Lærling på kant med sjefen

[ImagineThat]

Heisann.

 

Jeg er elektrikerlærling i en stor bedrift med et bredt spekter av industrielle fagområder både nasjonalt og internasjonalt. Jeg har til sommeren rundet 2 år som lærling, og har dermed kun et halvår igjen.

 

For å gå rett på sak, så syntes jeg jobben min er fantastisk, fordi jeg får et bredt spekter av erfaring fra både industrien og husinstallasjon, og denne kombinasjonen liker jeg veldig godt. Det å sitte knestående med stumpen til værs og skru stikkontakter med Fru Hansen hengende over kan noen ganger være meget frustrerende, og da er det fantastisk å kunne spasere inn i et kraftverk eller annen fabrikk for å jobbe.

 

Jeg har flotte arbeidskollegaer, et spredt spekter av automatikere, elektrikere, telemontører og energimontører i alle aldre. Jeg går veldig godt overens med alle sammen, og mine to år i arbeidslivet har lært meg at humor er den viktigste delen av et godt arbeidsmiljø.

 

Med andre ord, jeg syntes jobben er fantastisk og kollegene mine er flotte folk jeg kommer godt overens med, noe som har utviklet seg til personlige vennskapsbånd jeg sitter pris på.

 

Jeg vet mange arbeidsplasser ikke er "slik", og hva mer kan man da ønske seg enn det jeg da har nevnt?

 

Vel, jo. Jeg kommer ikke overens med sjefen min, og det anser jeg som et kjempeproblem. Jeg har ikke veldig lang tid igjen av læretiden, og da kommer spørsmålene om fremtiden: "Skal jeg gå videre på skole med en gang?" Eller fortsette i jobben, om tilbud om fast ansettelse skulle dukke opp? Vanskelig å si, da jeg noen (ofte) dager kan bli fly forbanna og oppgitt over sjefen min, mens han enkelte dager er veldig ålreit.

 

Jeg vil gjerne jobbe der, da jeg har det helt fantastisk de dagene jeg klarer å overse sjefen min, og gi faen i alle små og idiotiske kommentarer han kommer med.

 

Det skal også sies at han som person generelt er en 'drittsekk', noe alle i bedriften er relativt enige om. Problemet er at ingen tør å si ifra.

 

Jeg har en gang tidligere sagt ifra, men det var dessverre på et nachspiel etter at jeg hadde gått hele kvelden og vært forbannet over han. Det endte opp med en klein melding. Ikke veldig moro å dra på jobb den påfølgende mandagen, men ikke noe vi har snakket om.

 

Noen som har vært borti lignende, og har noen råd og tips? Hva en kan si til en person der den generelle oppfatningen av han er at han er en dust? Jeg vil ikke gå på jobb og grue meg over han, om det skulle ende i en fast ansettelse. Håper noen har lignende historier de kan dele med en småirritert sjel.

 

Takk på forhånd.

[Salvesen.]

Han er din sjef, face it eller slutt. Du kan ikke endre på det uansett. Det er flust av jobber der ute så det er bare til å søke. Eller bli der du er og lev med det. Du er ikke alene om å føle det slik og de andre får det til.

[Krozmar]

Som ofte er dette ett spørsmål om lojalitet, og hvordan sjefen din kan håndtere kritikk også.. Har vært på en arbeidsplass hvor alle gikk og baksnakket "sjefen" og det endte enkelt og greit at etter medarbeidersamtaler med toppledelsen at "sjefen" mistet jobben..

 

Dette varrierer ekstremt fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra sjef til sjef.. Noen setter ekstremt stor pris på at man kommer til de med god kritikk fremfor å snakke bak ryggen på de.. Mens andre bare vender ryggen til og sparker unna alt som ikke fungerer med den personens ledestil og oppførsel..

 

Her finnes det ingen fasitsvar.. Man må bare se an situasjonen man er i, og gjøre det som er best for deg selv i praksis...

 

Jeg kunne vel nesten skrevet en liten stil om hvor forskjellig arbeidsplassene er..  Hos noen større selskap og arbeidsplasser er arbeidsgiver nesten pålagt og komme med kritikk til Sjefene sine, mens hos andre er det uhørt..

 

I mindre selskaper og bedrifter er det jo så si umulig, da Sjefen er gjerne også eier eller hovedaksjonær i bedriften..

Endret 8. mai 2015 av Krozmar