Skadene ved SSRI (seksuell dysfunkson) og alternativer til dette (antidepressiva)

[AnonymDiskusjon]

Lang historie kort; *snip* 

Takk for dette bidraget! Det er godt å høre at situasjonen din ble bedret. 

 

Da jeg fikk escitalopramresept hadde jeg jo spurt å få medisin i ukesvis, og sånn sett burde jeg jo være happy. Men på denne tiden hadde jeg også lest såpass mye om SSRI og potensielle skadevirkninger av dette at jeg bestemte meg for å ikke ta det. Du kan tenke deg hvor langt nede jeg var, plutselig hadde jeg ikke en gang medisin som alternativ. I desperasjon og uten håp om å finne noe, googlet jeg "alternatives to SSRI", og fant resultatene du ser i de to første postene i denne tråden. Wellbutrin var faktisk den første jeg fant, og jo mer jeg leste jo mer steg håpet. Leste enda mer, og fant ut at jeg ville prøve Aurorix. På lik linje med Wellbutrin hemmer denne opptak av dopamin og noradrenalin i tillegg til serotonin. Dette har jeg gått på en uke nå, og merker en svak effekt, og jeg håper at dette vil gi mer resultater etter hvert som dagene og ukene går. Wellbutrin har jeg tenkt å prøve om Aurorix ikke funker, evt. kombinere de to. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93d98...c36

[seretide]

 

Lang historie kort; *snip* 

Takk for dette bidraget! Det er godt å høre at situasjonen din ble bedret. 

 

Da jeg fikk escitalopramresept hadde jeg jo spurt å få medisin i ukesvis, og sånn sett burde jeg jo være happy. Men på denne tiden hadde jeg også lest såpass mye om SSRI og potensielle skadevirkninger av dette at jeg bestemte meg for å ikke ta det. Du kan tenke deg hvor langt nede jeg var, plutselig hadde jeg ikke en gang medisin som alternativ. I desperasjon og uten håp om å finne noe, googlet jeg "alternatives to SSRI", og fant resultatene du ser i de to første postene i denne tråden. Wellbutrin var faktisk den første jeg fant, og jo mer jeg leste jo mer steg håpet. Leste enda mer, og fant ut at jeg ville prøve Aurorix. På lik linje med Wellbutrin hemmer denne opptak av dopamin og noradrenalin i tillegg til serotonin. Dette har jeg gått på en uke nå, og merker en svak effekt, og jeg håper at dette vil gi mer resultater etter hvert som dagene og ukene går. Wellbutrin har jeg tenkt å prøve om Aurorix ikke funker, evt. kombinere de to. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93d98...c36

 

 

Så bra! Oppdater gjerne om effekten etter par ukers tid (hilsen en veldig overentusiastisk medisinstudent!). Jeg begynte å tenke litt selv når jeg leste dette innlegget - jeg tar daglig Wellbutrin samt høy dose Ritalin/Concerta. Jeg er midt oppi en eksamensperiode, og de siste ukene har vært veldig forvirrende; misforstå meg rett, jeg er fortsatt særs lite preget av sosial angst samt depresjon, men jeg har vært i en "likegyldig" boble. Til og med uten ritalin har jeg i de tidligere årene klart å få meg til å lese mer samt føle meg mer motivert! Det finnes bra stress og det finnes dårlig stress, men jeg velger å tro at stresset rundt eksamener også kan være positivt, da det som regel gir meg et spark bak. De siste ukene har jeg følt at jeg er immun mot stress, og jeg har "nesten begynt å stresse fordi jeg ikke blir stresset av stress". Innså at det faktisk kan være den lille "placebo-dosen" med 5mg escitalopram (lexapro?) som jeg har nå gått på i to måneder. Jeg merket stor forskjell på meg selv med Wellbutrin, men SSRI'en skal ta laang tid før den fungerer. Jeg dropper den fra i dag av, formiddagen var helt lik som før, men utpå ettermiddagen klarte jeg faktiskt å lese mer enn jeg har gjort de tidligere ukene. Placebo eller ikke, tiden vil vise! Ble fortalt av ei jeg kjenner at hun ble helt følelsesløs på SSRI, hun hadde vært i en grusom begravelse hvor alle gråt, og hun sto der og følte absolutt ingen verdens ting. Det er kraftige saker man er borti! 

[AnonymDiskusjon]

Kan gi en oppdatering om noen er interessert. Jeg har gått på aurorix jevnlig nå i kanskje 3-4 måneder. Glemmer noen dager å ta det, merker ingenting om det skjer. På mange måter kunne jeg like godt drukket et glass vann om dagen, jeg har absolutt null bivirkninger. Dessverre vet jeg heller ikke hvor stor positiv effekt medisinen har. For tiden går jeg på 300mg. Har også gått på 150mg og 450mg, merker ingen forskjell på doseringene. For alt jeg vet gjør medisinen ingenting mot min depresjon. Den har riktignok gått ganske mye ned et par uker etter jeg begynte, men det er umulig å si om dette er pga medisinen eller pga livhendelser (mye som skjedde på tidspunktet). Den stimulerende følelsen (som å drikke to kopper kaffe) og den økte konsentrasjonen jeg fikk i starten har forsvunnet. 

Min konklusjon blir at aurorix er et trygt middel å prøve, og jeg anbefaler det, men jeg kan ikke si sikkert hvor mye den gjør mot depresjon. Dette blir riktignok tilfelle for ethvert antidepressiva. Det jeg kan si er at dette middelet, i likhet med andre antidepressiva, stimulerer sentralvervesystemet, derfor kan følelser av angst, depresjon og selvmordstanker øke innledningsvis de første ukene da nervesystemet blir ustabilt. Ha dette i bakhodet og be om hyppig oppfølging fra lege, infomer gjerne bestekompisen/familie etc. Jeg fortsetter å ta det i tilfelle det faktisk gjør noe for meg, og fordi jeg ikke vil ha denne ustabiliteten. 

_TS

Anonymous poster hash: 93d98...c36

[Searching...]

Hei!

Denne tråden var veldig interessant. Jeg har forsøkt å bytte preparat nettopp pga bivirkningene som beskrives her, men sliter med å finne et bedre alternativ enn Cipralex. Jeg lurer derfor på om noen av dere som var aktive i denne tråden for en stund siden har noen oppdateringer og evt anbefalinger til gode alternativer til Cipralex. Jeg har prøvd Zoloft i et par måneder nå, men opplever at den gjør meg mer nummen og tiltaksløs.....

Blir takknemlig for svar ✨

[Gaea]

Noen får bivirkninger, andre ikke. Ikke alle opplever seksuelle utfordringer og følelsesløshet. Har dere som opplever bivirkninger justert dose i samråd med lege før dere bytter preparat? Hvor lenge står dere på medikamentene før dere "gir dem opp"?  (Dvs gitt preparatene nok tid til å virke/stabilisere seg?) 

Ubehandlet depresjon/ikke tilstrekkelig behandlet depresjon kan forøvrig også gjøre en følelsesløs/nummen og gi en nedsatt sexlyst, så det er jo også noe å tenke på. 

[Gjest a9085...d7c]

Som kommentar til første post så stemmer dette.

Det legene lærer på skolen er ofte basert på feil fakta, men det kan de jo ikke vite og tror derfor på det som står i læreboka. 

Når tablettene mot depresjon gir mer depresjon, søvnløshet, påvirker sexlivet, fører til økt selvmordsfare osv. Får man det bedre eller verre da? Det påstås uopprettelig skade - et stort sjansespill å spise SSRI.

Anonymous poster hash: a9085...d7c

[Dubious]

Ingen av pillene virket for meg, fikk kun bivirkningene 
Ingen som vet hva som feiler meg 

[Gjest d8e91...12a]

Hei, opprinnelig trådstarter her. Jeg kom ut av min depresjon hovedsakelig (vil jeg si) gjennom mindfulness-meditasjon som gjorde meg mindre reaktiv for de negative tankene og følelsene jeg følte, fysisk trening som ga bedre søvn og mindre angst og bedre humør (svømming/løping), være i naturen samt lærervikarjobb (vanskelig i starten men de ungene fikk meg liksom opp om morgenen). Det hjelper også enormt å stå opp til et fast tidspunkt på morgenen, ta en dusj, få på seg noen klær og bare ta en liten spasertur.

Uavhengig av hvem man er, deprimert eller ei, føler man seg ganske ræva om man bare lever i sengen. Noe å ta med seg videre. Jeg kom ut av depresjonen min etter ca et år. Så ble jeg deprimert igjen. Etter å ha nesten gitt opp til alkoholisme og det som verre er denne gangen tok jeg til slutt SSRI (så apatisk var jeg). Brukte det i ca en måned og så sluttet jeg, men bare på den tiden tror jeg det hadde en effekt. Så, selv om PSSD er ganske alvorlig, så tenker jeg at den mentale helsen må gå først.

Prøv for all del noen av medikamentene nevnt av meg tidligere i tråden i samråd med lege, men om du virkelig er nede så vil jeg anbefale å vurdere medisin, selv SSRI. Jordan Peterson mener at for noen, spesielt de som tilsynelatende har ting på stell og har et liv hvor de "burde" være glad og fornøyd (jeg tilhørte denne kategorien) så kan antidepressiva være til utrolig god hjelp, og at han (som er psykolog) ofte bruker lang tid bare til å overtale skeptikere til å ta medisinen sin. Fins et klipp på youtube om det. 

Begge mine depresjoner var knyttet i alle fall delvis til brudd med kjæreste. Det jeg har sett i ettertid er at, selv om jeg ser veldig opp til disse jentene og skulle likt deres selskap på mange måter, selv nå, så handlet det egentlig i grunn mer om en mangel på selvfølelse og selvtillit, at jeg følte jeg trengte dem for å oppnå noe jeg ikke kunne oppnå selv (selvstendighet, reising etc). Kanskje vanskelig å tenke slik når man står i det, men det var nå bare en tanke. 

Lykke til alle som sliter med depresjon, vit at det kan bli bedre. Jeg har det veldig fint nå og lever et ganske suksessfullt liv, uavhengig av hvem du spør. Ting kan snu. 

_TS

Anonymous poster hash: d8e91...12a

[Storm_Eagle]

James Bond skrev (På 13.5.2015 den 17.21):

Ehh, istedet for å lage så mye oppstyr kan du ikke bare gå til fastlegen? De ordner jo som regel alt innen helseproblemer

Det er en gammel post ser jeg, men ville kommentere at dette er helt idiotisk. Man skal på ingen måte bare stole blindt på det leger gir en. USA f.eks har i en lang tid nå hatt en forferdelig krise med resept utskrevne opiater. Og MANGE flere dør av overdoser på slike resept opiater enn på ulovlige opiater fra gata. Så at en lege skriver det ut er på ingen måte en garanti for at det er helt greit å ta.

 

Når det gjelder SSRI så har jeg ingen kunnskap eller erfaring, men jeg har hørt og lest mye fælt om disse stoffene. F.eks en kraftig økning i selvmord, selvmordstanker, og selvmordsforsøk. Og paradoksalt nok verre depresjon som følge av medisinene. Og jeg har også lest at så og si alle større masseskytinger i USA har gjerningsmannen gått på SSRI medisiner.

[Sitronsaft]

On 5/23/2020 at 12:59 AM, Storm_Eagle said:

Og jeg har også lest at så og si alle større masseskytinger i USA har gjerningsmannen gått på SSRI medisiner.

Mener på ingen måte å forsvare SSRI, men det er forskjell på kausalitet og korrelasjon. Hvis det stemmer at, la oss si, alle som begår massedrap i USA går på SSRI, betyr ikke det at medisinen har noe med dette å gjøre, men kanskje mer sannsynlig at årsaken til drapene (nihilisme, depresjon, mobbing, misbruk, who knows) også er årsaken til at de har tatt SSRI. 

[Otto Neshorn]

Jeg ønsker at jeg hadde sett denne posten, og alle andre advarsler om pssd, før jeg gikk på en 6 måneders kur, for 2 år siden.  Jeg hadde gått meg inn i en depresjon /utbrenthet over ca ett års tid. Fastlegen ville ikke ha noe prat om terapi,  men var snar til å skrive ut Cipralex,  som i følge ham var "helt ufarlig".  Rent psykisk sett virket kuren bra, og de seksuelle bivirkningene underveis aksepterte jeg,  siden de sikkert kom til å forsvinne. 

Desto større er skuffelsen når det går uker og måneder etter seponering, og penis fortsatt er like følelsesløs, og orgasmen svak, og ikke bølgende i hele kroppen som før. Jeg får ereksjon, men også følelsen av kåtskap er mye mindre.   

Jeg ble etterhvert kjent med fenomenet pssd, og konfronterte fastlegen med dette, men standardresponsen har vi jo allerede sett her; det går ikke an, og det er sikkert bare psykisk.  Han henviste meg til urolog, som i alle fall var hyggelig nok til å anerkjenne problemet. Han kunne jo lite gjøre, men ga meg testosteron for å prøve noen måneder. Det gjorde at jeg fikk litt oftere lyst, men gjorde ingenting for følelsen, og kvaliteten på sexen.  Ståa er at jeg prøver å lære meg å akseptere tilstanden med en reduksjon i seksuell glede og funksjon, på minst 50%.  Jeg er en middelaldrende mann, så jeg har jo tross alt fått litt av livets gleder. Jeg synes mest synd på alle unge mennesker som havner i denne fella.