Gjøre det slutt eller forsette forholdet?

[pulsen]

Hei! jeg er en jente på 18 år. Jeg er sammen med en gutt som er et par år eldre enn meg, vi har vært sammen litt over ett år nå. 

 

Da jeg ble sammen med han hadde jeg det veldig bra, og jeg var kjempe forelsket i han. For å være helt ærlig så er jeg ikke så forelsket nå, og er kanskje litt lei av å være i et forhold, eller kanskje lei av han. 

I begynnelsen så var han veldig sosial, han hang med mange venner.. Men nå derimot, skal han BARE være med meg. Når han ikke er med meg så sitter han å spiller ser på serier osv.. For å være helt ærlig så synes jeg han har blitt skikkelig kjedelig. Jeg derimot liker å være med vennene mine, dra ut en gang i blant, og bare ha det gøy!

Hver eneste gang vi er med hverandre sitter vi å ser på tv, og det begynner å bli veldig kjedelig. Selvfølgelig gjør noe annet en gang i blant, men ikke ofte. 

Jeg synes også han begynner å bli veldig kontrollerende, han skal alltid vite hvem jeg er med, hva jeg gjør osv.. Og om jeg bestemmer meg for å dra ut blir han helt stresset, og plutselig kommer han å henter meg i byen tidlig. Vennene mine har lagt merke til hvor kontrollerende han er, og at han skal hele tiden "passe" på meg. De har begynt å mislike han, noe som jeg synes er veldig dumt for jeg vil at de skal like han. 

 

Noe jeg også synes er veldig dumt er at han vet akkurat hva han skal si for å gi med dårlig samvittighet, noe han gjør hele tiden.. Bare alt han gjør irriterer meg skikkelig, og det er vell ikke akkuratt så veldig godt tegn? har faktisk tenkt mange ganger å slå opp, men allikevel så betyr han så mye for meg, og jeg vil ikke miste han. Han gjør meg glad og jeg kan stole på han. 

Jeg synes også han begynner å bli veldig kontrollerende, han skal alltid vite hvem jeg er med, hva jeg gjør osv.. Og om jeg bestemmer meg for å dra ut blir han helt stresset, og plutselig kommer han å henter meg i byen tidlig. Vennene mine har lagt merke til hvor kontrollerende han er, og at han skal hele tiden "passe" på meg. De har begynt å mislike han, noe som jeg synes er veldig dumt for jeg vil at de skal like han. 

[karklu]

Jeg var selv i et slikt forhold, og det fungerer ikke når den andre parten skal ha så mye kontroll over deg. Det vil tære på både deg og forholdet over tid, skape problemer og du vil kanskje ende opp med å føle at du ikke er "en egen person" lenger. Jeg ville anbefalt deg å ta det opp med han, snakke med han om det og si hva du mener. Gi han sjansen til å kanskje endre på et par ting før det går for lagt. Og hvis han fortsatt skal ha så mye kontroll over deg, ville jeg kommet meg bort.

[thyes]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, begge veier. 

Ta det fra en som akkurat har blitt dumpa. Vi var sammen i 6 år, og bodde sammen i 4. Du betyr sannsynligvis alt i hele verden for kjæresten din. Han er sannsynligvis totalt avhengig av deg, kanskje han har opplevd utroskap før? Isåfall forklarer jo det kontrollbehovet hans. 

 

Si det rett ut til han, om han ikke skjerper seg så kommer du til å gjøre det slutt. Da våkner han nok. 

[AnonymDiskusjon]

utenom noen få punkter så høres dette akkurat ut som meg.. (slapp av jeg er ikke kjæresten din).. Sånt er vanskelig.. Enten så er jeg med kjæresten, eller så daffer jeg, hvorfor? Som han sier over her; du betyr nok absolutt alt for han. Det gjelder i mitt tilfelle. Det er ikke lett for kjæresten min, men hjelpe meg det er ikke lett for meg heller. Jeg har blitt bedre, men når kjæresten skal ut er jeg alltid redd noe skal skje, dette er ikke rett av hverken meg eller han. Jeg og kjæresten har snakket ut om det mye og jeg har blitt bedre, ekke så mye med folk utenom når ejg er med henne, men om hun vil ut med folk gjør vi det og jeg er flinkere på å akseptere og holde kjeft når hun skal noe... Anbefaler å snakke ut om det og se hva som skjer. Iogmed at han holder deg høyest betyr at det er ikke en forandring som skjer over natten, men det kan skje. Siden dere har vært sammen så lenge så er det ekstra kjedelig å la det gå til spille.. Så Si akkurat hva du mener og hør godt etter hva han mener, samspill er viktig.

Anonymous poster hash: a8173...dc1

[anon12234]

høres dødfødt ut.... frihet er løsningen

[Horten Market]

Tror ikke en mann på 27 som står i med en 16-åring er den rette til å gi råd om parforhold, eller hva, Henrik?

[ragge_jz]

Jeg synes også det høres dødfødt ut.

[Hvitetennposer]

Beste tips: Snakk med han, forklar hva du føler og du får vite hva han tenker, hva problemet her er og hvordan dere eventuelt kan løse det. Du er jo ung, og hvis du syns det er kjedelig å være i et forhold med han, så unner du jo han sannheten om hvordan du føler. Hele greien høres som sagt over litt dødfødt ut siden han ikke tar så mye initiativ til å finne på noe sammen med deg lenger, annet enn å se på tv osv. 

 

Hvis du vil være i et forhold med han burde du snakke med han om hva du føler, og gi han en sjanse til å forbedre seg. 

[JonMelonStasjon]

Jeg tror det er viktig å prøve å tenke på at ingen mennesker er like og at alle forhold vil ha problemer og konflikter. Det som avgjør hvordan forholdet ditt går er blant annet evnen man har til å kunne ta de små kampene underveis, snakke om dem, legge dem bak seg og gå videre.

 

Har du snakket med han om hvordan du føler det? Jeg synes rett og slett du skal begynne der. Si at du savner at dere er mer sosiale, at du skulle ønske at dere ikke var så mye hjemme osv. Og husk at du skal si hvordan DU føler det, og da kan du stå støtt, ikke være anklagende... men det å lære seg å snakke sammen er en lang prosess. 

 

Håper at du får det til og at det kan gjøre at dere får løst opp litt i flokene!

[Malvado]

Ikke glem å ta opp at du føler at han er kontrollerende og påpek at han gir deg dårlig samvittighet og dette er noe du mener han gjør med vite.

Si at disse tingene må vi gjøre noe med ellers så er forholdet dødfødt.

 

MEN er det sånn at du egentlig har lyst til å gjøre det slutt men trenger kun en godkjenning fra andre så sier jeg kjør på og ikke ha noe dårlig samvittighet.

[JonMelonStasjon]

Det var en litt hardere tone enn jeg ville kjørt Malvado. Du kan si at du føler at han er kontrollerende og at du FØLER at hun bevisst gir deg dårlig samvittighet, det er 100% innafor. Anklage er aldri så veldig oppbyggelig, men du har alltid lov til å si hvordan du føler det. 

[ozone]

I forelskelses-fasen gjør man seg til, og bryr seg heller ikke så mye om 'feil' hos andre parten.

 

Det er når den er over, at man ser hvilken personlighet kjæresten egentlig har.

 

Er den ene veldig sosial, arbeidsom, ryddig, osv., og den andre liker best å ligge henslengt i sofan hjemme med chips-posen på magen, mens kjøkkenet flyter, så er ikke det noe som kan 'snakkes' om. Slikt blir ofte bare verre med årene.

Kontrollbehov blir iallefall verre med årene.

Han burde jo heller være med deg på moroa, istedet for å sitte hjemme å lure!!?!

 

Man er som man er.

 

Det er i både din og hans beste interesse å finne en annen som passer bedre (eller perfekt hvis man er heldig), før dere får barn og hus.

 

Det er mange som har erfart dét for sent.

Endret 6. mai 2015 av ozone

[Belfaborac]

Kontrollbehov blir iallefall verre med årene.

 

Sikkert som amen i kjerka.

 

Som de andre har sagt: snakk med fyren.  Om han ikke vil skjønne, om han bare bortforklarer eller bagatelliserer problemet og ikke tar deg alvorlig, så kvitt deg me'n først som sist.  For all del, kanskje er du hele livet hans, slik noen over antydet, men det er da ingen grunn til at det skal forsure hele ditt liv.

 

Uansett, dette er et problem som med tiden bare vil forsterkes om du ikke gjør noe med det.  Konfronterer du fyren nå og legger ned tydelig veto så er det gjerne håp, men om du lar det skure og gå så er forholdet i alle fall dømt til å mislykkes.

[Teitgutt]

Eg snakka med eksen min om denslags, og nokre veker seinare kom ho til meg og sa eg hadde rett i at det var befriande å henge litt med vener i staden for meg heile tida og ikkje alltid skulle basere alt på kva eg gjorde og kven eg var med. Så å kalle dette for dødfødt og slå opp trur eg er ein enkel utveg, utan at det nødvendigvis er den beste vegen å gå. Greit å snakke om ting før ein gjer noko drastisk.