Er det forskjell på klimaeffekten fra CO2 fra fossile og ferske karbonressurser?

[Simen1]

Splittet ut fra tråden om poseavgift vs elavgift.
 

Et halvt øre er bare en vits. Legg på avgifta såpass at vi får normal pris på strømmen! Med det mener jeg en slags gjennomsnitt av strømprisene i Vest-Europa. Kanskje Ola da vil lære seg å spare på strømmen, det har våre naboer i Europa gjort i alle år.

Hvorfor skal vi spare så voldsomt på den rene fornybare vannkrafta? Vi har allerede kraftoverskudd de fleste årene og får antagelig bare ennå større overskudd de nærmeste tiårene. Det er bare dumt å dumpe all den verdifulle fornybare energien rett i sjøen. Vi har hverken eksportkapasitet eller industriell kapasitet for å ta unna overskuddet.
 
Lave kraftpriser er en av fordelene ved å bo i Norge. Både for privatøkonomien (så vi kan bruke mer på andre ting) og for konkurransekraften til næringslivet. Det er baklengs klimapolitikk å oppfordre til at kraftkrevende industri flytter produksjonen til kullkraftdrevne land og oppfordre private til å fyre mer med olje, ved, parafin, gass etc.
 
Norge er et kaldt land store deler av året. Det trengs oppvarming. Fornybar vannkraft har den fantastiske egenskapen at mange steder i Norge kan varmeutbyttet dobles, triples eller mer, hvis man forer denne kraften inn i en varmepumpe. Den fordelen mister man helt med andre varmekilder. Så hvis flere fyrer med olje vil man ikke bare gå over fra klimavennlig til CO2-produserende oppvarming, men også øke energibehovet.
 
Norge bør tvert i mot sette inn tiltak for å bruke overskuddet mer produktivt. Nemlig til bedre konkurranseevne for norsk næringsliv gjennom økt tilrettelegging for kraftkrevende eksportindustri.
 
Et lite eksempel: Aluminiumsverket på Karmøy vil produsere ca 265 000 tonn aluminium i året etter oppgraderingen, der nesten alt går til eksport. Det betyr at bare dette ene smelteverket eksporterer halvparten så mye energi som alle utenlandskablene gjør til sammen. Elkrafteksporten er veldig variabel og ofte begrenset av kapasitet (MW), det er ikke aluminiumseksporten. Aluminiumsbehovet er veldig stabilt, mens etterspørselen etter elkraft er veldig variabel.

Endret 12. mai 2015 av Simen1

[Vox_populi]

Det er baklengs klimapolitikk å oppfordre til at kraftkrevende industri flytter produksjonen til kullkraftdrevne land og oppfordre private til å fyre mer med olje, ved, parafin, gass etc.

Du har ikke fått med deg den fundamentale forskjellen mellom å fyre med ved og fossilbrennstoff?

[Simen1]

Det er baklengs klimapolitikk å oppfordre til at kraftkrevende industri flytter produksjonen til kullkraftdrevne land og oppfordre private til å fyre mer med olje, ved, parafin, gass etc.

Du har ikke fått med deg den fundamentale forskjellen mellom å fyre med ved og fossilbrennstoff?

Myten om at noen CO₂-utslipp er snille mens andre CO₂-utslipp er slemme?

Endret 12. mai 2015 av Simen1

[Vox_populi]

Myten om at noen CO₂-utslipp er snille mens andre CO₂-utslipp er slemme? 

Akkurat den formuleringa har jeg ikke hørt før - kanskje fordi jeg ikke leser barnebøker? Det fins en viktig forskjell mellom ved og kull/olje, men den går ikke nettopp på det.

 

Kort sagt mener jeg at Norge bør bruke mindre vannkraft og eksportere overskuddet til Europa. slik at de kan produsere mindre strøm fra kull og olje, for klima er et regionalt og globalt problem. Det eneste effektive virkemiddelet er prisen, da vil folk lære seg til å spare. Til oppvarming har vi kolossale mengder ved som ellers råtner uten å komme til nytte.

[Djn]

 

Du har ikke fått med deg den fundamentale forskjellen mellom å fyre med ved og fossilbrennstoff?

Myten om at noen CO₂-utslipp er snille mens andre CO₂-utslipp er slemme? Joda, men la nå den diskusjonen ligge her.

 

 

Nei, den er for teit til å la ligge selv om du kanskje skulle ønske det. Det er en forskjell mellom å slippe ut igjen CO₂ som ble fanget opp i løpet av de siste tiårene og CO₂ som ble fanget opp for mange millioner år siden - hvis vi hogger ved på en slik måte at tre-mengden er konstant over tid, så vil det ikke øke mengden CO₂ i omløp.

Endret 12. mai 2015 av Djn

[Simen1]

Denne tråden handler om at poseavgiften blir byttet i økt elavgift (mulig vi får i både pose og sekk i følge de siste ryktene/lekkasjene).

 

Det er helt greit å fortsette diskusjonen om klimaeffektene av fossil CO2 vs fersk CO2, men ikke som avsporing i denne tråden. Hadde vi ikke en lang tråd om nettopp dette? Noen som klarer å finne den igjen så vi får linket den og eventuelt flyttet noen innlegg? Hvis vi ikke finner den kan vi alltids lage en ny med samme tema.

 

Edit: Tråden er opprettet og innleggene om CO₂ variant A vs CO₂ variant B er flyttet hit. Tråden om poseavgiften finner dere her.

Endret 12. mai 2015 av Simen1

[Vox_populi]

Og jeg som gledet meg sånn til en liten forelesning om mytene om ved og dens klimanøytralitet. 

Men helt tyst... Eller, vent litt, ble tråden opprettet for å begraves?

[nebrewfoz]

Det er en forskjell mellom å slippe ut igjen CO₂ som ble fanget opp i løpet av de siste tiårene og CO₂ som ble fanget opp for mange millioner år siden - hvis vi hogger ved på en slik måte at tre-mengden er konstant over tid, så vil det ikke øke mengden CO₂ i omløp.

 

Men det vil ikke redusere CO₂-nivået heller. Utslipp er utslipp, enten karbonet pumpes opp eller hogges ned.

 

Er vi ikke i dag i en situasjon der "tre-mengden" på planeten enten er konstant eller nedadgående?

Hvis vi da skulle begynne å hogge mer skog for å få ved til å fyre med istedenfor olje, så ville dette ikke redusere utslippene og vi ville ende opp med mindre skog - null dersom vi tar den helt ut.

 

Skal vi kunne erstatte olje (eller noe av den) med ved, så må vi øke skogveksten her i verden. Hvor praktisk gjennomførbart er det? Og det beste ville vel være å la være å brenne opp veden, men heller la karbonet være fanget i trevirket. Gjerne bruke det som materiale, men for enhver pris unngå brann. (Lagring i/under vann - eller i verdensrommet - blir vel det eneste sikre.)

[Simen1]

Ikke vær så forutinntatt da Vox. Jeg har ikke hatt tid til å skrive før nå.

 

1. Klimaendringene skapes mest sannsynlig hovedsaklig av menneskeskapte CO₂-utslipp. Noen mener 100% av klimaendringene skyldes menneskeskapte utslipp, men jeg er ikke like kategorisk. Det fantes jo klimaendringer før menneskeheten også. Jeg sier heller ikke at det er helt sikkert, men mest sannsynlig. Det meste av forskning peker i den retningen. Er du enig så langt?

 

2. CO₂ er den klimagassen menneskeheten slipper ut mest av både i mengde og i såkalte CO₂-ekvivalenter. De fleste klimaforskere mener menneskehetens bidrag gir overskudd i det som tidligere var et system i balanse. Dette bidraget akkumuleres over tid. Det betyr at utslippet har vært større enn "nedfallet". Fortsatt enig?

 

3. De fleste forskerne mener atmosfærens økende innhold av klimagasser øker gjennomsnittstemperaturen.

 

4. "Nedfallet" av CO ₂  til jorda skjer med CO₂-opptak til plankton i verdenshavene (fotosyntese) og i mindre grad til landlevende planter og trær. CO ₂  er deler av plankton og planters "kosthold" og byggestener for vekst. Jo mer CO₂ desto bedre blir tilgangen på denne delen av plantenes kosthold. God tilgang/mindre knapphet gir bedre vekstvilkår. Men det holder ikke bare med vilkår, det må også være planter der som kan fange CO₂en og bruke de gode vekstvilkårene. Med andre ord, det trengs vekster som kan fange CO₂en. Plantene har ingen mulighet til å sjekke hvor hvert av CO₂-molekylene kom fra da det ble sluppet ut og har dermed heller ingen mulighet til å sortere disse. Enig nå da?

 

5. Atmosfærens klimaeffekt har heller ingen sanser som kan sjekke rullebladet til hvert enkelt CO₂-molekyl. For atmosfæren er all CO₂ lik. Enig?

 

6. Et lite tre fanger mindre CO₂ enn et stort tre. Siden trærne har samme innbyrdes avstand fra de er små til de er store så betyr det at et område med store trær fanger mer CO₂ enn hvis det samme området var nyplantet (med samme tretetthet). Levetiden til trær som dyrkes for hogst kan være flere tiår avhengig av sted og tretype. Fangstraten bruker altså lang tid på å ta seg opp igjen etter en hogst. Enig?

 

7. Trær som ikke felles blir delvis til jord (ferskt karbonlager) og delvis til mat for mikroorganismer osv som puster ut CO₂ som må ta seg en ny runde i atmosfæren og i nye vekster før det får en ny sjanse til å bli til jord. Eller karbonrike sjøbunnsedimenter for den del. Med andre ord, trær som får stå vil i løpet av flere sykluser bidra til netto karbonfangst og lagring i form av jordsmonn og sjøbunn. Enig?

 

8. Trær som felles brukes på to måter: A som byggemateriale (planker, papir etc) og som brensel. Planker og papir kan ende sine dager på to måter, enten i et deponi/forråtnelse eller som brensel. Brenselet kjører fangsten (punkt 6) i revers og slipper ut alt karbonet igjen slik at det bidrar til punkt 2 og 3. Enig?

 

Netto effekt av hogst er altså at hogstfeltet får et dramatisk fall i karbonfangst, samtidig som de delene av tømmeret som blir brent gir klimaeffekt. Altså dobbelt negativ klimavirkning. Videre tar det flere tiår før hogstfeltets klimabalanse kommer i null igjen og da er det klart for ny hogst, nye utslipp og nytt fall i karbonfangsten. Dette er som du ser en ond sirkel der CO2 i atmosfæren stadig sendes i retur til atmosfæren og aldri får tid på seg til å bli liggende i ro og danne langvarige karbonlager som jordsmonn, torv etc.

 

Jeg husker ikke hvor stor prosentandel av verdens skoger menneskeheten har hugget, men det er ganske mye. Hvor er det karbonet nå? Noe av det i atmosfæren. Hvor har det blitt av CO2-fangst kapasiteten til verdens skoger? Mye av det er borte og erstattet med blant annet korndyrking.

[Djn]

Alt du skriver er riktig, men det er likevel noen viktige detaljer som bør nyanseres. Vi kan grovt sett si det er tre karbonlager i verden: Biomasse, fossile, og CO₂.

 

Biomasse og CO₂ er i en slags balanse - mer CO₂ gjør at planter vokser fortere, men det er selvfølgelig grenser for hvor mye og hvor fort de kan reagere. Å hogge og brenne ved flytter denne balansen mot mer CO₂ i atmosfæren - men det klargjør også land hvor tilsvarende mye karbon etterhvert kan tas opp av nye trær. Eventuelt, sett fra en annen vinkel, returnerer man ikke mer karbon til atmosfæren enn det som ble tatt ut for at treet skulle vokse i utgangspunktet.

 

Å brenne fossile brennstoff øker mengden karbon i systemet: For å komme ned igjen til f.eks. 1700-mengden CO₂ i luften, må mengden biomasse være lik den vi hadde i 1700, pluss nok til å bruke alt karbonet vi har hentet opp som kull/olje/gass.

 

Det er derfor det hadde vært gunstig om mest mulig fyring var av nylig dyrket ved i stedet for olje: Det gjør ikke ting bedre, men å ikke gjøre det verre hadde i seg selv vært en forbedring.

 

Og, ja - det er mulig å dyrke skog. Den vanlige løsningen er å hogge eksisterende skog først, og så plante noe "hurtigvoksende" (f.eks. furu) i ideell avstand, og passe litt på den (trimme greiner og slikt) for å få maksimalt utbytte. Hurtigvoksende betyr fortsatt 70-80 år, så det er grenser for hvor mye man får ut av et gitt areal - men det blir en del gitt hvor mye skog det er i landet.

 

Det er også alternativer hvor man dyrker noe genuint hurtigvoksende og høster det hvert år (slik som amerikanerne og deres mais-alkohol + brenning av resten av maisplanten), jeg vet ikke hvor effektivt det er i forhold. Uansett er det vel mer begrenset hva slags grunn det fungerer på.

Endret 13. mai 2015 av Djn

[herzeleid]

Greit å ha i bakhodet at skog i Norge kan ha en motsatt virkning på klimaet enn vi ønsker (bidra til oppvarming) da områder uten skog om vinteren vil ha mye høyere albedo enn områder med, og vil dermed absorberer mindre energi. Utifra hva jeg har hørt er det dermed liten "fortjeneste" å hente på å plante skog osv. her til lands. 

 

edit. omskriving.

Endret 13. mai 2015 av herzeleid

[nebrewfoz]

Greit å ha i bakhodet at skog i Norge kan ha en motsatt virkning på klimaet enn vi ønsker (bidra til oppvarming) da områder med skog om vinteren vi ha mye høyere  lavere albedo enn områder uten, og vi dermed absorberer mer energi. Utifra hva jeg har hørt er det dermed liten "fortjeneste" å hente på å plante skog osv. her til lands. 

 

Lav albedo = lite refleksjon, høy absorbsjon.

 

[Kanskje noen av disse chemtrail-flyene kan brukes til å legge et tynt, hvitt lag over gran & furu?   ]

[herzeleid]

 

Greit å ha i bakhodet at skog i Norge kan ha en motsatt virkning på klimaet enn vi ønsker (bidra til oppvarming) da områder med skog om vinteren vi ha mye høyere  lavere albedo enn områder uten, og vi dermed absorberer mer energi. Utifra hva jeg har hørt er det dermed liten "fortjeneste" å hente på å plante skog osv. her til lands. 

 

Lav albedo = lite refleksjon, høy absorbsjon.

 

[Kanskje noen av disse chemtrail-flyene kan brukes til å legge et tynt, hvitt lag over gran & furu?   ]

 

jepp, stokket seg da jeg skrev om setningen

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

...og om ca 60 000 år er det sannsynligvis istid uansett, mest sannsynlig grunnet jordas varierende tilt og avstand fra sola.

 

Vlostok kjernen (1999).

[Simen1]

Alt du skriver er riktig, men det er likevel noen viktige detaljer som bør nyanseres. Vi kan grovt sett si det er tre karbonlager i verden: Biomasse, fossile, og CO₂.

 

Biomasse og CO₂ er i en slags balanse - mer CO₂ gjør at planter vokser fortere, men det er selvfølgelig grenser for hvor mye og hvor fort de kan reagere. Å hogge og brenne ved flytter denne balansen mot mer CO₂ i atmosfæren - men det klargjør også land hvor tilsvarende mye karbon etterhvert kan tas opp av nye trær. Eventuelt, sett fra en annen vinkel, returnerer man ikke mer karbon til atmosfæren enn det som ble tatt ut for at treet skulle vokse i utgangspunktet.

Utgangspunktet er verden før menneskeheten hugget ned store deler av skogarealene. Fra den gang til nå har det skjedd to ting:

 

- Karbonfangst-kapasiteten til skogene har falt i takt med hogsten og omleggingen til åkre av mange slag.

- Karbonet er flyttet til atmosfæren.

 

Dyrking av skog til ved gir bare en midlertidig karbonfangst før det slippes ut til atmosfæren igjen. Årsaken til at karbonet i atmosfæren bindes er hovedsaklig sjøen og der havner det i karbonlagret på bunnen.

 

Å brenne fossile brennstoff øker mengden karbon i systemet: For å komme ned igjen til f.eks. 1700-mengden CO₂ i luften, må mengden biomasse være lik den vi hadde i 1700, pluss nok til å bruke alt karbonet vi har hentet opp som kull/olje/gass.

Fossilt brennstoff er en del av systemet. Det er kunstig og villedende å skille på systemene fordi hverken atmosfæren eller skoger/vegetasjon/alger ser forskjell på CO₂ og CO₂. Du insinuerer en automatikk i at biomasse blir til CO₂ som om det var en tosidig likevekt. Det er det ikke. Biomasse har ikke en sånn tilbakekoblingssløyfe. Mengden biomasse kan fint øke uten at det betyr økt CO₂-innhold i atmosfæren. Sagt på en annen måte: gjennomsnittstykkelsen på jordsmonn og myrer kan fint øke uten at det må brennes. Brenning av fossilt karbon flytter karbonet fra fossile lagre, via atmosfæren til biomasse.

 

Det som betyr noe for CO₂-innholdet i atmosfæren er balansen mellom utslipp og opptak. At vi slipper ut mye CO₂ er de fleste enige om. Men at opptaket fra atmosfæren og ned til de tidligere skogområdene har minket kraftig er nesten ignorert. Det er denne balansen mellom netto opptak og netto utslipp som betyr noe for CO2-innholdet i atmosfæren, ikke om man brenner karbon A eller karbon B.

[Shi]

 

 

Greit å ha i bakhodet at skog i Norge kan ha en motsatt virkning på klimaet enn vi ønsker (bidra til oppvarming) da områder med skog om vinteren vi ha mye høyere  lavere albedo enn områder uten, og vi dermed absorberer mer energi. Utifra hva jeg har hørt er det dermed liten "fortjeneste" å hente på å plante skog osv. her til lands. 

 

Lav albedo = lite refleksjon, høy absorbsjon.

 

[Kanskje noen av disse chemtrail-flyene kan brukes til å legge et tynt, hvitt lag over gran & furu?   ]

 

jepp, stokket seg da jeg skrev om setningen

 

Bare artig at du feiler når du skal bruke avanserte ord nesten ingen har hørt om.

[herzeleid]

 

 

 

Greit å ha i bakhodet at skog i Norge kan ha en motsatt virkning på klimaet enn vi ønsker (bidra til oppvarming) da områder med skog om vinteren vi ha mye høyere  lavere albedo enn områder uten, og vi dermed absorberer mer energi. Utifra hva jeg har hørt er det dermed liten "fortjeneste" å hente på å plante skog osv. her til lands. 

 

Lav albedo = lite refleksjon, høy absorbsjon.

 

[Kanskje noen av disse chemtrail-flyene kan brukes til å legge et tynt, hvitt lag over gran & furu?   ]

 

jepp, stokket seg da jeg skrev om setningen

 

Bare artig at du feiler når du skal bruke avanserte ord nesten ingen har hørt om.

 

 

Ja om en enkel feilformulering er alt som skal til er du lett å underholde

[EinSånnEinJa]

Utgangspunktet er verden før menneskeheten hugget ned store deler av skogarealene. Fra den gang til nå har det skjedd to ting:

 

- Karbonfangst-kapasiteten til skogene har falt i takt med hogsten og omleggingen til åkre av mange slag.

- Karbonet er flyttet til atmosfæren.

Og vi har dytta opp i atmosfæren, karbon som har ligget lagret i hundrevis av millioner av år, og dermed øket innholdet av C02 i kretsløpet.

 

Årsaken til at karbonet i atmosfæren bindes er hovedsaklig sjøen og der havner det i karbonlagret på bunnen.

Kalsiumkarbonat - skjell - og klatrat-hydrater, tenker du kanskje på.

 

Det første tar geologisk tid å bygge seg opp - lag på lag med skjellettene til daude skjell- og kreps-dyr, som legger seg over hundretusenvis av år.

Det alternativet er ute, men det har blitt foreslått å deponere karbon i tomme oljebrønner. Man må bare fange det først, og i store nok kvanta til at det hjelper.

Det er så godt som umulig, eller ihvertfall, svært logistisk utfordrende og veldig lite lønnsomt.

Et gigantisk pengesluk, faktisk.

 

 

Å brenne fossile brennstoff øker mengden karbon i systemet: For å komme ned igjen til f.eks. 1700-mengden CO₂ i luften, må mengden biomasse være lik den vi hadde i 1700, pluss nok til å bruke alt karbonet vi har hentet opp som kull/olje/gass.

Og det har vi ikke på noen måte nok areal til - selv om vi skulle plante skog overalt der hvor vi for tiden gror mat.

Og det liker ikke folk så godt, for de pleier å synes at det å spise mat er ganske greit.

 

Fossilt brennstoff er en del av systemet.

Å.

Jeg som trodde det hadde blitt liggende lagret utenfor "systemet", eller rettere sagt, karbon-kretsløpet, i hundrevis av millioner av år, og nå kommer inn og forstyrrer.

 

Det er kunstig og villedende å skille på systemene fordi hverken atmosfæren eller skoger/vegetasjon/alger ser forskjell på CO₂ og CO₂.

Jeg er ikke et tre, men noen ganger, da liker jeg å kle meg naken, smøre meg inn med vazelin, og skli over parketten i stua og late som at jeg er en skogssnegle.

 

Du insinuerer en automatikk i at biomasse blir til CO₂ som om det var en tosidig likevekt. Det er det ikke. Biomasse har ikke en sånn tilbakekoblingssløyfe. Mengden biomasse kan fint øke uten at det betyr økt CO₂-innhold i atmosfæren.

Jeg tror det er en Nobelpris som venter på deg, om du kan bevise det.

Go for it.

 

Sagt på en annen måte: gjennomsnittstykkelsen på jordsmonn og myrer kan fint øke uten at det må brennes. Brenning av fossilt karbon flytter karbonet fra fossile lagre, via atmosfæren til biomasse.

Ja.

Via atmosfæren. Som da nødvendigvis må ha mer CO2, med mindre du postulerer at når man slipper ut CO2, så forter molekylene seg å finne en myr, og bare stuper uti den.

 

En annen ting er jo at vi reduserer biomassen, bl.a. i Indonesia, men la oss ikke nevne virkeligheten; her har vi teorier å greie ut om.

 

Det som betyr noe for CO₂-innholdet i atmosfæren er balansen mellom utslipp og opptak. At vi slipper ut mye CO₂ er de fleste enige om. Men at opptaket fra atmosfæren og ned til de tidligere skogområdene har minket kraftig er nesten ignorert. Det er denne balansen mellom netto opptak og netto utslipp som betyr noe for CO2-innholdet i atmosfæren, ikke om man brenner karbon A eller karbon B.

Jævla møkkatrær som ikke gidder å gjøre det slag.

 

Nå må de faen meg snart begynne å gjøre jobben sin, ikke bare gå her og NAVe.

 

"Weathergirl goes rogue"

 

"Weathergirl goes rogue 2"

[Simen1]

Og vi har dytta opp i atmosfæren, karbon som har ligget lagret i hundrevis av millioner av år, og dermed øket innholdet av C02 i kretsløpet.

Det samme ville skjedd om vi byttet ut fossilt karbon med såkalt biokarbon. Det produserer også CO₂. Problemet er mengden CO₂ i atmosfæren, ikke mengden karbon i kretsløpet. Karbon i fast form i ulike forbindelser i jordsmonn, planter, alger, sedimenter etc er ikke noen klimatrussel. Det er CO₂ (og litt CH₄) som står for klimatrusselen. Med andre ord, jorda trenger å fange det atmosfæriske karbonet raskere (altså flere og større skoger) og vi må slutte å fyre på og returnere karbonet til atmosfæren. Biomasse er glimrende karbonlagring, blant annet fordi det ikke er like flyktig som CO2 og dermed heller ikke trenger digre fabrikker for å konsentrere det, komprimere, frakte og pumpe det ned i gasstette reservoarer. Biomasse kan ligge og lagre karbonet helt åpent oppå grunnfjellet også kalt jordsmonn, torv etc.

 

Og det har vi ikke på noen måte nok areal til - selv om vi skulle plante skog overalt der hvor vi for tiden gror mat.

Og det liker ikke folk så godt, for de pleier å synes at det å spise mat er ganske greit.

Folk velger ofte arealkrevende og klimafiendtlig mat (kjøtt og meierivarer) fremfor arealbesparende og klimavennlig mat. Og politikerne lar det skje fordi bønder er en sterk pressgruppe. Dette går det helt klart an å gjøre noe med.

 

Fossilt brennstoff er en del av systemet.

Å. Jeg som trodde det hadde blitt liggende lagret utenfor "systemet", eller rettere sagt, karbon-kretsløpet, i hundrevis av millioner av år, og nå kommer inn og forstyrrer.

Ja, man lærer så lenge man lever. Eller man kan definere deg bort fra realitetene ved å bare betrakte deler av systemet.

 

Resten er bare usakligheter så det gidder jeg ikke å svare på. Det får tale sin egen sak for resten av leserne.

[WeirdFace]