Buddhismen og etisk problem

[Gjest]

Hei.
Det er noko eg har tenkt på ein stund, og det er buddhismens syn på denne etiske problemstillinga: 

 

Det er to sjuke babyer som treng ein nyre kvar. Er det etisk riktig å ta to friske nyrer frå ein baby, og dermed ta livet av den?

 

La oss prøve å sjå bort ifrå at ein kan donere fra fleire.

 

Buddhismen har jo sinnelagsetikk og sinnelaget er jo å redde to små barn, men sidan livet er viktig for buddhistane, vil då det å ta eit liv overgå det å redde to?

 

[Gjest Bruker-95147]

Buddhisten følger regler som starter med; "refrain from ..."

 

Ingen absolutter altså

[Skatteflyktning]

 

Buddhisten følger regler som starter med; "refrain from ..."

 

Ingen absolutter altså

Er regelen om INGEN absolutter Absolutt?

[Gjest Bruker-95147]

Det er ingen regel, men å se tingene for det de er ..

 

"If we contemplate even a minute sector of the vast range of life, we are faced with such a tremendous variety of life's manifestations that it defeats description. And yet three basic statements can be made that are valid for all animate existence, from the microbe up to the creative mind of a human genius. These features common to all life were first found and formulated over 2500 years ago by the Buddha, who was rightly called "Knower of the Worlds" (loka-vidu). They are the Three Characteristics (ti-lakkha.na) of all that is conditioned, i.e., dependently arisen. In English renderings, they are also sometimes called Signs, Signata, or Marks.

 

These three basic facts of all existence are:

 

Impermanence or Change (anicca)

Suffering or Unsatisfactoriness (dukkha)

Not-self or Insubstantiality (anattaa).

The first and the third apply to inanimate existence as well, while the second (suffering) is, of course, only an experience of the animate. The inanimate, however, can be, and very often is, a cause of suffering for living beings: for instance, a falling stone may cause injury or loss of property may cause mental pain. In that sense, the three are common to all that is conditioned, even to what is below or beyond the normal range of human perception.

 

Existence can be understood only if these three basic facts are comprehended, and this not only logically, but in confrontation with one's own experience. Insight-wisdom (vipassanaa-pa~n~naa) which is the ultimate liberating factor in Buddhism, consists just of this experience of the three characteristics applied to one's own bodily and mental processes, and deepened and matured in meditation.

 

To "see things as they really are" means seeing them consistently in the light of the three characteristics. Ignorance of these three, or self-deception about them, is by itself a potent cause for suffering — by knitting, as it were, the net of false hopes, of unrealistic and harmful desires, of false ideologies, false values and aims of life, in which man is caught. Ignoring or distorting these three basic facts can only lead to frustration, disappointment, and despair.

 

 

— Nyanaponika

"

[Anatman]

Hei.

Det er noko eg har tenkt på ein stund, og det er buddhismens syn på denne etiske problemstillinga:

 

Det er to sjuke babyer som treng ein nyre kvar. Er det etisk riktig å ta to friske nyrer frå ein baby, og dermed ta livet av den?

 

La oss prøve å sjå bort ifrå at ein kan donere fra fleire.

 

Buddhismen har jo sinnelagsetikk og sinnelaget er jo å redde to små barn, men sidan livet er viktig for buddhistane, vil då det å ta eit liv overgå det å redde to?

Hva mener du er riktig her da?

 

Sånn enkelt sagt så er det vel buddhismens filosofi sin oppgave å stille vanskelige spørsmål og din oppgave å forsøke å svare på de. Når du svarer får du bare nye vanskelige spørsmål basert på svaret ditt og sånn kan du holde på så lenge du orker.

 

Buddhistisk filosofi handler ikke om å gi deg svar, men om å stille spørsmål i det uendelige til du ikke har noen holdepunkter igjen.

[Horten Market]

Etter min etikk er det galt å ta organ fra et menneske uten samtykke. Siden en baby ikke er i stand til det, så er foreldrene de nærmeste til å kunne gi et slikt samtykke.

 

Det er galt å ta et liv for å redde et annet.

[Noxhaven]

Etter min etikk er det galt å ta organ fra et menneske uten samtykke. Siden en baby ikke er i stand til det, så er foreldrene de nærmeste til å kunne gi et slikt samtykke.

 

Det er galt å ta et liv for å redde et annet.

 

Hvor mange liv må ett liv redde for at det skal være riktig å ta det? 

Hva er verdien på et menneske liv?

Når blir prisen verdt verdien?

Er ett one night stand barn som blir levert anonymt til et barnehjem verdt like mye som prinsesse Ingrid Alexandra?

Har et liv kun verdi etter hvem som bryr seg om barnet?

Barn dør av sult hele tiden, men ennå flere blir født. Det er alltid stor etterspørsel etter folk som kan adoptere og ta seg av et barn. Så det er iallefall ikke forespørselen som bestemmer verdien.

[Anatman]

Hei.

Det er noko eg har tenkt på ein stund, og det er buddhismens syn på denne etiske problemstillinga: 

 

Det er to sjuke babyer som treng ein nyre kvar. Er det etisk riktig å ta to friske nyrer frå ein baby, og dermed ta livet av den?

 

La oss prøve å sjå bort ifrå at ein kan donere fra fleire.

 

Buddhismen har jo sinnelagsetikk og sinnelaget er jo å redde to små barn, men sidan livet er viktig for buddhistane, vil då det å ta eit liv overgå det å redde to?

http://www.sotozen.no/ordenen/buddhistisk-etikk/