Lillaa99 Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 hva kan lunch handle om? Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror Kjell sulter etter penger. Det er det viktigste i livet hans. Han vil ikke jobbe, men han er desperat etter penger. Det sier litt da han svarer at han vil til kantina, han vil jo ikke jobbe.. takk! også at han sulter etter mat ettersom overskiften og har ikke helt sentrale ambisjoner Men Lunch er flere tegneserier, dette er ikke overskriften på akkurat denne stripa. Utdanningsdirektoratet har altså hentet ut èn av tegneseriestripene fra denne samlede tegneserien. Håper du skjønte hva jeg mente Lenke til kommentar
Lillaa99 Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 (endret) hva kan lunch handle om? Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror Kjell sulter etter penger. Det er det viktigste i livet hans. Han vil ikke jobbe, men han er desperat etter penger. Det sier litt da han svarer at han vil til kantina, han vil jo ikke jobbe.. takk! også at han sulter etter mat ettersom overskiften og har ikke helt sentrale ambisjoner Det står i dobbel betydning på en måte? Han er sulten på penger, men også på mat? Ja, jeg tror også han er sulten etter mat, men overskrifta "Lunch" har ingenting med handlingen å gjøre. Endret 20. mai 2015 av Lillaa99 Lenke til kommentar
hellothatisme Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 hva kan lunch handle om? Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror Kjell sulter etter penger. Det er det viktigste i livet hans. Han vil ikke jobbe, men han er desperat etter penger. Det sier litt da han svarer at han vil til kantina, han vil jo ikke jobbe.. takk! også at han sulter etter mat ettersom overskiften og har ikke helt sentrale ambisjoner Men Lunch er flere tegneserier, dette er ikke overskriften på akkurat denne stripa. Utdanningsdirektoratet har altså hentet ut èn av tegneseriestripene fra denne samlede tegneserien. Håper du skjønte hva jeg mente ops..... tusen takk Lenke til kommentar
redvanille Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 hva kan lunch handle om? Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror Kjell sulter etter penger. Det er det viktigste i livet hans. Han vil ikke jobbe, men han er desperat etter penger. Det sier litt da han svarer at han vil til kantina, han vil jo ikke jobbe.. takk! også at han sulter etter mat ettersom overskiften og har ikke helt sentrale ambisjoner Det står i dobbel betydning på en måte? Han er sulten på penger, men også på mat? Ja, jeg tror også han er sulten etter mat, men overskrifta "Lunch" har ingenting med handlingen å gjøre. Kan hende det er litt av greia? Det er mange tegneseriestriper som handler dette med jobb osv (Pondus f.eks), men å velge akkurat Lunch gjør det ganske morsomt. Lenke til kommentar
Lillaa99 Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 hva kan lunch handle om? Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror Kjell sulter etter penger. Det er det viktigste i livet hans. Han vil ikke jobbe, men han er desperat etter penger. Det sier litt da han svarer at han vil til kantina, han vil jo ikke jobbe.. takk! også at han sulter etter mat ettersom overskiften og har ikke helt sentrale ambisjoner Det står i dobbel betydning på en måte? Han er sulten på penger, men også på mat? Ja, jeg tror også han er sulten etter mat, men overskrifta "Lunch" har ingenting med handlingen å gjøre. Kan hende det er litt av greia? Det er mange tegneseriestriper som handler dette med jobb osv (Pondus f.eks), men å velge akkurat Lunch gjør det ganske morsomt. Ja, kanskje det Lenke til kommentar
redvanille Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Noen som har noen flere tanker? Noe om sult i overført betydning, dvs. sulten på suksess, seier, kjærlighet, kunnskap, å vite osv? Lenke til kommentar
Maria.. Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Hei! Jeg har jo også kommet opp i norsk, og fått tema sult. Læreren vår sa at Maslows behovspyramide var en lur ting å lære seg, fordi det er snakk om forskjellige typer sult i forberedelseshefte. http://ndla.no/nb/node/85351(fakta om Maslows behovspyramide) Det er også lurt å lese om Knut Hamsuns "Sult", siden de tre første sidene er om den boken. 1 Lenke til kommentar
Tale-Maria99 Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Er der nokon som har gjort seg opp nokre tankar om teksta " Min kamp 5 " av Karl Ove Knausgård?? Lenke til kommentar
hhhfk Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 I teksen: Min kamp 5, så lurer jeg på hvordan språket er oppbygd, og hvorfor han skriver faksjon. Lenke til kommentar
Alizzle Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 (endret) Hei! Jeg kom nettopp akkurat inn her, og jeg bare lurte på om dere vet hva ''Metthetens nådegave'' handler om? Hva har Malala teksten sult å gjør? Hva handler ''Hamsun i heile verda'' om? Og hva handler ''Min kamp 5'' om? Det er alt jeg trenger å vite Endret 20. mai 2015 av Alizzle Lenke til kommentar
Hamsun Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Noen som har noen tanker om hva sult har med Askeladden å gjøre? Eller Oskeladden Lenke til kommentar
Tale-Maria99 Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Noen som har noen tanker om hva sult har med Askeladden å gjøre? Eller Oskeladden Oskeladden er mest truleg sulten etter anerkjennelse fordi brødrene Per og Pål som regel er favoritiserte. Han er sikkert og svolten / har lyst på kongsdattera og halve kongeriket I tillegg får vi vite at familien til Oskeladden var fattige og at dei hadde lite mat, så han drog ut i skogen for å hogge ved, slik at dei kunne tjene pengar til mat Lenke til kommentar
Alizzle Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Hei! Jeg kom nettopp akkurat inn her, og jeg bare lurte på om dere vet hva ''Metthetens nådegave'' handler om? Hva har Malala teksten sult å gjør? Hva handler ''Hamsun i heile verda'' om? Og hva handler ''Min kamp 5'' om? Det er alt jeg trenger å vite Lenke til kommentar
I_m anonymous_gurl Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Er der nokon som har gjort seg opp nokre tankar om teksta " Min kamp 5 " av Karl Ove Knausgård?? "Min kamp 5" er femte bok i Karl Ove Knausgårds bind på seks bøker (av min kamp), og er hovedsakelig en selvbiografi. Forfatteren tar for seg Knut Hamsuns roman "Sult", setning for setning for å lete etter språklige virkemidler. Han sier i de to siste setningene av utdraget: "Det var ingen heksekunst å skrive.Det gjaldt bare å komme på noe sånt som Hamsun hadde gjort der". Han synes at skrivemåten til Hamsun er veldig bra, og ønsker å få inspirasjon til sin egen skriving. Han er "sulten på suksess" og ønsker å bli bedre i det han holder på med, som da er å skrive. Det tenker jeg er grunnen til at dette utdraget er tatt med i forberedningsmaterielet. Han er "sulten på suksess" og på å utvikle seg som forfatter. (Urellevant:) Btw, han kommer fra Tybakken på Norges mest Awsome øy Tromøya på utsiden av Arendal 2 Lenke til kommentar
Menneskefjes Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Her finner dere "Sult" av Knut Hamsun: http://www.gutenberg.org/files/30027/30027-h/30027-h.htm Dere kan skrive ut og ta med på eksamen. Anbefaler dere å lese innledningen, eller de første sidene. Jeg skrev ut 5 sider og skal ta med de på den store dagen. Bruk gjerne sitater fra disse sidene i teksten. Å lese en hel roman på gammelt språk er kun for spesielt interesserte. Interessant hvordan du kan hevde dette. Du kan ikke presentere en fornuftig mening og drøfting av ei bok på cirka 150 sider bare med å lese de første 5 sidene. Enkleste motstands vei på eksamen for din del vil nok være å skrive din egen novelle eller essay. Å utføre en novelleanalyse på såpass tynt grunnlag høres ikke ut som en god ide. Tips: Jeg la ut noen tanker om romanen sett i sammenheng med temaet for eksamen klokka 10:42 i denne tråden.. Jeg klarer ikke finne inlegget du skrev, kan du værsåsnill å linke til det? Du skriver så bra og har flotte drøftninger rundt tema, er til stor hjelp! " Jeg kan forsøke å si noe ord om Hamsun og romanen Sult (1890). Sult er en roman som gir et sjangerperspektiv. Det vil si at romanen innledet den litterære sjangeren modernisme i Norge. I romanen reflekteres det over sentrale verdier og problemstillinger gjennom en hovedperson som befinner seg i en desillusjonert tilstand. Romanen tar for seg en enkeltkarkaters psyke. Sulthelten er en sultekunster (et begrep forfatter og psykiater Finn Skårderud bruker mye: se for eksempel Sultekunstnerne (2000)). I Sult har vi en hovedperson som går gjennom et biologisk forfall - når han er sulten, drives handlingen fremover. Sulten er årsak til bisarre og rare innfall. Han fremstilles som en nervøs karkater med selvmordstanker, som kan knyttes opp mot det biologiske forfallet. Vi forstår at hovedpersonen har hatt bedre dager - han er nå fri for penger og snart fri for plass å bo. Sosialt sett utsettes hovedpersonene for et klassemessig fall. Han er nå outsider og fremstår som ensom. Han har ingen nære relasjoner og er isolert, sosialt sett. Romanen forteller om et forfall, sosialt og kroppslig. Dette forfallet overvinnes av hovedpersonen: Han overvinner sulten og skrivevegringen, og slik sett er det en klar utvikling av hovedpersonen romanen igjennom. Hovedpersonen er en intelektuell. I sitt eget hode i alle fall. Man kan si han er en fantasihelt: Han lar mange mange verdier bestå, og skaper nye verdier og illusjoner i tillegg. Sulthelten mister ikke trua på seg selv og sine egenskaper. Han kjemper mot de konkrete utfordringene (sult og bosted) og er materialt sett i en svært utfordrende situasjon. Man kan kanskje lese boka som at sulten frarøver hovedpersonen inspirasjon. Sulten blir et bilde på mangel og forfall. En åpenbar mangel - han mangler mat! som videre fører til at han svekkes kunstnerisk og på flere andre plan. Metthetsfølelsen gjør helten til forfatter, sulten gir han stoff... Referanser: Per Thomas Andersen: Dekadanse i nordisk litteratur 1880 - 1900 (1992): http://www.jstor.org...=21106884671193 Per Buvik: Dekadanse (2001). Jeg må nesten legge til at dere som skal opp til eksamen må selv gå til kildene og romanen for å finne konkret dokumentasjon som underbygger påstandene (dersom dere går etter sekseren ). Å finne sidenummer og eksempler fra teksten blir for mye arbeid for meg å ta på strak arm i dag :)" Lenke til kommentar
Viva-let Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Hei! Jeg er litt usikker når det kommer til kilder. Skal vi legge dem under fotnoter, eller skal fullstendig kildeliste legges ved? Har noen funnet noen interessante faktasider som vi kan bruke som kilder i morgen? 1 Lenke til kommentar
optimist_99 Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 (endret) Noen som har noen innspill når det gjelder "Vise for gærne jinter"? Tror det har noe med at vi plukker ut det ''beste'' og legger igjen resten. Litt sånn det er i samfunnet idag Okei, takk for svar Er det noen som kan gi noen eksempler på hva vi "plukker" ut? Er det de beste klærne og sånt, eller er det noe annet? Endret 20. mai 2015 av optimist_99 Lenke til kommentar
optimist_99 Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Hei! Jeg er litt usikker når det kommer til kilder. Skal vi legge dem under fotnoter, eller skal fullstendig kildeliste legges ved? Har noen funnet noen interessante faktasider som vi kan bruke som kilder i morgen? Prøv å finne litt ut om Kristiania på 1800 tallet, om maslows pyramiden, velferdstaten ol.. Lenke til kommentar
tekkitekki Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Tenker at man kan trekke inn slike ting som at noen er sulten på livet, mens andre er mett av livet kanskje? Vi får sikkert en oppgave om å skrive en fortellende tekst, så da hadde det vært en idé å dra inn i en novelle, muligens novelle med parallelle handlinger. Lenke til kommentar
optimist_99 Skrevet 20. mai 2015 Del Skrevet 20. mai 2015 Hei! Jeg er litt usikker når det kommer til kilder. Skal vi legge dem under fotnoter, eller skal fullstendig kildeliste legges ved? Har noen funnet noen interessante faktasider som vi kan bruke som kilder i morgen? Prøv å finne litt ut om Kristiania på 1800 tallet, om maslows pyramiden, velferdstaten ol.. KILDER En kilde er et medium vi kan hente opplysninger og informasjon fra: Bøker, aviser, tidsskrifter, filmen, nettsteder, personer (intervju, samtale). Du må alltid oppgi kilden hvis du kommer med faktaopplysninger eller har hentet utsagnet ditt fra et sted. Opplysninger, utsagn etc. fra kilden kan gjengis som direkte sitat, eller refereres i omskrevet form, som indirekte sitat. Bakerst i en skriftlig oppgave er det obligatorisk å ha en fullstendig liste over kilder du har brukt. Direkte sitater: Korte sitater markeres med anførselstegn i teksten ("...") Eks: Live Bressendorf Linndseth hevder at «Det finnes ingen enkel formel for å avsløre løgn. Ganske enkelt fordi mennesker opptrer ulikt når de lyver.» (klikk 2011) Lengre sitat (mer enn tre linjer) markeres med innrykk i teksten: Eks: Live Bressedorf Lindseth påpeker at Noen stryker seg frenetisk over nesen, mens andre holder hendene helt i ro. Noen tar seg til halsgropen, andre er så gode løgnere at de nesten ikke opptrer annerledes enn vanlig. Hvis det flere av signalen på løgn er til stede, så er det grunn til å være på vakt. (klikk 2011) Indirekte sitater: (omformulering av teksten, omskriving med egne ord) Her gjengir du med egne ord det andre har skrevet. Du skal ikke bruke anførselstegn eller innrykk, men likevel huske å fortelle hvilke kilder du bygger på. Nettsted: Man kan se på kroppsspråket og mimikken om en person lyver. (klikk 2011). Bok: Man kan si at når en forteller en løgn, stjeler man rette til sannheten (Hosseini, 2006). Avis: Den mest vanlige hverdagsløgnen er utsagnet «Jeg har det bra. Alt er fint» (Aftenposten, 2012). Hvordan lage litteraturliste (kildeliste) Bakerst i en skriftlig oppgave er det obligatorisk å ha en fullstendig liste over kilder du har brukt. Den vil trolig bestå av henvisninger til både trykte og elektroniske kilder. Eksempel Tveit, Åse Kristine. (2004). Innganger : om lesing og litteraturformidling. Bergen : Fagbokforlaget Kildehenvisningen må inneholde så presise opplysninger at man lett kan finne kilden. Ta med så mange av opplysningene nedenfor som du kan finne. Opplysningene skal stå i denne rekkefølgen, og kildene settes i alfabetisk rekkefølge i lista. Bøker: Forfatter. (År). Tittel. Sted : Forlag Leksikonartikkel: Artikkeltittel. (År). Leksikonets navn. Sted : Forlag. Bindnr, sidetall Avisartikkel: Forfatter. (Dato). Artikkelnavn. Avistittel, sidetall Tidsskriftartikkel: Forfatter. (År). Artikkelnavn. Tidsskrifttittel, årg, nr, sidetall Kapittel i bok: Forfatter. (År). Kapitteltittel. I: Bokas tittel, (red.) Redaktør, sidetall, Sted : Forlag Video / film: Tittel. (År). Ansvarsopplysninger (regi etc). Land, Utgiver (video) Nettside: Ta en kopi av nettadressa Forfatter. (Dato eller år). Tittel. URL (besøkt: dato) Dette må være med: Fullstendig internettadresse (URL) og (besøkt: dato). Hvis du finner sidens forfatter, en tittel på det som er skrevet og en dato for publisering, så ta det med. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå