Anti-psykotisk (stor) dose med Quetiapin/Kviteapin for ikke-psykotisk pasient

[AnonymDiskusjon]

Hei forum. 

Jeg har siste halvåret slitt med depresjon, manglende impulskontroll som har ført til mange dårlige avgjørelser og hovedsaklig et konstant negativt tankekjør som plager meg veldig i hverdagen. 

For ca en måned siden kom jeg til psykiatrisk sykepleier på DPS, som nekter å gi meg benzodiazepam (valium etc, og andre avhengighetsskapende medikamenter). Han har dog gitt meg Queitapin, som egentlig er et anti-psykotisk medikament ment å behandle psykose, schizofreni, vrangforestillinger og den slags, samt bipolar lidelse. For å virke anti-psykotisk er dosen ca. 600mg i følge behandleren min, men jeg får 25mg-piller og jeg har fått beskjed om å ta to på kvelden for å hjelpe meg å sove.

Disse hjelper faktisk med å sove, jeg blir trøtt innen ca en time om jeg tar dem. Men jeg er fortsatt der at ingen av mine faktisk problemer er løst, og jeg begynner å bli frustrert/desperat.

Jeg har litt lyst å prøve å ta en anti-psykotisk dose (600mg) for å se hva som skjer. Er det noen som har tanker/innspill til dette? 

Takker for svar.  

Anonymous poster hash: c4458...ef5

[the_last_nick_left]

Ut fra hva du beskriver er du ikke psykotisk og trenger derfor ikke antipsykotisk dose. Og uansett bør du ikke prøve deg frem uten å ha snakket med lege.

[AnonymDiskusjon]

Nei, jeg er ikke psykotisk. Det er jeg klar over.

Tanken her er å ta en "overdose" Kvietapin (som ikke er en reell overdose, men en antipsykotisk dose) for å se om det faktisk vil kunne ha en hensikt for meg, når det brenner som verst i hjernen. 

Om det faktisk har en virkning kan jo jeg spørre behandleren om dette er noe jeg kan få resept til å fortsette med. Jeg vil nødig foreslå det uten å ha prøvd, for jeg vet at han vil si nei. Men han er jo ikke gud, og vet ikke om det faktisk vil kunne ha en positiv effekt. 

Anonymous poster hash: c4458...ef5

[AnonymDiskusjon]

Det der vil du ikke gjøre. Det kommer til å dempe følelser, motivasjon og energi, og kanskje får du mye større appetitt. Det er medisiner man bruker der de kan ha stor effekt, men du beskriver ikke den typen problemer.

Anonymous poster hash: 1603d...8f9

[henrikwl]

Jeg vil nødig foreslå det uten å ha prøvd, for jeg vet at han vil si nei. Men han er jo ikke gud, og vet ikke om det faktisk vil kunne ha en positiv effekt.  Anonymous poster hash: c4458...ef5

Det er nok rimelig sikkert at han vet det ikke ville hatt positiv effekt. Med all respekt å melde, det er grunnen til at han er psykiater og du ikke er det - han vet slike ting. Selvmedisinering er aldri en god idé.

[AnonymDiskusjon]

Det kan også ødelegge litt av tilliten mellom lege og pasient, noe som kan være dumt for deg fremover.

Anonymous poster hash: 1603d...8f9

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar folkens. 

Jeg har nettopp vært med kompiser og føler meg mye bedre, så kommer ikke til å teste ut dette i dag i alle fall, noe som egentlig var planen.  

Angående pasient-behandler tillit så har jeg helt ærlig ikke stor tillit til han, og jeg skal uansett få ny behandler ettersom han er en del av et psykiatrisk akutt-team som var mitt første møte med helsevesenet. Jeg skal få fast behandler innen 1-2 uker. Han er heller ikke psykiater men psykiatrisk sykepleier (FYI). 

Uansett tenker jeg at jeg kan spørre han hva han tror vil skje om jeg tar en større dose, mulig han har noe fornuftig å komme med. 

Kom gjerne med flere innspill om noen har noen  

Anonymous poster hash: c4458...ef5

[Sitronsaft]

Det virker fornuftig at du prater med behandleren din før du foretar deg noe. Man vet aldri hva som kan skje med slike medisiner. 

[Sir-Allistair]

Det eneste som skjer er at du blir enda trøttere. For å få økt effekt må du ta større dose i 10-14 dager. Snakk med en psykiater og kom fram til en behandling som du kan se deg fornøyd med heller.

[anon12234]

ta det fra en som har jobbet i psykiatrien i mange år, IKKE eksperimenter med store doser antipsykotisk medisin. Du er ikke utredet for det og midlertidig koma er IKKE uvanlig resultat! svært farlig. 

 

En jeg vet av tok for mye antipsykotisk og havnet i koma i 3 døgn, han lå på armen sin og armen døde uten blodgjennomstrømning....

Endret 3. mai 2015 av Henrik2k

[AnonymDiskusjon]

Ironisk nok har jeg i flere måneder fantasert om det å havne i koma, det ville vært den ultimate pause og det nærmeste jeg kommer friheten som fins i selvmord uten å faktisk miste livet.

Når du sier han mistet armen som følge av han lå på den, må jeg nesten spørre, havnet han i koma uten at noen merket det? Ble han ikke lagt på sykehus?

En annen ting, snakker du her om en overdose av slik medisin? Jeg har lest mye om Kvetiapin og overdoser, og det anses relativt ufarlig og jeg har aldri sett koma bli nevnt som mulig resultat. Lett forgiftning er forventet ved dose på over 1,3g og alvorlig forgiftning over 5g. Det jeg har snakket om er en dose på 0,6g. 

-TS 

Anonymous poster hash: c4458...ef5

[EinSånnEinJa]

Ironisk nok har jeg i flere måneder fantasert om det å havne i koma, det ville vært den ultimate pause og det nærmeste jeg kommer friheten som fins i selvmord uten å faktisk miste livet.

Jeg tror du skal ta råd du får på internett, med et gjennomstort stykke saltanlegg.

 

Men her har du linker opp og ned og framme og bak, til plasser hvor det er fagfolk som kan hjelpe: http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=27269

 

Jeg veit ikke hva jeg kan si for å støtte opp om deg, men jeg veit utmerket godt følelsen av å sitte hos en psykolog og komme til erkjennelsen av at vedkommende ikke har verken motivasjonen eller ønsket eller kompetansen til å hjelpe deg.

 

Da er det bare å draske skrotten sin videre til en annen som kanskje kan være mer til hjelp, spør gjerne kompisene dine / familien din om tips og hjelp til å finne en bedre psykolog eller terrapøyt.

 

De kommer helt sikkert til å hjælpe, for de vil ikke at du skal daue.

 

Stå på stå på, livet er ikke enkelt, men det er lov å ha håp om at ting skal bli bedre. Og det blir det faktisk også ganske ofte, hvis man bare kommer seg igjennom den "lydmuren" der av psykiske vansker. (y)

[AnonymDiskusjon]

Takk for oppmuntringen. 

Ja det føles ofte ganske meningsløst å dra til disse behandlerne. Jeg tenker at det fungerer ypperlig for folk med f.eks. sosial angst, å dra til en psykolog å prate om hva som er vanskelig og sammen finne teknikker for hvordan man bedre kan mestre hverdag, evt. teste ut medikamenter som kan hjelpe på situasjonen permanent eller i en startfase. 

Men min situasjon er preget av at jeg sliter med å fungere i hverdagen fordi jeg rett og slett ikke takler livet mitt, det å være våken, og jeg har permanent en følelse av å bli angrepet av mine egne tanker. Da hjelper det lite å få 45 min med en tilfeldig behandler og så få 45 nye minutter 2-3 uker senere. Hva i alle dager skal de utrette på disse minuttene, og hva skal jeg foreta meg i mellomtiden? Spesielt når en behandler jeg har sett 4-5 ganger nekter å gi medisin på grunnlag av avhengighetsfaren. Jeg skjønner at f.eks. benzodiazapiner ikke er barnemat og bør behandles med stor forsiktighet, men noen må jo være kvalifisert til å få slik medisin, etterosom den beviselig eksisterer og er tatt i bruk.

Jeg har ikke en gang fått komme i kontakt med behandler som har myndighet til å gi medisin, kun psykolog og psykiatrisk sykepleier. Psykiateren på studenthelsetjenesten er på jobb én dag annenhver uke og er opptatt de neste månedene, virker det som. Selv da jeg dro på legevakten nektet de å henvise meg til psykiatrisk legevakt. Min egen fastlege svarer ikke på telefonen til tross for at han tvang meg til å ta han i hånden på at jeg skulle ringe ham før jeg gjorde noe dumt. Hva skal man egentlig gjøre for å få kontakt med psykiater? Må jeg kle av meg i offentligheten, angripe noen, stå på feil side av rekkverket på en bro? Svært så vanskelig det skal være å få tak i psykiater. 

Har time med to forskjellige behandlere til uken, og jeg har ingen anelse hva jeg skal fortelle dem for å kartlegge min egen situasjon. Jeg kommer til å insistere på at jeg trenger en psykiater. 

Kviteapindoseringsprosjektet har jeg foreløpig lagt på is, jeg innser at det uansett ikke vil ha noen langsiktig hensikt. 

 

Anonymous poster hash: c4458...ef5

[EinSånnEinJa]

Hva skal man egentlig gjøre for å få kontakt med psykiater? Må jeg kle av meg i offentligheten, angripe noen, stå på feil side av rekkverket på en bro? Svært så vanskelig det skal være å få tak i psykiater.

Stalltips: Klimter du på Mental Helse telefonen (http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen) og sier at du er pedofil og opplever det som vanskelig, så blir du putta ganske langt fram i køen.

 

Men, det er i tilfellet en nødløsning, for du klarer ikke å opprettholde den løgnen i lengden, og da kan det slå tilbake på deg selv, hvis psykiateren skriver logg og neste behandler nede i rekka leser den.

 

Du får vurdere det, trenger du mer tips til det så kan du ta det på PM.

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke jeg noen gang kommer til å dra et fiktivt pedofilikort, men det er jo greit (skremmende?) å vite at slikt får en frem i køen.. 

Anonymous poster hash: c4458...ef5

[dag1234]

Det er svært uklok å lyve på seg plager for å få raskere behandling. Du vil risikere at du ikke blir trodd på dine reelle plager. 

 

Pedofili er heller ikke noen prioritert tilstand som får komme raskere til behandling, i den grad noen som helst driver å behandler pedofili - men det er en annen diskusjon.

 

Det er fritt sykehusvalg og du kan velge et annet behandlingssted om du ikke er fornøyd med det du har.

 

http://www.frittsykehusvalg.no/start/

[EinSånnEinJa]

Tror ikke jeg noen gang kommer til å dra et fiktivt pedofilikort, men det er jo greit (skremmende?) å vite at slikt får en frem i køen..

Strengt tatt er det vel heller betryggende å vite at akkurat de gutta boys der, blir prioritert ganske så skyhøyt?

 

Og ja, jeg har hørt at det er såpass at bor du i en større by, så tar en overlege i psykiatri og ringer deg dagen etterpå - før lunsj - for nærmere avtale.

 

Om man vil, selvsagt, Mental Helse telefonen har uansett taushetsplikt og er bemannet av ferdig utdanna psykologstudenter, så de er ikke innbefattet av varslingsplikten som fagfolk er.

 

Uansett, tenkte bare jeg skulle nevne det i forbifarten.

 

Andre ting du jo kan prøve deg på, er å snakke med noen kristne eller greier, de pleier å ha - eller i det minste late som å ha - sympati og sånt. Eller en frivillighetssentral av en eller annen sort, hjelpeorganisasjon i nærområdet...

 

Mulig du selv må være litt kreativ, samtidig kunne det kanskje hjulpet om du ville si hvilken by du bor i, så kunne vi søkt og sett hva som fantes der av muligheter.

 

Pedofili er heller ikke noen prioritert tilstand som får komme raskere til behandling, i den grad noen som helst driver å behandler pedofili - men det er en annen diskusjon.

Jeg trodde jeg hadde en signatur her på dette forumet, OG en profil, men tydeligvis er det vanskelig å lese den.

Endret 3. mai 2015 av EinSånnEinJa

[dag1234]

Jeg leser innlegg, ikke profiler. 
Pedofili er ingen sykdom, men et seksuelt responsmønster og har derfor ingen prioritet i helsevesenet. Ingen (seriøse) i Norge driver med behandling av pedofili, for en slik behandling finnes heldigvis ikke.

[EinSånnEinJa]

Pedofili er ingen sykdom, men et seksuelt responsmønster og har derfor ingen prioritet i helsevesenet. Ingen (seriøse) i Norge driver med behandling av pedofili, for en slik behandling finnes heldigvis ikke.

Nå er dette en annen sak enn TS ønsket diskusjon og informasjon om, men jo, det er - relativt seriøse vil jeg anta - som tilbyr ulike former for behandling:

 

"Lange ventelister for pedofile som ønsker behandling"

 

For å nyansere litt, nei pedofile - og andre - får ikke behandling FØR de eventuelt blir seksual-overgripere ved å gjøre noe galt - OG blir tatt - som jo er jævli synd igrunn, spesielt for de som opplever seg i en situasjon hvor det kan argumenteres for at de BURDE ha fått hjelp.

 

Og ikke minst for ofrene deres.

 

Anyway, det er en helt annen sak, og vi trenger ikke snakke om det her i denne tråden - men, for å snakke litt tangentielt til det, så er det nok som du sier, ingen god ide å juge på seg mer vansker enn man har.

 

Samtidig, så er det psykiatriske helsevesenet generelt sett en ganske solid salderingspost for politikerne, og kan de kutte der uten at pårørende eller klientellet makter å ta til seg nok krefter til å stå opp og protestere fordi de har det vanskelig nok som det er, så havner vi kjappere enn du kan si "ta deg ei valium du" på nivået hvor det ikke er nok helgevakter og man blir kallt inn på kontoret og rett ut fortalt at "med mindre du kan overbevise meg om at du har reelle planer om å drepe deg i helga, så sender vi deg hjem for her har vi ikke nok folk til å ha deg".

 

Det er nivået på norsk psykiatrisk helsehjelp idag.

 

Og det har vært saker i nyhetene hvor det fremgår relativt klart - om man ikke sier det med klare ord - at en del folk blir lagt i reimer og tvangsmedisinert, rett og slett fordi personalet ikke har tid til å ta vare på dem på annen måte.

 

Jeg takker selv Jesus og Allah og Chtulhu for at jeg ikke har blitt pasient, for da er løpet egentlig kjørt, tror jeg.

 

[dag1234]

Pedofili er ikke mer sykdom enn homofili, heterofili eller hva som helst et menneske kan være tiltrukket av.

Problemet og rotet er når det fremstilles som om alle som tenner på mindreårige er overgripere, noe de selvsagt ikke er. Det blir som å skulle behandle en voldteksmann for heterofili, eller homofili... Det er en kategoriseringsfeil. For de aller, aller fleste pedofile (hva det nå egentlig er) kunne aldri kommet på å misbruke et barn.Så der er vi helt enige, tror jeg.

 

Og vi må ikke glemme at det er relativt kort tid siden homofili var både en sykdom og straffbart. I dag er Bent Høie helseminister, så hipp hurra for at verden går fremover.

 

Thore Langfeldt er en hedersmann som har skjønt at du ikke kan endre noens fil uten å ødelegge personen. Men han hevder å kunne behandle overgripere, og det er noe helt annet. det er bra hvis det stemmer; han har ikke vært like god på dokumentasjonen av sine resultat, men det er atter en annen diskusjon.

 

Jeg er ellers enig med deg i at psykisk helsevern har et relativt stor forbedringspotensialet, selv om jeg nok ville ordlagt meg noe annerledes. Det brukes for mye medisiner og det brukes for mye tvang i dag. Det skyldes politikerne vi har valgt til å styre bevilgningene til helsevesenet, og vi bør huske hvem som har stilt opp for de psykisk syke neste gang vi skal putte stemmeseddel i urnene.