Parlamentsvalg i Storbritannia

[Simon Aldra]

I kveld kommer resultatene fra årets parlamentsvalg i Storbritannia.

 

Raske fakta:

• Parlamentet har 650 seter, og det kreves 326 for majoritet.
• Ingen partier forventes å oppnå majoritet i år.
• Dagens regjering består av en koalisjon mellom De konservative og Liberal-demokratene.
• Ingen av disse går til valg på koalisjon med hverandre.
• Det ledende opposisjonspartiet er Arbeiderpartiet
• Et opposisjonsparti som ventes å gjøre det meget bra i år er Det skotske nasjonalistpartiet.
• Enten vil David Cameron fortsette som statsminister, eller så vil Arbeiderparti-lederen Ed Miliband bli statsminister.

 

BBC har nettopp offentliggjort sin valgdagsmåling.

 

• De konservative 316 seter (opp 14)
• Liberal-demokratene 10 seter (ned 47!)
• Arbeiderpartiet 239 seter (ned 17)
• Det skotske nasjonalistpartiet 58 (opp 42!)
• Det britiske uavhengighetspartiet 2
• De grønne 2
• Andre partier 19

The Guardian har fått ut litt bedre tall.

 

Ellers kan det nevnes at om målingen holder vil det bli en ny koalisjon, med en syltynn majoritet på 326. Spennende!

Endret 7. mai 2015 av Simon Aldra

[Simon Aldra]

YouGovs valgdagsmåling ser ut til å bli som følger:

 

Tory 284

Labour 263

SNP 48

LibDems 31

UKIP 2

Plaid 3

Green 1

 

Om det blir resultatet blir det tøffe tak for å få dannet enn bærekraftig koalisjon.

 

Tidligere leder for Liberal-Demokratene, Lord Ashdown, har fortalt BBC at han vil spise hatten sin om BBCs valgagsmåling slår til. Han skal ha fått tilbud om flere hatter på Twitter. Alastair Campbell, Tony Blairs gamle spindoktor, sier han skal spise kilten sin.

 

Fnis.

Endret 7. mai 2015 av Simon Aldra

[FrittIndivid]

Blir nok sittende oppe ut over natta for å følge med slik jeg også gjorde i 2010, heldigvis har jeg ikke skole dagen etterpå denne gangen  Blir helt klart spennende å se om BBC sin poll treffer og om det blir kilt, hatt eller fish and chips til middag for Lord Ashdown

Endret 7. mai 2015 av FrittIndivid

[Simon Aldra]

Kjenner følelsen. På ett vis synes jeg synd på Gordon Brown. Når vi snakker om pressekampanjer i norsk politikk er det ingenting i forhold til hva Brown ble utsatt for fra absolutt alle fronter.

[( )]

Ifølge en stasjons (NRKs ?) websider, er deadline for flertall i praksis 323, da Sinn Fein ikke pleier å ta setene sine, og Speaker nødig stemmer...

[Simon Aldra]

Speaker stemmer ikke, og melder seg formelt ut av partiet sitt, siden han eller hun skal være uavhengig.

 

Ifølge BBC kreves det 326 for å få flertall. Jeg forholder meg til det.

Endret 7. mai 2015 av Simon Aldra

[( )]

326 er "halve Underhuset, pluss en".

 

Altså en absolutt flertallsposisjon, uavhengig av hva Speaker gjør (dersom vedkommende altså ikke er fra noe regjeringsparti).

 

(Et annet forhold er at det britiske parlamentet ikke opererer med vararepresentanter, noe som kan medføre at en flyforsinkelse kan skape regjeringskrise, dersom regjeringspartiet(/ne) har en for lav sikkerhetsmargin.)

[Sheasy]

Et interessant moment er hvor prinsippfaste Sinn Fein er om de havner i en vippeposisjon.

[bigggan]

Er det sånn at parti vinnere får forhåndsbestemt anntall seter og vinner alltid med en god margin?

Endret 8. mai 2015 av bigggan

[Simon Aldra]

326 er "halve Underhuset, pluss en".

 

Altså en absolutt flertallsposisjon, uavhengig av hva Speaker gjør (dersom vedkommende altså ikke er fra noe regjeringsparti).

 

(Et annet forhold er at det britiske parlamentet ikke opererer med vararepresentanter, noe som kan medføre at en flyforsinkelse kan skape regjeringskrise, dersom regjeringspartiet(/ne) har en for lav sikkerhetsmargin.)

 

Joda.

 

Forøvrig et alvorlig problem for Labour da de vant i 1951. De hadde så vidt jeg husker en majoritet på fem stemmer. Mange av parlamentsmedlemmene deres var også gamle menn. Clement Attlee, Herbert Morrison, Aneurin Bevan, Ernest Bevin, Stafford Cripps og mange andre hadde vært statsråder sammenhengende siden mai 1940. Clement Attlee hadde ledet Labour siden 1935 (som en midlertidig kompromisskandidat, faktisk!  ), og de var ikke unike i alder heller. Konsekvensen var at de bokstavelig talt måtte dytte inn parlamentsmedlemmer fra sykestua og inn i parlamentet for å kunne vinne voteringer.

 

Hadde det ikke vært for at Winston Churchill var en patetisk opposisjonsleder kunne historien vært annerledes.

 

Et interessant moment er hvor prinsippfaste Sinn Fein er om de havner i en vippeposisjon.

 

Problemet for Sinn Fein er at velgerne i Belfast ikke registrerer sin misnøye med sitt parlamentsmedlem ved å sende dempede brev til Daily Telegraph.

[Simon Aldra]

Er det sånn at parti vinnere får forhåndsbestemt anntall seter og vinner alltid med en god margin?

 

Hva mener du med forhåndsbestemt antall seter?

 

I korte trekk består Storbritannia av 650 distrikter med ett sete i Underhuset (parlamentet). I hvert distrikt velges det en representant, som er den som får flest stemmer i distriktet. Altså ikke et flertall. Om det er fire partier og parti a får 35 prosent, b får 30 prosent, c får 30 prosent og d får 5 prosent vil parti a vinne det setet. Det er også den iboende svakheten med det britiske valgsystemet.

 

Sist valg fikk Liberal-Demokratene 23 prosent av stemmene, men bare rundt 60 seter. Med et representativt resultat ville de fått noe i retning av 150 seter.

[Sheasy]

Problemet for Sinn Fein er at velgerne i Belfast ikke registrerer sin misnøye med sitt parlamentsmedlem ved å sende dempede brev til Daily Telegraph.

Hehe. De er gjerne en anelse mer direkte enn gamle adelsfruer, ja.

[Simon Aldra]

Hehe. De er gjerne en anelse mer direkte enn gamle adelsfruer, ja.

 

 

En smule.

-

 

På BBC diskuterer reportere og analytikere om Labour har gått for langt til venstre i dette valget, ala Michael Foot i 1983. Interessant spørsmål.

 

Ellers legger jeg ved et bilde jeg knabbet fra the Guardian. Bo-Jo er visst poppis blant The Young Conservatives.

 

[Sheasy]

For en mann.

 

Tories ligger an til å gjøre det vesentlig bedre enn meningsmålingene. Som en frelst tilhenger av sentralgrenseteoremet lurer jeg på hvor utvalgsmetoden gikk galt. Det er forøvrig interessant at velgerflukten fra Lib Dems ser ut til å nærmest utelukkende ha tilfalt høyresiden. Min kjennskap til britisk politikk er riktig nok svak, men en skulle tro at Labour var et logisk valg for mange av avhopperne.

[Simon Aldra]

David Dimbleby og Andrew Marr hos BBC sier nå at det er mulig med et flertall for de konservative. Det synes jeg ville være synd, egentlig. De konservative trenger å moderes noe av en koalisjonspartner.

 

Et annet interessant aspekt er at UKIP ser ut til å ta over som parti nummer to i en del distrikter i Nord-England.

 

Uansett hvordan valget ellers går er det en ting som er helt sikkert, og det er at Camerons konservative ikke får flertall av stemmene i kveldens valg, eller noe i nærheten av det.

[bigggan]

 

Er det sånn at parti vinnere får forhåndsbestemt anntall seter og vinner alltid med en god margin?

 

Hva mener du med forhåndsbestemt antall seter?

 

I korte trekk består Storbritannia av 650 distrikter med ett sete i Underhuset (parlamentet). I hvert distrikt velges det en representant, som er den som får flest stemmer i distriktet. Altså ikke et flertall. Om det er fire partier og parti a får 35 prosent, b får 30 prosent, c får 30 prosent og d får 5 prosent vil parti a vinne det setet. Det er også den iboende svakheten med det britiske valgsystemet.

 

Sist valg fikk Liberal-Demokratene 23 prosent av stemmene, men bare rundt 60 seter. Med et representativt resultat ville de fått noe i retning av 150 seter.

 

Jeg mener vinner tar alt i parlamentet/distriktet deres, ser ut som det blir sånn, som du forklarer det.

Endret 8. mai 2015 av bigggan

[Sheasy]

Wow, dette ser ut til å gå skikkelig bra for de konservative. Det må da være litt spesielt iom. at de har sittet i regjering under en svært tøff økonomisk periode. Ikke at de nødvendigvis har noe skyld i det, men det er jo typisk vanlig grunn til maktskifte.

[Simon Aldra]

Jeg mener vinner tar alt i parlamentet/distriktet deres, ser ut som det blir sånn, som du forklarer det.

 

Det stemmer. Det har jo forsåvidt en fordel, nemlig at man stemmer på én konkret person som skal representere distriktet, ikke bare en haug med folk som representerer et fylke. Særlig mange andre fordeler er det egentlig ikke.

 

Om ting går som valgdagsmålingen til BBC vil dette bli et bra valg for de konservative, ja. Men om YouGovs måling er nærmere virkeligheten blir det vanskelig.

[Simon Aldra]

Douglas Alexander, skyggeforsvarsminister*, tapte nettopp mot en 20 år gammel student ved navn Mhairi Black. Ser ut til at SNP kommer til å legge en del trykk på at de ikke vil ha Trident.

 

* I Westminister-systemet utnevner opposisjonen skygge-ministere som representerer sine motparter i kabinettet. Litt som å være talsmann for et fagfelt i Norge.

 

-

 

Alex Salmon, den tidligere skotske førsteministeren, sier i likhet med SNPs leder Nigela Sturgeon, at SNPs oppgave nå må bli å lete etter en koalisjon som kan holde de konservative fra makten.

 

Et av poengene som allerede er klokkeklare fra kveldens valg:

• Skottland har fullstendig avvist de etablerte partiene. Det er enestående.

Endret 8. mai 2015 av Simon Aldra

[( )]

 

 

 

326 er "halve Underhuset, pluss en".

Altså en absolutt flertallsposisjon, uavhengig av hva Speaker gjør (dersom vedkommende altså ikke er fra noe regjeringsparti).

(Et annet forhold er at det britiske parlamentet ikke opererer med vararepresentanter, noe som kan medføre at en flyforsinkelse kan skape regjeringskrise, dersom regjeringspartiet(/ne) har en for lav sikkerhetsmargin.)

 

 

Joda.

 

Forøvrig et alvorlig problem for Labour da de vant i 1951. De hadde så vidt jeg husker en majoritet på fem stemmer. Mange av parlamentsmedlemmene deres var også gamle menn. Clement Attlee, Herbert Morrison, Aneurin Bevan, Ernest Bevin, Stafford Cripps og mange andre hadde vært statsråder sammenhengende siden mai 1940. Clement Attlee hadde ledet Labour siden 1935 (som en midlertidig kompromisskandidat, faktisk!  ), og de var ikke unike i alder heller. Konsekvensen var at de bokstavelig talt måtte dytte inn parlamentsmedlemmer fra sykestua og inn i parlamentet for å kunne vinne voteringer.

 

Hadde det ikke vært for at Winston Churchill var en patetisk opposisjonsleder kunne historien vært annerledes.

 

Det var 1951 jeg hadde i bakhodet, ja - men det var i 1950 Labour "vant" med seks seters margin; så ville de ha et raskt nyvalg for å øke sitt flertall, og da røk de rett ut av flertall, og de Konservative tok over regjeringen med Churchill som statsminister.