Gå til innhold

"Snåsamannen er synsk" fastslår høyesterettsadvokat.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-95147

Og du er ganske blind for egne feil og forsøker ikke en gang å sette deg inn i emnene, så det kaller jeg projisering av ditt dårlige humør. Du skriver i en tidligere post at du ser på dette som en konkurranse, og det er så fjernt fra mitt ståsted, og på ingen måte hverken i tråd med buddhistisk metodikk i tillegg til det vitenskapelige prinsipp, at å la seg lure med på det skramletoget og forsvare noe som helst mot den typen fordomsfulle typer er bortkastet slik jeg erfarer det. Og nå er jeg for min del ferdig med denne del-debatten.

 

Tilbake til litt koselig healing, jeg tar meg en kopp kaffe jeg :)

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Vis meg gjerne hvor jeg sier at dette er en konkurranse?

 

Du sitter på det samme toget, men du sitter med bind for øya. Du har ikke påvist en dritt i løpet av 41 sider med diskutering, du har bare slengt ut påstander du ikke har dekning for.

 

Den kaffen din bør sjekkes for andre rusmidler enn koffein.

Lenke til kommentar

Nei jeg så det ikke som min oppgave å forsvare buddhismen. Det stemmer nok det, og det er vel fordi jeg aksepterer at å innlate seg på å overbevise kverulantiske synsere som bare må mene det motsatte av mer kompetente fagfolk på emnet vitenskap og buddhistisk metodikk, er som å sitte i sandkassen å kaste sand i hue på hverandre

 

Ingen grunn til å oppføre seg barnslig. Du er velkommen til å vende tilbake til å forsvare ditt ståsted når du måtte ønske/evne det.

Lenke til kommentar

Du svarer på et innlegg som poengterer forskjellen mellom å trekke en analogi og hevde at noe forholder seg til samme metode, der den siste selvfølgelig er en mye sterkere påstand, ved å sykdomsbetegne med barnsligheter som "kverulantiske synsere som bare må mene det motsatte av mer kompetente fagfolk på emnet vitenskap og buddhistisk metodikk". Dette er ikke å 'stoppe barnsligheten', dette er å synke på et nytt nivå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

"Jeg vet ihvertfal at det ikke er snakk om de fem elementer mennesket består av, de fire edlere sannheter eller den åttefoldige vei, da ingen av disse på noen som helst måte etterlever den vitenskapelige metode."

"Science, according to the dictionary is: "knowledge which can be made into a system, which depends upon seeing and testing facts and stating general natural laws, a branch of such knowledge, anything that can be studied exactly". There are aspects of Buddhism that would not fit into this definition but the central teachings of Buddhism, the Four Noble Truths, most certainly would."

Er ikke det første sitatet her er et flott eksempel på "kverulantiske synsere som bare må mene det motsatte av mer kompetente fagfolk på emnet vitenskap og buddhistisk metodikk"...?

Og "beklager". Det er ikke meningen å avbryte deres samtale, men dette blir for dumt. Du gjorde nøyaktig det han kritiserer på forrige side... Så jævlig vanskelig kan det faen ikke være å se og forstå det.

Sitatet hans står i direkte motsetning til din egen påstand om din egen kunnskap om forholdet mellom vitenskap og buddhisme. Du skrev arrogant og selvsikkert at "[...] ihvertfall ikke er snakk om [...] de fire edlere sannheter [...]".

Hvordan forholder du deg til forklaringen som ble gitt i sitatet han la frem? Er det løgn? Upresist eller unøyaktig? Bygget på en misforståelse? En som ikke kan vitenskap? En som ikke kan buddhisme? En som ikke kan noen av delene? Hvis det er så åpenbart for deg at de fire edlere sannheter ikke "forholder seg til" eller "etterlever" den vitenskapelige metode så burde det jo være enkelt for deg å redegjøre for dette, eller hva?

Du, som har proklamert at du har kunnskap, innsikt eller viten her burde vel fortelle oss andre dette? Spesielt når ting som direkte motsier det du påpeker blir lagt frem?

Du klarte jo til og med å påstå at han "aldri svarte på mitt innlegg". Kødder du med meg, liszsszszsm? Sitatet hans tar jo opp nøyaktig dette konseptet med disse fire sannhetene. Plz. Jeg vet at du kan bedre enn dette.

"Poenget" med buddhisme er jo at det er det mest omfattende og dypeste eksperimentet som kan tenkes eller finnes, og som er i konstant "drift", 24/7. Eller, ihvertfall så lenge du har en "awareness" ;p (uenig, Kondañña?)

Nå gir jeg faen i at jeg er frekk i dette innlegget, dette blir for dumt... Og jeg tar forbehold om at jeg kanskje gir faen i å svare mer også.

Beklager virkelig til Kondañña at han må finne seg i disse klovneriene her og at han må finne seg i at jeg svarer ("for ham" til) deg nå. Men for all del, kanskje han blir takknemlig for at han slipper å krabbe så lenge og mye rundt i gjørmen sammen med deg, cuadro.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Det er enkelte jeg oppfatter sånn, har ikke nevnt navn, og det får være ditt ståsted å mene at jeg oppfører meg barnslig, og så håper jeg du kommer over det så snart som mulig

 

Jeg har nok heller en kort lunte hva angår å skulle diskutere filosofier som krever mye av alle som bruker tid på den,og har lite tålmod for de som skipper egen jobb og satser alt på en aggressiv og nedlatende tone kombinert med ensrettet "fault finding mind "først og fremst

 

Jeg diskutere heller irl, da opplever man sjelden den typen flokkmentalitet og dumskap. Det er lett å kle av sånne typer når man kan få med seg hele "uttrykket" deres, obs: min erfaring

 

Edit: ser at "ragizz" kom mellom, og takker for omtanken :) Men jeg er redd at den holdningen blir av skramletoget definert som at vi er i samme "menighet", og støtten er da liksom en selvfølge fordi flokken og "boksen" vår er "uhildet støtte til sjarlatanen Snåsakallen og buddhistisk mumbo jumbo".

 

Øvre del er ment som svar til "Cuadro"

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

"Jeg vet ihvertfal at det ikke er snakk om de fem elementer mennesket består av, de fire edlere sannheter eller den åttefoldige vei, da ingen av disse på noen som helst måte etterlever den vitenskapelige metode."

 

"Science, according to the dictionary is: "knowledge which can be made into a system, which depends upon seeing and testing facts and stating general natural laws, a branch of such knowledge, anything that can be studied exactly". There are aspects of Buddhism that would not fit into this definition but the central teachings of Buddhism, the Four Noble Truths, most certainly would."

"Er ikke det første sitatet her er et flott eksempel på "kverulantiske synsere som bare må mene det motsatte av mer kompetente fagfolk på emnet vitenskap og buddhistisk metodikk"...?"

 

Nei, absolutt ikke. Gå videre i sitatet og se at det som gjøres er en sammenligning på overflaten av hva vitenskapen er. Essensen, om du så vil. Men hverken du, jeg eller KKKK er så uvitende at vi ikke forstår at vitenskap generelt har en mye større arbeidsprosess som involverer elementer som er fullstendig fraværende i utledningen av 'de fire edle-sannheter'. Denne type sammenligning er, som påpekt, ikke noe å ta til inntekt for påstanden om at Buddhistisk filosofi og vitenskap tar i bruk samme metode. Det gjør de rett og slett ikke. At det skal redegjøres for hvordan disse 'sannheter' ikke etterlever vitenskapelig metode faller nærmest på sin egen urimelighet da elemtet av presis hypoteseformulering er helt fraværende. Teser som

 

"The Truth of Dukkha is that all conditional phenomena and experiences are not ultimately satisfying;"

 

og 

 

"The Truth of the Origin of Dukkha is that craving for and clinging to what is pleasurable and aversion to what is not pleasurable result in becoming, rebirth, dissatisfaction, and redeath;"

 

er spekulative i utgangspunktet. Det er en type introspeksjon som ligner den i psykologi, som ikke selv en gang er en klar vitenskap og selv er opplagt manglende i metodisk vitenskapelig testing og presis hypoteseformulering. At vi i det hele tatt må diskutere dette i dybden er uroligende, da det allerede finnes komplette lister over anerkjente 'scientific branches'. Buddhistisk filsofi har liketstrekk med flere sosialvitenskaper, som sitatetene til KKKK viser, men metoden for kunnskapssøking er ikke den samme.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Ja, jeg leser videre i sitatet:

"Once again, the Buddha's constant advice that we should not blindly believe but rather question, examine, inquire and rely on our own experience, has a definite scientific ring to it."

Du står jo fritt frem til å teste disse "spekulative" tesene selv, det er jo det som er poenget! Den mest direkte form for vitenskapelig metode det fins. Å se "innover". Eller, "rely on your own experience".

Hvor mye introspeksjon/meditasjon har du foretatt deg? Og hvilken type, eller hvordan?

Kanskje du har noen forslag til hvordan disse formuleringene du stiller deg skeptisk til kan forbedres? Du virker å ha sterke meninger her så jeg ville ikke bli forbauset om du ser måter du mener man kan forbedre nøyaktigheten og presisjonen.

Kanskje du ser for deg at en bedre måte å gjøre det på er at man skal bedrive introspeksjon/meditasjon samtidig som hjernen blir scannet og på den måten finne sannheter i dataene man får? Fins vel personer som allerede gjør dette. Eller ihvertfall at man scanner hjernen til folk som har mye erfaring med meditasjon/introspeksjon. Hvis du er av denne oppfatning snakker vi isåfall totalt forbi hverandre, og jeg spør helt ærlig. Og selvfølgelig er det interessante fakta/"sannheter" å hente i den fremgangsmåten, det har man jo allerede massevis av. Som er viktig arbeid som selvsagt bør fortsettes, men da er altså ikke det personlige i fokus, åpenbart. Men jeg må spørre om det, for å være sikker. Altså om du forkaster det personlige ved introspeksjon til fordel for denne fremgangsmåten.

Jeg får inntrykk av at du ikke setter introspeksjon/meditasjon særlig høyt som "aktivitet" generelt. Hvilken nytte/verdi ser du i meditasjon/introspeksjon? Kanskje du er "en av de" som ser på meditasjon som "bare" enda et "verktøy i skuffen" for "flinke" arbeidere, direktører, sjefer og generelt stressede personer. En slags moderne "mental stressball" hetende blant annet "mindfulness".

--------------------------------


Har du noengang følt deg "ultimately satisifed"?

Hvis ja... Hvordan? Wow, det må du dele med oss!

Hvis nei... Hvorfor tror du at du aldri har følt dette? Er det mulig å føle dette?

Har du noengang forsøkt å observere hva som skjer når du undersøker/observerer følelsen av å ønske eller trenge noe?

Har du noengang forsøkt å observere hva som skjer når du undersøker/observerer følelsen av å mislike eller ønske å unngå noe?

Mange spørsmål her, men det er kun de over streken som jeg virkelig ønsker svar på. Resten er mer kun for en selv personlig :p

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Ser at begrepet "dukkha" kom opp, og det er verdt å utbrodere litt.

 

 

Dukkha

© 2005

No single English word adequately captures the full depth, range, and subtlety of the crucial Pali term dukkha. Over the years, many translations of the word have been used ("stress," "unsatisfactoriness," "suffering," etc.). Each has its own merits in a given context. There is value in not letting oneself get too comfortable with any one particular translation of the word, since the entire thrust of Buddhist practice is the broadening and deepening of one's understanding of dukkha until its roots are finally exposed and eradicated once and for all. One helpful rule of thumb: as soon as you think you've found the single best translation for the word, think again: for no matter how you describe dukkha, it's always deeper, subtler, and more unsatisfactory than that.

 

The definition

"Birth is dukkha, aging is dukkha, death is dukkha; sorrow, lamentation, pain, grief, & despair are dukkha; association with the unbeloved is dukkha; separation from the loved is dukkha; not getting what is wanted is dukkha. In short, the five clinging-aggregates are dukkha."

 

— SN 56.11

 

Sariputta's elaboration

[Ven. Sariputta:] "Now what, friends, is the noble truth of stress? Birth is stressful, aging is stressful, death is stressful; sorrow, lamentation, pain, distress, & despair are stressful; association with the unbeloved is stressful; separation from the loved is stressful; not getting what is wanted is stressful. In short, the five clinging-aggregates are stressful.

 

"And what is birth? Whatever birth, taking birth, descent, coming-to-be, coming-forth, appearance of aggregates, & acquisition of [sense] spheres of the various beings in this or that group of beings, that is called birth.

 

"And what is aging? Whatever aging, decrepitude, brokenness, graying, wrinkling, decline of life-force, weakening of the faculties of the various beings in this or that group of beings, that is called aging.

 

"And what is death? Whatever deceasing, passing away, breaking up, disappearance, dying, death, completion of time, break up of the aggregates, casting off of the body, interruption in the life faculty of the various beings in this or that group of beings, that is called death.

 

"And what is sorrow? Whatever sorrow, sorrowing, sadness, inward sorrow, inward sadness of anyone suffering from misfortune, touched by a painful thing, that is called sorrow.

 

"And what is lamentation? Whatever crying, grieving, lamenting, weeping, wailing, lamentation of anyone suffering from misfortune, touched by a painful thing, that is called lamentation.

 

"And what is pain? Whatever is experienced as bodily pain, bodily discomfort, pain or discomfort born of bodily contact, that is called pain.

 

"And what is distress? Whatever is experienced as mental pain, mental discomfort, pain or discomfort born of mental contact, that is called distress.

 

"And what is despair? Whatever despair, despondency, desperation of anyone suffering from misfortune, touched by a painful thing, that is called despair.

 

"And what is the stress of association with the unbeloved? There is the case where undesirable, unpleasing, unattractive sights, sounds, aromas, flavors, or tactile sensations occur to one; or one has connection, contact, relationship, interaction with those who wish one ill, who wish for one's harm, who wish for one's discomfort, who wish one no security from the yoke. This is called the stress of association with the unbeloved.

 

"And what is the stress of separation from the loved? There is the case where desirable, pleasing, attractive sights, sounds, aromas, flavors, or tactile sensations do not occur to one; or one has no connection, no contact, no relationship, no interaction with those who wish one well, who wish for one's benefit, who wish for one's comfort, who wish one security from the yoke, nor with one's mother, father, brother, sister, friends, companions, or relatives. This is called the stress of separation from the loved.

 

"And what is the stress of not getting what is wanted? In beings subject to birth, the wish arises, 'O, may we not be subject to birth, and may birth not come to us.' But this is not to be achieved by wanting. This is the stress of not getting what is wanted. In beings subject to aging... illness... death... sorrow, lamentation, pain, distress, & despair, the wish arises, 'O, may we not be subject to aging... illness... death... sorrow, lamentation, pain, distress, & despair, and may aging... illness... death... sorrow, lamentation, pain, distress, & despair not come to us.' But this is not to be achieved by wanting. This is the stress of not getting what is wanted.

 

— MN 141

 

A contemporary definition:

Dukkha is:

 

Disturbance, irritation, dejection, worry, despair, fear, dread, anguish, anxiety; vulnerability, injury, inability, inferiority; sickness, aging, decay of body and faculties, senility; pain/pleasure; excitement/boredom; deprivation/excess; desire/frustration, suppression; longing/aimlessness; hope/hopelessness; effort, activity, striving/repression; loss, want, insufficiency/satiety; love/lovelessness, friendlessness; dislike, aversion/attraction; parenthood/childlessness; submission/rebellion; decision/indecisiveness, vacillation, uncertainty.

 

— Francis Story in Suffering, in Vol. II of The Three Basic Facts of Existence (Kandy: Buddhist Publication Society, 1983)

 

Only dukkha

"Both formerly & now, it is only dukkha that I describe, and the cessation of dukkha."

 

— SN 22.86

 

Three kinds of dukkha

"There are these three forms of stressfulness, my friend: the stressfulness of pain, the stressfulness of fabrication, the stressfulness of change. These are the three forms of stressfulness."

 

...

 

[Jambukhadika the wanderer:] "What is the path, what is the practice for the full comprehension of these forms of stressfulness?"

 

"Precisely this Noble Eightfold Path, my friend — right view, right resolve, right speech, right action, right livelihood, right effort, right mindfulness, right concentration. This is the path, this is the practice for the full comprehension of these forms of stressfulness."

Lenke til kommentar

@raggizz: "Jeg får inntrykk av at du ikke setter introspeksjon/meditasjon særlig høyt som "aktivitet" generelt. Hvilken nytte/verdi ser du i meditasjon/introspeksjon?"

 

Du mister poenget: Det er likegyldig hvilken nytte-verdi meditasjon har, det er fremdeles ikke vitenskap. Dette selv om det kan ha noen utelukkende gode virkninger. Nå vet jeg ikke hvorfor noen i sin villeste fantasi skulle kunne finne på å tro at 'den mest direkte formen for vitenskap er å se "innover"', men det stemmer da altså ikke. Vitenskap er en peer-reviewed prosess, det vil si at andre er nødt til å kunne teste og vurdere dine rå-data - å se inn i seg selv er et nytt subjekt og ingen substitusjon - og inntil vi har en vitenskap som tilstrekkelig forklarer vårt emosjonelle tankemønster og finner metoder som mer eller mindre nøyaktig representerer resultatene i form av data, er dette langt av banen hva som kan kalles vitenskap.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Det er veldig interessant å se innover, fordi da gjør man seg kjent med observatøren eller kall det "verktøyet". Eett sløvt og upresist verktøy får man dårligere resultat med

Lenke til kommentar

Ja nå syns jeg det har gått litt av hengslene her altså, og er tilbøyelig til å følge vitenskapsfolka her langt på vei.i argumentasjonen som nå foregår.
Man må være klar over at man har tær og fingre samtidig som man nedlegger sine synspunkter  for dagen, og jeg tar høyde for at man er bevisst dette i de koninuerlige betrakninger. På begge sider(?).

Det er lov å trekke pusten og gjøre seg visse refleksjoner over ståsteder og innsikter. Ikke minst selvinnsikter. Det gjelder for alle :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Og hva er din årsak til slik projisering?

Kanskje det likevel trengs litt healing på humør og normal oppdragelse?

Du ser hva du vil se...

Hvorfor stikker du ditt digre nesegrev i saken vår? Hørt om integritet, eller leker du den gode samaritan

 

Med aLL ærbødighet så klart ..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...