Arrangert ekteskap = nettdating?

[Visum]

Hei.

 

Jeg leste nettopp om artikkel, der vedkommende påstår at arrangert ekteskap kan ses som nettdating. Slik at etniske nordmenn ser tydelig skille mellom tvangsekteskap og arrangert ekteskap. Dermed kan det norske storsamfunnet akseptere det. 

 

Hva mener du?

[Kakeshoma]

Så arrangert ekteskap oppstår når to personer blir presentert for hverandre i den hensikt at de skal gifte seg, men de står helt fritt til å si nei og finne seg noen andre uten at de to familiene har noe mot det i det hele tatt?

Hvis ja så ser jeg ikke behovet for en dårlig sammenligning ettersom ingen nordmenn mener det er galt at to personer blir kjent gjennom andre.

Noe sier meg at det kanskje litt annerledes, men jeg kan jo ta feil.

[krikkert]

Det er (eller bør være) ganske velkjent at det går en skillelinje mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap. Denne linjen kalles 'tvang'. Men som alltid i personlige (og særlig familiære) relasjoner blir vannet ganske grått når man skal se på hva som er tvang, og hva som er sterke oppfordringer med gode intensjoner. Det finnes arrangerte ekteskap med sterke innslag av i alle fall opplevd tvang, og det finnes tvangsekteskap med de beste intensjoner for ekteparet. 

 

Jeg har mine tvil om det norske storsamfunnet vil akseptere arrangerte ekteskap på lik linje med den vestlige "idealsituasjonen". 

[Vox_populi]

Hva er det hun sutrer for? Samfunnet aksepterer jo arrangerte ekteskap - jeg har aldri hørt om par som staten forbyr å gifte seg av den grunn. 

 

Hvilke ekteskap er forresten mest stabile, arrangerte eller uarrangerte? Hvor stor del er fremdeles gift med hverandre etter 10 år? Det må da være foretatt undersøkelser om dette? (Jeg er nokså sikker på svaret, men det ville jo være interessant å få det bekreftet).

[Sitronsaft]

Statistikk for hvilke ekteskap som varer lengst mener jeg er irrelevant. Altså, hvorfor skal det være et mål at ekteskapet varer?  Et vennskap, et kjæresteforhold og et ekteskap varer så lenge begge parter ønsker det (eller en dør). Og så blir det avsluttet. Dette er livets gang, everything ends. Det er en menneskerett (eller burde være) å kunne velge partner selv. Men joda, statistikken hadde vært artig å se. 

Arrangert ekteskap fungerer vel på den måten at f.eks. to par foreldre blir enig om at det er gunstig for familiene/slekten om deres respektive barn gifter seg. Og dette kan jo bli tvang, men ikke nødvendigvis. Jeg har en (etnisk) norsk kompis som har norsk kjæreste men som er etnisk pakistaner. Han forteller meg at det vil bli slutt mellom dem fordi foreldrene hennes har bestemt at hun skal gifte seg "arrangert". Slik han forteller det oppfatter jeg det som at foreldrene vil sette henne opp for "dates"/møter med flere som er aktuelle ektemenn, og så er det derfra litt opp til henne. Hvis kjemien stemmer er det vinn vinn for alle parter. Virket som en "snill" ordning, sett i lys av at det fortsatt er et arrangert ekteskap, noe jeg mener er ugreit. 

Nettdating er ikke arrangert, men mer fasilitert. Eneste måten å sammenligne dem på mener jeg, blir å trekke en parallell mellom nettdatingstjenesten og foreldrene, som "finner" aktuelle partnere man selv kan velge mellom. Det er uansett en forskjell, ettersom en person som nettdater alltid selv har fri vilje ovenfor hvem han eller hun vil velge (man kan feks drite i å velge noen og heller møte noen på puben etter jobb), noe som ikke kan sies om arrangert ekteskap generelt/per def. Nettdatingstjenesten vil aldri si "Beklager, dette er ikke en akseptabel partner for deg, velg en annen."

[Vox_populi]

Statistikk for hvilke ekteskap som varer lengst mener jeg er irrelevant. Altså, hvorfor skal det være et mål at ekteskapet varer?

Du har ikke fått med deg at de fleste barn blir ulykkelige når mor og far skal skilles?

[Isbilen]

Jeg tror forelskelse er litt overvurdert i Vesten. Det går helt fint an å inngå et arrangert ekteskap og bli skikkelig glad i hverandre etter hvert. To som er enige om et arrangert ekteskap kan til og med være mer villige til å jobbe med forholdet på sikt enn to som bare giftet seg spontant i stormforelskelse.

[krikkert]

Statistikk for hvilke ekteskap som varer lengst mener jeg er irrelevant. Altså, hvorfor skal det være et mål at ekteskapet varer?  

 

Fordi skilsmisser har en enorm økonomisk kostnad både for partene, eventuelle barn, og samfunnet.

[Sitronsaft]

 

Statistikk for hvilke ekteskap som varer lengst mener jeg er irrelevant. Altså, hvorfor skal det være et mål at ekteskapet varer?

Du har ikke fått med deg at de fleste barn blir ulykkelige når mor og far skal skilles?

 

Åpenbart har jeg ikke det Jeg skal innrømme at jeg ikke tenkte på barna da jeg skrev det innlegget. Men selv om det gir mening at skillsmisse generelt ikke går så bra utover barna, hva baserer du påstanden din på? Igjen hadde statistikk vært kjekt. 

 

 

Statistikk for hvilke ekteskap som varer lengst mener jeg er irrelevant. Altså, hvorfor skal det være et mål at ekteskapet varer?  

 

Fordi skilsmisser har en enorm økonomisk kostnad både for partene, eventuelle barn, og samfunnet.

 

Kunne du gått mer i detalj på hvorfor skillsmisse fører til enorm økonomisk kostnad for partene og samfunnet? Kilder og/eller kort oppsummering er adekvat Angående barn er det vel mer en emosjonell påkjenning du sikter til? (litt samme som jeg spør Vox_populi om)

 

Til begge to (og alle): Dette tenkte jeg ikke så mye over. Mitt hovedpoeng var å si at arrangert ekteskap ikke er bra eller noe vi skal akseptere ene og alene fordi det fører til at folk (eventuelt) holder sammen i større grad, om det betyr at deres frie vilje blir undertrykket. Er det noen av dere som mener at arrangert ekteskap (og herunder potensielt tvangsekteskap) kan eller bør aksepteres fordi det fører til redusert kostnad for partene og samfunnet? (hvis det altså er slik at disse ekteskapene varer i flere tilfeller enn "vanlig ekteskap")

 

Edit: Åpenbart vil vi ikke ha (unødvendige) økonomiske påkjenninger for våre borgere, for samfunnet eller barna. Men jeg mener retten til å velge partner fritt er viktigere enn eventuell kostnad for skillsmisse. Her mener jeg, med lite kunnskap om det, at en forbedring av dette kanskje vil være å forandre ekteskapets rammer slik at det gjør skillsmisse mindre økonomisk belastende og rett og slett mer gjennomførbart.  

Endret 30. april 2015 av Sitronsaft

[krikkert]

 

 

Fordi skilsmisser har en enorm økonomisk kostnad både for partene, eventuelle barn, og samfunnet.

 

Kunne du gått mer i detalj på hvorfor skillsmisse fører til enorm økonomisk kostnad for partene og samfunnet? Kilder og/eller kort oppsummering er adekvat Angående barn er det vel mer en emosjonell påkjenning du sikter til? (litt samme som jeg spør Vox_populi om)

 

 

For samfunnet fører skilsmisse til at det nå er to familieenheter som skal ut på markedet. Fra at familieenheten tok opp en bolig på markedet (og vanligvis en litt større bolig i familieklassen) skal den nå ta opp to mindre boliger eller en familiebolig og en mindre bolig. Det fører til større press på boligmarkedet, særlig i markedet for mindre boliger hvor disse to enhetene (som gjerne har mer egenkapital) konkurrerer ut nyetableringer. Boutgiftene for partene øker naturlig nok også.

 

Fordelingen av eiendeler er et kapittel for seg. Her kommer frustrasjonene ut - hva er ditt, hva er mitt, hva er vårt, og ikke søren om du får bikkja. Dette er en stor økonomisk påkjenning, både i form av at man må anskaffe nytt innbo, men også eventuelle advokatkostnader knyttet til beregninger og fordelinger.

 

Barna er enda ett kapittel, og også her er det prislapp. Reiseutgifter for samvær er en ren merutgift, men også det å gå fra naturalinnskudd i barnets oppvekst (dvs at du kjøper mat, klær, mv etter deres felles økonomi) til å skulle yte et standardisert kontantbidrag som ikke tar hensyn til de økonomiske vilkår barnet ellers har levd under.

 

 

 

Man bør ikke forlenge et ekteskap som ikke er "liv laga" fordi det er billigere enn alternativet. Men samtidig bør man ikke oppmuntre til skilsmisser heller.

[Vox_populi]

Men selv om det gir mening at skillsmisse generelt ikke går så bra utover barna, hva baserer du påstanden din på? Igjen hadde statistikk vært kjekt. 

 

Her mener jeg, med lite kunnskap om det, at en forbedring av dette kanskje vil være å forandre ekteskapets rammer slik at det gjør skillsmisse mindre økonomisk belastende og rett og slett mer gjennomførbart.  

Jeg går ut fra at du mener å skrive at ...det gir mening at skilsmisse generelt går ut over barna, eventuelt ...det gir mening at skilsmisse generelt ikke går så bra for barna. Disse to formuleringene betyr omtrent det samme. 

Nei, jeg har ikke sett statistikk som viser det; det er neppe mulig å få forskningsmidler til å bekrefte en åpenbar truisme. 

Hvis ditt inntrykk er at barn flest stiller seg likegyldig til eller er glad for at mor og far skal skilles, må du nesten bo i en helt annen verden.

 

Gjøre skilsmisse mindre økonomisk belastende for hvem? Det er et ubestridelig faktum at det er dyrere å bo én og én enn som par. Noen må nødvendigvis betale: enten paret eller skattebetalerne.

[krikkert]

 

Gjøre skilsmisse mindre økonomisk belastende for hvem? Det er et ubestridelig faktum at det er dyrere å bo én og én enn som par. Noen må nødvendigvis betale: enten paret eller skattebetalerne.

 

Eller eierne. Det finnes partier som er varme forsvarere av statlig husleieregulering. *grøss*

[Vox_populi]

 

 

Gjøre skilsmisse mindre økonomisk belastende for hvem? Det er et ubestridelig faktum at det er dyrere å bo én og én enn som par. Noen må nødvendigvis betale: enten paret eller skattebetalerne.

 

Eller eierne. Det finnes partier som er varme forsvarere av statlig husleieregulering. *grøss*

==>  Boligmangel og enda mer byråkrati, som riktignok er arbeidsplasser, men helt uproduktive sådanne. Vi kan ikke leve av å barbere hverandre!

 

Men husleie er bare én av flere ting som gjør at det er rimeligere å bo to enn alene: møbler og kjøkkenutstyr, hvite- og brunvarer, strøm, oppvarming, fjernsynslisens, aviser, internett, faktisk også mat - og ikke minst bil (i mange tilfeller). For ikke å snakke om hvis det er barn inne i bildet som er på regelmessige besøk: transportutgifter og til dels dobbelt utstyr. En del utgifter tar samfunnet - skulle vært interessant å se en oversikt over hvilke støtteordninger som skilte og deres barn nyter godt av, direkte og indirekte. Jeg frykter summen er stor.

Endret 30. april 2015 av Vox_populi