Kronisk deprimert, ufør og ensom. Hvor og hvordan møte nye mennesker?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Er litt usikker på om denne passer best her i Helse, eller i Samliv og relasjoner.

 

Jeg er en 27 år gammel mann som har slitt med kronisk depresjon (dystymi) og mild generell angst (oftest i form av sterke bekymringer) siden tenårene. Det er nok pga. depresjonen at jeg ikke har noen interesser som jeg virkelig brenner for. Det beste jeg klarer å håpe på er å holde på med noe som er tolerabelt, eller bare "helt OK". Jeg går ikke på medisiner nå, men har over mange års tid prøvd en del forskjellige antidepressiva som alle hadde svært minimal positiv virkning. (Cipralex, Wellbutrin, Effexor, og sikkert et par andre jeg har glemt navnet på) Det eneste som har hjulpet meg litt er å være mer fysisk aktiv og å være oftere ute i sola.

 

Akkurat nå er jeg inne i en "god" periode, og har sykdommen nesten helt under kontroll, men samtidig har jeg i løpet det siste året begynt å føle meg veldig ensom. Har ikke hatt kjæreste siden videregående skole, og har heller ingen kjempenære venner som jeg føler at jeg kan snakke med om noe annet enn overfladiske ting. Jeg lengter sårt etter dypere relasjoner, enten i form av nære vennskap eller et romantisk forhold. Helst begge deler. Nærhet og intimitet er viktigere for meg enn sex.

 

Jeg har hovedsakelig 3 problemstillinger:

 

1. Hvor kan jeg møte og bli kjent med nye folk? 

Dette var ikke noe stort problem da jeg gikk på skole. Jeg hadde ikke mange venner da heller, men jeg ble ganske godt kjent med noen få på vært sted (flyttet et par ganger), og trivdes for det meste greit nok. Jeg savner den tilhørigheten jeg hadde som elev, men har ikke overskudd til å ta videre utdanning nå. Jeg kunne kanskje tenke meg å begynne på en eller annen gruppeaktivitet eller et kurs av noe slag, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal lete etter disse. Jeg går og bader i sjøen alene av og til, eller sitter på en benk og leser bøker på Kindle. Mesteparten av tiden sitter jeg dog inne i leiligheten og diller på PCen; enten med spill eller surfing etter nyheter innenfor andre ting som interesserer meg.

 

2. Hvordan skal jeg ta kontakt?

Jeg er en introvert person, og for meg føles det veldig unaturlig å gå bort til noen jeg ikke kjenner for å slå av en prat. Det er ikke noe problem å snakke om eller diskutere ting jeg kan mye om, men småprating med fremmede, og det å initiere kontakt med noen, blir som et slags pinlig skuespill, og krever veldig mye energi av meg.

 

3. Hva skal jeg svare når folk spør hva jeg jobber med?

Dette er et utrolig vanlig spørsmål å få når man skal bli kjent med noen. Det er et kjempesårt tema for meg siden jeg er uføretrygdet, og jeg hater at jeg ikke er i stand til å bidra i samfunnet som noe annet enn en utgift. Jeg skammer meg kjempemasse, og det gjør nesten fysisk vondt å få dette spørsmålet. Tar gjerne imot tips til hva jeg kan svare på dette uten å lyve. Har inntrykk av at det for de aller fleste er et ganske stort turnoff med uførhet, og særlig når det er snakk om mentale lidelser eller andre ting som ikke er veldig synlige på overflaten.

 

Jeg brukte ganske lang tid på å prøve å sette dette i system, men beklager på forhånd dersom det er kronglete skrevet. Er vanskelig å finne veien i denne tåkete hjernen.

Anonymous poster hash: 98c98...8ee

[Ardenus]

Hei, skjønner at dette kan bli vanskelig når du er deprimert og har angst, men jeg tror det er håp for alle

 

Når du var elev så hadde du en grunn for å være der, nå som du ikke er det lenger har du ingen steder som du MÅ være og derfor vanskeligere å ta kontakt med andre mennesker, som du skriver selv, ta en random prat med folk er ikke spesielt vanlig i Norge, vi er alle så sære og skal ikke snakke med andre mennesker. (foruten om når du går tur i fjellet osv, da skal alle hilse og slå av en prat)

 

 

Siden du har angst så er vel internett et bra sted for deg å bli kjent med nye mennesker, alt fra chat til facebook grupper.

Skal du møte folk utenom internett så er det lettest å møte de via dine egne interesser.

 

Samme gjelder å finne seg ei dame for din del, smøre seg med litt god tålmodighet og luke unna de som ikke passer deg og ikke kan godta deg som du er.

 

Det at du føler skam over at du er ufør er dumt, du kan ikke noe for at du har havna i denne situasjonen, hva du skal svare på spørsmålet ang hva du jobber med, så får du bare si at du er ufør, begynner de å grave mer kan du ente si at det er personlig eller at du har vært ufør i x antall år og skulle ønske at du ikke var det, men sånn er det nå bare.

 

Veit ikke om noe av det jeg skrev hjelper på, men her har du ihvertfall mine tanker om saken.

[ProjectA]

Noen alternativer for å bli kjent med mennesker:

Sport: Har drevet med kampsport i flere år og ble kjent med mange mennesker på kort tid. Flott måte å bli kvitt med angsten sin.

 

Organisasjon:

Meld deg på ulike organisasjoner. F.eks, hvis du har en hund så kan du melde deg til en eller annen gruppe der hvor det er mennesker som er over enn gjennomsnittet interesserte i hunder. Du kan gjøre aktiviteter med disse mennesker, f.eks møte en person 2-3 ganger i uka i parken slik at hundene kan leke og at du kan prate med personen i mens.

 

Instrumenter:

Bli med i en band eller korps. Spill instrumeneter sammen med andre mennesker.

 

Siden du nevner at du bruker en del tid på spill om dagen, så kan du jo melde deg på en gruppe og spille turneringer, kamp eller andre morsomme ting. Hvis du har såpass stor angst at du tørr så vidt gå ut av leiligheten, så kan dette være en fin middel for å forebygge angsten ved å snakke og spille med mennesker på nettet. Tenker at du har sikkert forsøkt dette da

 

 

Man kan ikke regne med at andre mennesker skal alltid ta først kontakt med deg. Mesteparten av tiden er det opp til seg selv å ta først kontakt. Slet med dette før men ved å ta små steg om gangen, så fikk jeg det til. Selv om jeg har fremdeles litt igjen angst.

[Sir-Allistair]

1: Se innlegget rett over her.

2: Det skjer naturlig ved at du har samme interesser og driver med samme ting som andre. Som det står endel om i innlegget over.

3: Ikke nevn ufør i smalltalk. Det er som du sier en turnoff blant vanlige folk. Du kan si alt fra at du er mellom prosjekter eller at du driver med et eller annet. Prat om ting som interesserer deg. Ikke gjør en stor greie ut av at du er ufør. Hvis folk ikke tenker på uførhet når de ser deg, så hvorfor fortelle det?

Endret 11. mai 2015 av Sir-Allistair

[AnonymDiskusjon]

Hei igjen. Takker for svar. Jeg forklarte det kanskje ikke bra nok i første innlegg, men angsten min er ganske mild, og kommer mest i form av bekymringer som gjør meg stressa og gjør det vanskelig å få sove. Jeg bekymrer meg over ting som at det skal bli vannlekkasje eller innbrudd i leiligheten når jeg er bortreist, eller andre små "katastrofer". Jeg har ikke problemer med å gå ut. Blir bare fort veldig sliten i hodet av å forholde meg til folk. Særlig hvis det er flere enn én person om gangen.

 

Er det noen som vet hvor man finner en oversikt over hvilke kurs/grupper/klubber/aktiviteter som er tilgjengelige i området? Har prøvd å søke en del på nett, men finner nesten bare tilbud for barn og ungdom. Jeg bor i en nokså stor by, så jeg ble overrasket over hvor vanskelig det skulle være å finne noe.

Anonymous poster hash: 98c98...8ee