Anti-psykotisk (stor) dose med Quetiapin/Kviteapin for ikke-psykotisk pasient

[EinSånnEinJa]

Pedofili er ikke mer sykdom enn homofili, heterofili eller hva som helst et menneske kan være tiltrukket av.

Problemet og rotet er når det fremstilles som om alle som tenner på mindreårige er overgripere, noe de selvsagt ikke er. Det blir som å skulle behandle en voldteksmann for heterofili, eller homofili... Det er en kategoriseringsfeil. For de aller, aller fleste pedofile (hva det nå egentlig er) kunne aldri kommet på å misbruke et barn.Så der er vi helt enige, tror jeg.

 

... så hipp hurra for at verden går fremover.

 

Thore Langfeldt er en hedersmann som har skjønt at du ikke kan endre noens fil uten å ødelegge personen.

 

...vi bør huske hvem som har stilt opp for de psykisk syke neste gang vi skal putte stemmeseddel i urnene.

Jeg kan jo umulig være mer enig.

 

Her i vårt ganske land har vi jo kommet egentlig svært langt i å annerkjenne at det er forskjell på seksuell (eller emosjonell, eller sosial, eller mental) tiltrekning til andre mennesker, og det å være villig til - og istand til - å begå seksuelle overgrep.

 

Det er en svært bra utvikling - og det er likedans en bra utvikling rundt aksepten av psykiske lidelser - fordi det betyr at man som samfunn løsner opp om stigmatisering, og om ting som er "tabu", ting man liksom ikke snakker om men holder i det skjulte helt til hele tårnet av livsløgn raser isammen.

 

Ikke minst synes jeg det er bra for unge psykiske lidende, at de faktisk kan spørre om hjelp idag, før de har gått i flere ti-år og blitt totalt nedbrutte.

Tidlig behandling er bra behandling, an ounce of prevention is better than a pound of cure.

 

Dessverre har vi ikke helt enda klart å snudd den der holdningen som man har hatt i mange år, om at "vi behandler bare de som har det verst fordi øh da er de ihvertfall blitt så nedbrutte at de har blitt relativt sikre 'faste klienter'", istedenfor å ta folk kjapt inn og gi dem rask hjelp før det blir verre for dem.

 

Noen prosjekter kjører på det allerede, og derfor lurte jeg på hvor TS bodde, slik at jeg kunne sjekke opp det for ham.

 

Og ja, jeg forsøkte å endre på min egen seksuelle tiltrekning, men det blei kjapt av tilfellet i vitsen "Hørt om bonden som prøvde å få hesten til å slutte å ete? Han var godt i gang, og klarte det nesten, men akkurat da han var iferd med å lykkes, døde dessverre hesten.".

 

Å prøve å fjerne sitt eget seksuelle tenningsmønster, funker ikke, men man kan velge hva man gjør med det. Man er ikke programforpliktet til å bli en seksual-overgriper, selv om man liker mennesker under lavalder.

[AnonymDiskusjon]

Ikke at det var så mye fart i tråden min i utgangspunktet, men dette er vel nå i aller høyeste grad å anse som en avsporing. Jeg skal la det stå, men vennligst forhold dere til tråden heretter. Jeg kommer ikke til å lyge på meg pedofili for å få raskere tilgang på psykiater, punktum. 

Anonymous poster hash: c4458...ef5

[Seen]

Du virker veldig opphengt i det at medisiner kommer til å hjelpe deg med plagene dine. Siden medisiner i beste fall kan dempe følelsene og tankene midlertidig, er det virkelig å anbefale å følge psykologenes opplegg. Det kommer til å ta tid, det er slitsomt, du ser kanskje ikke meningen med det nå, men på lang sikt kan det hjelpe deg enormt.

 

Det er fælt at det skal være så vanskelig å være psykisk syk, men bruk all energien din på å holde hode kaldt til du finner en psykolog du har god tone med og føler du kan slappe av hos og har god kjemi med. Det kan ta tid å finne en person som setter sin medfølelse først og utdannelse i bakgrunnen, men det finnes mange som gjør det og som kan hjelpe deg ta kontrollen på livet ditt.

 

Har selv erfaring med Quetiapin mot depresjon og må si at det gjorde at bedringen min tok lengre tid enn det hadde gjort uten. Den tunge følelsen i kroppen, konstante lave energien og tåkete tanker gjorde at jeg ikke klarte se det større bilde, selv om jeg hadde fått de riktige verktøyene av min psykolog. Dessuten kom problemene tilbake enda sterkere når jeg skulle avvennes dem igjen. Dette er selvsagt kun min erfaring, tenkte bare jeg skulle nevne det. På diverse andre forum fant jeg mange andre som hadde samme syn på det.

 

Det alle legene sa om Quetiapin var at det er utrolig viktig at du venner deg til stoffet gradvis. Når jeg leser om mulig koma av å ta en stor dose så nøler jeg ikke et sekund med tanke på hvor lenge jeg sov etter at jeg hadde tatt de tablettene. Fokuser på å finne en god psykolog og å få følelsene dine ut, enten ved å snakke med folk, tegne/skrive eller gjøre noe fysisk som feks løpe.

 

Send meg gjerne en PM om du vil prate

 

Ønsker deg uansett masse lykke til!

[AnonymDiskusjon]

 

 

Ønsker deg uansett masse lykke til!

Takk for innlegget ditt.

 

Angående psykolog så føler jeg meg av og til helt på bar bakke.. Jeg vet ikke hva som er galt med meg (jeg har tusen forslag), og om det vil være mulig å fikse det om jeg finner ut av det. Det virker som en umulig oppgave. Jeg vet at medisin ikke er en endelig løsning, men jeg er utslitt og jeg orker ikke mer. Jeg prater ofte med folk, ved siden av fastlegen, psykolog og en psykiatrisk sykepleier har jeg snakket flere ganger med en håndfull venner samt begge foreldre. Det hjelper gjerne der og da, men ingenting forandres.  

 

Jeg synes det er skummelt å høre om erfaringene dine med Kvietapin. Jeg skjønner hva du mener med trøttheten, jeg føler meg ganske slått ut når jeg tar dem, noe som også er poenget. Har også følt meg ganske trøtt om morgenen, men jeg har tenkt at dette bare er sånn jeg er, og jeg får sikkert ikke nok søvn, etc. Generelt slapp føler jeg meg jo, men jeg har skyldt dette på den generelle tilstanden og ikke at det er noe nytt som følge av medisinen. Tåkete tanker merker jeg lite til. Som regel er tankene mine veldig konkrete og de følger meg hele døgnet. Etter jeg tar pillene plir jeg kanskje litt tåkete, men det er jo gjerne pga trettheten. I utgangspunktet skulle jeg gjerne tatt en medisin som omtrent fjerner alle tanker, hele døgnet, hehe. 

 

Hva mener du med at du følte bedringen din tok lengre tid som følge av Kvietapin? Og hvordan tok du det, forresten? Og for hvilket formål? Og hvor lenge? Jeg tar 50mg (to piller) på kvelden kun for å "roe ned tankene" og sove bedre, begynte for et par uker siden. Er det slik at basert på din erfaring, at du egentlig fraråder meg å bruke det? 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c4458...ef5

[AnonymDiskusjon]

(Ikke trådstarter)

 

Psykiatrisk sykepleier kan ikke skrive resepter, kan de vel?

 

Dersom du først ønsker deg over på en høy dosering så må du trappe opp gradvis. Dette bør en lege eller psykiater styre løpet på. Gå til fastlegen din. Fastlegen vil sikkert kunne hjelpe deg med medisiner, eller fraråde deg ønsket ditt på en god måte.

 

Et alternativ om du tror det er fastlåst, er å oppsøke en privatpraktiserende lege eller psykiater. Koster kanskje nesten 1000 kr hver gang. Men, kan  hende det ikke er pengene det står på?

Anonymous poster hash: e2b94...192

[AnonymDiskusjon]

Er dessverre litt pengene det står på. Er ingen rik mann. 

Var hos sykepleieren i dag. Hyggelig nok. Han har sagt ja til å diskutere medisinbehovet mitt med en lege ila dagen, og ila morgendagen skal han sende meg melding med tidspunkt for ny konsultasjon hvor meg, han og legen skal prate sammen. Denne legen skal også ta over som min faste behandler. Jeg får inntrykk av at vi kanskje skal sette i gang med anti-depressiva asap. Noe jeg håper, i alle fall. 

Har en dårlig dag. Skulle egentlig ha opplæringsvakt på ny jobb i dag, ringte og avlyste. Har kjøpt meg snus og øl og har helt siden timen med sykepleieren planlagt å ta den Kvietapindosen. Tilbake i sengen. Det er jo ikke snakk om et selvmordsforsøk, men hadde vært digg å bare sove i et døgn eller noe. 

Uff. Nei får håpe de tar til fornuft og gir meg sterkere medisiner. 

Anonymous poster hash: c4458...ef5