Hva er det motsatte av å spesifisere?

[ærligøs]

"Det ligger et pattedyr på sofaen"

"Det ligger en katt på sofaen"

 

Jeg har lært at den siste formuleringen er en spesifisering av den første. Et begrep er byttet ut med et annet begrep som er mer spesifikt (et begrep er erstattet av et underbegrep). 

 

Men hva heter det når en går den andre veien? Generalisering, abstrahering, implikasjon, despesifisering, hyperonymisering eller noe helt annet?

 

 

 

 

 

[Gavekort]

Generalisering er godt nok.

 

Abstrahering er når du forenkler noe, og implikasjon er når du påpeker noe/et følge. Despesifisering tror jeg ikke er et ord, og hyperonymiseing har jeg aldri hørt før.

Endret 24. april 2015 av Gavekort

[ærligøs]

Generalisering er godt nok.

 

Abstrahering er når du forenkler noe, og implikasjon er når du påpeker noe/et følge. Despesifisering tror jeg ikke er et ord, og hyperonymiseing har jeg aldri hørt før.

Ja, de to siste er neppe aktuelle. Pattedyr-setningen er en implikasjon av katt-setningen, og pattedyr er vel en slags forenkling av katt?. 

 

Jeg føler meg sikker på at det er riktig å kalle den ene setningen en implikasjon av den andre, og tror også at det er riktig med abstrahering. Men jeg har omtrent aldri sett at disse ordene brukes på denne måten. 

 

Jeg har sett at "generalisering", som du foreslår, er brukt om dette. Det synes opplagt at vi går fra noe til noe mer generelt når vi går fra katt til pattedyr. Men å generalisere brukes jo mest i en helt annen betydning: å slutte fra noen til noen flere (eller til alle). Da blir det jo ikke så lett å ta utgangspunkt i en formulering for å generalisere:

 

Gitt setningen "Det ligger en katt på sofaen", så blir da alle disse setningene generaliseringer med utgangspunkt i setningen:

1. Det ligger et pattedyr på sofaen.

2. Det ligger et virveldyr på sofaen.

3. Det ligger noe på sofaen. 

og så videre ....

 

4. Mange katter ligger på sofaen. 

5. Alle katter ligger på sofaen. 

og sikkert andre muligheter ...

 

Jeg vi skille mellom overgangen fra Det ligger en katt på sofaen til på den ene siden Det ligger et pattedyr på sofaen og på den andre siden Mange katter ligger på sofaen. Da hadde jeg håpet at det fantes et annet ord enn generalisering som kunne brukes. 

 

En bok jeg har, forteller at det motsatte av spesifikk er generell, men nevner ingenting om hva det heter å gjøre en setning mer generell. Hvis du har rett i at det er generalisering som skal brukes, så blir det her en dobbeltbetydning. Da kan en jo heller ikke være sikker på hva som menes når noen snakker om generalisering. 

 

Person A: Alle asylsøkere er lykkejegere.  

Person B: Slutt med slike generaliseringer!

Person A: Alle asylsøkere fra Afrika er lykkejegere / Noen asylsøkere er lykkejegere. 

Endret 24. april 2015 av ærligøs

[Kakeshoma]

Da kan en jo heller ikke være sikker på hva som menes når noen snakker om generalisering. 

 

På hvilken måte kan man ikke det? Er mange ord som har flere forskjellige betydninger i forskjellige kontekster.

 

 

 

Pattedyr-setningen er en implikasjon av katt-setningen, og pattedyr er vel en slags forenkling av katt?

 

Nei.

[ærligøs]

 

Da kan en jo heller ikke være sikker på hva som menes når noen snakker om generalisering. 

 

På hvilken måte kan man ikke det? Er mange ord som har flere forskjellige betydninger i forskjellige kontekster.

 

Jeg illustrerte med et eksempel. Men generelt sett har du jo rett i det du sier. Men her vil kanskje konteksten være den samme. 

 

 

 

Pattedyr-setningen er en implikasjon av katt-setningen, og pattedyr er vel en slags forenkling av katt?

 

Nei.

 

Hvorfor ikke?

[Emancipate]

Det kommer mye an på sammenhengen. Generalisering popper opp i hodet mitt.

Merk at "å spesifisere" betyr å "angi i detalj". Å bruke spesifisere i betydningen "angi i mer detalj," kan i noen sammenhenger være feil. Da bruker i hvert fall jeg ofte "spesifisere nærmere".

Generelt kan man si at konseptet "katt" er en spesialisering (ikke spesifisering) av konseptet "pattedyr". Mens "pattedyr" er en generalisering av "katt".

Når det gjelder et konkret dyr man prater om kan det bli annerledes.

- Det ligger et pattedyr på sofaen.
- Kan du spesifisere nærmere hva slags dyr det er?
(Evt. - Kan du være mer spesifik om hva slags dyr det er)
- Det er en katt. (spesifisering.)

Da snakker vi ikke om hvordan konseptet "katt" og konseptet "pattedyr" er relatert, men om hvordan det første utsagnet og det andre er relatert.

- Det ligger en wombat på sofaen.
- Hva er en wombat? (legger opp til generalisering)
- Det er et pattedyr (generalisering).

Endret 24. april 2015 av Emancipate

[ærligøs]

 

Tror ikke jeg har vært borte i "spesialisering" før. 

 

Uansett så var svaret ditt veldig godt. Det ser ut som at generalisering er det ordet som skal brukes. 

[Emancipate]

Jeg leste jeg det siste eksemepelet på nytt. Og mener at det siste utsagnet er en spesifisering av det første. Dersom han ikke allerede vet at en wombat er et pattedyr  får samtalepartneren et mer spesifikt bilde av et pattedyr enn av en wombat, . Man spesifiserer fra ukjent objekt til pattedyr.

Endret 24. april 2015 av Emancipate

[ærligøs]

Jeg leste jeg det siste eksemepelet på nytt. Og mener at det siste utsagnet er en spesifisering av det første. Dersom han ikke allerede vet at en wombat er et pattedyr  får samtalepartneren et mer spesifikt bilde av et pattedyr enn av en wombat, . Man spesifiserer fra ukjent objekt til pattedyr.

Jeg syntes eksempelet ditt var glimrende, da det var helt i tråd med min forståelse! Jeg er ikke like begeistret for din nylesning. Jeg tror jeg forstår hva du mener, men her tar du ett individs perspektiv på saken. Det blir det bare rot av, tror jeg. Vi må ha et intersubjektivt perspektiv på hva som er en en spesifisering, generalisering o.l. Setningen Jeg lider av en sykdom er ikke en spesifisering av setningen Jeg lider av røde hunder, selv om den første kan gi en bedre forståelse av hva som foregår, enn den andre for noen som ikke aner hva røde hunder er. 

 

Jeg vet at noen begreper defineres i forhold til individer. For eksempel (antagelig hentet fra logikkbok av Arne Næss eller en annen tilsvarende bok):

 

et kriterium for påstandsulikhet:

formuleringen T0 er for personen P i situasjonen S påstandsulik med formuleringen T1 for P i S, hvis P kan godta som holdbart det den ene formuleringen uttrykker for ham, men forkaste som uholdbart det den andre uttrykker for ham – og hvis minst én av de to formuleringene uttrykker noe som er sant hvis visse saksforhold er realisert og usant hvis visse andre er realisert

 

Men jeg tror "spesifisering" har mer til felles med for eksempel synonym. At ett menneske oppfatter to ord som synonyme (for eksempel rev og hane), gjør ikke disse to ordene til synonymer. På samme måte mener jeg at et mer generelt utsagn ikke bør kalles for en spesifisering bare fordi lytteren/leseren da klarer å legge et meningsinnhold i utsagnet. Jeg tror det du beskriver, bør beskrives med andre ord.

 

Med forbehold om feilslutninger, unøyaktigheter og generell inkompetanse og dårskap! 

[Imsvale]

Er dette en viderebehandling av definisjonen av spesifisere (vs. presisere) fra tidligere?

 

Jeg har tittet innom tråden uten å skrive noe inntil nå, men kan ikke se noen umiddelbar grunn til at ikke generalisere passer her. Jeg tenkte jeg også skulle være litt vrang og be deg opplyse nærmere om hva du mener med motsatt. I tilfellet med spesifisere og presisere ble det plutselig todimensjonal begrepsbruk, og da reises det fort tvil rundt hvorvidt du mener motsatt langs samme akse, eller motsatt som i horisontalt/lateralt kontra vertikalt.

 

Jeg antar likevel at du mener vertikalt (den retningen spesifiseringen foregår fra det mindre spesifikke – jeg tror det var den konklusjonen jeg endte opp med i den tråden).

[ærligøs]

Er dette en viderebehandling av definisjonen av spesifisere (vs. presisere) fra tidligere?

 

Jeg har tittet innom tråden uten å skrive noe inntil nå, men kan ikke se noen umiddelbar grunn til at ikke generalisere passer her. Jeg tenkte jeg også skulle være litt vrang og be deg opplyse nærmere om hva du mener med motsatt. I tilfellet med spesifisere og presisere ble det plutselig todimensjonal begrepsbruk, og da reises det fort tvil rundt hvorvidt du mener motsatt langs samme akse, eller motsatt som i horisontalt/lateralt kontra vertikalt.

 

Jeg antar likevel at du mener vertikalt (den retningen spesifiseringen foregår fra det mindre spesifikke – jeg tror det var den konklusjonen jeg endte opp med i den tråden).

Vi var inne på skillet mellom å spesifisere og å presisere. Da knyttet jeg vel spesifisering til det å erstatte et hyperonym med et hyponym. Med de begrepene kan jeg vel si at å spesifisere er å substituere et begrep med ett av sine hyponymer (i en formulering). Det jeg her spør om, er hva det kalles når en bytter ut et begrep med et hyperonym (i en formulering). 

 

Så dette har i utgangspunktet ingenting med presisering å gjøre. Dette handler om hyponymi, om å gå opp eller ned på den samme begrepsstigen (eller begrepspyramiden eller hva den nå enn kalles) og ikke, som ved presisering, å eliminere noen av disse "stigene" slik at formuleringen blir mindre flertydig. Så det motsatte av å erstatte et ord med et hyponym mener jeg må bli å erstatte det med et hyperonym.

 

Det eneste jeg føler meg sikker på at at en "generalisering" vil være en implikasjon, selv om en tråddeltager syntes å benekte dette. Jeg skulle ønske han kunne ha sagt noe mer enn bare "nei".

 

Hvis denne setningen er sann: Det ligger en katt på sofaen, så impliserer dette at setningen det ligger et pattedyr på sofaen er sann. Ethvert hyponym impliserer alle sine hyperonymer vil jeg anta. Ingenting kan være et katt uten også å være et pattedyr. 

 

Grunnen til at jeg spør, er som sagt at "generalisering" har en annen betydning (også). Og da hadde jeg håpet at det var et annet ord som bare betydde det å endre en formulering ved å erstatte et begrep med et hyperonym.

 

Men dersom dette kalles å generalisere, så er jo saken grei. Jeg kommer til å kalle det generalisering inntil jeg skulle finne noe annet som jeg liker bedre. 

 

edit: Håper dette ikke ble et god-dag-mann-økseskaft-svar i for stor grad. 

Endret 25. april 2015 av ærligøs

[Imsvale]

Tja, du kunne jo bare sagt ja. Da har jeg iallfall forstått deg riktig så langt. Vet ikke om du var med på tankegangen min angående horisontal og vertikal bevegelse, men det ble nå sånn i mitt hode i den andre tråden. Uansett er det ikke gitt at alle i denne tråden er med på den eksakte definisjonen av å spesifisere, jf. tråden om dette.

 

Vi får se om det dukker opp noe mer passende enn generalisere. Jeg har mine tvil. Får litt deja vu her fra hovedsetning-tråden.

[ærligøs]

Tja, du kunne jo bare sagt ja. Da har jeg iallfall forstått deg riktig så langt. Vet ikke om du var med på tankegangen min angående horisontal og vertikal bevegelse, men det ble nå sånn i mitt hode i den andre tråden. Uansett er det ikke gitt at alle i denne tråden er med på den eksakte definisjonen av å spesifisere, jf. tråden om dette.

 

Vi får se om det dukker opp noe mer passende enn generalisere. Jeg har mine tvil. Får litt deja vu her fra hovedsetning-tråden.

Vertikal bevegelse var opp og ned på den samme stigen, mens horisontal bevegelse dreide seg om hvilken stige en i det hele tatt var på. Jeg tror jeg forsto dette: Ordet "mus" har minst tre betydninger, eller stiger. Når vi har valgt riktig betydning (datamus for eksempel), så kan vi vurdere å gå opp eller ned (vertikalt) på datamus-stigen hvis vi for eksempel skal omarbeide en tekst noen andre har skrevet. 

 

Jeg har hentet betydningen fra noen norske lærebøker i logikk, men uansett mente jeg å gi en enkel forklaring i den første posten. I ordbøkene er det en litt annen forklaring etter det jeg har sett. 

 

Hovedsetningstråden har jeg ennå ikke gjennomgått. Jeg nekter å lese den før jeg føler jeg har ting veldig godt på plass. Bare i dag oppdaget jeg at leddsetninger kan avslutte helsetninger på to ulike måter: Som eget ledd og som deler av et ledd, dvs. som leddsetning og som ledd-delsetning. Om en setning som avslutter en helsetning som ledd-delsetning, regnes som en innskutt setning, vet jeg ikke. Den er ikke innskutt etter definisjonen i grammatikken på Ordnett. Men dette blir en digresjon, spesifisering eller noe sånt. 

 

PS: Et annet ordpar jeg nettopp har lært er holonym og meronym: menneske-hode-panne, det første er holonymet og det siste er meronymet. "Hode" blir holonym i forhold til panne og meronym i forhold til menneske. Helhet og del i stedet for over- og underbegrep. 

Helt essensiell kunnskap!  

[Imsvale]

Note to self: Ikke minn deg på andre temaer enn det som er relevant for tråden.

 

Nå skal jeg holde kjeft også, og la den øvrige befolkningen komme tilbake til tema (når de våkner opp iallfall).

[Emancipate]

 

 

Hvis denne setningen er sann: Det ligger en katt på sofaen, så impliserer dette at setningen det ligger et pattedyr på sofaen er sann.

Ja.