Burde jeg bruke alltid "ei"?

[engbrad]

Jeg sier "ei jente" eller "ei bok" i stedet for "en jente" eller "en bok".  Burde jeg bruke alltid "ei" heller enn "en"? 

 

For eksempel, ei gren eller en gren?  Ei dør eller en dør?

 

Takk for hjelpen.

[kaffebryggare]

Du kan bruke begge deler.

http://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99150

[Zeph]

Det er dialekten som gjerne avgjer kva som blir brukt, men begge er tillate.

[Ljóseind]

Du burde bruke "ei" konsekvent for hunkjønn hvis du ønsker å bidra til å beholde det opprinnelige, nordiske mønsteret med tre grammatiske kjønn og kjempe mot den grusome fordummingen av språket som foregår på Oslo vest og sørlandet i dette øyeblikk.

 

Hvis du ikke bryr deg nevneverdig om det, er det vel bare å snakke slik det faller deg naturlig.

[( )]

Hyggelig at noen flere liker kasus...

[ærligøs]

Hvis du ikke har norsk som morsmål, så kan du vel like gjerne droppe "ei" og bare bruke "en" og "et"? 

 

Du skal vel være på et temmelig avansert nivå før at dette blir et aktuelt spørsmål? Jeg tenker i hvert fall ikke på "a" og "an" dersom jeg skal stotre noe på engelsk. 

 

Selv synes jeg det høres mest naturlig ut med "ei" foran dagligdagse konkrete ord som "dør", "høne" og "jente". Men andre ord, som "oppskrift", synes jeg går like greit med "en" som artikkel. 

 

"Jenten som bar på hønen, gikk rett i døren" høres liksom litt ut som dannede folk snakket for lenge siden. Men uttalen er jo mye viktigere enn valg av artikkel, synes jeg. 

[D3f4u17]

Det er vel bare mer radikale bokmålsskribenter som bruker «ei».

[Vox_populi]

Det er vel bare mer radikale bokmålsskribenter som bruker «ei».

Nei, noen ord brukes nesten utelukkende i hunkjønn. Hvor mange drar på "hytten", for eksempel? (ekte bergensere unntatt!).

[D3f4u17]

Det er tillatt med en som artikkel foran hunkjønnsord. Selv når man skriver bestemt form med -a.

[rankine]

Det er tillatt med en som artikkel foran hunkjønnsord. Selv når man skriver bestemt form med -a.

Det var jeg ikke klar over. Har du noen kilde på dette? Det er ofte sånn jeg snakker, men har alltid regnet med at det er feil når man skriver.

[Bruker-279008]

Bruk det som er naturlig for deg å bruke. Jeg bruker som hovedregel "en", med -a-endelser på eksempelvis "jente" og "hytte" da det å si "jenten" eller "hytten" ikke er naturlig for meg. Jeg sier dog "en jente" og "en hytte". 

[ærligøs]

 

Det er tillatt med en som artikkel foran hunkjønnsord. Selv når man skriver bestemt form med -a.

Det var jeg ikke klar over. Har du noen kilde på dette? Det er ofte sånn jeg snakker, men har alltid regnet med at det er feil når man skriver.

 

Artikkel: Det er bare i den ubestemte artikkelen for hunkjønnsord vi finner valgfrihet; det kan hete ei bok eller en bok. Selv om du velger boka, kan du skrive en bok. Derimot bør du ikke velge «ei bok – boken».

 

http://www.ordnett.no/spr%C3%A5kverkt%C3%B8y/spr%C3%A5kvett.valgfrihet#ordklassene

 

Jeg synes detter virker kaotisk. Jeg vil holde meg til at "ei" hører sammen med "-a"-endelse, og "en" med "-en"-endelse. 

[Menneskefjes]

Du burde bruke "ei" konsekvent for hunkjønn hvis du ønsker å bidra til å beholde det opprinnelige, nordiske mønsteret med tre grammatiske kjønn og kjempe mot den grusome fordummingen av språket som foregår på Oslo vest og sørlandet i dette øyeblikk.

 

Hvis du ikke bryr deg nevneverdig om det, er det vel bare å snakke slik det faller deg naturlig.

 

Oslo vest og sørlandet? Denne språkendringen, med bortfall av ho-kjønn, startet i Bergen så tidlig som på 1700-tallet.

[Menneskefjes]

Jeg sier "ei jente" eller "ei bok" i stedet for "en jente" eller "en bok".  Burde jeg bruke alltid "ei" heller enn "en"? 

 

For eksempel, ei gren eller en gren?  Ei dør eller en dør?

 

Takk for hjelpen.

 

På bokmål er det valgfritt, men du må være konsekvent. For de fleste i Norge er det naturlig å bruke pronomenet "ei" for å klassifisere grammatisk kjønn. på Nynorsk må du ha rett pronomen til rett substantiv, men hokjønn nynorsk har samme bøying som hokjønn bokmål.

[Ljóseind]

 

Du burde bruke "ei" konsekvent for hunkjønn hvis du ønsker å bidra til å beholde det opprinnelige, nordiske mønsteret med tre grammatiske kjønn og kjempe mot den grusome fordummingen av språket som foregår på Oslo vest og sørlandet i dette øyeblikk.

 

Hvis du ikke bryr deg nevneverdig om det, er det vel bare å snakke slik det faller deg naturlig.

 

Oslo vest og sørlandet? Denne språkendringen, med bortfall av ho-kjønn, startet i Bergen så tidlig som på 1700-tallet.

 

Ja, huff.

[Vannlinjen]

Du burde bruke "ei" konsekvent for hunkjønn hvis du ønsker å bidra til å beholde det opprinnelige, nordiske mønsteret med tre grammatiske kjønn og kjempe mot den grusome fordummingen av språket som foregår på Oslo vest og sørlandet i dette øyeblikk.

 

Hvis du ikke bryr deg nevneverdig om det, er det vel bare å snakke slik det faller deg naturlig.

Tja, dette er vel stort sett en myte, i alle fall hva Oslo vest angår. Gikk på vestkantskole og språket der var prikt likt det man hører på Oslo øst, altså hunnkjønn er utvilsomt på fremmarsj. Av en eller annen grunn er det ytterst få som bruker "ei", uten at jeg kjenner til årsaken.

[Imsvale]

"Jenten som bar på hønen, gikk rett i døren"

 

Bergensk, helt klart. Grøss. Er vel ingen tilfeldighet at Svartedauden kom til Norge via Bergen.

 

Artikkel: [...] Selv om du velger boka, kan du skrive en bok.

 

http://www.ordnett.no/språkverktøy/språkvett.valgfrihet#ordklassene

 

[ærligøs]

 

"Jenten som bar på hønen, gikk rett i døren"

 

Bergensk, helt klart. Grøss. Er vel ingen tilfeldighet at Svartedauden kom til Norge via Bergen.

 

Artikkel: [...] Selv om du velger boka, kan du skrive en bok.

 

http://www.ordnett.no/språkverktøy/språkvett.valgfrihet#ordklassene

 

 

I en bok jeg leste, Hagens Norsk grammatikk, sto det at det kunne være greit å betrakte bokmål som et tokjønnssystem med felleskjønn og intetkjønn som det primære skillet. Så kunne en velge om en ville gjøre en skille mellom hankjønn og hunkjønn innenfor kategorien felleskjønn. Jeg synes det hørtes greit ut. 

 

Jeg forstår ikke hvorfor det er gangbart å skrive en bok-boka, men ikke ei bok-boken i en tekst?

 

1. Jeg har kjøpt en bok. Boka ligger på kjøkkenbordet. 

2. Jeg har kjøpt ei bok. Boken ligger på kjøkkenbordet. 

 

Jeg synes begge setningene virker litt rare. Det virker som du også ikke er helt begeistret. 

[Imsvale]

Jeg forstår ikke hvorfor det er gangbart å skrive en bok-boka, men ikke ei bok-boken i en tekst?

 

1. Jeg har kjøpt en bok. Boka ligger på kjøkkenbordet. 

2. Jeg har kjøpt ei bok. Boken ligger på kjøkkenbordet. 

 

Jeg synes begge setningene virker litt rare. Det virker som du også ikke er helt begeistret. 

 

 

Blir vel formelt lov nr. 2 også snart, tenker jeg. Jeg lurer dog på hvor Ordnett har dette fra. Aldri sett den varianten før.

 

At hunkjønn er valgfritt å bruke, det er én ting (dansken lenge leve), men det skal da være samsvar mellom artikkel og kjønn når man først har gjort et valg. Det her er jo bare rot. Hvorfor da bry seg med å ha forskjellige kjønn i det hele tatt?

[ærligøs]

 

Jeg forstår ikke hvorfor det er gangbart å skrive en bok-boka, men ikke ei bok-boken i en tekst?

 

1. Jeg har kjøpt en bok. Boka ligger på kjøkkenbordet. 

2. Jeg har kjøpt ei bok. Boken ligger på kjøkkenbordet. 

 

Jeg synes begge setningene virker litt rare. Det virker som du også ikke er helt begeistret. 

 

 

Blir vel formelt lov nr. 2 også snart, tenker jeg. Jeg lurer dog på hvor Ordnett har dette fra. Aldri sett den varianten før.

 

At hunkjønn er valgfritt å bruke, det er én ting (dansken lenge leve), men det skal da være samsvar mellom artikkel og kjønn når man først har gjort et valg. Det her er jo bare rot. Hvorfor da bry seg med å ha forskjellige kjønn i det hele tatt?

 

Jeg tror at Ordnett skal tas med en klype salt. Så vidt jeg vet, er grammatikken der hentet fra boka Språkvett som kom på begynnelsen av 2000-tallet, og innholdet blir neppe oppdatert. Det beste er å finne kilder på Språkrådets nettsider, tror jeg. Men jeg bruker jo Ordnett likevel. 

 

Jeg forsøkte å lansere en teori i forrige post, men det ble så rotete at jeg slettet alt. Jeg kan forsøke igjen og lar det stå selv om det skulle bli rot:

 

Den ubestemte artikkelen "en" kan betraktes som felleskjønnsartikkel. Så da kan du skrive en dør - døra/døren - dører - dørene. 

Hvis du skriver "døra", kan du derfor kombinere dette med artikkelen -en. 

"Ei" er derimot hunkjønnsartikkel og den kan ikke kombineres med bøyingsformer som ikke er hunkjønnsformer: ei dør - døra (døren går ikke da formen er ikke-hunkjønn) - dører - dørene. 

Jeg tror at en nøkkel kan være å huske på at artikkelen "en" angir felleskjønn, dvs. både han- og hunkjønn, mens "ei" utelukker rene hankjønnsformer i den videre bøyingen. 

 

edit: Nei, det er noe feil i det jeg skriver. Det er noe som skurrer her uten at jeg får helt tak på det. 

Endret 27. mai 2015 av ærligøs