gamlehjemmet og holde hender Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

Hvorfor følte du deg teit, om jeg kan spørre om det?

 

Anonymous poster hash: b4885...454

 

 

Godt spørsmål i grunn. Jeg vet ikke helt, men det første jeg tenkte når det omsider ble slutt var "hvorfor gjorde jeg det ikke bare slutt når det der skjedde?" 

 

Du har nå fått stort sett samme svaret fra samtlige som har svart her. Det virker ikke som vi klarer å overbevise deg, så du får ha lykke til Håper for din del at typen din holder seg i skinnet. 

 

Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

[AnonymDiskusjon]

Så ingen her inne tror at en utro person kan forandre seg?

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[Eriksendrul]

Ja en person kan forandre seg og aldri være utro igjen

 

Men du kommer aldri til og vite om dette er sant eller ikke, Du kommer til og leve et liv i mistanke og frykt. Utroskap er toppen av idioti og det sårer helt grusomt mye. Jeg har opplevd og vært vitne til utroskap mange mange ganger og jeg har aldri sett et forhold vare etter en slik hendelse. Du trur kanskje at du kan tilgi en person og stole på denne personen etter utroskap men det skjer ikke. Du kommer til og være mistenksom og nysgjerrig på stort sett alt denne personen foretar seg. Det er mildt sagt utrolig slitsomt og leve slik både for deg og din kjæreste. 

 

I mine øyne er den eneste riktige beslutningen og slå opp uansett hvor lite/mye en person har vært utro. Bli kvitt sorgen og fortsett livet med en mindre dårlig person i livet ditt.

Endret 21. mai 2015 av Eriksendrul

[Turtledove]

Er helt enig med Eriksendrul. 

La oss si at du tilgir han og dere fortsetter forholdet. Kommer du til å stole på han neste gang han skal på tur med gutta? Eller den helgen du reiser for å besøke ei venninne? Eller den dagen han kommer to timer senere hjem på grunn av overtid som han glemte å varsle om? 

Han har allerede sådd tvil om det han sier, og små ting kan gjøre at det blusser opp igjen. Det kan tenkes at han forandrer seg og at han aldri vil være utro igjen, men jeg unner deg å slippe den belastningen det vil være å ha det i bakhodet hele tiden. 

 

Jeg ser på tillit som et speil. 

Noen få sprekker kan man alltids tåle, men du vil bestandig se dem. 

Jo flere sprekker det blir, desto vanskeligere blir det å se forbi dem.