Ulik eierbrøk, hvordan fordele omkostninger/avgifter?

[Dundersalt]

Har sammen med min samboer kjøpt en bolig hvor eierandelen er ulik (65/35). Vi blir ikke helt enige med oss selv hva som er rett når det kommer til omkostningene ift til kjøp som blant annet dokumentavgift. Skal vi dele dette 50/50 etter som dette er en ren avgift på boligen som vi begge bor like mye i, eller skal vi dele etter eierbrøk? 

 

Er mye frem og tilbake, strengt tatt og satt på spissen skal jo den med lavest andel betale "leie" for delen den andre "har tatt", selvføgelig ikke noe som praktiseres, men for å sette det litt på spissen. 

 

Setter pris på erfaringer/hvordan andre har gjort det.

 

På forhånd takk.

 

[Dragen]

I mine øyne så følger utgiftene til kjøp andelen man kjøper. Deretter følger utgiftene 50/50.

[The Avatar]

Skal vi dele dette 50/50 etter som dette er en ren avgift på boligen som vi begge bor like mye i, eller skal vi dele etter eierbrøk?

Eg hadde brukt dette argumentet for at fordelinga bør følge eigarbrøken.

Tenk på det som at når dere skal selge så "får du igjen" 65% av dokumentavgifta.

 

Alle boligutgifter bør følge eigarbrøken, enten det er avgifter, eiendomsskatt, husmaling, osv.

Det dere skal dele 50/50 er levekostnader som straum, mat, renovasjon, osv.

[Herr Brun]

Problemet med det resonnementet er at bolig også er en levekostnad, i tillegg til en investering.

[MrL]

Dokumentavgiften bør uten tvil være 65/35, da den prisen er en direkte prosentavgift av kjøpesummen, og hvis dere deler den 50/50 betaler du en avgift som er basert på en høyere kjøpsum enn den delen du eier. 

[krikkert]

Det er ingen lovregel som sier noe om hvordan man skal fordele kostnadene knyttet til å opprette et sameie, det vil si anskaffelseskostnadene ved et sameieobjekt. Sameigelova har imidlertid en del regler om hvordan man skal fordele løpende kostnader, og disse kan være relevante å ta i betraktning: 

 

 

 

§ 9. Eigedomsskattar, avgifter, trygdekostnader og liknande faste eller naudsynlege utgifter på tingen ber sameigarane seg imellom etter som dei har part til. Det same gjeld andre vanlege utgifter og ytingar så langt alle eigarane kan få etter måten like stort gagn av dei. Kostnader utanom dette vert utlikna på eigarane etter nytta.

 

Faste og nødvendige utgifter bæres etter sameiebrøk. Vanlige utgifter bæres etter sameiebrøk så lenge eierne har like stor nytte av dem. Utgifter som ikke faller inn under de tidligere nevnte kategorier skal bæres etter nytte. 

 

Det aller meste av kjøpsomkostninger vil være nødvendige utgifter, fordi man ikke kan slippe unna dem. Men f.eks. en dyr boligkjøperforsikring vil kunne falle inn under "fordeles etter nytte"-alternativet.

[Dundersalt]

Takk for svar. 

 

Skulle man kjøpt sammen for å leie ut er jo saken klar. 

 

Men kjøper man for å bo så blir det som Herr Brun sier: også en levekostnad. Så om en er helt striks på det og deler alt etterbrøk (som om man leide ut) så bør man vel strengt tatt også ha rett på "leie" for 15% av boligen?  Det jo selvfølgelig noe som høres urimelig ut, men et argument for at ikke brøk nødvendigvis alltid er rett.  La oss si vi må pusse opp badet hvert tiende år, skal dette gå på brøk, eller går det under 50/50 levekostnad?

[Simen1]

Oppussing vil jeg si er en reinvestering som øker boligens verdi. Hver part får da en verdiøkning etter sin eierprosent.

 

Nytteverdien kan være forskjellig. For eksempel i en bolig med to bad der det er hennes favorittbad som pusses opp. Nytteverdi er irrelevant i salgsøyeblikket fordi det er irrelevant for ny eier hvem av dere som hadde mest nytteverdi av oppussingen. Derfor mener jeg kostnadene bør gå etter brøk.

[krikkert]

Kjøper man for å bo sammen er det en levekostnad, men det er ikke gitt at levekostnader skal deles 50/50.