Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Sitter her og tenker i de sene timer av døgnet. For en klisjé.

 

Undrer dog på en ting. Hva er kjærlighet? Eller rettere sagt; hvordan føles det?

 

 

Av anonymitetsgrunner går jeg jo ikke her ut med noe nevneverdig informasjon om meg selv. Har rukket å oppleve det jeg trodde skulle være den store kjærligheten, men som endte etterhvert.

 

Har senere vært "forelsket" litt av og på. Tror jeg.

 

Her kommer vi altså til roten av spørsmålet. Hvordan føler du deg når du er forelsket? 

 

Min oppfatning er at man skal få sommerfugler i magen når man er med personen/møter den utvalgte. At man føler en sterk tilknytning. Min erfaring er heller noe annerledes. De jeg blir forelsket i får jeg et sterkt beskyttelsesbehov ovenfor. Jeg kommer naturligvis godt overens med vedkommende og vi har det gøy i lag. Men måten jeg merker at "okei, denne jenta liker jeg faktisk" er når det kommer et behov for beskyttelse. Om vi er på byen og en gutt er grisete og litt vel nærgående, får jeg et enormt behov for å beskytte. Uansett konsekvenser. Føler ellers ingenting av den trangen til å være sammen med personen, ei heller kribler det i magen. Jeg vil bare at vedkommende skal være trygg.

 

Er til vanlig en greit nok sosial person, men trives godt i mitt eget selskap. Ingen psykiske problemer i legejournalen, men normale opp og nedturer. Føler meg dog kald på en måte, selv om det åpenbart er omtenksomt å ha et beskyttelsesinstinkt ovenfor de man bryr seg om. Dette får meg naturligvis til å ende opp i den såkalte friendzonen(som vi gutter liker å skylde på. Denne tar jeg derimot på min kappe). Kommer jo ingen vei med lite annet enn beskyttelsesbehov og en samtale i ny og ne.

 

Er det unormalt å ha såpass lite interesse utover beskyttelsesbehovet? Er jeg i det hele tatt i nærheten av en forelskelse, eller er dette bare en merkelig form for vennskap? Hva føler dere ovenfor deres SO?

 


Anonymous poster hash: 2fce1...cf4



Anonymous poster hash: 2fce1...cf4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+981234789

det høres ikke ut som forelskelse, mer egoisme. instinkter som får deg til og "beskytte" noe som er ditt så ikke andre tar det.

Lenke til kommentar

TS:

Husker du når du var liten, og hadde fått noe nytt - la oss si togsett eller din første spille konsoll. Det suget i magen du satt med hele skoledagen der du bare lengtet etter å komme hjem å prøve gaven din, der du sitter hele dagen og bare tenker på denne greia.

 

Jeg synes forelskelse er litt på samme måten, hele sinnet ditt blir helt opphengt av personen, du tenker på henne hele tiden og har et varende lengten etter å treffe, prate, være med henne.

 

Whats love, dont hurt me, no more. 

Lenke til kommentar

Forelskelse føles som en rus og etter min erfaring kan det sammenlignes med stimmulerende rusmidler. Har vel en sammenheng i at begge deler trigger de samme greiene i hjernen.

 

Enkelt forklart får man en lykkefølelse, og at det kribler i kroppen.

 

Og nei, du er ikke i nærheten av forelskelse.

Endret av Tmz
Lenke til kommentar

Kjærlighet finnes ikke.  Alt dreier seg om hormoner og endorfiner.  Ingen skal komme og påstå noe annet.

Selv om det skulle være sant så betyr ikke det at kjærlighet ikke er ekte. Det er et reelt fenomen uansett om det er en kjemisk reaksjon eller "magi fra oven".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...