Ukjente og forbanna irriterende smerter/frustrasjoner

[Lomeus]

Hei. Jeg og eksen var sammen i ca 2 år. Hadde et stopp på 4 mnd i midten før vi begynte igjen. Jeg har alltid vært veldig usikker, men vært enormt glad i henne og likt å vite at jeg har noen. For ca 1 mnd siden endte forholdet ganske brått, etter at jeg hadde nevnt for henne en stund om tvilen min etc. Tenkte at ting til slutt måtte være nok, og at det ikke gagnet noen at jeg bare holdt meg i forholdet fordi det var trygt og godt.

 

Vell nå 1 mnd etter, så sitter jeg her 24 år og alene. Problemet dukket ikke opp før jeg så storien til bestevenninna på snapchat, hvor hun sitter i armkroken til en bekjent av meg og leser på mobilen hans. Jeg er fra vestfold, men jeg studerte i Bergen (hvor hun er fra). Hun bor der fremdeles, mens den bekjente også er herfra.
 

Jeg har ikke angret stort på valget, men har selvfølgelig følt meg noe alene siden bruddet. Men nå som jeg ser at hun har bevegd seg videre og i tillegg med en jeg veit hvem er, så blir jeg fryktelig urolig innvendig. Dette er vell normalt? Men greier ikke å roe meg ned, er bare frustrert og irritert over situasjonen jeg er i.

Veit ikke hva jeg er ute etter når jeg skriver dette, men føles ihvertfall greit å nevne det for "noen".

[Sitronsaft]

Er nok normalt å føle som du gjør. Er alltid en tvil, enten ene eller andre veien. Ting var ikke akkurat tipp topp med eksen, så det ble slutt. Nå som du er alene er det lett for å føle seg ensom, og føle at eksen tross alt var bedre enn ingenting. Men det er en egen verdi i det å være alene, og "bedre enn ingenting" er heller ikke noe grunnlag for forhold. Og du har jo tross alt følelser for jenta, så det er naturlig at du føler et stikk i siden når hun er med en annen fyr. 

Usikker på nøyaktig hva du tenker og føler om dette, og selv om dette kanskje ikke gjelder din situasjon, så vil jeg anbefale at du uansett hva du tenker, ikke gjør eller sier noe dumt til henne. Som å konfrontere henne, vise sjalusi, etc. Det kan virke som at du har noe å vinne på det, men det kommer alltid tilbake og biter deg. Ikke vis annet enn vennlighet og nysgjerrighet, om noe. 

Forhold og følelser og slikt tar gjerne mye plass i livet. Det er litt viktig at du ikke lar denne nye frustrasjonen din overskygge resten av livet ditt. Kanskje dette forsvinner om en uke. Men om du nå for eksempel føler deg mer og mer ensom og kanskje du etter hvert føler kjærlighetssorg, er det lett for at du føler at det også går "dårlig" på vennefronten, med familie etc. Om ikke det funket med eksen, så funker det vel ikke med noen? Etc. Det er feil. Og slikt bør du ikke tillate deg å tenke, sier man noe mange nok ganger blir det gjerne sannhet, i alle fall i sitt eget hode. Trust me on this. Tar litt hardt i her, men er som sagt vanskelig for meg å vite nøyaktig hvordan du har det. "Fryktelig urolig innvendig" er dog ikke særlig positivt, det kan i alle fall bety så mangt. 

[Lomeus]

Tusen takk for svar Sitronsaft. Jeg greide jo ikke dy meg, så sendte en mld hvor jeg spurte rett frem om hun holdt på med ****. Var ikke noe stygg mot henne, men i overkant nysgjerrig/sjalu kanskje. Men sa bare at jeg syns det var unødvendig å gå etter noen som er fra samme by og som jeg er bekjent med. Men skal legge det fra meg, har vært veldig hyggelig og snill helt siden, under og etter bruddet. Greide ikke sovne før de tidlige timer i natt, og kjenner det stikker i magen. Vondt å si det, ihvertfall når jeg var den som gjorde det slutt, men skulle ønske hun hadde det like ille.

 

Skal gjøre mitt å heve meg over det, merker litt som du sier at tankene ligger rundt dette nærmest konstant, og samtaler etc med venner blir liksom ikke prioritert. Men hun fjerna meg fra facebook, instagram og snapchat. Og jeg gjorde nettopp det samme. "Fryktelig urolig innvendig": I dette mener jeg en konstant ekkel følelse i magen, et trykk i halsen og brystet og tanker som flyr rundt i hodet. Men, som du sier er dette forhåpentligvis noe som med tiden gir seg, er vell kanskje bare at det er ekstra vondt å vite at hun gikk videre først, mener da date/holde på med noen, og ikke enkel sex.

 

Viste at dette kom til å komme til slutt, tenkt på det i ny og ned siden det endte, at det er her og nå jeg kommer til å slite, men det traff meg kanskje hardere en forventet!

Verdt å vite at dette er jo min "første" kjærlighet, og mitt første lange forhold (mer en 1 år).