Er forholdet ferdig?

[Rosa9]

Hei! Jeg er ei jente på 18, og har en kjæreste som er to år eldre enn meg..

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne.. Men jeg går rundt med en klump i magen når jeg er med han, alt han sier og gjør irriterer meg så sinnsykt mye! Og vi har ikke hatt sex på 10 dager, jeg har rett og slett ikke villet. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler vi er så forskjellige og vi har ingen felles venner så det er alltid vi to som er med hverandre når vi er sammen.. Jeg har vurdert mange ganger å slå opp, men helt ærlig så er jeg livredd for å føle meg så ensom og alene! Og selvfølelig kan jeg ikke være så egoistisk å være sammen med han fordi jeg er redd å føle meg ensom..

Jeg har mange venner og jeg vet de stiller opp for meg men uansett så tenker jeg sånn. Og han jeg er sammen med har ikke så veldig mange andre enn meg, og det siste jeg vil er å såre han og at han skal føle at han ikke har noen andre.

Men ja, jeg går rundt med en klump i magen å tenker på dette heeele tiden, har eksamen til neste uke med er så vanskelig å konsentrere meg, for jeg tenker på dette hele tiden.. Hva burde jeg gjøre? Slå opp? Eller en pause?

[blinc]

Hva tror du om fremtiden til forholdet?  Hvis du ikke tror det er noen fremtid i det er det vel heller ingen grunn for å utsette break-up'et. 

Og det er ikke kriminelt å slå opp et forhold.

[anon12234]

Hei

 

Hvis du ikke klarer å glede deg til å bare være med kjæresten din alene uten noen andre så er det ikke et særlig bra forhold, noe av det fineste med å ha kjæreste er nettopp det å være alene sammen og bare være glade i hverandre og ha det fint. Husk, det er dere to sammen og resten av verden er ikke invitert inn i deres forhold. Hvis dere ikke står lykkelig alene så er det ikke noe særlig å bygge på..... 

 

Tanken på å stå alene uten kjæreste er en tanke alle må overvinne, og jeg kan love deg en ting, det å være singel og trives som det en stund gjør underverker for deg som person. Mennesker som ikke våger stå alene har jeg aldri verken knyttet vennskap eller relasjon til i alle fall....

 

bare mine tanker rundt dette.... du trenger ikke høre på noe av det. 

Endret 19. mai 2015 av Henrik2k

[Turtledove]

Det sårer han nok mer om du går og føler det slik, enn om du tar det opp og legger kortene på bordet. Det er en ærlig sak å føle at man ikke passer sammen like godt lenger. 

Du skal heller ikke føle deg presset til å ha sex. Har du ikke lyst, så har du ikke lyst. Det er helt greit. 

 

Du skriver at du har eksamen i neste uke, så jeg går ut ifra at dere er unge. Det er ikke uvanlig at man vokser fra hverandre. Jeg hatet å bli fortalt det da jeg satt med samme spørsmål for en del år tilbake, men det å ta steget og gjøre det slutt var seriøst det beste valget jeg gjorde det året. Det var en enorm lettelse da jeg først gjorde det. Nå var riktignok det forholdet overmodent, og de tankene hadde tynget i noen måneder. Det er svært belastende å bære på slike ting, og så lenge du ikke ser frem til å møte han, så er det rett og slett ikke verdt det. 

 

Jeg tror nok ikke at du vil føle deg ensom og alene. Du vil raskt finne ut at det er lettere å få kontakt med andre mennesker (namely gutter). Jeg vegret meg for å snakke med andre gutter fordi jeg lett fikk interesse for dem. De var mye morsommere og mer spennende enn eksen min, så det var godt å endelig bli "fri", hvis du skjønner. 

 

Det er nok sunt å være singel en liten stund også. Om jeg har rett angående alderen din, så er det viktig å utvikle seg selv og finne ut av hvem man vil være og hva man vil gjøre med livet sitt også. Voks litt og bli bedre kjent med deg selv. Et fantastisk "oss" starter med et godt "jeg".

 

Lykke til. 

[ragge_jz]

Gode råd å ta med seg i denne tråden TS!

[EinSånnEinJa]

Og han jeg er sammen med har ikke så veldig mange andre enn meg, og det siste jeg vil er å såre han og at han skal føle at han ikke har noen andre.

For å leke hobby-psykolog her, så virker det på meg som om du opplever en form for "medavhengighet" (Codependency).

 

Vi mennesker er empatiske, og vi er slik anlagt at vi har såkalte "speil-nevroner" (Mirror Neurons), som kort betyr at når andre har det vondt, lever vi oss inn i den samme smerten.

Jo sterkere bånd vi har, eller type forhold som søker å knytte sterke bånd, jo mer lever vi oss inn i det. Dette er en tilpassning for å hjelpe oss å forstå, og bidra til løsning basert på innlevelse.

 

Du sier at du vet at du har venner, og at du erkjenner at det du føler når du sympatiserer med hans mangel på venner, reflekterer ikke en reell situasjon for deg.

 

Du åpner også med å si at du irriterer deg over ham, og går videre med å si at dere ikke har noe til felles, og at du opplever sex som ukomfortabelt.

 

Du vil ikke, rett og slett.

 

Jeg opplever deg ikke som at du ønsker å bli fortalt det du selv allerede har en veldig sterk mistanke om at blir utfallet - antagelig har du egentlig bestemt deg allerede - men jeg opplever deg som å ønske en forklaring ifra en annen sitt perspektiv, for å forstå dine egne reaksjoner bedre.

 

Les litt på lenkene jeg kom med, tenk over hva du opplever ham som å tilføye deg og ditt liv, og tenk over om du egentlig synes mest synd i ham og har lyst til å støtte og hjelpe ham.

 

Hvis dette høres rimelig ut i ditt hode, så har du jo alternativet å bare være venner.

 

Massevis av mennesker som går ut av forhold, men som forblir gode venner.

Endret 19. mai 2015 av EinSånnEinJa