Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

 

 

 

- Materialer

- Antioksidanter

- Brenselceller

- Smelteelektrolyse

- Kompleksioner

- Alkaliniteten til vann

-Masseprosent

 

Noen som kan sjekke ut om de over nevnte punktene er relevante for kjemieksamen og evt, si kort om hva som er verdt å vite.

 

Lurer også på om hva som er viktig å kunne fra kapittel 10: Materialer fra boka "Kjemien stemmer", da vi ikke har rukket å gå gjennom det i klassen...

 

 

- Smelteelektrolyse: Ettersom du ikke får bruk for spenningsrekka her pga. temp. på slike vil være godt over 25 grader. Er det greit å vite om de mest grunnleggende smelteeletrolysene som f.eks. framstilling av aluminium. 

 

Hvis man skal ta hensyn til høye temperaturer så er det enklest å bare lære seg Nernst formelen.

 

E = Eo - (RT/NF)*lnK

Hvor

Eo = Standard reduksjonspotensiale fra tabell

R = idealgasskonstant (8.314)

T= temperatur i kelvin

N = antal mol elektroner overført

F = faraday konstant

lnk = naturlig logaritme til likevektskonstant for oppløste ioner.

K gjelder da KUN for oppløste ioner som Cu2+ og Fe2+. 

 

Har aldri hørt om den, men helt sikkert greit å kunne. Hva er likevektskonstanen til Fe2+?

 

Uttrykte meg litt feil, det er [aq ioner Produkt]/[aq ioner Reaktanter].

 

Cu2+ + Fe --> Fe2+ + Cu.

 

Og vi har 3M Cu2+ og 0.1M Fe2+

I dette tilfellet blir K:  [Fe2+]/[Cu2+] --> ln(0.1/3)

 

Dette blir et negativt tall, noe som øker den relle Eo fra cellen. Etterhvert som %andel av produkt øker, så vil også volt verdien for cellen minke. I dette tilfellet med høy andel reaktant vs produkt så får vi et volt verdi over standard reduksjonspotensiale. 

Forenklet med å bruke K, egentlig så skal modifisert likevektskonstant, Q brukes.

Lenke til kommentar

Hvordan ville dere ha vurdert utsagnet: «Bufferkapasiteten er størst ved halvtitreringspunktet.»?

 

Kort og greit ville jeg svart at vi har en ideell buffer når [base]=[syre], for det skal like store mengder sterk syre og base til for å ødelegge bufferen. Det betyr ikke nødvendigvis at bufferkapasiteten er størst ved halvtitreringspunktet, for bufferkapasiteten avhenger av om vi velger å regne bufferkapasiteten med hensyn på enten syre eller base.

 

I følge løsningsforslaget er bufferkapasiteten størst ved halvtitreringspunktet, men jeg er litt uenig der. Noen innspill?

Du kan tenke deg at hvis du kun vil "beskytte" deg mot sterk base, og du vet at løsningen ikke vil bli utsatt for sterk syre, så er det best å kun ha en svak syre. Uten å løse inn et salt av den korrosponderende basen. Allikevel regnes bufferkapasitet fra den siden den tåler minst. Så hvis en buffer har en liten mengde av den basiske komponenten vil antall mol den tåler av sterk syre, være bufferkapasiteten. Det betyr at den største bufferkapasiteten den kan få er ved halvtitrerpunktet. :) 

Endret av abdihakin
Lenke til kommentar

Hvordan ville dere ha vurdert utsagnet: «Bufferkapasiteten er størst ved halvtitreringspunktet.»?

 

Kort og greit ville jeg svart at vi har en ideell buffer når [base]=[syre], for det skal like store mengder sterk syre og base til for å ødelegge bufferen. Det betyr ikke nødvendigvis at bufferkapasiteten er størst ved halvtitreringspunktet, for bufferkapasiteten avhenger av om vi velger å regne bufferkapasiteten med hensyn på enten syre eller base.

 

I følge løsningsforslaget er bufferkapasiteten størst ved halvtitreringspunktet, men jeg er litt uenig der. Noen innspill?

 

Skjønner hva du tenker på, for dersom pH > pKa vil jo bufferkapasiteten med hensyn på syre være større enn ved pH = pKa. Men, vii har lært av vi må regne bufferkapasiteten til den "siden" hvor kapasiteten er minst, med mindre noe annet er oppgitt i oppgaven. Dermed vil bufferkapasiteten være størst når pH = pKa (halvtitrerpunktet). 

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

- Materialer

- Antioksidanter

- Brenselceller

- Smelteelektrolyse

- Kompleksioner

- Alkaliniteten til vann

-Masseprosent

 

Noen som kan sjekke ut om de over nevnte punktene er relevante for kjemieksamen og evt, si kort om hva som er verdt å vite.

 

Lurer også på om hva som er viktig å kunne fra kapittel 10: Materialer fra boka "Kjemien stemmer", da vi ikke har rukket å gå gjennom det i klassen...

 

 

- Smelteelektrolyse: Ettersom du ikke får bruk for spenningsrekka her pga. temp. på slike vil være godt over 25 grader. Er det greit å vite om de mest grunnleggende smelteeletrolysene som f.eks. framstilling av aluminium. 

 

Hvis man skal ta hensyn til høye temperaturer så er det enklest å bare lære seg Nernst formelen.

 

E = Eo - (RT/NF)*lnK

Hvor

Eo = Standard reduksjonspotensiale fra tabell

R = idealgasskonstant (8.314)

T= temperatur i kelvin

N = antal mol elektroner overført

F = faraday konstant

lnk = naturlig logaritme til likevektskonstant for oppløste ioner.

K gjelder da KUN for oppløste ioner som Cu2+ og Fe2+. 

 

Har aldri hørt om den, men helt sikkert greit å kunne. Hva er likevektskonstanen til Fe2+?

 

Uttrykte meg litt feil, det er [aq ioner Produkt]/[aq ioner Reaktanter].

 

Cu2+ + Fe --> Fe2+ + Cu.

 

Og vi har 3M Cu2+ og 0.1M Fe2+

I dette tilfellet blir K:  [Fe2+]/[Cu2+] --> ln(0.1/3)

 

Dette blir et negativt tall, noe som øker den relle Eo fra cellen. Etterhvert som %andel av produkt øker, så vil også volt verdien for cellen minke. I dette tilfellet med høy andel reaktant vs produkt så får vi et volt verdi over standard reduksjonspotensiale. 

Forenklet med å bruke K, egentlig så skal modifisert likevektskonstant, Q brukes.

 

Aha, skjønner. Har du sett noen tidligere eksamensoppgaver hvor man har fått bruk for dette?

Lenke til kommentar

Aha, skjønner. Har du sett noen tidligere eksamensoppgaver hvor man har fått bruk for dette?

 

 

 

 

Nei men sensor premierer dybdekunnskap hvis du har mangler andre steder. Nevnte det hovedsaklig fordi en annen nevnte smelteelektrolyse og da er det bedre å lære seg prinsippene bak framfor å pugge enkelt reaksjoner. Dette er et veldig enkelt formel som bygger på ting man har lært i kjemi 2 (Med unntak av ideelle gasser), Noter det ned og bruk på del 2 hvis smelteelektrolyse kommer.

 

Edit: Kan forøvrig bindes til gibbs frie energi og spontanitet. Men det kommer garantert ikke på eksamen.

Endret av vara
Lenke til kommentar

Har en annen god bufferoppgave fra prøven vår:

Lag en oppskrift på hvordan du lager 2L ammonium-ammoniakk buffer med en pH på 9,5. Bufferen skal inneholde 0,1mol/L av den sure komponenten.

Konsentrert ammoniakk har en konsentrasjon på 14,3mol/L. Du har ellers tilgang på alle normale salter

Hvilken skole går du på ? jeg bare lurer, hehe :D

Lenke til kommentar

 

Aha, skjønner. Har du sett noen tidligere eksamensoppgaver hvor man har fått bruk for dette?

 

 

 

 

Nei men sensor premierer dybdekunnskap hvis du har mangler andre steder. Nevnte det hovedsaklig fordi en annen nevnte smelteelektrolyse og da er det bedre å lære seg prinsippene bak framfor å pugge enkelt reaksjoner. Dette er et veldig enkelt formel som bygger på ting man har lært i kjemi 2 (Med unntak av ideelle gasser), Noter det ned og bruk på del 2 hvis smelteelektrolyse kommer.

 

Edit: Kan forøvrig bindes til gibbs frie energi og spontanitet. Men det kommer garantert ikke på eksamen.

 

Skal ta den med meg. Virket intressant.

Lenke til kommentar

Har en annen god bufferoppgave fra prøven vår:

Lag en oppskrift på hvordan du lager 2L ammonium-ammoniakk buffer med en pH på 9,5. Bufferen skal inneholde 0,1mol/L av den sure komponenten.

Konsentrert ammoniakk har en konsentrasjon på 14,3mol/L. Du har ellers tilgang på alle normale salter

føler jeg har sett en lignende oppgave før :p Mitt forslag :

 

Løse 10.69 g NH4Cl i 24.87 mL NH3 og fortynne løsningen opptil 2 L. Kan vel være flere måter å løse denne oppgaven på?

Lenke til kommentar

Noen som har sett på oppgave 1l på del 1 fra vår 2014? Jeg får at R-gruppa blir CH2, noe som i følge løsningsforslaget er feil. Klarer ikke å skjønne dette. Hva får dere?

 

Oppgaven spør om midderste gruppe. MAO ignorer de to ytterste. 

 

Formel aminosyre: NH2-CH[R]-COOH

 

Her har man to H atomer som utstikkere.

Endret av vara
Lenke til kommentar

 

Har en annen god bufferoppgave fra prøven vår:

Lag en oppskrift på hvordan du lager 2L ammonium-ammoniakk buffer med en pH på 9,5. Bufferen skal inneholde 0,1mol/L av den sure komponenten.

Konsentrert ammoniakk har en konsentrasjon på 14,3mol/L. Du har ellers tilgang på alle normale salter

føler jeg har sett en lignende oppgave før :p Mitt forslag :

 

Løse 10.69 g NH4Cl i 24.87 mL NH3 og fortynne løsningen opptil 2 L. Kan vel være flere måter å løse denne oppgaven på?

 

Ja Den fungerer også. Jeg tok saltene NaOH og NH4Cl

Lenke til kommentar

Protip: Hvis dere har anledning å installere 3. parts programmer på pc så skaff dere Marvin Sketch. Mye bedre å tegne der enn med hånd når dere skal analysere molekyler. Med trial lisens kan man i tillegg analysere løselighet, polaritet, få opp HNMR spekter med mer.

Endret av vara
Lenke til kommentar

Protip: Hvis dere har anledning å installere 3. parts programmer på pc så skaff dere Marvin Sketch. Mye bedre å tegne der enn med hånd når dere skal analysere molekyler. Med trial lisens kan man i tillegg analysere løselighet, polaritet, få opp HNMR spekter med mer.

Jeg bruker også MarvinSketch, veldig nyttig når man skal finne kiral C og molekylformelen til et stort stoff når man bare har strekformelen. 

Lenke til kommentar

Protip: Hvis dere har anledning å installere 3. parts programmer på pc så skaff dere Marvin Sketch. Mye bedre å tegne der enn med hånd når dere skal analysere molekyler. Med trial lisens kan man i tillegg analysere løselighet, polaritet, få opp HNMR spekter med mer.

Jeg prøvde å laste det ned, men funket ikke. Har skole PC det kom at administrator måtte godkjenne

Lenke til kommentar

Ok, nå er jeg rett og slett pisslei disse eksamenene. Det er FLERE oppgaver der de tar utgangspunkt i forsøk som ikke engang er nevnt i studieboka. F. eks vår 2012 siste oppgave del 2, skal vi nevne ulemper ved å bestemme konsentrasjon ved å bruke Strips. Har ikke vært borti det i timene, og boka nevner ikke det hele tatt. Jeg har Kjemi 2 boka fra Cappelendamm. 

 

Så var det en oppgave om Beer-Lamberts Lov. OK. Boka nevner kolometri, ikke noe om Beer. Hadde et bittelite forsøk om det, og heller ingenting om Beer der heller.

 

Så kommer også oppgaver der du rett og slett skal synse. Så en oppgave om miljøutfordringer ved å utvinne malm. Fasiten? Jo, en A4-side om malm. Igjen, her også ingen oppslagsverk. 

Jeg klarer kjemi i utgangspunktet ganske greit, og jeg tror jeg får 5 eller 6, men når jeg ser sånne drittoppgaver som det blir jeg bare oppgitt. Hva i huleste er det udir tenker???

Endret av Ignorancus
Lenke til kommentar

Ok, nå er jeg rett og slett pisslei disse eksamenene. Det er FLERE oppgaver der de tar utgangspunkt i forsøk som ikke engang er nevnt i studieboka. F. eks vår 2012 siste oppgave del 2, skal vi nevne ulemper ved å bestemme konsentrasjon ved å bruke Strips. Har ikke vært borti det i timene, og boka nevner ikke det hele tatt. Jeg har Kjemi 2 boka fra Cappelendamm. 

 

Så var det en oppgave om Beer-Lamberts Lov. OK. Boka nevner kolometri, ikke noe om Beer. Hadde et bittelite forsøk om det, og heller ingenting om Beer der heller.

 

Så kommer også oppgaver der du rett og slett skal synse. Så en oppgave om miljøutfordringer ved å utvinne malm. Fasiten? Jo, en A4-side om malm. Igjen, her også ingen oppslagsverk. 

Jeg klarer kjemi i utgangspunktet ganske greit, og jeg tror jeg får 5 eller 6, men når jeg ser sånne drittoppgaver som det blir jeg bare oppgitt. Hva i huleste er det udir tenker???

Tydeligvis skal dette stå i "læreplanen". Er helt enig mange av oppgavene må man bare gjette og håpe på det beste.

Lenke til kommentar

Ok, nå er jeg rett og slett pisslei disse eksamenene. Det er FLERE oppgaver der de tar utgangspunkt i forsøk som ikke engang er nevnt i studieboka. F. eks 2014 siste oppgave del 2, skal vi nevne ulemper ved å bestemme konsentrasjon ved å bruke Strips. Har ikke vært borti det i timene, og boka nevner ikke det hele tatt. Jeg har Kjemi 2 boka fra Cappelendamm. 

 

Så var det en oppgave om Beer-Lamberts Lov. OK. Boka nevner kolometri, ikke noe om Beer. Hadde et bittelite forsøk om det, og heller ingenting om Beer der heller.

 

Så kommer også oppgaver der du rett og slett skal synse. Så en oppgave om miljøutfordringer ved å utvinne malm. Fasiten? Jo, en A4-side om malm. Igjen, her også ingen oppslagsverk. 

Jeg klarer kjemi i utgangspunktet ganske greit, og jeg tror jeg får 5 eller 6, men når jeg ser sånne drittoppgaver som det blir jeg bare oppgitt. Hva i huleste er det udir tenker???

 

Man er avhengig av å tenke litt selv, ikke bare lese av boka, for å få toppkarakter. F.eks på måling av hardt vann med strips kan de fleste tenke seg til at det blir høy feilmargin på svaret på grunn av en grov skala. Det står om Beer-Lamberts lov i boka vår, så det er litt rart siden det er så viktig. Det om kobbermalm må man jo også tenke litt selv rundt, på bildet ved oppgaven så man jo f.eks et enormt område som var "ødelagt" av utvinningen, og det var liten grad kobber i jordsmonnet uansett. Utslipp av avfall, kjemikalier, COosv er nesten standard. Vi har også et kapittel om livsløpet til materialer i boka vår, hvor det f.eks står litt om gruvedrift.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...