Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg lurer også på hvorfor folk tror på gud. Nå tenker jeg på kristendommen og boken de har oppkalt bibelen. Det er jo den hellige bok en skal ha tro på? Som de står og siterer i kirken? Som skal lede og vise veien til han som er der oppe i universet?

 

Det er bare det jeg sliter med. La oss ta jomfru Maria f.eks. Er det noe så spesielt med hun at en skal gjøre hun så hellig? Eller var det eneste utveien hun så for å ikke innrømme utroskap? Hvorfor er det så stor sannsynlighet hvis en med passe langt skjegg kommer å forteller det at han er sendt fra gud, guds sønn, i dag, at han blir sperret inne på lukket avdeling?

 

Selv mener jeg at det blir ett stort forklaringsproblem.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg lurer også på hvorfor folk tror på gud. Nå tenker jeg på kristendommen og boken de har oppkalt bibelen. Det er jo den hellige bok en skal ha tro på? Som de står og siterer i kirken? Som skal lede og vise veien til han som er der oppe i universet?

 

Det er bare det jeg sliter med. La oss ta jomfru Maria f.eks. Er det noe så spesielt med hun at en skal gjøre hun så hellig? Eller var det eneste utveien hun så for å ikke innrømme utroskap? Hvorfor er det så stor sannsynlighet hvis en med passe langt skjegg kommer å forteller det at han er sendt fra gud, guds sønn, i dag, at han blir sperret inne på lukket avdeling?

 

Selv mener jeg at det blir ett stort forklaringsproblem.

Vel, i dette tilfellet drepte de ham, uten at det endret noe, tvert imot, to milliarder mennesker tror på ham.

 

Han var og er den han sa han var !

 

From-Back-Christ-the-Redeemer-overlookin

 

Endret av IHS
Lenke til kommentar

To milliarder er indoktrinert gjennom historisk voldelig misjonering: http://www.christianaggression.org/tactics_violence.php

 

Er et av argumentene dine at kristendommen har flest tilhengere?

Hva skjer om islam eller hinduismen går forbi kristendommen? Blir de da den mest sannsynlig riktige religionen, eller er da dette argumentet ikke gyldig lengre?

Endret av afterall
  • Liker 1
Lenke til kommentar

To milliarder er indoktrinert gjennom historisk voldelig misjonering: http://www.christianaggression.org/tactics_violence.php

 

Er et av argumentene dine at kristendommen har flest tilhengere?

Hva skjer om islam eller hinduismen går forbi kristendommen? Blir de da den mest sannsynlig riktige religionen, eller er da dette argumentet ikke gyldig lengre?

Ingen av jorden to milliarder kristne, har blitt det "gjennom voldelig misjonering" Det er Jesus Kristi overnaturlige makt som overbeviser folk om hans rolle i verden.

Lenke til kommentar

 

To milliarder er indoktrinert gjennom historisk voldelig misjonering: http://www.christianaggression.org/tactics_violence.php

 

Er et av argumentene dine at kristendommen har flest tilhengere?

Hva skjer om islam eller hinduismen går forbi kristendommen? Blir de da den mest sannsynlig riktige religionen, eller er da dette argumentet ikke gyldig lengre?

Ingen av jorden to milliarder kristne, har blitt det "gjennom voldelig misjonering" Det er Jesus Kristi overnaturlige makt som overbeviser folk om hans rolle i verden.

 

Vennligst les linken.

 

 

While Christian Missionaries preach of peace, love and harmony, their most effective tool for conversions is violence and they will not hesitate to use it. There are hundreds of violent attacks by Christian Missionaries every year. Most of these attacks can be categorized into the following:

 

1. Divide & Convert (Tahiti) –
 One of the most efficient way and brutal ways that Missionaries have converted large amounts of people is by dividing and conquering. Missionaries will persuade a leader of a tribe that they will arm him and allow him to defeat a rival tribal if he converts to Christianity. After the conquering and pillaging of the opposing tribe, under the rule of the converted leader, both tribes convert to Christianity. One classical example occurred is the story of how the South Pacific was converted:

In 1797, thirty years after the discovery of Tahiti by Wallis, the first missionaries landed on the island. The missionaries, sent by the London Missionary Society, tried for seven years to convert the natives but were unable to make any headway.

 

It was then that they discovered, as if by miracle, the proper method of converting the Tahitians. They discovered that the local chief, Pomare, liked alcohol (distilled by the missionaries) so much that he became an alcoholic. Addicted to the distilled spirit (perhaps the "holy" spirit), Pomare agreed to back the missionaries in their work of conversion. Pomare, supplied with western firearms, easily subdued his native opponents. Upon his victory over his rivals, 
the whole island was forcibly converted in one day
.

 

Then the process of inculcating "Christian virtues" began. Persistent unbelievers, those who refused to be converted, were executed. Singing was banned (except for hymns) and all forms of adornment, flowers or tattoo were disallowed. Of course, surfing and dancing were not permitted as well. The punishment for breaking any of these rules included, among others, being sentenced to hard labor.

 

Within thirty years of missionary control, the population of Tahiti fell from an initial estimate of 20,000 to 6,000. On another island, Raiatea, a man who was able to forecast the weather by studying the behavior of fish was executed for witchcraft. The missionaries continued this tactic from island to island and managed to convert the whole South Pacific.

Though this method was used centuries ago, it is still a commonly used tactic used by Christian Missionaries in tribal areas of Asia and Africa.

 

2. Terrorist Organizations (North-East India) –
These relatively small armed tribal groups are eventually nurtured by Missionaries into violent and sadistic terrorist groups:

 

On December 4th, 2000, Christians converts under the direction of Missionaries, desecrated an ashram (Hindu religious retreat) set up by murdered Hindu leader Shanti Kumar Tripura. . They desecrated Hindu idols and destroyed photos of the slain religious leader revered by both Hindu tribals and Bengalis. The Christian converts also 
raped
 two female devotees and 
brutally attacked
 two men who had come to the ashram for puja (religious rituals).

 

The next day, Christian converts brutally desecrated another ashram at Jirania Khola and forced the inmates to stop all Hindu rituals and practices at
gunpoint
. A group of seven armed converted Christian terrorists barged into the ashram and threatened the 150 Hindus with dire consequences if they continued to perform Hindu rites at the ashram. The terrorists fled only after a large group of locals rushed to the ashram.

 

Due to threats by violent Missionaries and their Christian converts, altogether 11 ashrams, schools and orphanages set up by the murdered Hindu leader in various parts of the state have been forcibly closed down by the Christian fundamentalist terrorist organization known as “National Liberation Front of Tripura” (NLFT).

 

In early October the same Christian fundamentalists had issued a diktat ordering the indigenous tribal Hindus to stay away from Durga Puja celebrations (Hindu Festival) and warned that any tribal members seen taking part in the festival would be instantly killed. In its official public statement, the NLFT said it wanted all tribals in Tripura to become Christians. They also stated that salvation for Tripura lies only in Christianity and would eliminate anyone who dared to come in the way of their plans to 
forcibly convert
 all of Tripura to Christianity.

 

NFLT is still an active and powerful terrorist organization that operates in Northeast India. They have converted many Hindus and tribals forcibly at gunpoint, and are involved in rapes, and assassinations. They continue to receive arms as well as moral and financial support from Western Christian organizations and Missionaries.

 

3. Manhunts (South America) - 
Another method, aptly called "manhunt", involves the missionaries going out, sometimes in motorized vehicles, 
hunting
for natives to integrate them into reservations set up for missionary work. The New Tribes Mission (NTM), for instance, went on such a manhunt in Paraguay. Five missionized natives were killed in one such manhunt.

 

Those unconverted natives were taken to the NTM camp in Campo Loro. Within a short while, according to Survival International, 
all 
had died
 
of new diseases they had no immunity to. Stung by criticism, the best reply the NTM 's Director in Paraguay could muster was: "
We don't go after people anymore. We just provide transport
."

 

In another such "manhunt" in 1979, also in Paraguay, one of the frightened natives fell down from a tree and broke her leg. (Her right 
breast had already been shot off 
by a previous encounter with the missionaries.) She was compelled, with her broken leg, to walk back to the mission camp. She subsequently died.

 

 

4. Kidnappings - In conjunction with the "manhunt", converted natives are trained by the missionaries to carry guns. The "newly contacted" natives are then rounded off to the mission camp. One American organization, Cultural Survival, reported in 1986 that natives in the NTM camp in Paraguay kidnapped and forced into missionary schools.

 

5. Forced Captivity – In one such Missionary camp, a witness described the situation of the kidnapped captives:

”I … saw two old ladies lying on some rags on the ground in the last stages of emaciation and clearly on the verge of death. One was unconscious, the second in what was evidently a state of catalepsy...In the second hut lay another woman, also in a desperate condition and with untreated wounds on her legs. A small, naked, tearful boy sat at her side...The three women and the boy had been taken in a recent forest roundup, the third woman having being shot in the side while attempting to escape.”

 

6. Genocide (Brazil) – There are many accounts of genocide committed by Missionaries but they rarely reported in Christian media because of the perverse nature of the crime and because they are usually committed against remote tribals. One of the most horrific massacres was of Brazilian tribals by the grossly misnamed Indian Protection Service, which Christian Missionaries supported and often assisted in killings.

 

In just a few years, the following tribes population was reduced due to Missionary genocide:

• Munducurus tribe: reduced from 19,000 to 1,200

• Guaranis tribe: reduced from 5,000 to 200 

• Cajaras tribe: from 4,000 to 400 

• Cintas Largas: from 10,000 to 500 

• Tapaiunas: 
completely extirpated 

• Other tribes were reduced to only a few (one or two!) individuals and some by only a single family.

The Missionaries employed some of the following methods in their killings:

• The Cintas Largas were attacked by dropping dynamites from airplanes.

• The Maxacalis were given alcohol and then shot down when they became drunk. 

• The Nhambiquera were killed in huge numbers by machine gun fire. 

• Two Patachos tribes were exterminated by giving the unsuspecting Indians smallpox injections. 

• Some of the Indians were murdered by presenting them with food laced with arsenic and formicides.

• One missionary persuaded 600 Ticuna Indians that the end of the world is taking place and they will only be safe on a ranch. On that ranch the Indians were made slaves and tortured.

• The Bororos tribe was banned from performing customary religious rites on the dead. Deprived of their cultural identity, the Bororos, instead of converting, committed suicide on by one, until the tribe was extinct.

7. Intentional Denial of Medicines- In another New Tribes Mission (NTM) mission camp, many of the natives either died from starvation or from diseases transmitted by the missionaries for which they had no immunity against. In one such mission camp in Paraguay, the German anthropologist, Dr. Mark Munzel, reported that food and medicine were deliberately withheld by the missionaries. From a total of 277 natives in April 1972 only 202 survivors were left three months later. A US congressional report confirmed that 49% of the camp population had vanished!

 

In Bolivia, William Pencille, of the South American Missionary Society, was called in to help when white ranchers moving into the tribal areas came upon the Ayoreos. Pencille persuaded these natives to stop resisting the encroachment of the cattlemen and to settle on a patch of barren land beside a railroad tract. The natives, having no resistance to common diseases of the "modern" man, began to die. Throughout all this Pencille had the means to save the lives of these people. He had access to many modes of transport, including an airplane, and to funds which could easily have been used to buy medicines for them. Yet this is what he said: "It's better they should die. Then I baptize them (on the point of death) and they go straight to heaven."

 

Summary

The above is only a small sampling of the atrocities that have been committed by Missionaries. It can be seen that Missionaries do not hesitate rape, torture, enslave and murder in order to forcibly spread Christianity. Though all these events occurred in the past, some occurred as recently as only a few years ago, and they still continue today on an even larger scale unreported by Western media.

Endret av afterall
Lenke til kommentar

Det blir vel den "unreported by Western media" setningen, som avslører at dette er tull.

....Som i at dette foregår på en enda større skala rundt om i verden enn rapportert av vestlig media?

Jeg har ikke vanskelig for å tro det, men samtidig er det ille nok det som er rapportert.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

hvorfor tro'r jeg på gud...

egentlig tro'r jeg ikke på gud,
men kun fordi mine tanker og følelser og ego klarer ikke å forestille seg kraften "Gud" på fullkommen måte.

at kroppen min kan føle gud sine krefter er greit nok,
men samtidig må gud være en evig skapning så derfor er ikke gud essensielt de krefter jeg føler med min kropp.

men samtidig må jeg sette navn på denne kraft,
og derfor tro'r jeg på gud i mitt ego og tanker og kropp,
dog likevel bevisst på at jeg har et begrenset bilde av gud i min kropp.

når alt kommer til alt så tro'r jeg mer på det man kaller "tao",-som praktisk talt er et annet navn på guds virkelighet,
dog i tao trenger jeg ikke noe teologi for å tro på gud.
eneste jeg trenger er et åpent sinn og være ærlighet til seg selv.
en slags zen opplevelse av at den perfekte tro er kun å spontant eksistere i hver nåtid uten å holde fast på hovmod.

 

Lenke til kommentar

Hvilken forskjell?

jeg kan si "tror" i 2 betydninger:

 

- jeg er delt i mening.

"jeg tror jeg ga den boken men jeg er usikker".

 

- jeg er overbevist om at jeg har riktig.

"jeg leverte den boken, jeg tviler ikke".

 

seff vil "tror" defineres ut i fra konteksten ordet brukes via,

men jeg valgte å sette et symbol mellom tro og r for å skjelne mellom ordets ulike karakter.

 

 

Endret av t_o_m_m_y
Lenke til kommentar

 

Hvilken forskjell?

jeg kan si "tror" i 2 betydninger:

 

- jeg er delt i mening.

"jeg tror jeg ga den boken men jeg er usikker".

 

- jeg er overbevist om at jeg har riktig.

"jeg leverte den boken, jeg tviler ikke".

 

seff vil "tror" defineres ut i fra konteksten ordet brukes via,

men jeg valgte å sette et symbol mellom tro og r for å skjelne mellom ordets ulike karakter.

 

 

 

 

Vi har allerede ord som beskriver at man er overbevist om at man har rett. Verbet kalles "å vite". Ikke at jeg skal påtvinge deg å bruke ord sånn og slik, men det funker som regel best om man fraviker fra å finne på ord/betydninger uten å informere om dette.

Lenke til kommentar

 

 

Hvilken forskjell?

jeg kan si "tror" i 2 betydninger:

 

- jeg er delt i mening.

"jeg tror jeg ga den boken men jeg er usikker".

 

- jeg er overbevist om at jeg har riktig.

"jeg leverte den boken, jeg tviler ikke".

 

seff vil "tror" defineres ut i fra konteksten ordet brukes via,

men jeg valgte å sette et symbol mellom tro og r for å skjelne mellom ordets ulike karakter.

 

 

 

 

Vi har allerede ord som beskriver at man er overbevist om at man har rett. Verbet kalles "å vite". Ikke at jeg skal påtvinge deg å bruke ord sånn og slik, men det funker som regel best om man fraviker fra å finne på ord/betydninger uten å informere om dette.

 

å vite er henvisende til kunnskap,

å tro er å vise til en fornemmelse av overbevisning.

når jeg er overbevist så vet jeg ikke men jeg føler noe er riktig.

 

forstår prinsippet men verbet "å vite" er altfor intellektuelt bygd opp.

det er bare ikke praktisk å bruke ordet "vite" når det kommer til tro forhold.

fordi jeg kan vite mye men jeg trenger ikke automatisk tro på det jeg vet.

 

 

Lenke til kommentar

 

å vite er henvisende til kunnskap,

å tro er å vise til en fornemmelse av overbevisning.

når jeg er overbevist så vet jeg ikke men jeg føler noe er riktig.

 

forstår prinsippet men verbet "å vite" er altfor intellektuelt bygd opp.

det er bare ikke praktisk å bruke ordet "vite" når det kommer til tro forhold.

fordi jeg kan vite mye men jeg trenger ikke automatisk tro på det jeg vet.

 

 

 

Da opererer vi med forskjellig forståelse av verbene "tro" og "vite". Jeg mener at de er bare to sider av samme mynt, egentlig. Når man sier at man vet noe er det egentlig bare noe man tror med en høy grad av overbevisning/sikkerhet. Dersom vi vil gjøre en distinksjon mellom det som på engelsk har to ord (belief/faith) så kan jeg forstå deg. Er ikke klar over noe norsk ord som beskriver det som på engelsk kalles "faith".

Lenke til kommentar

 

 

å vite er henvisende til kunnskap,

å tro er å vise til en fornemmelse av overbevisning.

når jeg er overbevist så vet jeg ikke men jeg føler noe er riktig.

 

forstår prinsippet men verbet "å vite" er altfor intellektuelt bygd opp.

det er bare ikke praktisk å bruke ordet "vite" når det kommer til tro forhold.

fordi jeg kan vite mye men jeg trenger ikke automatisk tro på det jeg vet.

 

 

 

Da opererer vi med forskjellig forståelse av verbene "tro" og "vite". Jeg mener at de er bare to sider av samme mynt, egentlig. Når man sier at man vet noe er det egentlig bare noe man tror med en høy grad av overbevisning/sikkerhet. Dersom vi vil gjøre en distinksjon mellom det som på engelsk har to ord (belief/faith) så kan jeg forstå deg. Er ikke klar over noe norsk ord som beskriver det som på engelsk kalles "faith".

 

da er vi enige :)

så lenge vi forstår hverandre så er vi på samme planet :)

 

jeg opererer slikt at "viten" er en vitenskap om noe,-altså kunnskap som intellektuelt læres via kunstig symbol dannelse,

mens "tro" er en fornemmelse eller intuitiv viten som føles riktig selv om kunnskapen skulle være selvmotsigende.

jeg kan dog ha "viten om gud" men da mener jeg mer 2 typer viten:

"bevissthet om guds tilstedeværelse" og "intellektuell viten fra hellige skrifter",

og min tro er det som gjør min viten til formåls nyttig.

men det er slik jeg opererer,-hvor tatt systemet ut i fra hvordan mennesker snakker hverdagslig.

 

noe av problematikken mellom å bruke "tro" og "viten" som synonym,

er at "viten" kan brukes både intellektuelt og åndelig,

og når folk snakker om gud så er det oftest fra en lærd teologisk side eller en intuitiv erfaring av følelser,

der feks "viten om gud" kan tolkes i både en intellektuell og åndelig erfaring,

og spm blir da hvordan skal man skjelne mellom den lærde og intuitive siden...

noen vil si at "begge komplementerer hverandre" dog vis man ikke kan skjelne tro og viten fra hverandre så blir man ofte forvirret når man skal tolke feks en skrift eller notat.

 

"jeg fikk vitenen om gud,

og jeg begynte å vite gud,

ja gud ga meg en vitenen som ga meg håp".

 

om jeg med denne tekst oppenfor mener "tro" eller "vite" kan du bare gjettende tolke,

men man innser at teksten endrer karakter dramatisk når man bytter mellom "intellektuell viten" og "intuitiv tro".

ja kanskje jeg mener både viten og tro i teksten oppenfor,

men hvor da...

 

men igjen ser man hvor rikt språket til mennesker er,

Samt hvordan vi kan lage ulike perspektiver om gud kun via ord,

helt fantastisk og skummelt på samme tid.

 

Endret av t_o_m_m_y
Lenke til kommentar

 

"jeg fikk vitenen om gud,

og jeg begynte å vite gud,

ja gud ga meg en vitenen som ga meg håp".

Og selvsagt bryr du deg ikke om at den "viten" du har om gud er skrevet av mennesker uten innvirkning av noen gud... Du ville selvsagt trodd på dette om det så ble ettertrykkelig motbevist, da det ikke er selve guden som gjør godt, men troen på troen...  :)

 

Feilen med tro er at de som tror forveksler den med nettopp viten... De tror de "vet" at gud finnes fordi de har laget seg fantasier som forteller dem at gud finnes... Vi er i stand til å overbevise oss selv om at alt mulig finnes, det er bare å være uærlig nok til å la seg rive med av fantasiene og "feelgood" følelsen slikt gir det og vips så er man troende av hva som helst... Her kommer enda en ny feil de religiøse gjør, for de innbilder seg at troen deres er unik, alt annet er falskt.. Så skal man tro må man ført være uærlig nok til å tro at noen påstander om et stykk gud er troverdig og "sant" (selv om det ikke finnes noe sant ved dem), deretter må man begynne å bruke kognitiv dissonans for å "unnskylde flausene og hullene og de helt manglende bevisene før man begynner å skape seg fantasier som underbyggers ved hjelp av kognitiv dissonans og confirmation bias (i.e: man leser/hører KUN det som støtter troen, alt annet skyr man som pesten...)

 

 

Så skal man tro på gudelige påstander er ikke det noen ærlig øvelse, men så er det heller ingen som har påstått at religiøse mennesker er særlig ærlige heller, annet enn dem selv da selvsagt, for det er nok av fantasier, unnskyldninger og bortforklaringer om man vil vasse i religiøses uærlige farvann.. Så hele øvelsen er egentlig ikke annet enn at man hiver sitt intellekt og integritet ut av vinduet og "tror" på fantasiene man selv skaper på grunnlag av det presten og boka skriftene de følger sier... En gedigen øvelse i uærlighet altså...

 

Så er det selvsagt en fordel at flere tror, da blir man ikke så uærlig alene liksom...

Lenke til kommentar

 

 

"jeg fikk vitenen om gud,

og jeg begynte å vite gud,

ja gud ga meg en vitenen som ga meg håp".

Og selvsagt bryr du deg ikke om at den "viten" du har om gud er skrevet av mennesker uten innvirkning av noen gud... Du ville selvsagt trodd på dette om det så ble ettertrykkelig motbevist, da det ikke er selve guden som gjør godt, men troen på troen...  :)

 

Feilen med tro er at de som tror forveksler den med nettopp viten... De tror de "vet" at gud finnes fordi de har laget seg fantasier som forteller dem at gud finnes... Vi er i stand til å overbevise oss selv om at alt mulig finnes, det er bare å være uærlig nok til å la seg rive med av fantasiene og "feelgood" følelsen slikt gir det og vips så er man troende av hva som helst... Her kommer enda en ny feil de religiøse gjør, for de innbilder seg at troen deres er unik, alt annet er falskt.. Så skal man tro må man ført være uærlig nok til å tro at noen påstander om et stykk gud er troverdig og "sant" (selv om det ikke finnes noe sant ved dem), deretter må man begynne å bruke kognitiv dissonans for å "unnskylde flausene og hullene og de helt manglende bevisene før man begynner å skape seg fantasier som underbyggers ved hjelp av kognitiv dissonans og confirmation bias (i.e: man leser/hører KUN det som støtter troen, alt annet skyr man som pesten...)

 

 

Så skal man tro på gudelige påstander er ikke det noen ærlig øvelse, men så er det heller ingen som har påstått at religiøse mennesker er særlig ærlige heller, annet enn dem selv da selvsagt, for det er nok av fantasier, unnskyldninger og bortforklaringer om man vil vasse i religiøses uærlige farvann.. Så hele øvelsen er egentlig ikke annet enn at man hiver sitt intellekt og integritet ut av vinduet og "tror" på fantasiene man selv skaper på grunnlag av det presten og boka skriftene de følger sier... En gedigen øvelse i uærlighet altså...

 

Så er det selvsagt en fordel at flere tror, da blir man ikke så uærlig alene liksom...

 

aller først så var poenget at ordet må skjelne mellom intellektuell tolken og spirituell tolken.

se konteksten jeg skrev i:)

 

men uansett analysen din,-som er riktig og jeg anerkjenner dens riktighet(alle har riktig i noe fra sitt perspektiv),

så må mennesker ha tro og viten for å kunne danne seg et engasjert og motiverende formåls nyttig liv.

 

feks:

du har tro på din mening nå,

og det er like mye en tro som om en annen sin tro på gud.

ja jeg vil kalle en ateist like mye troende som en religiøs,-samme evne til å tro men fra ulike perspektiver.

vis du ikke hadde hatt tro på din intellektuelle analyse så ville du ikke vært så overbevist om din riktighet.

motsatte av tro er tvil, fordi tvil har ikke tillit til noe annet enn å tvile.

 

så derfor er det umulig å kvitte seg med sin tro,

men man man omdirigere sin tro til å være litt mer rasjonell og kritisk,-slik du har viset i din analyse.

en slags pedagogisk kognitiv øvelse i å sette sin tro på prøve.

 

men nå er det ingen automatikk i at

"når jeg har tro på en gud så er jeg uærlig",

det er dog mer tolkningen man gir som er viktig for å få en sunn forståelse.

de religiøse har en tendens til å hovmodig høre det de vil høre og fornekte alt annet,

men like mye så er de ikke-religiøse slikt,

så man snakker egentlig om en psykologisk sykdom rammet av flesteparten av befolkningen.:)

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...