Skal jeg gi opp 10 års langt vennskap?

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Jeg er 20, "kompisen" min er 20. Vi har begge kjent hverandre i mange år, men de siste 5 har vi vært veldig close. Reist på sydenturer, vært i lag på fritiden, trent i lag, hatt det episk gøy.

 

Når jeg ble virkelig kjent med han var jeg nesten på bunn når det gjaldt det sosiale. Jeg hadde mange venner, men ettersom dataen tok overhånd ga jeg slipp på mange, og folk generelt viste mindre interesse. Så fant vi 2 tonen med en gang, og vi to brukte mye tid i lag - (ikke kun vi to alltid, men vi var bro's).

 

Nå er han i militæret mens jeg er hjemme. Jeg skulle være hjemme for å tjene opp penger til studie nå til høsten, og han hadde sine planer innenfor militæret. Så begynte jeg å tjene hinsides mye penger, så mye penger at jeg svømte i lykkerus hver eneste dag, med beina godt plantet på jorden.

 

En dag han var hjemme på perm spurte han hva jeg har tjent. Jeg sa at han ikke får vite det, og: "du kommer til å bli så sjalu om jeg sier det". Han kontret tilbake og sa: "Men jeg er jo din beste venn, kom igjen...si det da".

 

"Ok, men da må du love at det blir mellom oss to. Kun oss 2, ikke en gang foreldrene dine skal få vite det". Han gikk med på det, og han fikk vite summen, og ble selvsagt satt litt på plass....

 

Etter at han reiste sørover igjen, så har vi nesten ikke hatt kontakt. Facebook lå på is en stund, før jeg sendte en melding og fikk noen svada-svar tilbake. Vi ble enig i å treffes til påske, men da tok det dager før han svarte meg, og når han "endelig hadde tid", så sier han at han vært syk hele påsken og vi må seeeelvfølgelig ta det igjen.

 

Greit nok, jeg tok det med ei klype salt og tenkte mitt. Dagene og ukene gikk, til helgen som nå var. Vi ble enig i å treffes, noe som enda ikke har skjedd da han har oversett meldingene mine. Han svarer kun til stadighet, og da er han borte med noen andre og kan ikke nå, men selvføølgelig skal vi ta det igjen.

 

Nå i kveld var vi begge pålogget på Facebook, og han sendte meg en melding. Jeg svarte tilbake, og en liten samtale gikk, selvsagt ikke slik den gjorde i "gamledager". Så skriver han udirekte at han har reist igjen, og jeg kontrer han på det. Så skriver han at han er hjemme noen dager til, da jeg skriver at vi må treffes NÅ. Det kunne han ikke, for han var borte hos en annen kompis.

 

Så spør han meg ett spørsmål som gjør meg drittforbannet: "Hvor mye har du tjent hittil da, bikket millionen eller *trutmunn*?". Vi hadde en avtale om at det kun skulle være mellom vi to, nå vet tydeligvis han andre det (hvis han i det hele tatt er hjemme, og ikke svada og bløff). Jeg svarer tilbake, og gir han neppe svaret han vil ha.

 

Så logget han av, og nå har han ikke svart mine siste meldinger.

 

 

Dette ble vanvittig langt, men jeg har så mye på hjertet akkurat nå! Jeg har rett og slett ingen anelse på hva jeg skal gjøre... Er det tid for å gi slipp, la han utforske verden alene uten meg som sin støttepartner? Skal jeg gi opp? Jeg skrev at han får ta initiativ hvis vi skal treffes før han reiser om noen dager, og den har han lest men ikke svart på.

 

Tanker??? Takk for all svar!

Anonymous poster hash: a2b7b...1a2

[minigrill]

1: Hva jobber du som?

2: Har hatt tilsvarende situasjoner selv. Mitt beste råd er bare å treffe han og legge alt frem som du har gjort det her. Det er ikke noe typisk mannegreie, men hvis du vil beholde vennskapet, tror jeg det er det beste.

[AnonymDiskusjon]

1: Hva jobber du som?

2: Har hatt tilsvarende situasjoner selv. Mitt beste råd er bare å treffe han og legge alt frem som du har gjort det her. Det er ikke noe typisk mannegreie, men hvis du vil beholde vennskapet, tror jeg det er det beste.

 

1. Ja, nå det måtte selvfølgelig komme 

Jeg er selvstendig næringsdrivende, og etablerte høsten 2014 et selskap som raskt gjorde nasjonal suksess, og nå jobber jeg med å ekspandere globalt. 

Anonymous poster hash: a2b7b...1a2

 

Anonymous poster hash: a2b7b...1a2

[Ljóseind]

Hm.

Hvis du har lest ham riktig, så er han vel sannsynligvis drittsjalu. Han føler kanskje ikke lengre at dere er likemenn, og blir kanskje overveldet av sjalusi bare av å tenke på deg. Det tærer sykt på psyken, og tar mye tid å behandle sånt. Jeg vet det fordi jeg selv har vært vanvittig sjalu på en bestemt venn av meg til tider.

 

Derfor synes jeg ikke du skal gi opp på vennen din. Kanskje han trenger tid.

Endret 27. april 2015 av Ljóseind

[BuffyAnneSummers]

Jeg syns du høres litt selvdiggende ut. Kan hende det var det han merket, det er skrekkelig stygt hos venner like mye som kjærester og sånt..

[Ljóseind]

Jeg syns du høres litt selvdiggende ut. Kan hende det var det han merket, det er skrekkelig stygt hos venner like mye som kjærester og sånt..

 

Det vil jeg kalle vill gjetning, men jeg er enig i at noen setninger i hovedinnlegget kunne synes å virke litt sånn.

 

Hvis du svarte direkte på spørsmålet da han spurte deg om du hadde krysset millionen, så tror jeg det kan ha vært å tråkke i salaten. Det skulle vel bare bidra til å gjøre ham ennå mer sjalu.

[BuffyAnneSummers]

Hvis han er sånn når han poster som anonym på diskusjon.no så kan du jo tenke deg hvor mye han prater om det hvis han blir ''komfertabel'' med folk. TS, tenk veldig godt etter, kan det være at du er kødden i denne situasjonen? Hvis du tror det så kan det være en idee å slutte å prate så mye om penger, eller skryte. Som jeg sa, det er en veldig lite god egenskap hos mennesker, mener jeg og flere andre. Det blir bare ubehagelig og kan føles som om du tror du er bedre enn han. Er det kanskje noe du tror, TS?

[AnonymDiskusjon]

Hvis han er sånn når han poster som anonym på diskusjon.no så kan du jo tenke deg hvor mye han prater om det hvis han blir ''komfertabel'' med folk. TS, tenk veldig godt etter, kan det være at du er kødden i denne situasjonen? Hvis du tror det så kan det være en idee å slutte å prate så mye om penger, eller skryte. Som jeg sa, det er en veldig lite god egenskap hos mennesker, mener jeg og flere andre. Det blir bare ubehagelig og kan føles som om du tror du er bedre enn han. Er det kanskje noe du tror, TS?

 

TS her. Når han spurte om jeg har bikket millionen svarte jeg noe ala at det var jeg langt i fra å gjøre, og at det beløpet han fikk vite om den gangen kun var et enkelttilfelle. 

 

BuffyAnneSummers, jeg er enig i at det er sent nå, men det hindrer deg ikke i å lese førstepost flere ganger? Hvor får du dette fra?

 

Jeg syns du høres litt selvdiggende ut. Kan hende det var det han merket, det er skrekkelig stygt hos venner like mye som kjærester og sånt..

 

Jeg skriver klart og tydelig at jeg ikke ville si hva jeg har tjent, men at han presset meg, og jeg ville følt meg som en dårlig kompis hvis jeg ikke sa det. Det er ingen, absolutt ingen jeg har sagt til hva jeg tjener i måneden, dog. heller hva jeg gjør på (bortsett fra familien). Vi to inngikk en avtale på at det skulle være mellom oss to.

 

Jeg er helt enig i at det er kvalmt å snakke om hvor mye penger man har, hva man tjener osv. Derfor er jeg ikke den typen som gjør det heller, så det er nok du som er kødden her

 

Anonymous poster hash: a2b7b...1a2

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke kvalmt å prate om hvor mye man tjener, eller har. Det som er kvalmt er når folk oser av selvdigghet, det er DET som ikke er attraktivt, og jeg sier det til deg som en fremmed som faktisk bryr seg; bare se litt på hvordan dere prater sammen. Er det noen måte han kan ha mistolket ting du sa eller hvordan du oppførte deg? Det du må gjøre nå er å se deg selv i sømmene og se om det er noen måte du kan ha dyttet han fra deg. Hvis det BARE er summen av hvor mye du tjener (noe jeg synes høres kjemperart ut, klarer fint å være venner med folk som tjener minst det dobbelte av meg selv) som er problemet så er det jo bare å innse at han er en douchebag.
 

[Sitronsaft]

Uavhengig av innstilling til TS når han pratet med kompisen om disse pengene, er det naturlig at kompisen blir misunnelig. Han burde selvsagt vært glad på TS' vegne og det er jo synd om han nå føler at de to ikke kan være venner, men det er som sagt naturlig. Kanskje han føler at de ikke lenger er på samme "grunn", at de nå ikke har så mye til felles, at de ikke er i samme båt. Og TS har pengene og jobben sin, mens kompisen kanskje føler at han har mindre, selv om han også har ting i livet sitt. 

TS jeg synes du skal være ydmyk om dette her, ikke prate om pengene og suksessen din. Om han spør, enten det er oppriktig eller i en "sjalu" tone "Tjent 10 mill nå eller?", så bare svar saklig og ydmykt. Jeg tror dette kan gå over av seg selv. 

Jeg snakker litt av erfaring, jeg har vært i en lignende situasjon som kompisen til TS, og noen ganger gjør man dumme ting om man føler seg "mindreverdig" eller forbigått. Det har ikke hjulpet meg å brenne broer, og det vil sannsynligvis ikke hjelpe deg heller, TS. 

Om kompisen din nå tar avstand og ikke vil ha kontakt med deg, så bare gi han litt tid. Han kommer kanskje tilbake. Spør gjerne med jevne mellomrom om han vil prate eller finne på noe, men hvis ikke, gi han tid da også. Jeg forstår at dette ikke kan holde på i det uendelige, men det er bedre at vennskapet dør en naturlig død enn at noen skal gjøre noe drastisk. Ingen grunn til det. 

My 5 cents. 

[Bytex]

Min bestekompis tjener nesten dobbelt så mye som meg, men jeg går ikke rundt og er sjalu eller misunnelig på noe vis.

Klarer meg helt fint med penga jeg tjener.

[anon12234]

du høres veldig sosialt merkelig ut. 

 

Denne setningen: "du kommer til å bli så sjalu om jeg sier det"

 

Er veldig merkelig å si til noen. Altså, ja, du tjener bra, men å si det der til noen er bare helt merkelig. Skjønner godt hvorfor folk skyr deg hvis du snakker slik til dem. Du sier direkte at "du er så sjalu på meg!"... noe som ingen synes er gøy å bli fortalt og det at du ikke forstår dette tyder på at du er ganske sosialt tilbakesatt. 

 

her er det IKKE du som gir opp et 10 års vennskap, det er HAN som gav opp deg.... du er GITT OPP, du GIR IKKE OPP noe som helst... du er blitt forlatt, du har ingenting å GI opp siden du er blitt forlatt. Det at du heller ikke ser det på den måten tyder også på at du har en litt merkelig oppfatning av forhold til folk rundt deg. 

Endret 28. april 2015 av Henrik2k

[ragge_jz]

støtter henrik2k her... Underlig innlegg fra TS... Underlig tråd.

Du får kjøpe deg noen venner TS... siden du har mye spenn. Høres jo nesten ut som du er forelsket i vennen din! Lurte litt på om du hadde sexuelt chrush på han jeg... Kunne nesten trodd det utfra måten du formulerer deg på og den slags. Sjalusi er liksom typisk for enda sterkere følelser.

 

Når det er sagt, så er venner kompliserte greier, og man skal ikke forvente seg for mye av folk. Jeg har selv "valgt bort" min egen bestekompis fra den gang jeg var 20. Han har jeg ingenting til felles med lenger. Og han har enkelte ganger spurt om å finne på ting, noe jeg faktisk ikke har tid til, fordi jeg heller vil henge med andre, gjøre andre ting.

Kanskje er det så enkelt med kompisen din også.

[Suspendert]

Forbanna jantefjas å rakke ned på TS.

Jeg synes du skal være stolt over hva du har fått til.

Det er din venn(inne) som opptrer merkelig som en sutrende, misunnende og barnslig måte. Det riktige hadde vært at han hadde gledet seg på dine vegne og gratulert deg med din fremgang.

Han er på sin side ikke usannsynlig usikker på om du fremdeles vil være hans kompis. Det eneste du kan gjøre er som Minigrill sier på punkt 2. Hvis han fremdeles bitcher etter at dere har snakket om elefanten i rommet, da bør du droppe ham å gå videre inntil han kommer til innsikt etter en grundig modningsprosess.

Lykke til videre! 

[Aiven]

Godt jobbet TS. Desverre er det lite du kan gjøre, bortsett fra å ta kontakt iblant. Dialog er det eneste som hjelper, men det er jo ikke alltid den andre vil det.

 

 

Ikke bry deg om folk her inne som forsøker dømme deg. Det virker å være en kronisk lidelse blant enkelte her på forumet å fly rundt å rette pekefingre på minimalt grunnlag. Som regel handler det om deres egne følelser og opplevelser (mer eller mindre relatert) som de projiserer over på deg.

[€uropa]

Det høres ut som du har gjort det du kan. Hvis ikke han tar noe initiativ selv, er han vel ikke interessert i å fortsette å være venner. Kanskje er dette en forbigående fase mens han fokuserer på andre ting. Kanskje er han misunnelig fordi økonomien din kaster en stor skygge over hans, eller kanskje dere bare vokser fra hverandre. Det er ikke uvanlig. Når man for eksempel utfører verneplikten, blir man mer selvstendig og forandrer seg gjerne som person. Man blir opptatt av andre ting og andre mennesker.

 

Min bestekompis tjener nesten dobbelt så mye som meg, men jeg går ikke rundt og er sjalu eller misunnelig på noe vis.

Klarer meg helt fint med penga jeg tjener.

 

Du er jo godt voksen og har sikkert jobbet og hatt en grei inntekt i mange år. Man har et annet forhold til penger når man kommer rett fra videregående og knapt har hatt en saldo på mer enn tre sifre på kortet. Men det er selvsagt smålig uansett.

Endret 30. april 2015 av Zarac

[Tmz]

Hvis dere er veldig unge så skjønner jeg at han kan bli ganske sjalu. Men er man over 20 så har man som regel et litt annet syn på penger og da synes jeg det høres rart ut at man skal bli så misunnelig. Kanskje han føler at du har endret væremåte eller at du prater veldig mye om/rundt det med jobben din, selv om du unngår å nevne akkurat hva du tjener.

 

Vil han ikke være venner så driter du i han, folk sklir fra hverandre sånn er det bare. Jeg har selv "mistet" min gamle bestekompis rett og slett fordi vi ikke deler interesser lenger og jeg kjeder meg i hans selskap.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Jeg har aldri snakket om hva jeg tjener, og det er heller noe jeg ikke ønsker. Det eneste unntaket var når han nærmest truet meg til å si hva jeg tjente. Jeg uten utdanning tjener langt mer enn de som har 10 års utdanning, det må jo selvfølgelig være en enorm ydmykelse for andre å innse hva jeg tjener, mens de har mange, mange år igjen før de kan tjene like mye. Alderen spiller også en hel del her.

 

Det endte med at han tok kontakt og ville treffes. Alt var som normalt fra første stund, før vi etter noen timer satt oss ned og snakket om vårt kompisforhold. Jaja - kan virke rart, men det var helt nødvendig for at vi skulle finne tilbake til hverandre. De seneste dagene har vi hengt i lag, og vi har kommet opp til en konklusjon på hvorfor stemningen oss mellom ikke har vært noe god de siste månedene.

 

Jeg har lært at jeg neppe skal henvende meg til et forum "neste gang", da det tydelig sitter bedrevitere her som ikke klarer å se situasjonen. Dere er jo ingen rådgiver eller psykolog antar jeg 

Anonymous poster hash: a2b7b...1a2

[Tmz]

Måten du ordlegger deg på vitner om dårlige sosiale antenner. Enorm ydmykelse wtf? Vær fornøyd med at du i det hele tatt har venner

[kaffebryggare]

Jeg uten utdanning tjener langt mer enn de som har 10 års utdanning, det må jo selvfølgelig være en enorm ydmykelse for andre å innse hva jeg tjener, mens de har mange, mange år igjen før de kan tjene like mye. Alderen spiller også en hel del her.

Du virker litt som en drittsekk, egentlig.