SLutten av menn-hvorfor?

[jjkoggan]

Men det er ikke nødvendigvis slik at opptakskomiteen som gjorde vurderingene har brukt samme metode som de som har utført undersøkelsen. Forutsatt at vi snakker om samme rapporten står følgende å lese:

Det er klart, de bommet helt med deres vurderinger og brukte en annen metode.

 

Vi sitter dermed igjen med at de som har utført undersøkelsen har brukt forenklede parametere for å modellere en utvelgelsesprosess utført av en komite som vurderte enkeltindivider både etter deres tidligere arbeider, og etter deres søknader. Her er det mange faktorer som virker inn. De tidligere arbeidene til kvinnene i undersøkelsen kan ha blitt vurdert som, og vært, dårligere, til tross for volum og tidsskriftets status.

Da må du akseptere at komiteene mente at nesten alle menn gjorde bedre forskning enn nesten alle kvinnene vi, og at tidskriftene og andre forskerne som siterte kvinnenes forskning overvurderte deres arbeid.

Meget usannsynlig, men mulig.

 

 

Kanskje enda viktigere, søknadene kan ha blitt vurdert som, og vært, dårligere og dermed virket negativt inn på scoren kvinnene endte opp med. Begge deler kan helt fint ha skjedd uten kjønnsdiskriminering fra komiteens side.

 

Undersøkelsen så ikke på scoringene på søknadene, men bare scoringene på kompetanse. At nesten alle kvinnenes søknadene var dårligere enn nesten alle mennenes søknadene tviler jeg på.

 

mulig, men meget usannsynlig.

 

 

 

 

Igjen er det viktig å ha i bakhodet at en korrelasjon mellom kjønn og poengscore kun viser nettopp dette, at det var en forskjell mellom kjønnene. Hvorvidt hovedårsaken til dette er diskriminering, eller om det var andre faktorer vet vi ikke selv om det for mange er fristende å konkludere. Det har tidligere vært snakk om at menn gjør det bedre i intervjusituasjoner, kan noe tilsvarende være tilfelle for søknadene?

 

Igjen, undersøkelsen bare studerte kompetanse, ikke søknadene. Kompetanse burde ha blitt basert på deres tidigere forskning, som stå på CVene, og fordi nesten alle kvinnene ble vurdert lavere enn mennene blir det vanskelig å si at nesten alle kvinnenes søknadene var dårlig.

 

Videre så var det god korrelasjon mellom volum publiseringene og kompetanse scoringene, så det spillte en rolle I deres vurderinger, bare at alle kvinnenes scoringer ble skiftet nedover.

 

En vet ingenting 100%, og jeg sier ikke at Wennerås beviser diskriminasjon, bare at jeg og dere kommer ikke på noe andre gode forklaringer for dataen. Hvorfor? Fordi det er meget usannsynlig at nesten ingen kvinner ble sett som like kompetente som mennene.

Endret 10. mai 2015 av jjkoggan

[H1Z]

http://forskning.no/barn-og-ungdom-seksualitet-skole-og-utdanning/2008/02/jenter-har-best-karakterer-blir-gutta-oversett

 

Synes de gjør godt rede for det som er nåtiden og fremtidens problem. Vi møter nå på konsekvensene av at man i lang tid bare har hatt fokus på jenter, og har fortsatt slik selv når det ikke lenger er nødvendig.

 

Vi kan fint diskutere urettferidgheter i høyere utdanning, men faktumet er at vi gjerne vil se en kraftig reduksjon i antall menn som i det hele tatt orker å ta høyere utdanning. Jeg forstår godt dem som velger yrkesfag i stedet, det er bedre å faktisk bli noe i stedet for å sitte uten studieplass, og det er nok slik fremtiden kommer til å arte seg fortsetter trenden med stadig dårligere resultater når det kommer til gutter.

 

Det nevnes til og med at sensorer ubevisst foretrekker en feminin skrivestil.

[herzeleid]

 

Det er klart, de bommet helt med deres vurderinger og brukte en annen metode.

 

 

Det handler ikke om å bomme på metode, men å ha for begrensede data og innsikt i fagfeltene til å foreta en tilsvarende vurdering. At en standardisert score ikke nødvendigvis vil gi samme resultat som en grundig gjennomgang av hver enkelt kandidat virker selvsagt. Nå ser heller ikke undersøkelsen ut til å ha vurdert selve søknadene, noe som åpenbart er en stor svakhet. 

 

Da må du akseptere at komiteene mente at nesten alle menn gjorde bedre forskning enn nesten alle kvinnene vi, og at tidskriftene og andre forskerne som siterte kvinnenes forskning overvurderte deres arbeid.

Meget usannsynlig, men mulig.

 

 

Jeg må akseptere at mennene, i snitt, kom bedre ut av vurderingen. At tidsskriftene og andre forskere har overvurdert arbeidet deres har jeg aldri påstått, og jeg ser ikke hvordan innlegget mitt gir grunnlag for å påstå dette heller. Jeg regner med at du vet like godt som meg at ikke alle publiseringer i et tidsskrift nødvendigvis har nøyaktig samme kvalitet.

 

Undersøkelsen så ikke på scoringene på søknadene, men bare scoringene på kompetanse. At nesten alle kvinnenes søknadene var dårligere enn nesten alle mennenes søknadene tviler jeg på.

 

mulig, men meget usannsynlig.

 

 

Nettopp, og når man ikke tar hensyn til noe så viktig som søknaden, som de tross alt ble vurdert utifra, har man åpenbart en stor feilkilde. Det påstås ofte at jobbintervjuer i seg selv skaper forskjeller fordi menn som gruppe takler disse situasjonene bedre. Jeg synes ikke det virker urimelig om det også ved andre prosesser er forskjeller som manifesterer seg ved at menn og kvinner som grupper presterer forskjellig. 

 

Igjen, undersøkelsen bare studerte kompetanse, ikke søknadene. Kompetanse burde ha blitt basert på deres tidigere forskning, som stå på CVene, og fordi nesten alle kvinnene ble vurdert lavere enn mennene blir det vanskelig å si at nesten alle kvinnenes søknadene var dårlig.

 

 

Og dette er poenget mitt. Det er snakk om to forskjellige måter å evaluere på. Undersøkelsen har kun brukt en enkel statistisk analyse som ikke tar hensyn til selve søknaden, eller at komiteene kan ha vurdert tidligere publiseringer selv. I komiteen satt det på den annen side forskere innen de aktuelle fagfeltene, og jeg ville ikke bli overrasket om de vurderte selve publiseringene, og ikke bare volumet og tidsskriftene de ble publisert i. 

 

Videre så var det god korrelasjon mellom volum publiseringene og kompetanse scoringene, så det spillte en rolle I deres vurderinger, bare at alle kvinnenes scoringer ble skiftet nedover.

 

Det ville vært rart om det ikke var noen sammenheng mellom volum og kompetanse, men all den tid komiteen også har brukt andre kriterier vil nødvendigvis resultatet bli et annet. 

 

En vet ingenting 100%, og jeg sier ikke at Wennerås beviser diskriminasjon, bare at jeg og dere kommer ikke på noe andre gode forklaringer for dataen. Hvorfor? Fordi det er meget usannsynlig at nesten ingen kvinner ble sett som like kompetente som mennene. 

 

Det kan være mange grunner til at kvinner som gruppe scorer lavere. Jeg har allerede nevnt at selve søknadsprosessen kan ha virket inn, og at selve forskningen kan ha blitt vurdert som bedre/dårligere. 

 

 

Forøvrig: Har du en link til rapporten med figurer og tabeller? 

[jjkoggan]

Kanskje du misforstår papiret. Kandidatene ble scoret på tre forskjellige områder

 

1.vitenskapelig kompetanse

2. Relevansen av forslaget

3. Kvaliteten av forslaget

De produserte tre forskjellige scoringer, wenneras prøvde å korrelere volum og kvaliteten av sine papirer til scoringer av vitenskapelig kompetanse, ikke de andre to scoringer. På den måte er det som sto på søknadene lite relevante til forskningen

 

Kvaliteten av kandidatenes forskning ble vurdert av wenneras med kvaliteten av tidsskriftene, men også antall siteringer av papirene. Det gjør det mulig å måle forskjellen mellom to papirer på samme tidsskriften.

Videre så ble nesten alle kvinner vurdert som mindre kompetente, ikke bare i snitt Det blir meget usannsynlig at nesten alle kvinner var mindre kompetente eller gjorde noe andre lignende fei som menn ikke gjorde, særlig når kvinnenes papirene ble aksepterte av det samme tidsskriftene og fikk lignende antall siteringer.

 

Det blir meget vanskelig å tro at HELE 50 kvinner som publisere papirer på det samme tidsskriftene med de samme antall siteringer som mennene er mindre kompetente eller alle gjorde det samme feil som førte til lavere scoringer.

 

Meget usannsynlig. Det bør være en god korrelasjon mellom kandidatenes god forskning og scoringer uavhengig av kjønn

[jjkoggan]

 

 

Det er klart, de bommet helt med deres vurderinger og brukte en annen metode.

 

 

Det handler ikke om å bomme på metode, men å ha for begrensede data og innsikt i fagfeltene til å foreta en tilsvarende vurdering. At en standardisert score ikke nødvendigvis vil gi samme resultat som en grundig gjennomgang av hver enkelt kandidat virker selvsagt. Nå ser heller ikke undersøkelsen ut til å ha vurdert selve søknadene, noe som åpenbart er en stor svakhet.

Da må du akseptere at komiteene mente at nesten alle menn gjorde bedre forskning enn nesten alle kvinnene vi, og at tidskriftene og andre forskerne som siterte kvinnenes forskning overvurderte deres arbeid.

Meget usannsynlig, men mulig.

 

Jeg må akseptere at mennene, i snitt, kom bedre ut av vurderingen. At tidsskriftene og andre forskere har overvurdert arbeidet deres har jeg aldri påstått, og jeg ser ikke hvordan innlegget mitt gir grunnlag for å påstå dette heller. Jeg regner med at du vet like godt som meg at ikke alle publiseringer i et tidsskrift nødvendigvis har nøyaktig samme kvalitet.

Undersøkelsen så ikke på scoringene på søknadene, men bare scoringene på kompetanse. At nesten alle kvinnenes søknadene var dårligere enn nesten alle mennenes søknadene tviler jeg på.

 

mulig, men meget usannsynlig.

 

Nettopp, og når man ikke tar hensyn til noe så viktig som søknaden, som de tross alt ble vurdert utifra, har man åpenbart en stor feilkilde. Det påstås ofte at jobbintervjuer i seg selv skaper forskjeller fordi menn som gruppe takler disse situasjonene bedre. Jeg synes ikke det virker urimelig om det også ved andre prosesser er forskjeller som manifesterer seg ved at menn og kvinner som grupper presterer forskjellig.

Igjen, undersøkelsen bare studerte kompetanse, ikke søknadene. Kompetanse burde ha blitt basert på deres tidigere forskning, som stå på CVene, og fordi nesten alle kvinnene ble vurdert lavere enn mennene blir det vanskelig å si at nesten alle kvinnenes søknadene var dårlig.

 

 

 

Og dette er poenget mitt. Det er snakk om to forskjellige måter å evaluere på. Undersøkelsen har kun brukt en enkel statistisk analyse som ikke tar hensyn til selve søknaden, eller at komiteene kan ha vurdert tidligere publiseringer selv. I komiteen satt det på den annen side forskere innen de aktuelle fagfeltene, og jeg ville ikke bli overrasket om de vurderte selve publiseringene, og ikke bare volumet og tidsskriftene de ble publisert i.

Videre så var det god korrelasjon mellom volum publiseringene og kompetanse scoringene, så det spillte en rolle I deres vurderinger, bare at alle kvinnenes scoringer ble skiftet nedover.

 

Det ville vært rart om det ikke var noen sammenheng mellom volum og kompetanse, men all den tid komiteen også har brukt andre kriterier vil nødvendigvis resultatet bli et annet.

En vet ingenting 100%, og jeg sier ikke at Wennerås beviser diskriminasjon, bare at jeg og dere kommer ikke på noe andre gode forklaringer for dataen. Hvorfor? Fordi det er meget usannsynlig at nesten ingen kvinner ble sett som like kompetente som mennene.

 

Det kan være mange grunner til at kvinner som gruppe scorer lavere. Jeg har allerede nevnt at selve søknadsprosessen kan ha virket inn, og at selve forskningen kan ha blitt vurdert som bedre/dårligere.

 

 

Forøvrig: Har du en link til rapporten med figurer og tabeller?

http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=T_omcYIJx_8C&oi=fnd&pg=PA46&dq=Nepotism+and+sexism+in+peer-review&ots=1NqT73oV7j&sig=ZY5GF83-vDnnQQUTRQuCsyZf0KQ#v=onepage&q=Nepotism%20and%20sexism%20in%20peer-review&f=false

[Horten Market]

Det blir meget vanskelig å tro at HELE 50 kvinner som publisere papirer på det samme tidsskriftene med de samme antall siteringer som mennene er mindre kompetente eller alle gjorde det samme feil som førte til lavere scoringer.

 

Meget usannsynlig. Det bør være en god korrelasjon mellom kandidatenes god forskning og scoringer uavhengig av kjønn

 

Hvorfor det? Jeg har ikke satt meg inn i debatten deres, men det slår meg her at du forventer at kvinner og menn skal være like flinke? Nå er det jo slik at selv om intelligens er ganske jevnt fordelt mellom kjønnene på gruppenivå, så har menn høyere toppintelligens på individnivå. Ut fra det skulle man forvente at menn gjør det bedre etter en selektering som utdanningsprosessen frem til forskernivå innebærer.

 

Dette viser problemet med å se på ulikheter mellom kjønnene på gruppenivå som et uttrykk for diskriminering.

[nebrewfoz]

 

For jeg både ser det på TV, hører det på radio og leser det i avisene.

I tillegg til at det av og til diskuteres i pauser på jobb, osv.

Eksempel?

 

Jeg samler ikke på linker til alt jeg leser fortløpende, men du finner mye hvis du søker på "menns rettigheter", "delt omsorg for barn", "diskriminering av menn", osv.

[Larzen_91]

Kanskje noe OT, men kom til å tenke på det selv. Kan en mann juridisk kreve farskapstest dersom det er usikkerhet rundt farskap? Dette vil jo bare være aktuelt i de tilfellene der moren nekter. Men når det eventuelt er tilfellet burde ikke da mannen/mennene ha rett til å vite hvem som er biologisk far? Spør av ren nysgjerrighet, vet ikke hvordan lovverket er rundt dette, og Google virket ikke til å gi noe konkret svar.

[tom waits for alice]

Såvidt jeg har forstått kan både mor og far, og barnet når det er fylt atten, kreve farskapstest i retten. Det skal følge av barneloven, men den er ikke helt lett å tyde. Noen av forumets juss-kyndige kan sikkert svare.

 

Geir

[Sir-Allistair]

Blir veldig overrasket om en mann ikke kan kreve farskapstest. Men dersom han nekter å betale barnebidrag må jo en test uansett bli tatt for å fastslå farskap.

[Larzen_91]

Blir veldig overrasket om en mann ikke kan kreve farskapstest. Men dersom han nekter å betale barnebidrag må jo en test uansett bli tatt for å fastslå farskap.

 

Ja, min problemstilling som jeg nevnte gjelder jo i de tilfellene der faren vil ha farskapstest men moren nekter. Dette gjelder jo både for tilfeller der far ønsker å bekrefte farskap men også avkrefte.

[Sir-Allistair]

Er det mulig å avkrefte et farskap? Det vil jo fortsatt være snakk om å bekrefte at farskapet er ekte i så fall. Kanskje hele problemstillingen din i realiteten ikke eksisterer?

Men hvordan kan mora nekte "far" når der er hans DNA som testes?

Jeg kunne skjønt det hvis det var usikkerhet rundt morskapet, men der pleier man å være ganske sikker.

Endret 11. mai 2015 av Sir-Allistair

[EinSånnEinJa]

 

---

Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder

 

10% av barnefordelingsaker havner i domstolene. I en vesentlig del av denne gruppen beskrives det at den ene eller begge foreldre har karakterforankrede problemer. 

---

[Larzen_91]

Er det mulig å avkrefte et farskap? Det vil jo fortsatt være snakk om å bekrefte at farskapet er ekte i så fall. Kanskje hele problemstillingen din i realiteten ikke eksisterer?

Men hvordan kan mora nekte "far" når der er hans DNA som testes?

Jeg kunne skjønt det hvis det var usikkerhet rundt morskapet, men der pleier man å være ganske sikker.

 

Ja, det er jo en test som sammenligner DNA fra barn og far, og det er her moren kan begynne å steile da man trenger prøver fra barnet. Men dersom farskapstesten er negativ kan man gå til tingretten og opprette en sak for å avslutte farskapet. Man kan gjøre det uten farskapstest også, og den har ingen tyngde hos tingretten hvis den var sivil, men det er jo greit å være sikker i sin sak. Morskapet er som regel et ganske velankret faktum ja.

[Sir-Allistair]

Ok, så hvis mora nekter DNA prøve fra barnet, og "far" nekter å betale bidrag før han får tatt en test? Hvem har det lengste strået da?

[Larzen_91]

Ok, så hvis mora nekter DNA prøve fra barnet, og "far" nekter å betale bidrag før han får tatt en test? Hvem har det lengste strået da?

 

Da må det jo selvfølgelig løses i retten. Og i det tilfellet blir det vel krevd en farskapstest vil jeg tro. Men dette gjelder jo ikke bare menn som vil avkrefte farskap. Hva med en mann, som ikke anses som juridisk far men har mistanke om at han er det? Han har ikke noe barnebidrag å holde tilbake heller. Kanskje det mest ryddige hadde vært å hatt en farskapstest (der det er mulig) når fødselsattesten skal opprettes. Jeg mener i hvert fall at navnet som settes under "far" på fødselsattesten bør være biologisk far, og det bør være påvist innen rimelighetens grenser.

[EinSånnEinJa]

"Da må det jo selvfølgelig løses i retten. Og i det tilfellet blir det vel krevd en farskapstest vil jeg tro." 

"What can be asserted without evidence can be dismissed without evidence."

 

Irony.

 

[Larzen_91]

Den som søker finner.

 

Edit: Jeg kommer forøvrig ikke med noen hardnakkede påstander. I det tilfellet han beskrev for meg, ser jeg det som naturlig ville havnet i retten om begge parter var hardnakket i sin sak. Når jeg sier at jeg regner med at en farskapstest kreves (i et tilfelle der partene ikke kommer til enighet ellers) så er det også bare en naturlig slutning å ta.

Endret 11. mai 2015 av El-Ateisten

[EinSånnEinJa]

Den som søker finner.

 

Edit: Jeg kommer forøvrig ikke med noen hardnakkede påstander. I det tilfellet han beskrev for meg, ser jeg det som naturlig ville havnet i retten om begge parter var hardnakket i sin sak. Når jeg sier at jeg regner med at en farskapstest kreves (i et tilfelle der partene ikke kommer til enighet ellers) så er det også bare en naturlig slutning å ta.

 

Og den som leser forstår.

 

 

Dersom foreldrene er gift med hverandre, regnes automatisk den mannen mor er gift med ved fødselen som barnets far, den såkalte pater est-regelen.

Barnet kan alltid reise sak, Mor, far og en tredjemann må reise sak innen bestemte frister.

 

Med andre ord: Mannen rævpules av systemet.

[Larzen_91]

Noe som er grunnen til at jeg har tenkt på temaet og tok det opp. Er menns rettsikkerhet god nok i forhold til farskapssaker?