Cannabis - hvorfor blir man avhengig?

[theawakening]

Hei, alle forum-medlemmer! Jeg skal forsøke å fatte meg i korthet, men kan ikke love at det blir slik. 

 

Før høsten 2014 var jeg en usikker 21-åring som slet med angst, depresjon og dårlig selvtillit hele livet. Jeg fikk ADD-diagnosen, hadde «generalisert angst» på papiret. Selvfølgelig bare en diagnose på et papir, det definerer ikke meg som person. Men uansett; etter å ha jobbet som vitenskapsjournalist bestemte jeg meg for å prøve cannabis. Ikke som medisin, men fordi jeg synes det virket interessant mpt at samfunnet helt tydelig forsøker å spre usannheter om planten. Jeg ville finne min egen sannhet. 

 

Jeg har sjeldent drukket alkohol, så noen erfaren rusbruker var jeg ikke. Men opplevelsen med cannabis ble ekstrem. En kompis og jeg sto ute i marka da jeg prøvde for første gang. Et minutt etter at jeg hadde inhalert røyken, var det som om en bryter i hjernen ble skrudd på. Helt plutselig endret virkelighetsoppfatningen seg, og jeg så på alt rundt meg på en helt annen måte. Det jeg så ga meg enorm angst og jeg hadde mest lyst til å ringe 113. Men jeg visste at konsekvensene kunne være ugunstige, så kompisen forsøkte å roe meg i stedet. Etter noen minutter roa det seg, og resten av trippen var det mest fantastiske jeg har opplevd i livet.

 

Det var som å bli sugd tilbake til barndommen - det var ikke 100 tanker i hodet samtidig, jeg bare var der 100 % i øyeblikket. Jeg var der i nuet. Alle mine problemer med kjæresten, økonomi og hverdagslige problemer ble slett ikke ignorert, jeg klarte bare å tenke rasjonelt og fornuftig på dem. Jeg klarte å bryte de negative tankerekkene. Alle de negative tankene var der, men jeg gravde meg ikke ned i dem. Altså det psykologer vil ha oss til å gjøre.  

 

Trippen var som sagt en utrolig opplevelse, og helt siden den gang har jeg røyket noen ganger i uka. Har innsett at bruken av mange vil karakteriseres som misbruk, men sannheten er at jeg bruker cannabis som er verktøy for å rydde opp i sinnet mitt, som har vært ekstremt rotete i mange år. Jeg har funnet ut at årsaken til at jeg liker cannabis så godt, er at det lar meg være her i nuet, 100 %. Det handler ikke om å glemme problemene eller gjemme seg bort. Det handler om å kunne bryte ut av negative tankerekker og akseptere nuet slik det er. Har noen av dere lest boka «The Power of Now» så skjønner dere hva jeg mener.

 

Her er tanken at hvis vi aksepterer nuet, så vil vi ikke bekymre oss over fortiden eller fremtiden - da er vi der bare 100 % i nuet, og der eksisterer ikke noen problemer. Problemene våre er bare livssituasjoner, ikke problemer i ordets rette forstand. Min teori er at det er derfor mange føler at man blir et barn igjen. Husker du når du var et barn? Husker du når du lekte deg og var tilstede i leken, som om verden rundt ikke eksisterte? Denne sinnstilstanden får jeg tilgang til når jeg røyker, og det gjør meg i stand til å reflektere over problemer på en mer konstruktiv måte. Staten vil selvfølgelig ikke at det skal være slik, de vil ha meg på ritalin istedet, et sentralstimulerende stoff som betegnes som mer skadelig enn cannabis. 

Det cannabisen i hovedsak gjorde for meg, var å vekke meg. Jeg våknet for første gang i livet, akkurat som når man blir født, man begynner bare å gråte. Det skjedde med meg. Mitt syn på verden har forandret seg totalt, og jeg er ikke det dømmende menneske jeg var. Nå føler jeg en enorm kjærlighet for alle mennesker, og ser på alt liv som en del av meg selv, på samme måte som at jeg er en del av alle andre. Jeg føler en helhet, en mening med alt. Jeg har aldri vært religiøs (akspeterer at folk er det, men jeg mener religion har skapt enorme problemer for verden) og ser ikke på meg selv som religiøs nå heller. Jeg tenker bare at vi lever i 2015, og vitenskapen har ikke funnet svaret på alt enda.

 

Jeg har selv opplevd svært meningsfulle opplevelser under meditasjon, og har integrert det i livet mitt. Jeg kan ikke bevise det gjennom vitenskapen, men opplevelsen er det eneste beviset jeg trenger. 

 

Cannabis har endret livet mitt. Livet er snudd opp ned på hodet, men for første gang er jeg ikke redd. Jeg ser lyst på nuet, ikke fremtiden eller fortiden. Når man har fått i seg cannabis blir musikk, smaker, lukter og lyder forsterket. Det er noe de fleste som bruker cannabis kan kjenne seg igjen i. Men hvorfor er det slik? Er det fordi planten stimulerer hjernen, og lurer den? Eller er det fordi rusen faktisk forsterker sansene? Jeg tror det er fordi planten gjør det mulig å være tilstede 100 %. For hva opplever personer som har trent mindfullness/meditasjon i flere år? De er til stede i nuet, og alle sanser oppleves som sterke. Det er min opplevelse med cannabis også, derfor skal jeg meditere mer i tiden fremover. 

 

Så min tanke er cannabis-avhengige personer kan skylde på mange ulike årsaker til avhengigheten, men at det til syvende og sist handler om å være til stede. Å få tilgang til den sinnstilstanden som hjernen egentlig trives med. Tenk på hvor stressende samfunnet vårt er, i hvilket tempo det går i. De fleste mennesker er levende kortisol-bomber - de lever med et enormt stress i kroppen. 

 

Men poenget med dette innlegget, var å få innspill fra dere, når det kommer til følgende spørsmål: Hva tenker dere om teorien om å akseptere nuet, og være tilstede 100 %? Jeg vet at dette gjelder meg i hvert fall, og har et par venner som også støtter teorien. Men er åpen for at andre har andre meninger, så jeg er interessert i å høre fra dere. 

 

 

 

[Imlekk]

Først og fremst, det du snakker om er ikke en teori, det er en hypotese. Det er en gjetning som du ikke har fått bekreftet utover høyst anekdotisk.

 

Jeg må si at det er fint at du føler deg bedre. Men har virkelig ingen kjennskap til cannabis, så kan neppe si noe fornuftig - annet enn at denne tråden muligens vil få en bedre respons i f.eks. Helse-delen av forumet.

[Strato]

Jeg likte dette innlegget veldig godt. Det var både morsomt og interessant.

 

Det morsomme er at om du hadde byttet ut alle stedene du skrev "cannabis" med Gud" så hadde innlegget også gitt total mening. Hehe.

 

"Det cannabisen (Gud) i hovedsak gjorde for meg, var å vekke meg."

 

Håper ingen tror at jeg sammenligner cannabis og Gud. Men dette høres ut som et vitnesbyrd. Bare at det handler om cannabis i stedet for Gud

 

Dersom cannabis er til så stor hjelp for psyken din så ser jeg ingen grunn til at du skal slutte. Høres ut som at fordelene du får psykisk er større enn ulempene du får fysisk.

 

Jeg er generelt utrolig skeptisk til alle pillene som leger skal putte i oss. Jeg synes ikke det er dumt å vurdere cannabis til medisinsk bruk da det kan ha mye snillere bivirkninger enn mange andre legemidler.

[nordboy]

Kjempeflott innlegg av trådstarter. Det du sier er et perfekt eksempel på hvilken kognitiv åpenbaring cannabisen gir. Det er jo hele meningen med cannabis at den skal lære deg å tenke, altså å ikke tenke, men være i nået. Mennesker som ikke lever i nået, som lever i fortid og fremtid, utsetter seg hele tiden for unødvendig stress og bekymringer som gjør at en tenker seg syk og føler seg lav.  Det er en guddommelig tragedie og et enormt svik for verdens befolkning at det er forbudt. 

[Demon_Cleaner]

Oh, shit. Beklager så mye! Har som sagt fått i meg et par glass, så har nok klart å poste denne tråden på feil sted