Lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg er nylig blitt ansatt i en bedrift/underleverandør som nå har brutt med sin tidligere hovedkunde gjennom mange år, for å starte konkurrerende virksomhet med sin tidligere kunde. 

 

For ordens skyld: jeg har selv sagt opp hos denne tidligere hovedkunden, og er nå ansatt hos det nystartede firmaet, sammen med flere andre ansatte. Så dette er en del av en større "flukt", i mangel av ett bedre navn, fra det ene firmaet til det andre. Dette har pågått i skjul og tidligere hovedkunde er ikke blitt varslet.

 

MEN: nå er rabalderet igang, da tidligere underleverandør har underskrevet en leverandørkontrakt som forbyr konkurrerende virksomhet. Det er noe grums om hvorvidt denne kontrakten er gyldig, da underleverandør har byttet selskapsform fra ANS til AS og dermed organisasjonsnummer.

 

Jeg tror vi ender opp med tre spørsmål:

1. Er den påkrevde eksklusiviteten ugyldig iht. avtaleloven §38?
2. Ved endring av selskapsform fra ANS til AS, vil alle forpliktelser og kontrakter opphøre?
3. Dersom det kan sies at det ikke finnes kontrakt mellom partene, hvor langt strekker lojalitetsplikten seg?

Anonymous poster hash: 58ce6...dc3

[AnonymDiskusjon]

Viktig tilleggsinfo jeg har glemt: underleverandør har gjennom sitt forhold hatt ubegrenset tilgang til kundeinfo m.m. hos tidligere hovedkunde!

Anonymous poster hash: 58ce6...dc3

[krikkert]

1) Avtaleloven § 38 gjelder kun i arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold. En entreprenørs avtaler med underentreprenør reguleres ikke av bestemmelsen. Feilhusk, se lenger ned. 

 

2) Hovedregelen er at et ANS og et AS er to fullstendig separate rettssubjekter, slik at det ene ikke hefter for det andres forpliktelser (med mindre ASet er eier av ANSet - da regnes ASet som deltaker på lik linje med fysiske personer). Dersom man har benyttet seg av adgangen til skattefri omdannelse fra ANS til AS, jfr. skatteloven § 11-20, må ASet ha overtatt "det vesentligste av" forpliktelser i ANSet, jfr. skattelovforskriften § 11-20-5. 

 

3) Se primært markedsføringsloven §§ 28 og 29. 

Endret 10. mai 2015 av krikkert

[skripis]

1) Avtaleloven § 38 gjelder kun i arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold. En entreprenørs avtaler med underentreprenør reguleres ikke av bestemmelsen. 

 

2) Hovedregelen er at et ANS og et AS er to fullstendig separate rettssubjekter, slik at det ene ikke hefter for det andres forpliktelser (med mindre ASet er eier av ANSet - da regnes ASet som deltaker på lik linje med fysiske personer). Dersom man har benyttet seg av adgangen til skattefri omdannelse fra ANS til AS, jfr. skatteloven § 11-20, må ASet ha overtatt "det vesentligste av" forpliktelser i ANSet, jfr. skattelovforskriften § 11-20-5. 

 

3) Se primært markedsføringsloven §§ 28 og 29. 

 

Hvor står det i § 38 første ledd at dette er begrenset til arbeidsgiver/arbeidstakerforhold?

Endret 10. mai 2015 av skripis

[AnonymDiskusjon]

1) Avtaleloven § 38 gjelder kun i arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold. En entreprenørs avtaler med underentreprenør reguleres ikke av bestemmelsen. 

 

2) Hovedregelen er at et ANS og et AS er to fullstendig separate rettssubjekter, slik at det ene ikke hefter for det andres forpliktelser (med mindre ASet er eier av ANSet - da regnes ASet som deltaker på lik linje med fysiske personer). Dersom man har benyttet seg av adgangen til skattefri omdannelse fra ANS til AS, jfr. skatteloven § 11-20, må ASet ha overtatt "det vesentligste av" forpliktelser i ANSet, jfr. skattelovforskriften § 11-20-5. 

 

3) Se primært markedsføringsloven §§ 28 og 29. 

 

Takk.

 

Faktisk så har det ikke vært noen brudd mot markedsføringsloven §§ 28 og 29. Tilgangen til kundens systemer har kun blitt brukt til det tiltenkte formål, ikke mer. Det har vært gitt tilgang til salgsmapper og kundeinfo, men dette har ikke vært lest eller brukt. (Kunden tror nok noe annet, å kunne bevise noe er også vanskelig.)

 

Det som er gjort, er at leverandøren samtidig med at en ubegrunnet oppsigelse ble gitt, har hatt selgere på oppdrag for å besøke eksisterende kunder hos denne hovedkunden. Så ja, man har nok "lurt" kunden, men er dette illojalt i lovens tekst? Man kan vel ikke forvente at man ved ett brudd mellom parter i næringslivet skal vente til samarbeidet er opphørt før man kan starte opp konkurrerende virksomhet?

 

Anonymous poster hash: 58ce6...dc3

[krikkert]

Hvor står det i § 38 første ledd at dette er begrenset til arbeidsgiver/arbeidstakerforhold?

 

Det gjør ikke det. Jeg husket feil.