Utro flere ganger

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

For ca et år siden var min kjæreste min på fest hvor en jente begynte å kysse han men han trakk seg unna med engang. Jeg fikk vite det av noen andre 2 måneder etterpå, kastet han ut og han innrømte det ikke før mange timer etter på melding. Dagen etter møttes vi, snakket og bestemte meg for å prøve. Jeg tilga han aldri for å aldri fortelle, eller løy til meg om det. Han sa opptil flere ganger at dette er ikke personen han vil være og han har følt seg helt forferdelig siden da..

 

Etter sommeren flyttet han, og jeg grudde meg veldig. Men jeg valgte å legge det litt bak meg, om vi skulle få avstanden til å fungere. Første månedene satt han mye aleine, jeg oppfordret han til å dra ut med venner, støttet han mye, selv om jeg ikke alltid likte tanken på at han var ute.

 

Vi hadde en del opp og nedturen gjennom høsten, og jeg følte lenge at følelsene hannes begynte å dabbe litt av. Jeg var på besøk, og vi snakket litt og han sa han skulle begynne å bruke mer tid på meg

 

Han kom hjem til jul, en uke etterpå slo han opp via facebook i fylla. Dagen etter sa han at han angret, og han var bare full og tenkte problemene ville forsvinne da men han følte jeg helt tom. Så forholdet forsatte.

 

På nyttårsaften startet kvelden bra, utover kvelden ble han mer og mer full og jeg fant han plutselig på badet med ei anna jente. Han nektet i en uke på at noe skjedde. Til han tilslutte fortalte at de kysset, ingenting mer.

 

Da kom mistankene om at dette ikke var eneste gangen. Samtaler mellom kompiser var slettet, og andre ting som spilte inn på dette. Han nektet, ble sur veldig ofte. Jeg spurte nesten hver dag. Jeg dro på besøk, og ting var egentlig veldig fint. Men jeg fikk med meg hans gamle mobil, som han har hatt fram til desember. Når jeg kom hjem, sjekket jeg hele telefonen men eneste sporet jeg kunne finne som kunne bevise det var en rekke ukjente nummer tidlug søndagsmorgen etter en kveld han var ute.

 

Jeg spurte, han kom med forklaringer jeg viste ikke stemte. En til to dager etter forteller at han ble meden kompis på nach til ei venninne av han, taxi var dyrt så han sov på sofaen og tok buss dagen etter. Han hadde ikke fortalt det for ham var redd han ikke ville bli trodd på.

 

Han sa navnet på jenta han var på nach med, så jeg tok kontakt for å bekrefte at dette stemte. Å som jeg trodde gjorde ikke det det, hun hadde blitt med han hjem, en uke etter at jeg hadde vært på besøk, hun sir de bare gjorde alt man gjør før sex men han innrømte tilslutt at de hadde sex å.

 

Denne jenta forteller meg at hun har snakke med ei til som har vært på han, det var tidligere i høst. Han sa lenge at det er eneste jentene han har vært på, men jeg nektet å tro på han..

 

Han innrømte tilslutt ei jente til. Å mye roting på byen, kyssing altså, med andre.

 

Han sier han følte han hadde ødelagt alt etter den episoden før å dro. Han sir å han følte seg litt fri, og jeg var så utilgjengelig. Langt unna.Men at det var helt galt av han, å han burde gått fra meg for jeg fortjente ikke å være sammen med en drittsekk som han men han ville ikke miste meg.

 

Nå når jeg spør hvorfor jeg skal tro han nå, sier han at han virkelig ikke er denne personen. Han har ikke fått noe ut av det, og han har mistet meg. Han sir terskelen for utroskap har blitt høyere enn noen gang, å han kan love meg at det aldri vil skje igjen. Men jeg klarer selvfølgelig ikke tro på han, selv om jeg vil.

 

Nå har han jo hvertfall ødelagt alt, og jeg skulle ønske jeg bare klarte å gå. Bare droppe han helt. Men jeg klarer det ikke. Han fikk en sjangs, dreit fullstendig i den.

 

Hva burde jeg gjør? Tror du en sånn person virkelig skjønner hva han har gjort og aldri vil gjør det igjen når han skjønner hvor mye han har ødelagt?

 

Vi har ingen barn, ingenting som binder oss livet ut..

 

Noen som har opplevd noe lignende? Noen som har vært utro opptil flere ganger og ikke vært det igjen? Om dere fortsatt er sammen, evt hvor lenge har dere vært sammen etter utroskapen?

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[anon12234]

høres ut som han ikke er klar for å binde seg til ên person i livet enda.... er ikke noe du kan gjøre med det kjære. Enten så kan du vente til han roer seg i eller utenfor forhold med han, om han vil lande på deg når han omsider er klar er heller ikke sikkert, sannsynligvis vil en av dere vokse ifra hverandre når den tid er der. Min mening er at hvis du bestemmer deg for å forbli i forholdet med han vil du oppleve mer slikt og risikere å bli dumpa på slutten.... da er det nok ikke mye igjen av deg rent følelsesmessig til ditt neste forhold.... er så alt for mange damer som er "skadet" på den måten dessverre....

Endret 20. mai 2015 av Henrik2k

[€uropa]

Du kan ikke regne med at han forandrer seg. Så hvis ikke du vil tillate at han ligger med andre, bør du avslutte.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet jeg burde gå. Men jeg klarer ikke slippe taket. Kanskje fordi va har hatt så mange framtidaplaner sammen.. Hva om han faktisk forandrer seg? Hva om han forandrer seg til den han engang var? Jeg hadde aldri trodd jeg og han skulle stå i denne situasjonen, så sjokket er veldig stort..

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[€uropa]

Den han en gang var? Kanskje han var en drittsekk fra starten av? Du kan la være å avslutte forholdet, men da må du skylde deg selv neste gang han er utro.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har ikke vært utro selv, men har opplevd utroskap. Det er ikke noe kult, det vet jeg. 

Det skjedde bare en gang (som jeg vet om, i allefall), og etter mye tenking og grubling tilga jeg henne. 

 

Vit dette: nå er det slutt mellom meg og nevnte dame, og det virker ikke som du og han typen din kommer til å dele huslån, heller. Bli kvitt han. Du kommer til å angre som faen hvis du tilgir utroskap, og hvis det så blir slutt senere av andre grunner, føler du deg rimelig teit. 

 

Det er kanskje enklere sagt enn gjort, men man er tross alt ikke utro mot den personen man virkelig vil dele livet med. 

Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

[AnonymDiskusjon]

Den han en gang var? Kanskje han var en drittsekk fra starten av? Du kan la være å avslutte forholdet, men da må du skylde deg selv neste gang han er utro.

Det kan godt hende, men det vet jeg han ikke var. Hvordan jeg vet det, er mange grunner til. Ja, det er en stor risiko for at det skjer igjen. Å jeg sliter med å bestemme meg for hva valg jeg skal ta. Derfor håper jeg på at folk her inne aom har opplevd noe lignende, vil dele sin erfaring med meg.

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[gulpetter]

Det er vanskeleg å ta valet når du sjølv seier at det er stor risiko for at det skjer igjen? 

[Turtledove]

Jeg vet jeg burde gå. Men jeg klarer ikke slippe taket. Kanskje fordi va har hatt så mange framtidaplaner sammen.. Hva om han faktisk forandrer seg? Hva om han forandrer seg til den han engang var? Jeg hadde aldri trodd jeg og han skulle stå i denne situasjonen, så sjokket er veldig stort..

 

Anonymous poster hash: b4885...454

 

Jeg var i ferd med å investere i et hus med eksen min. Tre måneder etter det gikk jeg fra han. 

Fremtidsplaner kan du legge med noen som gjør hva som helst for å være ditt alt. Den personen finnes garantert der ute.

 

Hva om han forandrer seg, ja. Men hva om han ikke gjør det? "Tid som er tapt er tapt for evig tid". 

Dere vokser, og kanskje har dere vokst fra hverandre. 

 

Still deg selv følgende spørsmål:

Hvorfor kan jeg ikke stole på han? 

Hva skal til for at jeg skal kunne stole på han?

 

 

Man må gjøre seg fortjent til tillit, og han har brutt din tillit til han. Flere ganger. 

Selv om man kan lime på plass et knust speil, så vil du bestandig se sprekkene.

 

Vit hva du er verdt. 

 

Lykke til, jeg heier på deg! 

[AnonymDiskusjon]

Det er vanskeleg å ta valet når du sjølv seier at det er stor risiko for at det skjer igjen?

 

Ja desverre.. Jeg har fortsatt mye følelser. Men jeg har jo ingen tillitt lenger, å tenker så klart han vil være utro igjen. Men innerst inne har jeg et lite håp om at han har innsett hvor mye han har ødelagt å at han mister meg, å at det er godt nok til å aldri ville gjøre det igjen

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg vet jeg burde gå. Men jeg klarer ikke slippe taket. Kanskje fordi va har hatt så mange framtidaplaner sammen.. Hva om han faktisk forandrer seg? Hva om han forandrer seg til den han engang var? Jeg hadde aldri trodd jeg og han skulle stå i denne situasjonen, så sjokket er veldig stort..Anonymous poster hash: b4885...454

 

 

Jeg var i ferd med å investere i et hus med eksen min. Tre måneder etter det gikk jeg fra han. 

Fremtidsplaner kan du legge med noen som gjør hva som helst for å være ditt alt. Den personen finnes garantert der ute.

 

Hva om han forandrer seg, ja. Men hva om han ikke gjør det? "Tid som er tapt er tapt for evig tid". 

Dere vokser, og kanskje har dere vokst fra hverandre. 

 

Still deg selv følgende spørsmål:

Hvorfor kan jeg ikke stole på han? 

Hva skal til for at jeg skal kunne stole på han?

 

 

Man må gjøre seg fortjent til tillit, og han har brutt din tillit til han. Flere ganger. 

Selv om man kan lime på plass et knust speil, så vil du bestandig se sprekkene.

 

Vit hva du er verdt. 

 

Lykke til, jeg heier på deg!

Ja, på en måte er det tapt tid, men på en måte vil jeg lære av det og hvertfall vite helt sikker at vi ikke var rett for hverandre.

 

At han selvfølgelig er åpent om alt fra nå av, og at han virkelig viser at det er meg han vil ha.

 

Er jeg dum som prøver å se hvordan det går i løpet av sommeren, han bor fortsatt vekk, se om der blir noen forandring i hans oppførsel? Han sier selv at dette er egentlig ikke person han er, det er langt fra di verdiene han har. Men jeg har selvfølgelig problemer med å tro han..

 

Anonymous poster hash: b4885...454

[BIGG]

Er jeg dum som prøver å se hvordan det går i løpet av sommeren, han bor fortsatt vekk, se om der blir noen forandring i hans oppførsel? 

Ja.

[Fhawkner]

 

Jeg har ikke vært utro selv, men har opplevd utroskap. Det er ikke noe kult, det vet jeg. 

Det skjedde bare en gang (som jeg vet om, i allefall), og etter mye tenking og grubling tilga jeg henne. 

 

Vit dette: nå er det slutt mellom meg og nevnte dame, og det virker ikke som du og han typen din kommer til å dele huslån, heller. Bli kvitt han. Du kommer til å angre som faen hvis du tilgir utroskap, og hvis det så blir slutt senere av andre grunner, føler du deg rimelig teit. 

 

Det er kanskje enklere sagt enn gjort, men man er tross alt ikke utro mot den personen man virkelig vil dele livet med. 

 

Anonymous poster hash: 83ad8...dd1

 

 

Du etterspør noen som har opplevd det samme, så jeg siterer ovenfor den her som har gjort det.

 

Bli kvitt ham! Du vet allerede «helt sikker at vi ikke var rett for hverandre»!

[Turtledove]

Ja, på en måte er det tapt tid, men på en måte vil jeg lære av det og hvertfall vite helt sikker at vi ikke var rett for hverandre.

 

At han selvfølgelig er åpent om alt fra nå av, og at han virkelig viser at det er meg han vil ha.

 

Er jeg dum som prøver å se hvordan det går i løpet av sommeren, han bor fortsatt vekk, se om der blir noen forandring i hans oppførsel? Han sier selv at dette er egentlig ikke person han er, det er langt fra di verdiene han har. Men jeg har selvfølgelig problemer med å tro han..

 

Anonymous poster hash: b4885...454

 

Nå har du jo gitt han om lag et år til å endre seg, og han har så langt ikke gjort det. Hvorfor skal det plutselig skje noe nå? 

 

At han sier at han "egentlig" ikke er sånn som person er jo bare sprøyt. Det er som om han ikke vil stå for det han har gjort, og når han i tillegg har gjort det flere ganger, så sier det mye mer om han som person enn ordene og setningene som kommer ut av munnen hans. 

 

Dersom du gir han ytterligere to måneder på å forandre seg, så er det to måneder du potensielt mister med en annen person, kanskje til og med den rette for deg. 

 

Jeg tenker at enten må du akseptere han for den han er i dag og det han driver med, eller så må du sette grenser for hva du vil tillate at han gjør med følelsene dine. Ut ifra hva du skriver, så leser jeg det som at du har gitt han nye sjanser om igjen og om igjen. Om han tenker at "hun tilgir meg uansett, det gjør hun alltid", så du tapt. 

 

Ja desverre.. Jeg har fortsatt mye følelser. Men jeg har jo ingen tillitt lenger, å tenker så klart han vil være utro igjen. Men innerst inne har jeg et lite håp om at han har innsett hvor mye han har ødelagt å at han mister meg, å at det er godt nok til å aldri ville gjøre det igjen

 

Anonymous poster hash: b4885...454

Det er nå en gang sånn at et godt forhold bygger på gjensidig tillit. 

 

Beklager om jeg er veldig direkte med deg, men jeg tror du trenger å lese det på den måten.

[ragge_jz]

det er litt å tenke høye tanker om seg selv, og dermed stille krav til alle andre rundt seg fordi "jeg fortjener bare det beste"....

 

Meeeen. Virkeligheten er ikke alltid helt sånn.

Og folk har ulike ting dem tolererer og ikke.

For noen er det enklere å akseptere utroskap enn for andre, selvom det sårer.

Kanskje er det nettopp det du må akseptere for å være sammen med denne gutten.

Eller du finner ut at du ikke gidder. Du kommer helt sikkert fram til noe.

Rart med det, men utav de jeg kjenner til som har vært i forhold i maaaange år, har det vært utroskap i halvparten av forholdene, minst. OG det har blitt tilgitt, helt eller delvis.

 

Den "jeg fortjener bare det beste" tankegangen, fungerer ikke alltid, desverre. Du ender fort opp som evigvarende singel på den måten der, fordi ingen er bra nok rett og slett.

 

Jeg har selv klamret meg til håpet om at "den rette" dukker opp døren ved siden av, noe som ikke har skjedd.

 

Så mitt forrige forhold gikk i dass, med barn og det hele, for 2 år siden, og etter dette, har det vært ganske dødt på kjærlighetsfronten....

Lykke til TS.

Endret 21. mai 2015 av ragge_jz

[afterall]

Tror ikke å fortsette dette forholdet vil være sunt for noen av dere.

 

Du kommer ikke til å stole på ham. Du sa jo allerede til å begynne med at du aldri tilga ham for den første episoden.

Han kommer til å føle seg konstant overvåket, innestengt og kontrollert - spesielt etter denne gale episoden din med å stjele telefonen hans, og ringerunden til folk for å spørre om han har vært utro.

 

Du kommer ikke til å stole nok på ham til å være den kjæresten du først var, den han ønsket seg.

Han vil ende opp med å måtte søke validering utenfor forholdet igjen, og vil prøve å skjule det så godt han kan.

 

Tror dere bare bør pakke sammen.

[Turtledove]

det er litt å tenke høye tanker om seg selv, og dermed stille krav til alle andre rundt seg fordi "jeg fortjener bare det beste"....

 

Meeeen. Virkeligheten er ikke alltid helt sånn.

Og folk har ulike ting dem tolererer og ikke.

For noen er det enklere å akseptere utroskap enn for andre, selvom det sårer.

Kanskje er det nettopp det du må akseptere for å være sammen med denne gutten.

Eller du finner ut at du ikke gidder. Du kommer helt sikkert fram til noe.

Rart med det, men utav de jeg kjenner til som har vært i forhold i maaaange år, har det vært utroskap i halvparten av forholdene, minst. OG det har blitt tilgitt, helt eller delvis.

 

Den "jeg fortjener bare det beste" tankegangen, fungerer ikke alltid, desverre. Du ender fort opp som evigvarende singel på den måten der, fordi ingen er bra nok rett og slett.

 

Jeg har selv klamret meg til håpet om at "den rette" dukker opp døren ved siden av, noe som ikke har skjedd.

 

Så mitt forrige forhold gikk i dass, med barn og det hele, for 2 år siden, og etter dette, har det vært ganske dødt på kjærlighetsfronten....

Lykke til TS.

 

"Det beste" kan være så mangt, men hun fortjener i alle fall bedre, vil jeg si. 

 

"Den rette" er jo også helt individuelt. Min "rette" er ikke helt perfekt han heller, men jeg tror at man må ha litt av begge deler for å både forstå og sette pris på det som er bra. 

 

Det kommer aldri til å dukke noen opp på døra helt uten videre. Man må være to om det, og det handler om å vise hva man kan være for andre, mener jeg. Dersom man ikke gjør noe med egen situasjon, hvordan skal man kunne forvente at andre vil gjøre det?

Vit hva man er verdt, ja, men vis det også.

 

Ingen har noen sinne sagt at livet er eller kommer til å bli en dans på roser. Jeg tror allikevel at man kan ha det fint. For meg handler det om å finne en jeg kan dele opp- og nedturer med, og jeg tror det finnes noen for alle. 

Leit å lese at det ikke gikk så bra forrige gang. Ønsker deg lykke til, plutselig skjer det.  

[Andysowhatgg]

Det å være utro er for veldig tungt for mange, det er jo et tillitsbrudd. Jeg har nå ei veninne som har en "kjæreste" som er utro på gang, på gang, på gang. Men hun syns det er greit, det er som hun sier. Jeg kommer aldri til å flytte sammen med fyren, jeg har ingen fremtidsplaner med han og ikke vil jeg gifte meg med gjøken heller. Men SATAN så sexy han er <3

Nå skal jeg være ærlig og si at jeg ikke har lest det du har skrevet. Men jeg liker å koke det ned til, stoler du på han?

Nei? -> Da holder du på så lenge du gidder.

Ja? -> Da burde du se hva dere kan få til.

Nei, men jeg vil at det skal fungere? -> eh, jeg har ingen gode tips. lykke til!

[€uropa]

Tilgir du utroskap, er det utroskap du får.

 

Are you an enabler?

 

[AnonymDiskusjon]

 

 

Ja, på en måte er det tapt tid, men på en måte vil jeg lære av det og hvertfall vite helt sikker at vi ikke var rett for hverandre.

At han selvfølgelig er åpent om alt fra nå av, og at han virkelig viser at det er meg han vil ha.

Er jeg dum som prøver å se hvordan det går i løpet av sommeren, han bor fortsatt vekk, se om der blir noen forandring i hans oppførsel? Han sier selv at dette er egentlig ikke person han er, det er langt fra di verdiene han har. Men jeg har selvfølgelig problemer med å tro han..Anonymous poster hash: b4885...454

 

 

Nå har du jo gitt han om lag et år til å endre seg, og han har så langt ikke gjort det. Hvorfor skal det plutselig skje noe nå? 

 

At han sier at han "egentlig" ikke er sånn som person er jo bare sprøyt. Det er som om han ikke vil stå for det han har gjort, og når han i tillegg har gjort det flere ganger, så sier det mye mer om han som person enn ordene og setningene som kommer ut av munnen hans. 

 

Dersom du gir han ytterligere to måneder på å forandre seg, så er det to måneder du potensielt mister med en annen person, kanskje til og med den rette for deg. 

 

Jeg tenker at enten må du akseptere han for den han er i dag og det han driver med, eller så må du sette grenser for hva du vil tillate at han gjør med følelsene dine. Ut ifra hva du skriver, så leser jeg det som at du har gitt han nye sjanser om igjen og om igjen. Om han tenker at "hun tilgir meg uansett, det gjør hun alltid", så du tapt. 

 

Ja desverre.. Jeg har fortsatt mye følelser. Men jeg har jo ingen tillitt lenger, å tenker så klart han vil være utro igjen. Men innerst inne har jeg et lite håp om at han har innsett hvor mye han har ødelagt å at han mister meg, å at det er godt nok til å aldri ville gjøre det igjenAnonymous poster hash: b4885...454

 

Det er nå en gang sånn at et godt forhold bygger på gjensidig tillit. 

 

Beklager om jeg er veldig direkte med deg, men jeg tror du trenger å lese det på den måten.

Et år? Nei. Det er et år siden første episode skjedde. Sommeren gikk, han flytte og kom hjem til jul og litt etter litt fant jeg ut om alt. Etter jul har han ikke gjort noe. Så vidt jeg vet. Han har gitt meg tilgang til facebook om det er det som trengs for å overbevise meg sir han.

 

Anonymous poster hash: b4885...454