Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Anbefalte innlegg

 

 

Man er avhengig av å tenke litt selv, ikke bare lese av boka, for å få toppkarakter. F.eks på måling av hardt vann med strips kan de fleste tenke seg til at det blir høy feilmargin på svaret på grunn av en grov skala. Det står om Beer-Lamberts lov i boka vår, så det er litt rart siden det er så viktig. Det om kobbermalm må man jo også tenke litt selv rundt, på bildet ved oppgaven så man jo f.eks et enormt område som var "ødelagt" av utvinningen, og det var liten grad kobber i jordsmonnet uansett. Utslipp av avfall, kjemikalier, COosv er nesten standard. Vi har også et kapittel om livsløpet til materialer i boka vår, hvor det f.eks står litt om gruvedrift.

 

Jada, jeg tenkte ikke å lese av boka heller, men når boka ikke nevner noe og vi ikke har gått gjennom det, er det helt håpløst.

 

Hvordan kunne jeg tenkt meg fram til det med strips? Jeg hadde jo aldri hørt om metoden engang før jeg så den eksamenen. Jeg kunne selvsagt nevnt det med at dert er en grov skala, men når jeg så i løsningsforslaget, var det mye mer detaljert. Det sto noe om at dH på 15 omfavner alt fra 12.4-17.5 dH elns. Da har jeg plutselig mista ett poeng.

Endret av Ignorancus
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

 

Man er avhengig av å tenke litt selv, ikke bare lese av boka, for å få toppkarakter. F.eks på måling av hardt vann med strips kan de fleste tenke seg til at det blir høy feilmargin på svaret på grunn av en grov skala. Det står om Beer-Lamberts lov i boka vår, så det er litt rart siden det er så viktig. Det om kobbermalm må man jo også tenke litt selv rundt, på bildet ved oppgaven så man jo f.eks et enormt område som var "ødelagt" av utvinningen, og det var liten grad kobber i jordsmonnet uansett. Utslipp av avfall, kjemikalier, COosv er nesten standard. Vi har også et kapittel om livsløpet til materialer i boka vår, hvor det f.eks står litt om gruvedrift.

 

Jada, jeg tenkte ikke å lese av boka heller, men når boka ikke nevner noe og vi ikke har gått gjennom det, er det helt håpløst.

 

Hvordan kunne jeg tenkt meg fram til det med strips? Jeg hadde jo aldri hørt om metoden engang før jeg så den eksamenen. Jeg kunne selvsagt nevnt det med at dert er en grov skala, men når jeg så i løsningsforslaget, var det mye mer detaljert. Det sto noe om at dH på 15 omfavner alt fra 12.4-17.5 dH elns. Da har jeg plutselig mista ett poeng.

 

 

Joda, skjønner det, særlig det med Beer-Lambert som var veldig rart. Tror ikke det er nødvendig å oppgi feilmarginen på stripsen, jeg tror nok det hadde holdt å si at det var en grov skala, hvor hvert trinn dekket et relativt stort område og at dette ga stor feilmargin.

Lenke til kommentar

 

 

Dere gjennomgikk ikke strips i kjemi 1? Tolkningen av strips er nokka av det verste..

 

Hva mener du med strips?

 

 

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde det som pensum i 2010. Da jeg hadde jeg eksamen i kjemi 2.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde det som pensum i 2010. Da jeg hadde jeg eksamen i kjemi 2.

 

Jeg spurte nettopp læreren min. Dette skal tydeligvis være kjent fra naturfag i grunnskolen og kjemi 1. Jeg hadde ihvertfall max 6 forsøk i kjemi 1, og strips var ikke én av de.

Lenke til kommentar

 

 

 

Dere gjennomgikk ikke strips i kjemi 1? Tolkningen av strips er nokka av det verste..

 

Hva mener du med strips?

 

 

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde det som pensum i 2010. Da jeg hadde jeg eksamen i kjemi 2.

 

 

Det er ikke "pensum", men relativt enkelt å forstå likevel. I dette eksempelet er hardhetsgrad = 15 dH, så er det bare å regne om til kalsiumkonsentrasjon.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Dere gjennomgikk ikke strips i kjemi 1? Tolkningen av strips er nokka av det verste..

 

Hva mener du med strips?

 

 

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde det som pensum i 2010. Da jeg hadde jeg eksamen i kjemi 2.

 

 

Det er ikke "pensum", men relativt enkelt å forstå likevel. I dette eksempelet er hardhetsgrad = 15 dH, så er det bare å regne om til kalsiumkonsentrasjon.

 

 

Konvertering mellom hardhetsgrad (dh) og kalsiumkonsentrasjon har iallefall jeg ikke lært. Og jeg fikk 6 i naturfag og kjemi 1.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

Dere gjennomgikk ikke strips i kjemi 1? Tolkningen av strips er nokka av det verste..

 

Hva mener du med strips?

 

 

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde det som pensum i 2010. Da jeg hadde jeg eksamen i kjemi 2.

 

 

Det er ikke "pensum", men relativt enkelt å forstå likevel. I dette eksempelet er hardhetsgrad = 15 dH, så er det bare å regne om til kalsiumkonsentrasjon.

 

Konvertering mellom hardhetsgrad (dh) og kalsiumkonsentrasjon har iallefall jeg ikke lært. Og jeg fikk 6 i naturfag og kjemi 1.

 

Det samme her :)

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

Dere gjennomgikk ikke strips i kjemi 1? Tolkningen av strips er nokka av det verste..

 

Hva mener du med strips?

 

 

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde det som pensum i 2010. Da jeg hadde jeg eksamen i kjemi 2.

 

 

Det er ikke "pensum", men relativt enkelt å forstå likevel. I dette eksempelet er hardhetsgrad = 15 dH, så er det bare å regne om til kalsiumkonsentrasjon.

 

Konvertering mellom hardhetsgrad (dh) og kalsiumkonsentrasjon har iallefall jeg ikke lært. Og jeg fikk 6 i naturfag og kjemi 1.

 

 

Det står i boka vår (aschenhoug), og i tillegg så er det oppgitt konvertering i eksamensoppgaven. Bare se på bildet jeg la ut.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

 

Dere gjennomgikk ikke strips i kjemi 1? Tolkningen av strips er nokka av det verste..

 

Hva mener du med strips?

 

 

 

Jeg kan ikke huske at jeg hadde det som pensum i 2010. Da jeg hadde jeg eksamen i kjemi 2.

 

 

Det er ikke "pensum", men relativt enkelt å forstå likevel. I dette eksempelet er hardhetsgrad = 15 dH, så er det bare å regne om til kalsiumkonsentrasjon.

 

Konvertering mellom hardhetsgrad (dh) og kalsiumkonsentrasjon har iallefall jeg ikke lært. Og jeg fikk 6 i naturfag og kjemi 1.

 

 

Det står i boka vår (aschenhoug), og i tillegg så er det oppgitt konvertering i eksamensoppgaven. Bare se på bildet jeg la ut.

 

Ahh, kan ikke huske å ha lest i boka fra Cappelen Damm. Vi gjennomgikk hardhet men akkurat den enheten kan jeg ikke huske at vi gjennomgikk i kjemi 1. Er uansett notert ned i formelboka så takk for at du nevnte det :)

Lenke til kommentar

Kan jordalkali (eg: Ca) metaller benyttes i H2PO4(-) og HPO4(2-) og lignende syre-base par uten å påvirke pH i løsningen? I eksemplene jeg har sett så langt så har kun Na og Na2 blitt brukt.

Lenke til kommentar

Kan jordalkali (eg: Ca) metaller benyttes i H2PO4(-) og HPO4(2-) og lignende syre-base par uten å påvirke pH i løsningen? I eksemplene jeg har sett så langt så har kun Na og Na2 blitt brukt.

 

Kalsiumsalter felles ut i mange tilfeller, feks med sulfat. Det er best å bruke natrium eller kaliumsalter, da de alltid er lettløselige

  • Liker 1
Lenke til kommentar

men dere må være enige i at mange av oppgavene er vill gjetting ... det med beer lamberts lov står ikke i boken vår, fikk vite om den ved å se på en video. Og det med strips har jeg aldri gjennomgått, så her har jeg bare gjettet litt fram til svaret assa. Vi ha brukt pH strips før, så jeg har tenkt litt pH strips i den oppgaven

Lenke til kommentar

Andre som sliter med tid forresten? Hjelper ikke å klage selvfølgelig, hehe -- men jeg er vel ikke alene om å synes at oppgavene er litt lange?

jeg bruker ekstrem lang tid på oppgavene, men så gjør jeg dem sakte da siden jeg kjeder meg litt. Har noe å gjøre med at jeg er lei av å repetere ting :L

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...