Medisin eller økonomi?

[Student122]

Jeg er en jente som studerer medisin. Jeg er helt i starten av studiet, men kjenner allerede nå at jeg tviler på om dette er det rette for meg. Jeg har brukt noen år på å komme inn på studiet, så derfor er det nå veldig tungt å føle nettopp det.

 

Jeg tok økonomifag på videregående og syntes dette var gøy og spennende. Følte at dette var noe jeg lett forstod og hadde evner for. Likevel valgte jeg da å ta opp realfag for å komme inn på medisinstudiet. På den tiden fokuserte jeg for det meste på selve studiet, som jo er studiet om menneskekroppen, og tenkte at dette var spennende/utfordrende. Nå den senere tid har jeg gått over til å tenkte mer på selve yrket og jobbhverdagen som lege.

 

Det er flere ting som bekymrer meg når jeg tenker på om jeg skal fortsette på medisinstudiet. For det første så ender man opp med å jobbe med syke mennesker/sykdom, og jeg har mine tanker om at det i seg selv kan være litt tungt og deprimerende til tider. Samtidig har jeg lest at det den siste tiden vært svært vanskelig å få seg fast jobb og turnusplass. Det virker litt håpløst å skulle studere i seks år, og deretter ikke føle seg ettertraktet av arbeidsgivere, men at man kan måtte ta til takke med å flytte langt unna familie og venner for å få seg turnusplass /fast jobb.

 

Samtidig er studiet i seg selv svært krevende og krever dermed også mye tid. Det får meg innimellom til å tenke litt mørkt på det, da det ikke er snakk om noen få år, men derimot ganske mange. Har hørt at studiene fyller de fleste dager (både dagtid og kveld) de siste tre årene, og selv er jeg en ganske sosial person som setter pris på å gjøre litt forskjellige ting og ikke bare skole (selv om jeg er innstilt på å måtte lese mye).

 

Jeg er klar over at man ikke nødvendigvis må jobbe klinisk med pasienter, men at man kan jobbe som forsker, på laboratorium, med forsikringssaker osv., men dette er ikke noe som interesserer meg så veldig det heller. Alikevel innebærer klinisk arbeid at man ofte må jobbe kveldsvakter/helgevakter for en relativt lav lønn de første årene (for ja, lønn har jo litt å si når man har jobbet så hardt i seks år + mye ansvar osv.).

 

Grunnen til at jeg skriver på dette forumet, er at jeg håper å få komme i kontakt med noen som har vært/er i samme situasjon. Og hva endte dere opp med i såfall? Hadde også satt veldig pris på om det finnes noen leger her inne som har noen synspunkt/meninger om det jeg har skrevet over og evt. kan bekrefte/avkrefte noe av det? Om det er noen økonomer her inne som ville tatt seg tid til å skrive litt om sin hverdag som økonom/opplevelse av studiet, så er jeg også svært takknemlig for det!

Endret 30. april 2015 av Student122

[lulu-]

Vil bare gi en liten heads up - jeg vil tro at ALLE på et eller annet tidspunkt føler at medisinstudiet er "feil for dem". Særlig de første årene, da det meste er realfagsbasert (hvertfall her). Jeg studerer selv medisin i utlandet, og ja - det er lang tid å være borte fra venner og familie, og ja - det går masse tid ned i studiet, og ikke minst ja - jeg tenker ofte på "alle årene jeg kaster bort". Men, på samme tid er de fleste i samme situasjon, og vi er flinke til å finne på mye gøy. Jeg har reist mye iløpet av studietiden min - alt går med litt stå-på-vilje. Det eneste som stopper deg er hvordan du ser på din egen situasjon! Jeg velger å ikke tenke så mye på hva som skjer når jeg er ferdig - det er et langt studie, og mye kan endre seg i løpet av disse årene. Jeg tror at om man velger å søke seg over til økonomi, så kan det være samme mølja - særlig om du vil "komme deg opp og frem", må du jo legge mye tid i studiene. Sannsynligvis må du også "jobbe deg opp for bedre lønn" samt "jobbe ugunstige arbeidstider". Alt har sin pris. Men såklart - du kan også få en 9-16 jobb, og det gjelder både medisin og økonomi. Alt er opp til deg selv, og hva du velger å gjøre

 

Jeg gjorde motsatt av deg - jeg gikk økonomi/politikk/sosialfag på videregående, fordi jeg trodde at jeg skulle syntes det var spennende og gøy - og at realfag var for vanskelig og kjedelig. Det var først da jeg begynte å ta opp fag etter videregående, at jeg oppdaget hvor interessant jeg syntes realfag var, og at jeg faktisk hadde "litt lett for det". Nå snakker jeg kanskje for meg selv, men jeg syntes man bør velge et studie man trives med og er engasjert i. Jeg har mange ganger tenkt på å slutte - ikke på grunn av fagene i seg selv, men på grunn alt press og stress. Men så innser jeg at det er absolutt ikke noe annet jeg kunne tenkt meg å gjøre. Hvis du ikke klarer å slutte tenke på å studere økonomi - ta deg et års pause fra medisinstudiet, og prøv et år med økonomi! Det er ikke verre enn at du mister et år. Eller faktiskt finner ut at det er det riktige for deg! Bedre å angre på det man har gjort, enn det man ikke har gjort Lykke til med valget!

[Tunky]

 

Grunnen til at jeg skriver på dette forumet, er at jeg håper å få komme i kontakt med noen som har vært/er i samme situasjon. Og hva endte dere opp med i såfall? Hadde også satt veldig pris på om det finnes noen leger her inne som har noen synspunkt/meninger om det jeg har skrevet over og evt. kan bekrefte/avkrefte noe av det? Om det er noen økonomer her inne som ville tatt seg tid til å skrive litt om sin hverdag som økonom/opplevelse av studiet, så er jeg også svært takknemlig for det!

 

Går første året på økonomi nå. Jeg hadde litt samme problemstilling. Hele livet har jeg hatt anlegg for realfag og trodde det var ingeniør jeg ville bli. Jeg begynte på ingeniørstudie på NTNU. Etter et år fant jeg ut at det ikke var det jeg ville. Jeg sluttet og startet på økonomistudier. Nå trives jeg veldig bra.

 

Jeg er nok ikke en veldig flink student. Hverdagen min består stort sett av en 3-timersforelesning. Deretter hender det jeg gjør noen av oppgavene foreleser foreslår at man burde gjøre. Stort sett drar jeg hjem etter forelesning. I eksamenstiden (nå) leser jeg ganske mye, 8-10-12 timer om dagen. Hadde jeg vært flinkere til å lese gjennom semesteret hadde jeg nok trengt å lese mindre nå. Arbeidsmengden er i alle fall ikke voldsomt stor, selv om man kan gjøre den stor. Vi hadde en foreleser som var veldig fornøyd med seg selv og hadde en lederjobb i en forholdsvis stor bank i en alder av 32. Han satt på skolen og leste 8 timer hver dag gjennom hele semesteret og gikk vel ut med A i snitt ville jeg tro. Det blir hva du gjør det til.

 

Bare å spørre om du lurer på noe.

Endret 2. mai 2015 av Knewt

[€uropa]

Jeg er ferdig med min bachelor i økonomi og administrasjon om fire uker. Jeg opplever studiet som tidvis krevende og slitsomt, spesielt når hjemmeeksamner og oppgaver skal leveres og jeg må gjøre noe skolearbeid tilnærmet hver helg. Men jeg klarer fint å kombinere det med andre ting, som trening, verv og sosiale aktiviteter. Det er blitt mer å gjøre hvert år, dels fordi pensum er blitt tyngre og dels fordi jeg er blitt en mer motivert student. Da jeg begynte brukte jeg 25-30 timer i uka på studiet. Nå bruker jeg rundt 45 timer. I tillegg diskuteres gjerne pensum og relaterte nyhetssaker når jeg treffer medstudenter. Jeg opplever studiet som spennende og studiemiljøet er bra. De fleste her føler vel det samme, i og med at studiet mitt har landets laveste frafall.

[Student122]

Vil bare gi en liten heads up - jeg vil tro at ALLE på et eller annet tidspunkt føler at medisinstudiet er "feil for dem". Særlig de første årene, da det meste er realfagsbasert (hvertfall her). Jeg studerer selv medisin i utlandet, og ja - det er lang tid å være borte fra venner og familie, og ja - det går masse tid ned i studiet, og ikke minst ja - jeg tenker ofte på "alle årene jeg kaster bort". Men, på samme tid er de fleste i samme situasjon, og vi er flinke til å finne på mye gøy. Jeg har reist mye iløpet av studietiden min - alt går med litt stå-på-vilje. Det eneste som stopper deg er hvordan du ser på din egen situasjon! Jeg velger å ikke tenke så mye på hva som skjer når jeg er ferdig - det er et langt studie, og mye kan endre seg i løpet av disse årene. Jeg tror at om man velger å søke seg over til økonomi, så kan det være samme mølja - særlig om du vil "komme deg opp og frem", må du jo legge mye tid i studiene. Sannsynligvis må du også "jobbe deg opp for bedre lønn" samt "jobbe ugunstige arbeidstider". Alt har sin pris. Men såklart - du kan også få en 9-16 jobb, og det gjelder både medisin og økonomi. Alt er opp til deg selv, og hva du velger å gjøre

 

Jeg gjorde motsatt av deg - jeg gikk økonomi/politikk/sosialfag på videregående, fordi jeg trodde at jeg skulle syntes det var spennende og gøy - og at realfag var for vanskelig og kjedelig. Det var først da jeg begynte å ta opp fag etter videregående, at jeg oppdaget hvor interessant jeg syntes realfag var, og at jeg faktisk hadde "litt lett for det". Nå snakker jeg kanskje for meg selv, men jeg syntes man bør velge et studie man trives med og er engasjert i. Jeg har mange ganger tenkt på å slutte - ikke på grunn av fagene i seg selv, men på grunn alt press og stress. Men så innser jeg at det er absolutt ikke noe annet jeg kunne tenkt meg å gjøre. Hvis du ikke klarer å slutte tenke på å studere økonomi - ta deg et års pause fra medisinstudiet, og prøv et år med økonomi! Det er ikke verre enn at du mister et år. Eller faktiskt finner ut at det er det riktige for deg! Bedre å angre på det man har gjort, enn det man ikke har gjort Lykke til med valget!

Hei takk for gode ord og råd! Er hyggelig at folk tar seg tid til å svare!

 

Kan jeg spørre hvor i studieløpet du er? Altså hvilket år? Og hva fikk deg til å "ombestemme deg", siden du sier at du har tenkt på å slutte flere ganger. Godt å høre at man ikke er helt alene i å være i en slik situasjon, og flott at du har klart å bestemme deg! da finnes det vel håp for meg også!hehe.

[Student122]

 

 

Grunnen til at jeg skriver på dette forumet, er at jeg håper å få komme i kontakt med noen som har vært/er i samme situasjon. Og hva endte dere opp med i såfall? Hadde også satt veldig pris på om det finnes noen leger her inne som har noen synspunkt/meninger om det jeg har skrevet over og evt. kan bekrefte/avkrefte noe av det? Om det er noen økonomer her inne som ville tatt seg tid til å skrive litt om sin hverdag som økonom/opplevelse av studiet, så er jeg også svært takknemlig for det!

 

 

Går første året på økonomi nå. Jeg hadde litt samme problemstilling. Hele livet har jeg hatt anlegg for realfag og trodde det var ingeniør jeg ville bli. Jeg begynte på ingeniørstudie på NTNU. Etter et år fant jeg ut at det ikke var det jeg ville. Jeg sluttet og startet på økonomistudier. Nå trives jeg veldig bra.

 

Jeg er nok ikke en veldig flink student. Hverdagen min består stort sett av en 3-timersforelesning. Deretter hender det jeg gjør noen av oppgavene foreleser foreslår at man burde gjøre. Stort sett drar jeg hjem etter forelesning. I eksamenstiden (nå) leser jeg ganske mye, 8-10-12 timer om dagen. Hadde jeg vært flinkere til å lese gjennom semesteret hadde jeg nok trengt å lese mindre nå. Arbeidsmengden er i alle fall ikke voldsomt stor, selv om man kan gjøre den stor. Vi hadde en foreleser som var veldig fornøyd med seg selv og hadde en lederjobb i en forholdsvis stor bank i en alder av 32. Han satt på skolen og leste 8 timer hver dag gjennom hele semesteret og gikk vel ut med A i snitt ville jeg tro. Det blir hva du gjør det til.

 

Bare å spørre om du lurer på noe.

Hei

 

Takk for svar! Det setter jeg stor pris på! Kan jeg spørre hvilken skole du går på? Og hva sånn cirka gjennomsnittsalderen er der du studerer (1.år økonomi)? Selvom jeg kun er 23 år, så hadde det vært litt hyggelig å ha noen på "min alder" der og! Hehe.

 

Hyggelig å høre at du fant det riktige for deg til slutt. Håper jeg finner ut av det jeg og

[Student122]

Jeg er ferdig med min bachelor i økonomi og administrasjon om fire uker. Jeg opplever studiet som tidvis krevende og slitsomt, spesielt når hjemmeeksamner og oppgaver skal leveres og jeg må gjøre noe skolearbeid tilnærmet hver helg. Men jeg klarer fint å kombinere det med andre ting, som trening, verv og sosiale aktiviteter. Det er blitt mer å gjøre hvert år, dels fordi pensum er blitt tyngre og dels fordi jeg er blitt en mer motivert student. Da jeg begynte brukte jeg 25-30 timer i uka på studiet. Nå bruker jeg rundt 45 timer. I tillegg diskuteres gjerne pensum og relaterte nyhetssaker når jeg treffer medstudenter. Jeg opplever studiet som spennende og studiemiljøet er bra. De fleste her føler vel det samme, i og med at studiet mitt har landets laveste frafall.

Kan jeg spørre hvilken skole du går på? Blir glad for å høre at studiet har lavest frafall. Det betyr vel at studiet er bra lagt opp lykke til med bachelor forresten!!

[Tunky]

 

Hei

 

Takk for svar! Det setter jeg stor pris på! Kan jeg spørre hvilken skole du går på? Og hva sånn cirka gjennomsnittsalderen er der du studerer (1.år økonomi)? Selvom jeg kun er 23 år, så hadde det vært litt hyggelig å ha noen på "min alder" der og! Hehe.

 

Hyggelig å høre at du fant det riktige for deg til slutt. Håper jeg finner ut av det jeg og

 

 

Går på Handelshøyskolen i Trondheim. Valgte å fortsette i Trondheim fremfor å flytte til Bergen fordi dama studerer her i byen. Virker som de aller fleste er 19-20 år, men de jeg leser sammen med er 22-25, i tillegg til en på 36. Det er flere andre litt opp i åra også, om jeg skal dømme på utseende alene.

Endret 2. mai 2015 av Knewt

[€uropa]

 

Jeg er ferdig med min bachelor i økonomi og administrasjon om fire uker. Jeg opplever studiet som tidvis krevende og slitsomt, spesielt når hjemmeeksamner og oppgaver skal leveres og jeg må gjøre noe skolearbeid tilnærmet hver helg. Men jeg klarer fint å kombinere det med andre ting, som trening, verv og sosiale aktiviteter. Det er blitt mer å gjøre hvert år, dels fordi pensum er blitt tyngre og dels fordi jeg er blitt en mer motivert student. Da jeg begynte brukte jeg 25-30 timer i uka på studiet. Nå bruker jeg rundt 45 timer. I tillegg diskuteres gjerne pensum og relaterte nyhetssaker når jeg treffer medstudenter. Jeg opplever studiet som spennende og studiemiljøet er bra. De fleste her føler vel det samme, i og med at studiet mitt har landets laveste frafall.

Kan jeg spørre hvilken skole du går på? Blir glad for å høre at studiet har lavest frafall. Det betyr vel at studiet er bra lagt opp lykke til med bachelor forresten!!

 

Takk for det. Jeg studerer på NHH.

 

Hvis du har muligheten, er det sikkert ikke dumt å ta et års pause fra medisin og prøve økonomi.

[lulu-]

 

Hei takk for gode ord og råd! Er hyggelig at folk tar seg tid til å svare!

Kan jeg spørre hvor i studieløpet du er? Altså hvilket år? Og hva fikk deg til å "ombestemme deg", siden du sier at du har tenkt på å slutte flere ganger. Godt å høre at man ikke er helt alene i å være i en slik situasjon, og flott at du har klart å bestemme deg! da finnes det vel håp for meg også!hehe.

 

 

Jeg går andreåret (strøk på én eksamen, og måtte dermed bruke et år ekstra.. veldig normalt her nede). Hvis jeg inkluderer premedisinsk i tillegg, har jeg studert i 3,5 år til sommeren. For meg har det mer vært presset og stresset de kjører her - type prøver hver uke i fjorten uker, så syv uker med eksamener i alle fag. Strykefaktoren er veldig høy, og jeg vil påstå at over 50% (om ikke mer) av studentene går IKKE ut på normert studietid. Jeg er fortsatt glad i fagene, bare ikke skolesystemet. Så har det jo selvfølgelig vært litt "vanskelig å bo så langt hjemmefra" noen ganger. Men jeg har alltid holdt fast på at jeg skal fullføre, fordi det er "det eneste jeg vil". Jeg kunne ikke tenke meg noe annet rett og slett. Så får vi se! Halve trinnet hoppet av allerede i løpet av førsteåret fordi det var for langt hjemmefra, skolen var for tøff, og sist men ikke minst - de å studere medisin var IKKE som de forventet! Folk hadde vel i tankene at det ble legefrakker og stetoskop fra første dag, og ikke labrapporter i fysikk og statistikkutregninger 

 

Min "greie" hvertfall har blitt å ha ting å gjøre for å ikke bli helt oppslukt av stresset. Jeg reiser noen uker gjennom semesteret og tar meg helt fri - og nå til høsten skal jeg flytte over til en annen skole for å få litt miljøskifte. Kan bli spennende!

 

Har du tenkt noe på å prøve et år på økonomi? Høres ikke ut som en dum idé forsåvidt. Kan jeg spørre hva du har gjort før du begynte å studere? Eller begynte du rett på? Jeg ser veldig mange som begynner på vgs. etter videregående, som virkelig skulle hatt seg et friår eller to..!

[H. Specter]

Hei

Takk for svar! Det setter jeg stor pris på! Kan jeg spørre hvilken skole du går på? Og hva sånn cirka gjennomsnittsalderen er der du studerer (1.år økonomi)? Selvom jeg kun er 23 år, så hadde det vært litt hyggelig å ha noen på "min alder" der og! Hehe.

 

Hyggelig å høre at du fant det riktige for deg til slutt. Håper jeg finner ut av det jeg og

 

Ville ikke bekymret meg nevneverdig for alder på NHH. Spesielt ikke ettersom du bare er 23 år. Jeg begynte der når jeg nettopp var fylt 21, og de aller fleste var samme årskull som meg (+- 1 år).

 

Når det gjelder bekymringene dine vedrørende legestudiet hadde jeg tenkt å svare deg tidligere, men jeg håpet du skulle få svar fra en medisinstudent først. Jeg har et nært familiemedlem som har vært lege en stund nå, og når det gjelder dette med å jobbe med syke mennesker. Ja, man vil komme borti elendighet. Folk er vanskelig å ha med å gjøre og folk blir alvorlig syke. Men som lege får man også ta del i suksesshistoriene, og mitt inntrykk er at det langt på vei har veid opp for de kjipe tingene.

 

Utover det har jeg dessverre ikke så veldig mye mer å komme med om du ikke har flere spørsmål vedrørende NHH eller økonomistudiet generelt. Da må du bare spørre i vei. Uansett ønsker jeg deg lykke til.