Ønsker å bli en bedre versjon av meg selv

[AnonymDiskusjon]

Jeg har aldri hatt noe spesielt bra selvfølelse, og ønsker derfor å forbedre meg selv som menneske. Ikke bare personligheten min, men også holdningen min til ting. Vil påstå at jeg er ei god likt jente som egentlig har potensialet til å bli den jeg vil, og til å gjøre det jeg ønsker. Men jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne. Legger på en måte så mye press på meg selv, at det blir til at jeg ikke gjør noe.

Her er noen ting jeg ønsker å forandre ved meg selv:

Være mindre sta og vanskelig
Jeg har alltid vært en veldig sta person, og kan fort bli litt furt hvis jeg ikke får det som jeg vil. La oss si at jeg og kjæresten planlegger å dra på hyttetur en helg. Jeg har gledet meg lenge, men det blir ikke noe av fordi noe kommer i veien. At det bare blir utsatt, hjelper ikke. Jeg kan bli så lei meg at da kan vil like godt bare droppe hele turen. Slik ønsker jeg ikke å være. Jeg ønsker å gi litt faen, og heller tenke at "jaja, man kan ikke alltid få det som man vil," og faktisk mene det.

Ha tålmodighet
Jeg har mange ambisjoner, og er egentlig fornuftig nok til å skjønne at de krever tid og arbeid for å gjennomføres. Likevel avbryter jeg utdannelsen min gang på gang, og sitter igjen og er sint på meg selv fordi jeg velger den enkleste utveien fremfor å sikre min egen fremtid. Har også mange ønsker jeg vil oppnå, men også få av disse blir gjennomført, nettopp fordi jeg ikke har tålmodighet til å fullføre ting som tar tid. Jeg blir utålmodig, mister motivasjonen, og ender opp med å bare legge hele greia på hylla. Enten det er snakk om utdannelse, trening eller å spare penger til noe dyrt. En av mine dårligste egenskaper.

Være mer dominerende
De få gangene jeg er med småsøskene mine, for eksempel. Istedet for å bare sitte inne og ikke gjøre noe, vil jeg være storesøsteren som tar dem med på ting. Alt fra en liten ferie, til å dra ned til byen og kjøpe is. Har en tendens til å holde meg litt i bakgrunnen og tro at ting skjer av seg selv. Jeg ønsker å være mer "dominerende." Gi bestefar en hånd uten at han skal trenge å be om det, ta initiativ til et supriseparty, invitere venner på middag, osv. Jeg ønsker også å være mindre redd for og si hva jeg mener og føler. Har som regel en mening om det meste, men holder det stort sett for meg selv, fordi jeg ikke føler jeg har en "rett" til å si noe.

Uff, dette ble langt, og nesten litt deprimerende å skrive. Vet ikke om noen av dere skjønte noe av dette, men jeg ønsker å våkne opp om morgenen og være fornøyd med meg selv og livet mitt. Jeg ønsker å være stolt av den jeg er. Det er jeg ikke nå. Er ikke i nærheten av å være denne "perfekte" versjonen av meg selv som jeg drømmer om. Og jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg skal begynne for å bli denne jenta. Er så lett å ikke forandre seg, og bare fortsette å være den man alltid har vært.

Anonymous poster hash: e52c9...c49

[Pinng]

Sett livet ditt i perspektiv.

[Skjeggape]

Meld deg på et slikt program som dette:

http://www.goxplore.no/frivillig-arbeid

[Gloria]

Vel, å endre tankesettet sitt er en tidkrevende prosess, men det er fullt mulig. Jeg leste om denne metoden i en bok og tenkte den kanskje kunne være nyttig for deg:

 

Sett deg ned og skriv en detaljert tekst om hvordan du har det i det perfekte liv. Skriv ned hvordan du oppfører deg som person, dine verdier, og hvordan holdningen din får både deg og andre til å føle seg rundt deg. Skriv kun ned det positive, og skriv det som om dette er noe du allerede har oppnådd. Les denne teksten minst to ganger daglig, og du vil gradvis begynne å oppføre deg som den personen du beskriver.

Endret 5. mai 2015 av Relio

[JonMelonStasjon]

Det å ikke være fornøyd med seg selv er noe jeg kan sette meg inn i. Jeg synes aldri at jeg gjør ting bra nok, er bra nok og jeg finner alltid et eller annet som kunne vært bedre. Jeg kan være oppfarende, tung til sinns, redd og usikker, defensiv og tenke det verste om enhver situasjon. Jeg har tidligere i ungdommen og tidlig voksenliv mest vært reaktiv enn proaktiv, jeg har latt meg styre av ryggmargsreflekser. 

 

Vi har alle en eller annen form for baggasje, noen mer enn andre. Utfordringen sånn jeg tenker på det er prøve å akseptere den man er og være ærlig ovenfor seg selv og andre om hvordan man har det. Det er en kontinuerlig reise, for livet har en tendens til stadig å endre seg.

 

Jeg har jo modnet med alderen (selv om det kanskje ikke er gitt for alle) og jeg har jobbet mye med meg selv, spesielt i de siste to årene hvor jeg har gått mye til psykolog og aktivt prøvd å gjøre noe med tilværelsen min og geg har det mye bedre med meg selv nå.

 

En psykolog som du kunne snakket jevnlig med i en periode, kunne nok vært en god ting! Masse lykke til på livets landevei :-)

[Pinng]

Mental trener > psykolog.

[afterall]

Først og fremst vil jeg berømme deg for å erkjenne dine svakheter, og ville gjøre noe med dem. Allerede der ligger du foran veldig mange.

 

Når det gjelder bedring av langtidsplanlegging og gjennomføring av mål kan jeg ikke by på så mye råd. Har snubla litt selv med utdanning, og først nå i en alder av 29 funnet et universitetsstudie jeg helt ærlig kan si jeg liker, og i tillegg oppnår kun toppkarakterer så langt.

 

Dette med å ville være mer initiavrik, mener jeg er noe som kan være litt ukjent for mange i starten - men som veldig raskt blir lettere. Tenk deg gleden du selv har av å bli invitert med på ting av spontane, initiavrike personer. Slike invitasjoner er en utrolig god måte å få noen til å føle seg verdsatt.

Begynn i det små - invitér folk med på kaffe, øl, quiz, brettspill. Finn arrangementer du selv er interessert i, og insistér på at søsken eller andre blir med. Finn også arrangement du vanligvis ikke ville gått på. Utfordre grensene dine litt.

 

Noe av det som til tider hjelper meg mest med å få litt mer positiv sosial energi, er boka Yes Man (Danny Wallace). Helt ærlig så kan jeg fort bli utslitt av sosiale situasjoner, men det å få demonstrert at det er først når en sier ja til ting - hva som helst - at ting skjer i livet ditt. Jo mer en sier ja til, jo mer skjer det - og plutselig er det mye gøy som skjer hele tiden, der du kanskje møter nye interessante mennesker og nye muligheter.

 

https://www.goodreads.com/book/show/87804.Yes_Man?ac=1

[AnonymDiskusjon]

Vel, å endre tankesettet sitt er en tidkrevende prosess, men det er fullt mulig. Jeg leste om denne metoden i en bok og tenkte den kanskje kunne være nyttig for deg:

 

Sett deg ned og skriv en detaljert tekst om hvordan du har det i det perfekte liv. Skriv ned hvordan du oppfører deg som person, dine verdier, og hvordan holdningen din får både deg og andre til å føle seg rundt deg. Skriv kun ned det positive, og skriv det som om dette er noe du allerede har oppnådd. Les denne teksten minst to ganger daglig, og du vil gradvis begynne å oppføre deg som den personen du beskriver.

Takk for god tips! Dette skal jeg prøve ut.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: e52c9...c49

[AnonymDiskusjon]

Rettelse: godt

 

Ts

 

Anonymous poster hash: e52c9...c49

[AnonymDiskusjon]

Det å ikke være fornøyd med seg selv er noe jeg kan sette meg inn i. Jeg synes aldri at jeg gjør ting bra nok, er bra nok og jeg finner alltid et eller annet som kunne vært bedre. Jeg kan være oppfarende, tung til sinns, redd og usikker, defensiv og tenke det verste om enhver situasjon. Jeg har tidligere i ungdommen og tidlig voksenliv mest vært reaktiv enn proaktiv, jeg har latt meg styre av ryggmargsreflekser.

 

Vi har alle en eller annen form for baggasje, noen mer enn andre. Utfordringen sånn jeg tenker på det er prøve å akseptere den man er og være ærlig ovenfor seg selv og andre om hvordan man har det. Det er en kontinuerlig reise, for livet har en tendens til stadig å endre seg.

 

Jeg har jo modnet med alderen (selv om det kanskje ikke er gitt for alle) og jeg har jobbet mye med meg selv, spesielt i de siste to årene hvor jeg har gått mye til psykolog og aktivt prøvd å gjøre noe med tilværelsen min og geg har det mye bedre med meg selv nå.

 

En psykolog som du kunne snakket jevnlig med i en periode, kunne nok vært en god ting! Masse lykke til på livets landevei :-)

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og det er ekstremt slitsomt i lengden å ikke føle seg bra nok. Alltid finne feiler ved seg selv, og gå rundt med en stadig form for usikkerhet.

 

Jeg synes det er vanskelig å sette fingeren på hva som egentlig plager meg. Er kanskje litt det at jeg føler meg mislykket, og at jeg har hatt en barndom som kanskje har preget meg mer enn jeg tror. Jeg vet ikke. Vet bare at jeg tar meg selv litt for mange ganger i å ikke være fornøyd og komfortabel med den jeg er.

 

Er synd å høre hvordan du har hatt det, men samtidig betryggende å høre at noen har hatt det litt som meg, og nå har det mye bedre med seg selv. Kanskje er det håp for meg også, og kanskje blir det bedre med alderen. Jeg er jo fremdeles veldig ung.

 

Takk for svar! Skal vurdere psykolog, men akkurat nå har jeg dessverre ikke råd til det.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: e52c9...c49

[AnonymDiskusjon]

Først og fremst vil jeg berømme deg for å erkjenne dine svakheter, og ville gjøre noe med dem. Allerede der ligger du foran veldig mange.

 

Når det gjelder bedring av langtidsplanlegging og gjennomføring av mål kan jeg ikke by på så mye råd. Har snubla litt selv med utdanning, og først nå i en alder av 29 funnet et universitetsstudie jeg helt ærlig kan si jeg liker, og i tillegg oppnår kun toppkarakterer så langt.

 

Dette med å ville være mer initiavrik, mener jeg er noe som kan være litt ukjent for mange i starten - men som veldig raskt blir lettere. Tenk deg gleden du selv har av å bli invitert med på ting av spontane, initiavrike personer. Slike invitasjoner er en utrolig god måte å få noen til å føle seg verdsatt.

Begynn i det små - invitér folk med på kaffe, øl, quiz, brettspill. Finn arrangementer du selv er interessert i, og insistér på at søsken eller andre blir med. Finn også arrangement du vanligvis ikke ville gått på. Utfordre grensene dine litt.

 

Noe av det som til tider hjelper meg mest med å få litt mer positiv sosial energi, er boka Yes Man (Danny Wallace). Helt ærlig så kan jeg fort bli utslitt av sosiale situasjoner, men det å få demonstrert at det er først når en sier ja til ting - hva som helst - at ting skjer i livet ditt. Jo mer en sier ja til, jo mer skjer det - og plutselig er det mye gøy som skjer hele tiden, der du kanskje møter nye interessante mennesker og nye muligheter.

 

https://www.goodreads.com/book/show/87804.Yes_Man?ac=1

Så bra at du trives med utdannelsen din, og ikke minst gjør det så bra! Må være en betryggelse å vite at du er på god vei til og sikre din egen fremtid.

 

Skal prøve å begynne i det små og invitere folk med på ting. Kanskje til og med prøve å ta initiativ til og bli kjent med folk som i utgangspunktet bare er bekjente. Det i seg selv er kanskje en liten mestringsfølelse, og jeg merker at når jeg gjør noe jeg føler at jeg mestrer, alt fra jobbmessig til å være en god venn, føler jeg meg bra. Tror kanskje det er denne følelsen jeg må prøve å oppsøke mer, for det gir meg mye.

 

De siste par årene har jeg faktisk blitt mye flinkere til å si ja til ting enn tidligere, så sånn sett er jeg jo et lite steg videre på veien. Men det å si ja til ting som er litt utenfor min komfortsone, er jeg derimot ikke så flink til, og det skal jeg prøve å gjøre noe med! Vil kanskje hjelpe mer på enn jeg tror å ikke være så redd for og feile, men heller hoppe ut i ting og tenke "what the hell."

 

Dem boken er kanskje det samme som filmen Yes Man?

 

Takk for godt svar!

 

Ts

 

Anonymous poster hash: e52c9...c49

[afterall]

 

 

Dem boken er kanskje det samme som filmen Yes Man?

 

 

Ts

 

Anonymous poster hash: e52c9...c49

 

 

Tja. Filmen er basert på boka, men det eneste de har til felles er ja-konseptet. Absolutt alt annet er ulikt, og veldig mye bedre presentert.

[Hvitetennposer]

Har du lest boken "The Secret" eller "Hemmeligheten" på norsk? Veldig god bok som hjelper deg å tenke nytt. Den handler om hvordan du kan få absolutt alt du vil, bare du vil det nok. Anbefaler den sterkt. Det er også en film om den.

Endret 6. mai 2015 av soleng

[AnonymDiskusjon]

Har du lest boken "The Secret" eller "Hemmeligheten" på norsk? Veldig god bok som hjelper deg å tenke nytt. Den handler om hvordan du kan få absolutt alt du vil, bare du vil det nok. Anbefaler den sterkt. Det er også en film om den.

Det har jeg ikke, da å lese bøker ikke er min sterkeste side, hehe. Foretrekker film. Heter filmen også The Secret?

 

Ts

 

Anonymous poster hash: e52c9...c49

[Hvitetennposer]

http://store.thesecret.tv/

 

Kan se litt om den der, den heter The Secret ja. Anbefales jo å lese boken da du får mest ut av den, men filmen er en god start da Kanskje du liker konseptet godt nok til å lese den senere...

Endret 6. mai 2015 av soleng

[afterall]

Har hørt veldig mye rart om The Secret. Utallige anmeldelser på goodreads.com ser ut til å bekrefte dette:

 

"A ridiculously poorly written and assembled collection of tripe; it has no cohesive voice, no cohesive theme, and is completely facile in its subject. I literally threw the book across the room when I read, 'Quantum Physicists will tell you the universe was created from thought!'. No, numbfucker, they won't. Not to mention the 'facts' they assert don't have citations to lend those assertions the slightest hint of credibility.

If you want me to believe that 'thinking positively will lead to success because your energy and focus will follow and, in turn, develop into what you hope for' then fine, I'll go down that road with you but this is just shit.

This is 'What the Bleep do We Know' blended with 'The Celestine Prophecy' blended with a steaming turd. My wish, universe, is that this book be banished to Cthulu's hell-mouth and regurgitated as Kevin Trudeau's doppelganger. Make it so!"

 

https://www.goodreads.com/book/show/52529.The_Secret?ac=1

Endret 6. mai 2015 av afterall