Strafferettsoppgave om nødverge jf. strl. § 48

[Tom&Jerry]

Hei

Sitter og hamrer løs på noen strafferettsoppgaver her og kom i den forbindelse over en oppgave hvor jeg klart mener at det foreligger nødverge. Jeg er noe usikker på hvordan slike oppgaver skal løses, men jeg har forsøkt meg på et løsningsforslag som jeg tenkte noen av dere kloke jusshoder kunne gi meg en tilbakemelding på.

Faktum:
Han dro deretter til sentrum, og i byen traff Per på nytt Knut. Per angret sterkt på at han hadde tent på huset og han var veldig sint på Knut. Etter at det utartet seg til krangel mellom de to kameratene tok Per et skrujern han hadde i jakkelomma og stakk det rett i låret til Knut. Deretter slo han hardt til Knut flere ganger i ansiktet med knyttet hånd.  For å unngå flere slag dyttet Knut kraftig til Per som falt på grunn av dyttet. Per slo hodet mot asfalten. Knut benyttet anledningen til å komme seg unna.
 

I ettertid viste det seg at Knut måtte sy fire sting i låret og han fikk en stor hevelse rundt øye og et par kraftige blåmerker på kinnet. Per hadde veldig vondt i hodet i to uker etter hendelsen. 

(Her er det jo klart at Per først kan straffes for overtredelse av strl. § 229. Vi går videre på neste forhold hvor Knut dytter Per.) 
 

Min besvarelse: 

Kan Knut straffes for legemsfornærmelse jf. strl. § 228 1. og 2. ledd? 

 

Det fremgår av strl. § 228, 1. ledd at den som øver vold mot en annen person, straffe for legemsfornærmelse.

I dette tilfellet har Knut dyttet Per på en kraftig måte. Jf. rettspraksis er kraftige dytt å ans som vold i denne bestmmelsen. Knut har dermed øvet vold mot en annen person. Som følger av dette skal Per ha falt bakover og slått hodet mot asfalten og siden kjent hodesmerter i to uker etter fallet. En slik skade kan betraktes som betydelig smerte jf. strl. § 228, 2. ledd. 
De objektive vilkårene er isolert sett oppfylt. Spørsmålet blir likevell om det i denne saken foreligger nødverge.
 

Etter strl. § 48, 1 . ledd kan ingen straffes for en handling som er foretatt i nødverge. Med nødverge menes det at det er foretatt en ellers rettstridig handling, for å avverge et rettstridig angrep jf. strl. § 48, 2. ledd.
For å oppfylle vilkåret om nødverge må handlingen som er foretatt for å beskytte seg, gjenspeile det angrep man blir utsatt for, altså en viss likevekt. Det er her den enkeltes subjektive opplevelse av angrepet som skal vektlegges.

Knut har i dette tilfellet blitt utsatt for en legemsbeskadigelse. Påfølgende har han blitt utsatt for fjentatte slag mot sitt eget ansikt. Dermed blir Knut utsatt for et rettstridig angrep. Et slikt angrep må for knut ha opplevdes som særlig skremmende og farlig. Enhver har anledning til å beskytte sitt eget legeme og Knut skal ha gjort dette ved å dytte Per unna. Et kraftig dytt kan ikke anses som mer graverende enn det angrepet Knut blir utsatt for. Det er i tillegg en fornuftig forsvarshandling tatt angrepets farlighet og varighet til betraktning. I tillegg til alle disse momentene, kom Knut seg unna på grunn av dyttet og klarte dermed å beskytte sit eget legeme. 
Vilkårene om nødverge må således anses som oppfylt og Knut går dermed straffefri.

(Under foreligger en subsidiær drøftelse, hvor man ser bort i fra at nødverge foreligger)

Skyldkravet... også forsetter jeg på de subjektive vilkårene.
____________________________________________________________

Hva synes dere om en slik besvarelse? Synes akkurat dette feltet er noe utfordrende. Egentlig den første nødverge-oppgaven jeg løser bare ved hjelp av lovsamlingen.

[Simon Aldra]

Jeg er ikke uenig med deg.

• Per trekker en skrutrekker mot Knut, og stikker ham i låret. At Knut måtte sy flere sting i ettertid gjør at stikkingen med skrujernet må kunne betraktes som et svært alvorlig angrep.
• Per slår deretter flere harde slag mot Knuts hode. Slag mot hodet har svært høyt skadepotensial, og et slikt angrep oppleves også som svært intenst.
• Knut bør i mine øyne være straffri ut fra §48 første ledd og andre ledd, siden hans handling, altså den harde dytten, kommer som svar på et angrep som i objektiv forstand består av å at han stikkes med et våpen, og at han slås hardt i hodet. Jeg er ellers ikke stødig nok på rettspraksis til å være sikker, men jeg er tilbøyelig til å være enig at smertene Per får i ettertid gjør saken til en andreleddssak.
• Han bør i alle tilfeller være straffri ut fra §48 fjerde ledd, siden han sannsynligvis ikke kan bedømme om det er et skrujern eller en kniv han angripes med, og man kan ikke akkurat forvente at han er klartenkt etter å ha fått harde slag mot hodet.
• Knut kunne sannsynligvis ha sluppet unna med å bruke enda mer makt enn han har gjort, og ville i mine øyne også blitt frikjent om han hadde slått mot Pers hode, eller til og med tildelt ham et spark mens han lå på bakken, men da begynner grensene for hva som er ubetinget utilbørlig å snike seg innpå.
• Han forlater i ettertid stedet. Han er ikke i stand til å bedømme om han har skadd Per alvorlig, men med tanke på at Pers angrep er svært alvorlig er det helt riktig å rømme fra angriperen i ettertid.

Knuts forsvar består av en begrenset og naturlig handling, i møte med svært omfattende og grov vold. Om jeg konkluderer feil skal jeg spise en kurv med jordbær.

 

Endret 9. mai 2015 av Simon Aldra

[knopflerbruce]

Nå er ikke jeg jusstudent, så om OP kun vil diskutere oppgaven direkte er det greit nok - men når jeg leser situasjonen vil jeg, som legmann, tenke at her må selv forsvar med dødelig våpen og utgang være greit for å stoppe slag mot hodet. Hvis Knut nå hadde fått fatt i en annen skrutrekker og fått stukket denne inn i hjertet til Per for å stoppe det potensielt dødelige angrepet, så ville det fortsatt vært innenfor lovens bokstav slik jeg tolker den all den tid slag mot HODET ofte kan ha svært alvorlige konsekvenser. Korriger mer gjerne, men hva som er "jevnbyrdig" må vel sees på litt rundhåndet også, all den tid man faktisk blir utsatt for et angrep og nødvendigvis må legge nok makt i det man gjør til at angrepet opphører.

[Herr Brun]

Her er man jo til og med innenfor retorsjonsretten, jf. § 228 tredje ledd. Dytten er bare en legemsfornærmelse, selv om det får mer alvorlig følge. At dette er godt innenfør nødverge er helt åpenbart, slik jeg ser det. Når du blir angrepet med spiss gjenstand og slått i hodet er det veldig lite du ikke kan gjøre som nødverge.

 

Jeg ville for øvrig gjort meg ferdig med hele straffbarhetsdrøftelsen før jeg gikk på nødverge. Det innebærer også en drøftelse av skyldkravet. Dessuten bør du også vurdere § 229, all den tid Per slo hodet mot asflten. Jeg ville først drøftet om dette objektivt sett omfattes av § 229 (det er jeg ikke helt sikker på), så konstatert kjapt at det i alle fall omfattes av § 228, så sett på Knuts forsett, og sagt noe om forholdet mellom § 228 tredje ledd og § 229. Først etter det ville jeg drøftet nødverge.

[Tom&Jerry]

Jeg tror kanskje dere misforstår meg? 
Ja dette her er jo klart innenfor nødverge, og det har jeg jo ikke betvilt. Spørsmålet er mer om jeg har fått med alle vilkårene på en god måte og om jeg kunne skrevet det noe bedre. 

Forsåvidt går jeg vider på hele drøftelsen når jeg velger å videre foreta en subsidiær drøftelse på det subjektive. Det man kunne gjort var jo å ta det subjektive først og så det objektive og sånn sett tatt nødverge til slutt, men jeg føler det blir litt unormalt i forhold til hvordan jeg er vandt til å løse slike oppgaver

Når det kommer til hva Knut isolert sett er skyldig i, mener jeg dytt er § 228, 1. ledd og at skaden er 228, 2. ledd. Videre har han forsett i forhold til § 43, da han må forstå at det å kraftig dytte noen kan føre til at de mister balansen og at hodet her spesielt er utsatt.

Endret 10. mai 2015 av Mantoius

[Simon Aldra]

Normalen er vel å diskutere om handlingen er nødverge i objektiv forstand før man eventuelt spør om handlingen er nødverge i subjektiv forstand?

[Tsaren]

Er enig i Herr Brun sin metodiske innfallsvinkel til oppgaven. Først vurderer du om det objektivt sett foreligger en skade etter § 229 første straffalternativ. Ettersom fornærmede måtte sy flere sting mener jeg dette er ganske opplagt. Videre må du vurdere om forsettet omfatter skadefølgen. Hvis skyldkravet ikke er oppfylt, nedsubsumeres skaden til § 228 første ledd og skadefølgen vurderes etter culpa levissima, jf. strl.§ 43. 

Jeg har selv ikke fått dreisen på om drøftelsen skal tas under "fremstillet sig som fornødent" etter § 48 andre ledd eller om forsvarshandlingen var "ubetinget utilbørlig". Sistnevnte går vel på det objektive, mens andre alternativ går på det mer subjektive, jf. "fremstillet sig". Hvis noen kan utdype eller supplere hvordan en klarer å skille mellom disse i en praktikum hadde det vært supert.

[Tom&Jerry]

Ja per kan klart straffes etter § 229 og det legger oppgaven ganske opp til når de nevner at Knut måtte sy 4 sting i etterkant av lårskaden, men den drøftelsen har jeg gjort før nødverge og er ikke tatt med her  

Knut har jo ikke påført Per skader som kan omfattes av § 229? Det må jo mer omfattende skade til enn å ha hodepine i 2 uker før det kan rammes av 229? Da synes jeg "betydelig smerte" jf. 228, 2. ledd er mer passende beskrivelse på en langvarig hodepine. 

[Tsaren]

Det du sier stemmer. Jeg skumleste faktum litt for fort, og trodde spørsmålet var om bl.a. sying av fire sting kvalifiserer til "skade paa Legeme" etter § 229. Forøvrig kan det nok diskuteres om to ukers hodepine bærer preg av å være "betydelig smerte" etter § 228 andre ledd. Se § 9, som uttømmende regulerer hva som utgjør "betydelig smerte" i straffeloven.

Endret 11. mai 2015 av Doggystyle

[Tom&Jerry]

Tusen takk for alle svar!
Nødverge ble faktisk aktuelt under strafferettseksamen i går og jeg tror jeg klarte å drøfte meg fram til en god besvarelse.

- Jeg valgte å først ta for meg hva A isolert sett kunne straffes for.
- Han kunne straffes for strl. §  228, 1. og 2. ledd. De subjektive vilkårene ble således oppfylt.
- Så skrev at i dette tilfellet taler det for at nødverge foreligger.
- Gikk inn og definerte hva som står i de forskjellige leddene i strl. § 48.
- Drøftet om handlingen A hadde blitt utsatt for og gjorde som forsvar kvalifiserte til nødverge.
- Kom fram til at det forelå nødverge og at A dermed gikk straffefri.

- Videre tok jeg en subsidiær drøftelse på skyldkrav (objektive vilkår) og at A subsidiært kunne straffes for legemsfornærmelse med skade til følge jf. strl. § 228, 2. ledd, jf. § 228, 1. ledd. 

Faktum var helt på håret av hva man kan anse som § 229 og legemsbeskadigelse. B måtte sy 3 sting over tinningen, fikk blodutredelser under ett øye og videre blodutredelser inne på øyet. Han skal ikke ha hatt noen varig smerte av disse skadene. Her har vi lært at rettsprasis går på 4 sting (dette vil jo selvsagt variere og rettspraksis vil jo ikke være så ekstremt konkret alltid). Kan understreke at dette gjelder for Politihøgskolen og at jeg ikke går master i juss.

Kan dere på master jamføre "rettspraksis" eller må dere gå inn i ulike dommer? F.eks. om dere skal ha rettspraksis på strl. § 350 og må jf. Rt. 1952 s 989 (telefonsjikandommen) framfor å bare henvise til "rettspraksis". Regner med dere er litt dypere inn i jussen enn det nivået vi er på. 

Juss er gøy