En ny mulighet?

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg må takke på forhold til deg som gidder å lese igjennom denne kanskje unødvendig lange teksten om mitt tenåringsliv.

Kort om meg: Jeg er en aktiv gutt på  20 år fra Akershus. Jeg liker trening og natur, data, og motor. Jeg planlegger å studere IT eller data - Ingeniør etter sommeren. Det skal også nevnes at jeg er en introvert av personlighet.

 

Nå til historien.   

 

 

Jeg har bare vært forelsket i én person, og er fortsatt forelsket i den samme personen.

 

Historien startet for 6 år siden. Jeg var 14, og hun var 13 da vi først møttes. Jeg ble introdusert til henne via en felles venn på skolen. Hun gikk på trinnet under meg, og jeg ble fort forelsket.

 

Dessverre for meg, har jeg alltid vært en relativt sjenert person. På den tiden visste jeg at han som introduserte meg til henne også var forelsket i henne. Jeg sa ingenting til han om hva jeg følte.

--

 

Vi ble etterhvert ganske gode venner (om man kan si det) og snakket sammen daglig. Men jeg klarte aldri å samle motet som skulle til for å si hva jeg følte for henne. Vi bare fortsatte å være venner.

 

Hun hadde også en venn, som jeg ble godt kjent med. Som jeg hadde hørt, visste jeg at for å bli sammen med en jente var det en fordel å være grei med vennene hennes.

 

Etterhvert viste det seg at denne "vennen" hennes hadde følelser for meg, og jeg som var ung, dum og uerfaren hadde lyst til å prøve nye ting. Hun tilba sex, og jeg som var 14 og kåt klarte ikke å takke nei. Det er kanskje noe av det jeg angrer mest på. Forholdet varte ikke lenge. Siden jeg ikke hadde følelser for denne jenta, følte jeg at det var best å bare gjøre det slutt.

--

 

Da jeg gjorde det slutt begynnte hun å snakke dritt om meg til alle vennene sine, bare løgner. Hun sa blant annet at jeg brukte henne for sex, noe jeg syntes var latterlig siden hun aldri fikk meg til å komme...

 

Jeg hadde under hele perioden snakket med jenta jeg egentlig var forelska i, og hun visste fortsatt ikke at jeg hadde følelser for henne. Det viste seg at hun nektet å tro på alt venninna sa om meg, og de hadde kranglet og blitt uvenner.

--
 

Etterhvert fant jeg ut at jenta jeg likte, hadde utviklet følelser for meg. Sjenert som jeg var, tok jeg det sakte, fordi jeg ikke hadde lyst til å ødelegge det. Vi begynte å holde hender, og senere kysse. Jeg husker det å bare gå langs veien i timevis men vi holdt hender og snakket skit var noe av det beste jeg visste.

 

Jeg er usikker på hva som skjedde. Jeg husker ikke helt… Jeg tror jeg ble sjalu fordi hun pratet så mye med en annen fyr, også ble jeg usikker på hennes følelser for meg. Etter å ha kranglet om noe uviktig,  ble sure på hverandre. Vi sluttet å snakke i perioder.  Tilslutt ble det stille.

--
 

Hun dro for å studere i USA, og omtrent med en gang da hun kom tilbake dro jeg i militæret.

 

For å være helt ærlig har jeg ikke hatt noen kjærester siden henne. Jeg tror det er fordi jeg bare ser etter noen for å  erstatte henne, eller noen som ser ut som henne. Jeg har aldri vært forelsket i noe på den måten jeg var forelsket i henne.

 

Omtrent helt siden jeg var sammen med henne har jeg tenkt på henne fra tid til annen, og har til stadig drømmer, der jeg er sammen med henne igjen. Dette er de verste drømmene som finnes, da jeg våkner opp, og innser at hun ikke lenger er min. Eneste ordene jeg kan tenke på er “tortur”. Drømmene om henne stoppet aldri.

---
 

Nå har jeg flyttet tilbake til foreldrene mine, mens jeg venter på studie start. Og jeg er usikker men tror at hun også bor hjemme.

 

Problemet mitt er at jeg tør ikke å snakke med henne, jeg har henne på facebook og sånt, men jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har lyst til å ta henne med ut, og spise sammen, og prate drit. Men jeg tør ikke på grunn av fortiden.

 

Men igjen klarer jeg ikke samle mot. Det kan hende dette er den siste muligheten.

--
 

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg snakke med henne? Jeg vet ikke om hun fortsatt er sint på meg. Skal jeg la vær, og håpe at jeg finner en annen, slik jeg har gjort de siste 6 årene?

 

Jeg takker på forhånd for svar, og at du orket å lese igjennom alt dette.

 

Hilsen meg - Gutt (20)

Anonymous poster hash: 501cb...5c7

Anonymous poster hash: 501cb...5c7

[Zash]

Sånn jeg ser det, så har du to valg: Du prøver å gå videre, men kommer kanskje til å tenke "hva vis" resten av livet, eller du manner deg opp, og sender henne en melding og hører om hun vil finne på noe en dag. Svarer hun at hun ikke er interessert, kommer du i det minste til å få 'closure', noe det virker som du mangler..!

[afterall]

Gjør det ledig og useriøst. Inviter henne med på en kaffe for faen.

Endret 9. mai 2015 av afterall

[Liberalistiske Samebror]

Det verste som skjer er at hun sier nei, og det burde vel du som har vært gjennom militæret klare å takle ganske greit?

[Ardenus]

Ring henne og snakk løst og fast om ting, få en følelese på hvordan stemninga er, be henne ut på kaffe, sier hun ja, så finn ut av hennes livssituasjon, er hun singel, så legg ut om hvordan du hadde det med henne når du var yngre, om alle følelsene, at det blei en misforståelse osv og at du har savnet henne.

 

Vær ærlig, så kanskje ting går bra