Hvordan åpne en samtale hos psykologen?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har gjennom flere år slitt med mye forskjellig som virkelig har gått inn på meg. Er i begynnelsen av 20-åra og har slitt med at jeg ofte ble utnyttet bare for sex, min mor la alltid for stort press på meg og kritiserte ofte valg jeg tok, jeg begynte fort å tære på sparepenger selv om jeg ikke burde og har derfor ikke like god økonomi som før, jeg sliter med at jeg føler meg ensom men samtidig så mister jeg følelser for en person med en gang ting begynner å bli særriøst og jeg har blitt litt mobbet opp gjennom årene for måten jeg prater på... alt dette førte til en depresjon for halvannet år siden og jeg er livredd for å få tilbakefall og har dermed bestemt meg for å bare få alt ut..

 

Men hvor skal jeg starte? Hvor vil dere ha startet? Kan liksom ikke bare blåse alt ut på en gang, men vet heller ikke hvordan jeg skal åpne for samtalen... er så nervøs for å snakke ut:/

 

Anonymous poster hash: 8448f...e67

[darkness|]

I de fleste tilfeller så vil psykologen hjelpe deg med å starte samtalen, men synes du det er vanskelig så anbefaler jeg deg å rett og slett skrive ned det du ønsker å snakke om.

[AnonymDiskusjon]

I de fleste tilfeller så vil psykologen hjelpe deg med å starte samtalen, men synes du det er vanskelig så anbefaler jeg deg å rett og slett skrive ned det du ønsker å snakke om.

 

Jeg sendte meg først for å høre hvordan ting foregikk, og da svarte hun med bl.a."En samtaletime hos oss foregår på studenten/klientens premisser. Det vil si at du bestemmer hva du vil snakke om. " Så fikk inntrykk av at det er jeg som må starte samtalen. Vet liksom hva jeg vil ta opp, men jeg vet ikke helt hvor jeg burde begynne. 

 

Jeg føler det som plager meg mest er det at jeg mister følelsen for en person med en gang ting blir særriøst, men samtidig kan jeg ikke noe for det og føler meg dermed ensom. Men vet liksom ikke helt hvordan jeg ville ha startet en samtale angående det

 

Anonymous poster hash: 8448f...e67

[PerAndre123]

Psykologen har nok mange teknikker og metoder for å få samtalen i gang. Ville ikke bekymret meg det det. Og om du ikke vet hvordan du skal starte samtalen, sier du det, så finner dere en løsning sammen uansett

[dag1234]

Synes førsteinnlegget ditt var mer enn god nok som start på en samtale hos psykolog.

[AnonymDiskusjon]

Kan liksom ikke bare blåse alt ut på en gang

Jo, gjør det. Anonymous poster hash: c33f1...8cd

[AnonymDiskusjon]

 

Kan liksom ikke bare blåse alt ut på en gang

Jo, gjør det.

 

Anonymous poster hash: c33f1...8cd

 

 

Det ville bare ikke falt meg naturlig

 

Anonymous poster hash: 8448f...e67

[IcedInsanity]

Tro meg, når du er kommet på plass og hilst og alt det der, så kommer ALT av seg selv. Virkelig ikke noe å være engstelig for.

[anon12234]

en psykolog er veldig vant til at folk ikke klarer helt å starte samtalen. Dette er ikke unormalt og dem synes det er helt greit. 

[Sitronsaft]

Om du synes det blir umulig å prate om, enten at det blir for vondt eller du fysisk ikke klarer å ytre ordene pga halsen snurrer seg sammen eller tårene kommer, kan du prøve å snakke om ting med litt avstand. Feks istedenfor å si "Han slo opp med meg og nå føler jeg meg ensom og alene og fullstendig fortapt" kan du si "Jeg opplevde samlivsbrudd med typen..." og mer trengs nesten ikke å si. Mulig det høres teit ut, og for all del vær ærlig, men det har hjulpet for meg i visse tilfeller å holde en slags formell tone på det hele, gjerne bruke ord du ellers ikke ville brukt, for å få ting litt på avstand. Budskapet kommer jo frem uansett, og psykologen klarer nok å lese mellom linjene på mye, det er jobben deres. 

Ellers, lykke til, det kommer til å gå helt fint Prøv å ta det med ro, dette går bra. 

[AnonymDiskusjon]

Om du synes det blir umulig å prate om, enten at det blir for vondt eller du fysisk ikke klarer å ytre ordene pga halsen snurrer seg sammen eller tårene kommer, kan du prøve å snakke om ting med litt avstand. Feks istedenfor å si "Han slo opp med meg og nå føler jeg meg ensom og alene og fullstendig fortapt" kan du si "Jeg opplevde samlivsbrudd med typen..." og mer trengs nesten ikke å si. Mulig det høres teit ut, og for all del vær ærlig, men det har hjulpet for meg i visse tilfeller å holde en slags formell tone på det hele, gjerne bruke ord du ellers ikke ville brukt, for å få ting litt på avstand. Budskapet kommer jo frem uansett, og psykologen klarer nok å lese mellom linjene på mye, det er jobben deres. 

 

Ellers, lykke til, det kommer til å gå helt fint Prøv å ta det med ro, dette går bra. 

 

Ja er redd for at jeg ikke skal klare å uttrykke meg godt nok... bl.a. så vet jeg ikke om jeg klarer å si høyt at jeg alltid sitter igjen med en følelse av å ha blitt utnyttet når jeg har sex, uavhengig av hvor snill og god den personen er.. men jeg har time om halvannen uke, så håper ting ordner seg...og takk:)

 

Anonymous poster hash: 8448f...e67

[Sitronsaft]

Du kan jo prøve å si den setningen der ut høyt. Det i seg selv kan kanskje være litt terapautisk Men forestill deg at du sitter med psykologen. Kanskje selv dette blir vanskelig, da kan du jo vurdere å f.eks. skrive det ned på en lapp som du kan gi til han. 

Men ja, som sagt, det skal gå fint uansett