Livet etter døden

[RWS]

 

Ja, det er mye forskning som tyder på at det slutter ikke med at kroppen forgår, men så klart vil jo ikke du akseptere den forskningen.

Jeg hadde godtatt den tvert om man ikke er NØDT til å godta en del whoo FØR man kommer så langt som til "forskningen"... Empiri, der går grensen min...

 

 

Du ønsker deg så gjerne at det avsluttes med dette livet, og det kalles vel annihilation

Hvem påstår nå? Hvem har fortalt deg at jeg så GJERNE ønsker utslettelse/annilasjon? Det jeg har skrevet, og det står jeg ved, er at jeg mye heller vil utslettes om alternativet er å slite hull i knærne for å tilbe en eller annen abrahmsk monogud...  Ikke at jeg på noen måte ville levd evig, men litt lenger enn 70 år, med helsa i behold, hadde vært fint... Men å sitte å råtne på et gamlehjem fremstår ikke som noe liv jeg har lyst på ihvertfall, eller i en eller annen seng med en langsom smertefull sykdom, da ønsker jeg heller å avslutte det hele, er nok mer redd for smerte enn døden slikt sett...

 

Ellers helt med på at vi alt for ofte lar oss drives av begjær/ønsker... Og mye av det buddhas lære sier (tror verden hadde vært et langt fredeligere og mer harmonisk sted om vi alle hadde endt opp med denne læren enn den dritten som henger ved oss her i vesten i dag..). Bortsett fra dette med gjenfødsel da, fremstår som like usannsynlig som evig liv...

[Gjest Bruker-95147]

Du uttaler deg om ting du mangler kunnskap om, og så flåser det hele til med forsøk på latterliggjøring, bruker ord som eks. "Whoo" ... litt lavt nivå du drar diskusjonen. Det ville vært æligere å bare si at du rett og slett mangler kunnskaper. Du viser med den oppførselen at du er på tynn is, og at du vet det godt selv men bare fortsetter å dra samme leksa av gammel vane

 

Empiri er kunnskaper basert på direkte erfaringer med disse "fenomenene", så der burde du snart ha fått med deg etter så mange ganger å ha gjort samme tabben

 

Når jeg antar at du håper på at det er slutt med dette livet, tenker jeg heller på at ingen konsekvenser av det levde livet dras med videre. Derfor annihilasjon

Endret 12. februar 2016 av Bruker-95147

[Løgn]

Når jeg antar at du håper på at det er slutt med dette livet, tenker jeg heller på at ingen konsekvenser av det levde livet dras med videre. Derfor annihilasjon

Og her illustrerer du mye av hensikten med indoktrinering av et verdisystem og påfølgende trussel om evig avstraffelse om dette ikke følges. Men også med fokus på livet - ikke døden - vil det være hensiktsmessig å leve på en måte som er forenelig med samfunnet rundt oss. Man trenger ikke trusler om helvete etter døden for å oppføre oss skikkelig. Faktisk så er den andre siden av dette tankesprellet - belønning i himmelen - et incentiv til å umenneskeliggjøre folk som ikke er enig med ens egen holdning. Det er dette religiøse terrorister gjør.

 

Dersom man imidlertid holder seg til livet, og ikke begynner å spekulere i døden, så vil virkelighetsoppfatningen i større grad reflektere virkeligheten, og dermed være mer rasjonell for vår tilværelse.

[Gjest Bruker-95147]

Og du antar det snakkes om helvete. Jeg har ikke nevnt det, men snakker om helt vanlig årsak og virkning. Vi kan se den strømmen gjennom hele livet, og tenker den fortsetter etter biologisk død.

Endret 12. februar 2016 av Bruker-95147

[Løgn]

Og du antar det snakkes om helvete. Jeg har ikke nevnt det, men snakker om helt vanlig årsak og virkning. Vi kan se den strømmen gjennom hele livet, og tenker den fortsetter etter biologisk død.

Jeg illustrerte den tradisjonelle oppfattelsen i de mest etablerte religionene i verden. Både kristendommen og islam beskriver en polarisering mellom himmel og helvete, og bruker dette til å motivere atferd i livet. Det er ganske relevant i spørsmålet om livet etter døden eksisterer. Du prater selv om hvordan atferd i livet kan ha en konsekvens for tilværelsen som død.

Endret 12. februar 2016 av Løgn

[Fustasjeopphengsforkobling]

Dersom man imidlertid holder seg til livet, og ikke begynner å spekulere i døden, så vil virkelighetsoppfatningen i større grad reflektere virkeligheten, og dermed være mer rasjonell for vår tilværelse.

Døden er en del av virkeligheten. Å overse det er bare å nekte å forholde seg til den. Dersom alt ender opp i utslagsvasken når døden inntreffer så spiller det egentlig ingen rolle om du lever som en Pol Pot eller en Ghandi. Utfallet blir det samme, så hvorfor ikke leve bong.. Livet er da et meningsløst lite blaff i universets historie, hvor hele universet til slutt vil ligge dødt i ruiner. Dette kan ikke mennesket leve med så da skaper mennesket isteden sin egen mening, men det er selvsagt ikke annet enn å lure seg selv.

[G]

Du koker veldig mye suppe ut av intet annet enn dine egne forestillinger. Det er litt underholdende, men jeg håper du en dag slipper opp for ville ideer, og bare synker tibake i det som er

Det finnes ingen bok, eller guru, eller Hitchens, eller "sett inn valgfri profet! ". Det hadde vært knæsj hvis folk begynt å lese seg selv, det er boken sin det ..

 

Så hvis jeg har noen ambisjoner måtte det være å vise andre at de ikke behøver å være annet enn de er, og det er bare ingen ting. Tenk så fint, ingen ting

 

Makan til frihet. Ikke måtte være buddhist, eller ateist, eller norlænning, eller smed, eller munk, eller smart, eller dum, eller eller eller ...

 

 

 

Av ren nysgjerrighet, så lurer jeg på hvordan buddhister og liknende tenker om hva det er å leve. For om men er ingenting, lever man da eller? Og du velger hvordan du mottar spørsmålet. Det er helt oppriktig genuint av nysgjerrighet.

[Løgn]

 

Dersom man imidlertid holder seg til livet, og ikke begynner å spekulere i døden, så vil virkelighetsoppfatningen i større grad reflektere virkeligheten, og dermed være mer rasjonell for vår tilværelse.

Døden er en del av virkeligheten. Å overse det er bare å nekte å forholde seg til den. Dersom alt ender opp i utslagsvasken når døden inntreffer så spiller det egentlig ingen rolle om du lever som en Pol Pot eller en Ghandi. Utfallet blir det samme, så hvorfor ikke leve bong.. Livet er da et meningsløst lite blaff i universets historie, hvor hele universet til slutt vil ligge dødt i ruiner. Dette kan ikke mennesket leve med så da skaper mennesket isteden sin egen mening, men det er selvsagt ikke annet enn å lure seg selv.

 

Døden er en del av virkeligheten. Men enhver detaljert spekulasjon rundt opplevd tilværelse som død er spekulasjon, og ikke en del av virkeligheten. Atferd basert på spekulasjon har lavere sannsynlighet for å være rasjonell, ift atferd basert på observert virkelighet. Spekulasjon er per definisjon ikke visst, og kan derfor være feil. Observert virkelighet har lavere sannsynlighet for å være feil, og er tradisjonelt sett grunnlaget for hva man anser visst.

Endret 12. februar 2016 av Løgn

[Gjest Bruker-95147]

 

Du koker veldig mye suppe ut av intet annet enn dine egne forestillinger. Det er litt underholdende, men jeg håper du en dag slipper opp for ville ideer, og bare synker tibake i det som er

 

Det finnes ingen bok, eller guru, eller Hitchens, eller "sett inn valgfri profet! ". Det hadde vært knæsj hvis folk begynt å lese seg selv, det er boken sin det ..

Så hvis jeg har noen ambisjoner måtte det være å vise andre at de ikke behøver å være annet enn de er, og det er bare ingen ting. Tenk så fint, ingen ting

Makan til frihet. Ikke måtte være buddhist, eller ateist, eller norlænning, eller smed, eller munk, eller smart, eller dum, eller eller eller ...

 

 

 

Av ren nysgjerrighet, så lurer jeg på hvordan buddhister og liknende tenker om hva det er å leve. For om men er ingenting, lever man da eller? Og du velger hvordan du mottar spørsmålet. Det er helt oppriktig genuint av nysgjerrighet.

Først kan du si hva du mener å være hvis du tar bort fortiden og fremtiden, eller hukommelse og kondisjonering, og bekymring/håp/antakelser om fremtiden. Eller hvis det er enklere, si hva du var før du ble fortalt hvem du skulle være, når du var ett lite "uformet" barn. Jeg antar du er enig at du var noe, så hva var det?

 

Å leve er å erfare nu, og det er bare nu, og har bestandig vært bare nu. Alt annet er illusjoner skapt av hukommelse og kulturell kondisjonering

[Gjest Bruker-95147]

 

Og du antar det snakkes om helvete. Jeg har ikke nevnt det, men snakker om helt vanlig årsak og virkning. Vi kan se den strømmen gjennom hele livet, og tenker den fortsetter etter biologisk død.

 

Jeg illustrerte den tradisjonelle oppfattelsen i de mest etablerte religionene i verden. Både kristendommen og islam beskriver en polarisering mellom himmel og helvete, og bruker dette til å motivere atferd i livet. Det er ganske relevant i spørsmålet om livet etter døden eksisterer. Du prater selv om hvordan atferd i livet kan ha en konsekvens for tilværelsen som død.

"

Mind is the forerunner of all (evil) conditions.

Mind is their chief, and they are mind-made.

If, with an impure mind, one speaks or acts,

Then suffering follows one

Even as the cart wheel follows the hoof of the ox.

Mind is the forerunner of all (good) conditions.

Mind is their chief, and they are mind-made.

If, with a pure mind, one speaks or acts,

Then happiness follows one

Like a never-departing shadow.

 

These words, which are the opening lines of the Dhammapada, were spoken by Gotama Buddha 2500 years ago. They illustrate the central theme of Buddhist teaching, the human mind.

 

Buddhism is probably the least understood of all major religions. Indeed, from an Occidental viewpoint we might well question whether it warrants the title of religion. In the West we are accustomed to thinking of theology in terms of God, revelation, obedience, punishment, and redemption. The themes of creation, worship, judgment, and immortality have been major concerns in the Christian heritage and are virtually inseparable from our concept of religion. Against such a cultural background Western man views Buddhism and in so doing unconsciously projects his own concepts, values and expectations. Erroneously he perceives ceremonies and bowing as examples of worship or even idolatry.

 

He may extol its scientific world view or abhor and condemn its "atheism." The Buddha is vaguely equated with God or Jesus, and meditation is suspected of being a hypnotic approach to mysticism or an escape from reality.

 

However, such erroneous notions of the Dhamma, the teaching of the Buddha, are not entirely the result of Western ignorance and ethnocentrism. Before his demise the Buddha predicted that within a thousand years his doctrine would fall into the hands of men of lesser understanding and would thereby become corrupted and distorted.[1] Such has been the case throughout much, if not most, of the Orient. Ritual has replaced self-discipline, faith has replaced insight, and prayer has replaced understanding.

"http://www.accesstoinsight.org/lib/authors/burns/wheel088.html

[G]

 

Først kan du si hva du mener å være hvis du tar bort fortiden og fremtiden, eller hukommelse og kondisjonering, og bekymring/håp/antakelser om fremtiden. Eller hvis det er enklere, si hva du var før du ble fortalt hvem du skulle være, når du var ett lite "uformet" barn. Jeg antar du er enig at du var noe, så hva var det?

 

Å leve er å erfare nu, og det er bare nu, og har bestandig vært bare nu. Alt annet er illusjoner skapt av hukommelse og kulturell kondisjonering

 

 

 

Hvor lang tid tilbake skal man sette grensen da? For man lærer jo også av erfaringene. Og enkelte kortidshukommelsesopplevelser kan redde livet ditt om du tar hensyn til dem.

Endret 12. februar 2016 av G

[G]

Det er ingen  som  angriper deg eller ditt ego, andre enn din  egne fantasier

 

Og hvis det var slik at jeg er slem med deg, så kan du vel enten konkretisere det, hente eksempler som viser med tydelighet hva du mener, så ville det være opplysende, fremfor å starte dagen med å gå i strupen på folk

 

Og har du noe å klage på, kan du rapportere, så får vi uhildet vurdering

 

Det er forøvrig litt bisarr at du føler deg angrepet, siden du selv er kron-eksemplet på å vise en angripende og uvennlig kontakt overfor alle troende av alle slag her på forumet- Det har jeg fått med meg utallige ganger. Så ta deg en tur i speilet du, og ha en god dag 

 

 

Jeg liker at vi har folk som RWS også. Veldig interessant diskusjon dere er inne på, selv om det blir litt hakking. Du fikk +1 av meg her, på tross av at jeg ofte liker en del ting RWS tar opp også.

 

 

 

Angripende og uvennlig? Vet du, jeg har gitt opp å sitte og dille med religiøse jeg. Sånn "dikke-dikke-dikke, klart at guden din er sann, men... ", tilnærming har jeg prøvd, der man gir religiøse forestillinger om alt mulig rart all verdens kreditt og medhold og man må pakke inn det som blir sagt i flere lag med bomull i frykt for å såre den troende med den vesle kritikken man klarer å klemme inn i dikkingen...

 

Nei, da er det bedre at man er tydelig og rett frem i kritikken og retorikken og blåser i om de sarte religiøse blir såre og vonbrotne og at de føler seg litt fornærmet på troens sin vegne. Hadde det vært noe i religiøs tro som var vært å respektere så ville jeg også gjort det, men det er ingen grunn til å liste seg rundt den grøten lenger, å gi slike latterlige påstander en respekt de overhodet ikke kan stå inne for.

 

Men mens vi står her i speilet syntes jeg du burde tatt en titt selv KNKN.... Du har en lei tendens til å hoppe inn litt uhildet i ditt forsvar av all verdens whoo og kalle folk det ene og det andre selv...

 

 

 

Veldig bra sagt. Vanskelig å la være å dikke-dikke i grunnen. Veldig vanskelig om man først er kommet innpå religiøse folk. 

 

Men, jeg har en kristen kompis, som jeg sier en del ting nokså rett ut til. Men, ikke daglig da. Streket over det siste, da jeg ikke vil blande meg opp i krangelen dere har i øyeblikket 

Endret 12. februar 2016 av G

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Først kan du si hva du mener å være hvis du tar bort fortiden og fremtiden, eller hukommelse og kondisjonering, og bekymring/håp/antakelser om fremtiden. Eller hvis det er enklere, si hva du var før du ble fortalt hvem du skulle være, når du var ett lite "uformet" barn. Jeg antar du er enig at du var noe, så hva var det?

 

Å leve er å erfare nu, og det er bare nu, og har bestandig vært bare nu. Alt annet er illusjoner skapt av hukommelse og kulturell kondisjonering

 

 

 

Hvor lang tid tilbake skal man sette grensen da? For man lærer jo også av erfaringene. Og enkelte kortidshukommelsesopplevelser kan redde livet ditt om du tar hensyn til dem.

 

 

Når du og jeg var ett lite barn og før vi ble formet, fantes ingen grenser fordi ingen hadde lært oss om sånne konsepter. Dermed tok vi inn alt uten begrensinger og vi var hele verden. Etterpå ble vi formet til konsepter som via tanker skulle velge ut hva som passer i vår verden, og dermed mistet vi alt som var vår egentlige fødselsdagsgave. Så egentlig er det ingen grenser, så hvorfor lage seg sånne?

 

Jeg er ikke uenig at man lærer mye nyttig også oppover i tiden, men den naturlige visdommen jeg hadde før forming er fremdeles evig nok til å være lykkelig og dermed snill med hele den verden som er min. 

 

Jeg husker veldig godt at jeg som barn brukte å se og høre på de voksne og tenkte at de er helt gale,  og jeg håper jeg ikke blir sånn. Men samtidig visste jeg innerst inn at jeg kom ikke til å klare å beskytte meg mot vranglæren alene som jeg er

 

Hver gang man treffer folk og får dem på tomannshånd og hjelper dem med to enkle ting: bort med fortid, og fremtiden er ikke kommet, så vi er bare nu, så hva er vi nu? Og så sier til dem at de må erfare for å svare, altså ikke tenke, men føle nuet og det i dem som er våkent hele tiden. Ender alle som en opp med samme svaret, som er; jeg vet ikke; men jeg er helt forbløffet, fordi egentlig vet jeg bare at jeg er ingen ting ... Altså; Ingen Ting! ... Og det er ikke det samme som ingenting, men heller ett fenomen uten grenser og som er unborn, uncreated, and unformed. Derfor evig og udødelig

Endret 12. februar 2016 av Bruker-95147

[G]

 

Hver gang man treffer folk og får dem på tomannshånd og hjelper dem med to enkle ting: bort med fortid, og fremtiden er ikke kommet, så vi er bare nu, så hva er vi nu? Og så sier til dem at de må erfare for å svare, altså ikke tenke, men føle nuet og det i dem som er våkent hele tiden. Ender alle som en opp med samme svaret, som er; jeg vet ikke; men jeg er helt forbløffet, fordi egentlig vet jeg bare at jeg er ingen ting ... Altså; Ingen Ting! ... Og det er ikke det samme som ingenting, men heller ett fenomen uten grenser og som er unborn, uncreated, and unformed. Derfor evig og udødelig

 

 

 

Er sikkert for tett i pappen jeg, til å helt fatte det du prater om her.

 

Men, du nevner at du er en tilstand nået, også nevner du til slutt at det er for evig og udødelig. Hvordan kan det være udødelig om det er en tilstand du oppnår mens du er i live?

[Gjest Bruker-95147]

 

Hver gang man treffer folk og får dem på tomannshånd og hjelper dem med to enkle ting: bort med fortid, og fremtiden er ikke kommet, så vi er bare nu, så hva er vi nu? Og så sier til dem at de må erfare for å svare, altså ikke tenke, men føle nuet og det i dem som er våkent hele tiden. Ender alle som en opp med samme svaret, som er; jeg vet ikke; men jeg er helt forbløffet, fordi egentlig vet jeg bare at jeg er ingen ting ... Altså; Ingen Ting! ... Og det er ikke det samme som ingenting, men heller ett fenomen uten grenser og som er unborn, uncreated, and unformed. Derfor evig og udødelig

 

 

 

Er sikkert for tett i pappen jeg, til å helt fatte det du prater om her.

 

Men, du nevner at du er en tilstand nået, også nevner du til slutt at det er for evig og udødelig. Hvordan kan det være udødelig om det er en tilstand du oppnår mens du er i live?

Vel, nå er jo kroppen her, og den må så klart dø, det er helt logisk. Men det som beveger seg fra kropp til kropp, eller fra liv til død og til liv igjen behøver ikke dø hvis det ikke blir gjenfødt. Vet ikke hva som er så komplisert, annet enn hvis man forsøker å tenke seg frem til "nuet". Det nytter ikke å tenke på den saken, det som nytter er å slutte å tenke og bare erfare at "nå er". Slik du gjorde naturlig som ett lite barn

 

Du er vel muligens enig i at du klarte å gjøre det da, eller?

 

Hvis du også klarer å fatte at fortid = hukommelse = tanker, betyr det at tanker aldri er nu, og hvis det ikke er nu, er ikke du heller tilstede I virkeligheten hvis du klynger deg til tanker. Da er du I dine egne tanker, og da befinner du deg I illusjoner. Og fremtiden er heller ikke nu, så da har du kun bare nu, og nu er det eneste som er, og du er altså NU

 

Så, hva tror du at du er for noe?

[G]

 

Du er vel muligens enig i at du klarte å gjøre det da, eller?

 

Hvis du også klarer å fatte at fortid = hukommelse = tanker, betyr det at tanker aldri er nu, og hvis det ikke er nu, er ikke du heller tilstede I virkeligheten hvis du klynger deg til tanker. Da er du I dine egne tanker, og da befinner du deg I illusjoner. Og fremtiden er heller ikke nu, så da har du kun bare nu, og nu er det eneste som er, og du er altså NU

 

Så, hva tror du at du er for noe?

 

 

Om du spør om jeg henger i fortiden, så skal jeg innrømme at det gjør jeg på strak arm. Om det er et problem, ja det tror jeg fort at det kan bli til tider.

 

Når jeg var barn, om jeg så mor lage pannekaker, så var jeg rimelig i nuet/nået jeg. Fikk lyst på pannekake med syltetøy. Men, syltetøyet stod i skapet, og var jo en illusjon basert på erfaringer. 

 

Så jeg er enig i at det er vanskelig å leve. Men, ikke alltid.

Endret 13. februar 2016 av G

[Gjest Bruker-95147]

Alle som tenker befinner seg I fortid og dermed utenfor virkeligheten som skjer I ett sett. De få gangene man klarer å komme seg ut av tankestrømmen og lene seg tilbake I det evig vibrerende nuet toucher jeg borti det samme stedet som jeg minnes jeg "eide" som ett lite barn. Og som barn hadde jeg ikke ord og begreper og ingen historie om meg selv, så det var hverken vanskelig eller lett, bare noe som hele tiden er

 

Folk går rundt å bekrefter hverandre og sjekker: er du ikke enig, og si nå at det går bra, please ... Sannheten er jo at ingen av oss kan noen gang bli helt enige, det vil bestandig være de små forskjeller, men vi er så lettskremte at vi klarer ikke slå oss til ro med at vi I bunn og grunn er helt alene alle sammen. Det ser bare sånn ut at vi er mange like, real but not true ..

 

Men for en glede det var å eie den verden, kan ikke sammenlignes med den formen for illusorisk eierskap man etter hvert ble opplært til å tro på. Man lærte at man var sine tanker, følelser, kropp, kultur, nasjon osv. Og alt dette er bare konsepter og ting og tang som endrer seg I ett sett uansett hvor meget tid og krefter man bruker på å holde noe av dette stabilt kommer man til å tape. Dermed er det ingen vits I å gjøre det, ingen vits I å tro at man er noe spesielt, men bare være det man hele tiden er, nemlig "dette" som erfarer nuh!

[riff-raff]

 

Er vel ingen som er så opptatt og glad i å dra frem helvete som de religiøse er.

 

Min venn - eg unnar deg ikkje å kome dit.

Ei heller ønskjer Gud at du skal gå fortapt.

1. Tim 2:4 - "han som vil at alle menneske skal verta frelste og læra sanninga å kjenna."

Helvete var ikkje laga for menneske, men for Satan og alle hans demonar.

Gud har ein plan med ditt liv! Den begynner her nede på vår forgjengelege jord, og held fram i den himmelske sæla for all æve.

Kristne som snakkar om helvete er ofte meir kjærlege enn dei som sankar tilhøyrarar for underhaldning.

Alle fortener ei åtvaring. Deretter er din evige lagnad i dine eigne hender.

 

Hva legger du i at Gud har en plan med ditt liv? Betyr det at Gud har planlagt alle hendelser i alle menneskers liv ned til minste detalj?

[mrSnorkel]

Hva som skjer etter at jeg dør er akurat like lite mystisk som hva som skjedde før jeg ble født. 

Dessuten syns jeg død er et utmerket alternativ til å leve evig...

[Budeia]

 

Gud har ein plan med ditt liv! Den begynner her nede på vår forgjengelege jord, og held fram i den himmelske sæla for all æve.

Kristne som snakkar om helvete er ofte meir kjærlege enn dei som sankar tilhøyrarar for underhaldning.

Alle fortener ei åtvaring. Deretter er din evige lagnad i dine eigne hender.

 

Hva legger du i at Gud har en plan med ditt liv? Betyr det at Gud har planlagt alle hendelser i alle menneskers liv ned til minste detalj?

 

 

Det sies å være et mysterium at mennesker har fri vilje, samtidig som Gud har planlagt alt.

Men ved nærmere ettertanke står det vel ikke i Bibelen at menneskene har fri vilje.