Forelsket i eksen

[AnonymDiskusjon]

Jeg holdt på med en gutt for 3 år siden. Den gangen var vi 14/15 år gamle. Jeg var den første jenta han kysset, og han var den første gutten jeg klinte med. Det begynte på høsten 2011, og gikk litt tregt fordi han bor på østlandet og jeg på vestlandet. Derfor så vi ikke hverandre sånn veldig ofte, men pga felles interesser og at han har familie på vestlandet traff vi hverandre noen gange i halvåret, samt 1 uke på leir på sommeren.

Høsten 2012 gjorde vi begge noen dumme ting. Han prioriterte ikke å snakke med meg, og jeg trodde han ikke var interessert. Jeg var også inni en litt vanskelig periode, og klarte ikke å ta kontakt når vi traff hverandre igjen (på kurs). Jeg trodde jo at han ikke var interessert i meg lenger, og det første han gjorde var å fornærme meg (har sett i etterkant at det sikkert var flørting). Jeg endte hvertfall opp som syndebukken, og han fikk veldig kjærlighetssorg.

Vi har forsatt truffet hverandre på leir hvert år siden da, samt her jeg bor, da vi har mange felles venner. Det har gått greit i grupper, men når jeg kom alene med ham har det alltid vært kjempekleint, helt fram til sist jeg traff ham. Da satt vi ved siden av hverandre, vi køddet med hverandre og snakket normalt. Jeg har kjæreste, men når vi traff hverandre igjen innså jeg hvor mye jeg savnet denne gutten (kom på en måte aldri over ham). Jeg er forsatt sammen med kjæresten min, men tenker å slå opp fordi jeg faktisk har mer følelser for denne gutten jeg holdt på med for 3 år siden.

Det jeg egentlig lurer på er om denne plutselige vendingen kan bety at vi aldri helt kom over hverandre, og at det nå er god kjemi igjen, at det kan bli noe, eller om alt er til å glemme. Dette er nok veldig individuelt, men er det noen som har erfaringer? Kan en egentlig noengang komme over eksen? Vi avsluttet ikke fordi vi ikke likte hverandre (men jeg sa at jeg mistet følelsene for ham fordi jeg var sint), men på grunn av at vi var dumme nok til ikke å snakke skikkelig sammen. Jeg innbiller meg liksom at ting er forandret og sånn, at det kan funke. Disse tankene fikk jeg etter at det gikk veldig bra sist vi møttes.

(Trenger forresten ikke kommentarer på at vi enda er unge etc, at vi kommer til å møte andre. Vi kommer uansett til å treffe hverandre flere ganger i året i minst 10 år til, og jeg har hatt et godt øye for ham siden 2011, og nå er vi 18 år).
 

Anonymous poster hash: d24a4...594

[Gjest Bruker-182691]

Kjør på, i verstefall blir du singel, men det er greit det også.. follow your heart!

[toy_man]

Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Vil være utrolig kjedelig hvis du slår opp med kjæresten, for så finne ut at de følelsene du hadde bare var pga at det var en flørt og at det var spennende. Ting du ikke kan ha er det som er mest fristende, men  når du får det så er det kanskje ikke like spennende lenger?

 

Og avstands forhold er ikke alltid noe som fungerer i lengden. 

 

Jeg tror du bør tenke deg godt om, kanskje snakke med din nåværende kjæreste. 

 

Men du har nok en følelse av hva det kunne ha vært og kanskje hva det kan være. Det er nokså normalt å tenke sånn. Være nysgjerrig på hvordan det hadde vært med han som kom seg unna. 

Endret 29. april 2015 av toy_man

[Hansoen]

Hvis din nåværende kjæreste er en du kan leve uten, så ville jeg prøvd meg. Det er kjipt å angre i ettertid når du slår opp med din nåværende kjæreste og han andre har gått videre.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner meg selv veldig igjen. Jeg er 17, var sammen med en for ca. 3 år siden som jeg savner utrolig mye. Jeg er fortsatt forelsket i han og synes det er utrolig vanskelig. Jeg tenker på han like ofte som jeg sjekker telefonen min:P

Men jeg har vært i 4 forhold. Jeg har innsett at jeg hadde noe spesielt med de alle og det vil alltid sitte der. Det er noe jeg savner med alle de forholden og personene jeg var sammen med. Men har innsett at det beste er å prøve å gå videre:-) Men man kan jo ikke styre følelsene som en av å på knapp, så det kan være vanskelig. Jeg hadde selv tatt tilbake eksen min om jeg hadde muligheten til det. Prøv å tenk godt igjennom det, for det er kun du som kan finne ut av dette:-) 

Anonymous poster hash: d0579...e78

[Leo_]

Du er ung, du skal sannsynligvis ha mange flere kjærester. Gå videre, la ingenting være uprøvd, det er MYYE bedre å angre på noe man har gjort enn det man ikke har gjort.

[AnonymDiskusjon]

Han jeg er sammen med nå bor 3 timer vekke, og vi ses bare annenhver helg. Ingen av oss er veldig flinke til å ta intiativ til å snakke sammen når vi ikke er face2face... så jeg er på en måte litt lei.

Jeg tenker også at det er dumt hvis jeg går med falska forhåpninger, eller at det blir noe mellom meg og han andre for så at det tar en brå slutt, og at alt blir kleint igjen. Vi skal jo tross alt treffes en del i årene framover, pga felles venner. Typen min har jeg egentlig ingen felles venner med. Jeg kjente en som kjente en som kjente han, så vi har ikke noe felles nettverk Tror kanskje at det forholdet der er doomed uansett, hehehe...

Anonymous poster hash: d24a4...594