Dataspill: Samfunnets sorte får?

[oma]

Debatten om dataspill i samfunnet har rast I nå over 30 år. Det er sagt mangt og mye, men hvor står vi egentlig i 2015?

Tobias Staaby er en lærer som har brukt videospill i klasserommet nå i flere år med meget gode resultater, men har også møtt både fordommer og sterke følelser når læringsopplegget blir presentert. Sammen med Stig Andreassen fra Universitetet i Bergen så ser vi på historien og argumentene i debatten.

Argumentene og ordene henger løst når videospill kommer på agendaen, det kommer til å bli satt av godt med tid for diskusjon, og utforskning av debatten. Alle er velkomne til å delta, foreldre, politikere og alle interesserte!

 

Se foredraget her på direkten:

 

Hva er de vanligste fordommene dere har opplevd med spill?

[Larzen_91]

Moderargumentet til de som er iherdige motstandere av spill er jo det gode gamle "han drepte i virkeligheten fordi han drepte virtuelt". Tanken bak er vel at man som gamer, spesielt FPS-sjangeren, får et emosjonelt distansert forhold til det med drap og død generelt, og er derfor i høyere risk til å ta liv i virkeligheten. Jeg kan jo skjønne tanken bak, men det støttes i hvert fall ikke av forskning, snarere tvert imot. Ved siden av dette så er det vel forbundet visse kognitive fordeler ved å spille den typiske volds-sjangeren FPS, med tanke på kalkuleringer og å ta beslutninger raskt når man er under tidspress/stress.

[Quote]

Jeg mener at dataspill har et enormt uutnyttet potensiale som et pedagogisk virkemiddel. Minecraft kan for eksempel være et enormt nyttig hjelpemiddel i blant annet matematikk og kunst og håndverk. 

[Gjest Slettet+130498]

Spill har som alle andre underholdningsmedier fordeler og ulemper, men det som virkelig mangler i diskusjonen er foreldrenes inngrep i barns spill vaner. Jeg ser jo at foreldre har blitt bedre, men likevel, yngre barn (16-) som får lov til å spille de ultra voldelige spillene slikt som gta, battlefield, cod etc burde faktisk være meldt til barnevernet for manglende omsorg av barn. Men selvfølgelig, noen barn tåler voldelige scener, andre gjør ikke. Og jeg skal selv innrømme at jeg tror mine år med voldelige spill (er nå oppe i 21 med tv og dataspilling) har gjort at jeg ikke lenger blir like berørt av ting, men det kan like gjerne være medfødt. Når det er sagt, fordi om jeg er glad i racing spill så kjører jeg ikke deretter på veiene Men spill kan være en mulighet til visuelt og til en viss grad sansemessig oppleve ting man ellers aldri ville fått oppleve. 

[Benbjo]

Spill har som alle andre underholdningsmedier fordeler og ulemper, men det som virkelig mangler i diskusjonen er foreldrenes inngrep i barns spill vaner. Jeg ser jo at foreldre har blitt bedre, men likevel, yngre barn (16-) som får lov til å spille de ultra voldelige spillene slikt som gta, battlefield, cod etc burde faktisk være meldt til barnevernet for manglende omsorg av barn. Men selvfølgelig, noen barn tåler voldelige scener, andre gjør ikke. Og jeg skal selv innrømme at jeg tror mine år med voldelige spill (er nå oppe i 21 med tv og dataspilling) har gjort at jeg ikke lenger blir like berørt av ting, men det kan like gjerne være medfødt. Når det er sagt, fordi om jeg er glad i racing spill så kjører jeg ikke deretter på veiene Men spill kan være en mulighet til visuelt og til en viss grad sansemessig oppleve ting man ellers aldri ville fått oppleve. 

 

Nei, åpenbart ikke. Faller på sin egen urimelighet det. Under 10, kanskje, men jeg spilte det første GTA da jeg var under 10. Likevel, grafikken har jo blitt mye mer realistisk siden den gang. 

[Larzen_91]

Forskjellen er vel det å skille mellom virkelighet og fiksjon, noe barn i overraskende grad er kapable til. Ikke at jeg forsvarer foreldre som lar 10-åringer spille GTA, men jeg tror det ikke er det som er årsaken til at samfunnets moral revner.

 

Spill er bare forholdsvis sist i en rekke nyvinninger som blir demonisert og lagt skyld på uten noe godt grunnlag for det. Det er bare å se litt tilbake på musikk i spesielt de siste hundre år, hvordan dette har blitt beskrevet som menneskets moralske fall.

[Spartapus]

Ja, dette argumentet er blitt repetert så mange ganger om så mange forskjellige ting (spill, tegneserier, musikk, TV, bøker - you name it) og har fortsatt til gode å underbygges med bevis, så jeg vil si at man nå kan kategorisk avvise den typen argumentasjon i alle sammenhenger som har å gjøre med underholdning. Psykiske problemer, dysfunksjonelle hjem, dårlig økonomi, mobbing o.l. er hva som skaper vold og andre antisosiale tendenser.

 

Det går an å problematisere spilling men det er ikke her problemet ligger. Et mer aktuelt spørsmål er til hvilken grad spilling bidrar til stillesitting og påfølgende helseproblemer. Jeg mener selv at hvis man skal ha spilling som hobby må man også ha trening som hobby for å veie opp for all tiden man sitter stille.

[ATWindsor]

Ja, dette argumentet er blitt repetert så mange ganger om så mange forskjellige ting (spill, tegneserier, musikk, TV, bøker - you name it) og har fortsatt til gode å underbygges med bevis, så jeg vil si at man nå kan kategorisk avvise den typen argumentasjon i alle sammenhenger som har å gjøre med underholdning. Psykiske problemer, dysfunksjonelle hjem, dårlig økonomi, mobbing o.l. er hva som skaper vold og andre antisosiale tendenser.

 

Det går an å problematisere spilling men det er ikke her problemet ligger. Et mer aktuelt spørsmål er til hvilken grad spilling bidrar til stillesitting og påfølgende helseproblemer. Jeg mener selv at hvis man skal ha spilling som hobby må man også ha trening som hobby for å veie opp for all tiden man sitter stille.

 

Til gode å underbygges med bevis? Det er er med respekt å melde, tøv. Det er mange undersøkelser som knytter dataspill og vold/aggresivitet sammen. Det er nok bedre undersøkelser som tyder på at det ikke er noen god kobling, og per nå en sannsynlighetsovervekt for det sistnevnte, men det er langt ifra at det har til gode å underbygges overhodet.

 

AtW

[NoirNow93]

Jeg ser ikke problemet med å ta i bruk akademiske videospill som Dragon Box eller hva det nå het.

 

På den andre siden så føler jeg meg seksuelt skitten når videospill blir brukt utenom underholdningsbransjen, altså Gamification og Serious Gaming hahahaha. Men det er nok fordi jeg er en tradisjonell gamer og en spilldesigner innenfor underholdning.

[Larzen_91]

 

Til gode å underbygges med bevis? Det er er med respekt å melde, tøv. Det er mange undersøkelser som knytter dataspill og vold/aggresivitet sammen. Det er nok bedre undersøkelser som tyder på at det ikke er noen god kobling, og per nå en sannsynlighetsovervekt for det sistnevnte, men det er langt ifra at det har til gode å underbygges overhodet.

 

AtW

 

 

Det er jo det som er litt av greia med forskning på slike ting. Det er komplekse greier, og for å kunne underbygge påstanden om at spill og økt aggresjon har noen kobling så må man jo først isolere spill som årsaken, noe som er det mest vanskelige vil jeg tro. Deretter må man se en betydelig sammenheng, altså noe som ikke faller innunder statistiske avvik. Slik situasjonen er per i dag så er det vel sånn at det ikke er noen særlig sammenheng mellom spill og positive/negative psykiske konsekvenser av dette, basert på forskningen vi har til nå. Selv om jeg dog har sett noen studier vise til at det kan ha enkelte kognitive fordeler, uten at jeg har gravd meg veldig ned i temaet.

[Skurupu]

Spill har som alle andre underholdningsmedier fordeler og ulemper, men det som virkelig mangler i diskusjonen er foreldrenes inngrep i barns spill vaner. Jeg ser jo at foreldre har blitt bedre, men likevel, yngre barn (16-) som får lov til å spille de ultra voldelige spillene slikt som gta, battlefield, cod etc burde faktisk være meldt til barnevernet for manglende omsorg av barn. Men selvfølgelig, noen barn tåler voldelige scener, andre gjør ikke. Og jeg skal selv innrømme at jeg tror mine år med voldelige spill (er nå oppe i 21 med tv og dataspilling) har gjort at jeg ikke lenger blir like berørt av ting, men det kan like gjerne være medfødt. Når det er sagt, fordi om jeg er glad i racing spill så kjører jeg ikke deretter på veiene Men spill kan være en mulighet til visuelt og til en viss grad sansemessig oppleve ting man ellers aldri ville fått oppleve.

Mine foreldre kjøpte både filmer og spill til meg med 18-årsgrense lenge før jeg var myndig.

 

Moren min kjøpte GTA til meg da jeg var 12 år. Ser virkelig ikke problemet med det.

[Schreiber]

Folk har alltid klaget på det som er morsomt. Først var det musikk (se på tidlig rockehistorie, f.eks), så tegneserier, så filmer, så dataspill. Folk vil alltid finne noe å klage på.

[Gjest Slettet+130498]

 

Spill har som alle andre underholdningsmedier fordeler og ulemper, men det som virkelig mangler i diskusjonen er foreldrenes inngrep i barns spill vaner. Jeg ser jo at foreldre har blitt bedre, men likevel, yngre barn (16-) som får lov til å spille de ultra voldelige spillene slikt som gta, battlefield, cod etc burde faktisk være meldt til barnevernet for manglende omsorg av barn. Men selvfølgelig, noen barn tåler voldelige scener, andre gjør ikke. Og jeg skal selv innrømme at jeg tror mine år med voldelige spill (er nå oppe i 21 med tv og dataspilling) har gjort at jeg ikke lenger blir like berørt av ting, men det kan like gjerne være medfødt. Når det er sagt, fordi om jeg er glad i racing spill så kjører jeg ikke deretter på veiene Men spill kan være en mulighet til visuelt og til en viss grad sansemessig oppleve ting man ellers aldri ville fått oppleve.

Mine foreldre kjøpte både filmer og spill til meg med 18-årsgrense lenge før jeg var myndig.

 

Moren min kjøpte GTA til meg da jeg var 12 år. Ser virkelig ikke problemet med det.

 

Neida, men fordi om du og jeg takler det, så er det ikke dermed sagt at alle gjør det. Var foreldrene dine faktisk klar over hva de kjøpte til deg og hvordan spillet fungerte? Min mor var ikke klar over hva Doom var når jeg fikk det i bursdagsgave i en alder av 6 (1994). Og det er en massiv forskjell på grafikk, innhold og mekanismer fra Doom og Quake sine glansdager og dagens moderne fps spill. Og ikke minst at spill i dag faktisk viser at Tortur og masse drap er en helt ok ting å gjøre, det er faktisk noe man MÅ gjøre for og avansere i enkelte spill. Det er der kjernen ligger, ikke hvordan ting var, men hvilken vei de går, og slik jeg ser tingene blir så er det på tide å stramme opp samfunnets holdninger til spill og alder. 

[Larzen_91]

 

Neida, men fordi om du og jeg takler det, så er det ikke dermed sagt at alle gjør det. Var foreldrene dine faktisk klar over hva de kjøpte til deg og hvordan spillet fungerte? Min mor var ikke klar over hva Doom var når jeg fikk det i bursdagsgave i en alder av 6 (1994). Og det er en massiv forskjell på grafikk, innhold og mekanismer fra Doom og Quake sine glansdager og dagens moderne fps spill. Og ikke minst at spill i dag faktisk viser at Tortur og masse drap er en helt ok ting å gjøre, det er faktisk noe man MÅ gjøre for og avansere i enkelte spill. Det er der kjernen ligger, ikke hvordan ting var, men hvilken vei de går, og slik jeg ser tingene blir så er det på tide å stramme opp samfunnets holdninger til spill og alder. 

 

 

Så det å fremstille noe, i uansett format, er alltid en positiv fremstilling? Jeg synes spill er en potensielt utmerket måte å formidle en historie på, og utforske forskjellige temaer. Og i alle typer media så er det de kontroversielle temaene som er viktige. Jeg er helt enig i at en aldersregulering på spill er bra, men som tidligere sagt så er barn meget kapable til å skille fiksjon fra virkelighet. Det er der den faktiske kjernen ligger, ikke i hvorvidt man ser det fiktive blodet i 3D sprut i en 4K oppløsning kontra 8-bit piksler.

[orv]

 

 

Til gode å underbygges med bevis? Det er er med respekt å melde, tøv. Det er mange undersøkelser som knytter dataspill og vold/aggresivitet sammen. Det er nok bedre undersøkelser som tyder på at det ikke er noen god kobling, og per nå en sannsynlighetsovervekt for det sistnevnte, men det er langt ifra at det har til gode å underbygges overhodet.

 

AtW

 

 

Det er jo det som er litt av greia med forskning på slike ting. Det er komplekse greier, og for å kunne underbygge påstanden om at spill og økt aggresjon har noen kobling så må man jo først isolere spill som årsaken, noe som er det mest vanskelige vil jeg tro. Deretter må man se en betydelig sammenheng, altså noe som ikke faller innunder statistiske avvik. Slik situasjonen er per i dag så er det vel sånn at det ikke er noen særlig sammenheng mellom spill og positive/negative psykiske konsekvenser av dette, basert på forskningen vi har til nå. Selv om jeg dog har sett noen studier vise til at det kan ha enkelte kognitive fordeler, uten at jeg har gravd meg veldig ned i temaet.

 

Ja, er vel det som er hovedproblemet når det gjelder samfunnsforskning: Man skal endre en variabel mens alle andre holdes uendret, samtidig forandrer samfunnet seg over tid.. En umulig oppgave med andre ord. Vi ender dermed opp, i allefall slik jeg ser det, med synsing. Synsing kan jeg også gjøre: Hva med Tom&Jerry-filmene som er så uskyldige? hvor Tom blir skutt, slått i hodet med en slegge og det som værre er, men reiser seg like fort opp og er i fin form igjen? Kan det muligens bidra til at unge sinn blir forskrudde?

[Gjest Slettet+130498]

Poenget her er spill og interaktivitet, ser man film, tv, leser bok, tegneserie etc. så er man en passiv deltager, DU må ikke selv gjøre noe, forfatteren/skuespilleren gjør hele handlingen på sin måte. For å ta de to mest kontroversielle handlingene i spillmediet så langt det siste tiåret, No russians i MW2 og torturscenen i gta v som begge foregår i spill som har en anbefalt aldersgrense på 18 år. No russians oppdraget er frivillig å spille igjennom, viktig for historien i spillet, men frivillig.

 

Går man derimot over på gta v og tortur oppdraget der så har man faktisk ingen valg enn å torturere personen, og det for noe som faktisk ikke fører til noe annet enn, hey  jeg måtte torturere en person for deg. Sekvensen har ingen andre ting med spillet å gjøre enn å skulle være sjokkerende. Og spørsmålet mitt blir da, hva er vitsen med en slik scene i et spill hvis det ikke har en dypere begrunnelse enn vi kan. mitt spørsmål er hvor skal faktisk grensen gå for et interaktivt media gå? Skal normen i action spill bli tortur og på sikt også voldtekt. 

 

Jeg har jobbet innenfor institusjon hvor jeg har hatt med mennesker som har spilt slikt og tenkt, hey det er greit i spill, da er det sikkert greit å bruke vold i virkeligheten også, de menneskene finnes faktisk. Og du sier at små barn klarer å skille mellom fantasi og virkelighet, hva når det skille viskes ut? Det er en vesentlig forskjell på grafikk, animasjon, lyd og fysikk ifra spill på tidlig 90 og midten av 90 tallet og i dag hvor man faktisk nærmer seg fotorealistiske figurer. I spill mo cap blir stadig mer brukt i spill med dertilhørende realistiske figurer på skjermen, vi har det allerede i filmer hvor man faktisk ikke kan skille mellom hvem som er en ekte figur og hvem som er animert inn i etterkant! 

 

Dataspill er ikke samfunnets sorte får, men dataspill må bli voksne og sette grenser for seg selv etter hvert som de søker mot mer realistisk bilde. Og foreldre må bli opplært i hva spill faktisk er og hvilke mekanismer som spiller inn i et spill i forhold til input og hva som skjer på skjermen.