Gå til innhold

FEATURE: Spillere flest ønsker ikke å være slemme


Anbefalte innlegg

Legge fra seg spillet grunnet manglende valg?

Jepp, dette gjorde jeg med Dragon Age etter at jeg var totalt uenig med rettningen spillet tok og at jeg ikke fikk ta min planlagte "hevn" før langt langt inn i spillet.

 

Jeg er den som alltid tilbakebetaler slik "gjeld" ved første mulighet.

For eksempel om HL3 inkluderer muligheten for å ta livet av G-Man, så vil jeg benytte denne uansett hva han måtte ha gjort av gode handlinger og hva det vil bety for historieforløpet.

 

Ellers i Mass Effect så ble det noen Renegade valg for å være snill også.

Så spørsmålet er om statestikken er totalen, eller om det er antallet paragon vs renegade valg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Litt av problemet er vel at vi fremdeles henger litt igjen i D&D sitt alignment-system. Et system som egentlig aldri har fungert spesielt bra for dataspill.

 

Jeg ønsker at mine valg skal virke naturlig for den karakteren jeg spiller. Jeg irriterer meg over at melee i Watch Dogs 2 tilsynelatende tar livet av folk siden de ikke våkner opp på samme måte som de gjør om du tazer dem. Det er et hinder for min innlevelse og jeg selv med min velutviklede "suspension of disbelief" så er det slitsomt å late som jeg bare slår dem i svime. Jeg prøver dermed å unngå nærkamp.

 

Svart/hvite ond-god valg er for meg lite interessant. Det vil som regel fjerne innlevelsen i spillet, ikke øke den. Og som det kom frem av undersøkelsen så er vi mer interessert i at våre valg har konsekvenser. At vi ser at det vi gjør påvirker spillet og verden. Valg der ingen av dem er gode eller onde bare vanskelige og med konsekvenser er mye mer interessante.

Lenke til kommentar

Det er ofte en befrielse da vel og få lov til å vere "slem" når man vet at det ikke har noen virkelige konsekvenser. Handler vel om psykologi. Disse spillene hvor du kan velge mellom det gode og onde. gir oss muligheten til å utforske en side av oss selv vi vanlighvis ikke lever ut. Jeg elsker å være ond I spill hvis jeg kan. Å få lov til å spille ut mitt onde alter ego.

Lenke til kommentar

Har nesten alltid spilt noe ala Chaotic good, men nå prøver jeg i Dishonored 2 å spille veldig slemt. Hørte et sted at det skal være gøy å oppleve Emily som superhevngjerrig. Er på brett fire, så har ikke kommet så langt enda, men hun har en del meldinger som er gøy i hvertfall. Er litt rart. Har alltid spilt som good guy tidligere og det er tidvis vanskelig å skru av refleksen om å unngå konfrontasjoner.

Lenke til kommentar
*snip*

 

Det er ofte litt for tydeleg kva spelutviklerane meiner er "det rette valget", velger du noke anna enn dette så blir du avspist med eit kortare spel med dårligare historie.

 

*snip*

 

Dette.

 

Ikke at det nødvendigvis påvirket historien noe særlig (bortsett fra hvilken slutt man endte opp med), men det irriterte meg voldsomt da jeg prøvde å spille som "ond" i Dishonored, dvs at jeg faktisk tok livet av målene jeg fikk på egen hånd istedenfor å la NPCene ta seg av saken, og Samuel endte med å kjefte meg opp, ned og i mente fordi jeg var "voldelig."

 

Døh, du driver å skysser en snikmorder rundt omkring, og så blir du sur når han gjør jobben han er blitt satt til? For å dra fram et gammelt barndomsminne; Iddiot! Det som gjorde det ekstra irriterende var at jeg kunne slakte alt som kunne krype og gå av vakter og sånt uten at noen løftet så mye som et øyebryn, men så snart jeg satte sverdet i ett av målene jeg faktisk hadde fått i oppdrag å kverke så ble det skrik og leven uten like.

 

Hvis man vil være vrang og vanskelig så er det da tydeligvis helt greit å kverke menn som sannsynligvis har familie og bare følger ordre, men hvis man tar livet av maktsyke mennesker som bare har egen vinning i sikte og ikke går av veien for å (mis)bruke de rundt seg og kaste dem når de ikke er nyttige lengre så blir det tyn. "God" meg langt oppi en viss plass der sola aldri skinner ...

 

Når det er sagt så har jeg tydeligvis ikke anlegg for å være "ond" med mindre det er en spillmessig motivasjon for det. For eksempel holder jeg på med en tungt modifisert versjon av et spill som heter X3: Albion Prelude (tenk i retning av en sterkt krympet versjon (~236 sektorer totalt i X3) av Elite: Dangerous med flere raser og mulighet for å bygge egne romstasjoner/komplekser), der modden nærmest krever at jeg må være slem og gå til krig mot andre for å overleve. Likevel forsøker jeg å være så snill som mulig og vil helst være hele universets venn til tross for at det gir meg et seriøst handicap.

Dog, siden en av rasene fant det for godt å kverke speiderne mine etter at jeg var en tur innom "skyt hvis han viser trynet sitt i våre sektorer"-lista, til tross for at jeg hadde reparert forholdet og var på god fot med de igjen innen de fant det for godt å åpne ild mot noen stakkars ubevæpnede speidere, så tror jeg at jeg har fått motivasjonen jeg trenger for å dele ut lit juling. For ikke å snakke om piratene som stadig angriper både speiderne mine og handelsskipene mine ... *mumle*

Lenke til kommentar

Dette er jo i bunn og grunn ganske logisk:)

 

Jeg vil tro at dem aller fleste ikke syntes det er verken gøy eller spennende å spille ond. Folk flest vil nok spille "som seg selv" i en "fantasisetting", og trives best med det. Det er jo også dette som gir best "innlevelse"...det at man kan relatere seg til det.

 

Jeg sier ikke at folk som spiller "ond" er onde, men dem er i fåtall mht hva dem liker å "utforske".

 

Personlig har jeg ikke lyst å se hva som skjer om jeg tar et ond valg. Jeg har ingen interesse av å finne ut hvordan jeg reagerer på å foreta et "ondt" valg i et spill. For jeg VET hvordan jeg vil reagere...med avsky!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...