Gå til innhold

Hva skyldes boligmangelen?


Anbefalte innlegg

Ein del av å leve etter prinsippet om å ikkje plage andre er også å bu i boliger som er av ein såpass kvalitet at din bolig ikkje utgjer ein ulempe for naboane og nærområdet.

Ein kan sjølvsagt bygge billige boliger med billig ukvalifisert arbeidskraft, men følgande blir at du får elektrosjokk i dusjen fordi naboen ikkje har jorda sitt elektriske anlegg, eller at din bolig blir totalskadd i brann fordi naboen ikkje syntest at brannsikring var noke som det var verdt å bruke penger på.

Litt reguleringar må ein ha.

 

Ellers så er det jo boligar å få tak i for dei som vil, men det er sjølvsagt ikkje alle som har økonomi til å kjøpe sin fyrste bolig på beste vestkant.

I byane der markedet er pressa har dei som har litt svakare økonomi då to valg, enten må dei kjøpe noke utanfor bysentrum der prisane er lavare, eller så må dei gå ned i levestandard. Det er f.eks ingenting i vegen for å etablere kollektiv og liknande, det er vell ingen menneskerett å ha eige soverom?

Per dags dato så har vi i Norge enkelte minimumskrav for kva som er ein forsvarlig bolig, dette for å sikre at beboerane ikkje brenner inne, fryser i hjel om vinteren, blir sjuke av sopp og råte, eller på andre måtar pådrar seg helseskadar i boligen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Men med de riktige reguleringene kunne ting vært bedre. At boligmeglere får ha provisjonslønn er for eksempel helt på trynet.

Meglerne kan bare gjøre så mye. Så lenge det finnes betalingsvilje i markedet så er det ikke noe galt med at de har provisjonslønn slik andre selgere har.

 

Det er jo delvis skyld i den gallopperende boligprisøkningen her til lands, så at det ikke er noe galt med det synes jeg er en kraftig underdrivelse.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Folk betaler jo, det er jo ikke meglernes skyld at folk er villige til å betale så mye. Om folk ikke har nok tilgang til midler så betaler de ikke, uansett hvor god megleren er. Bankene har heller ikke lov til å låne ut mer penger enn det som er ansvarlig for hver enkelt lånetaker. De som først og fremst er skyld i boligprisene er kjøperne selv.

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke den. Da måtte det vært andre måter å sikre seg et hus på enn å by høyere enn de andre.

Hvorfor må det være andre måter? Det er ikke gitt at en bolig vil bli solgt dyrt. Det avhenger av betalingsviljen til kjøperne. Endret av Vice
Lenke til kommentar

 

Jeg ser ikke den. Da måtte det vært andre måter å sikre seg et hus på enn å by høyere enn de andre.

Hvorfor må det være andre måter? Det er ikke gitt at en bolig vil bli solgt dyrt. Det avhenger av betalingsviljen til kjøperne.

 

Fordi det (bortsett fra forkjøpsrett) er få måter å konkurrere om en bolig på enn å overby de andre. Klart, man kunne jo sagt nei takk, jeg tror jeg dropper denne kåken og går for en mindre sentral en. Hvis mange hadde vært villige til å gjøre det, ville presset sunket og med det prisene. Men det er urealistisk. Så solidariske er ikke folk. Det er ikke dermed sagt at de kan skylde seg selv.

På samme måte kan man også si at det ikke er meglernes skyld at de tar den lønna de kan få, men så sa jeg vel heller ikke det motsatte.

Og uansett hvem sin skyld det er betyr det ikke at det er bra eller ønskelig.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Vil du bygge på ubrukte områder i Marka? Ulovlig.

Må si jeg er glad for at det er det offentlige som har kontroll over hvem som får bygge i marka! I Norge så er vi så heldige at vi har allemannsretten, hvilket betyr at alle har rett til å benytte naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Hadde det ikke vært for denne loven så hadde det vært Løvenskiold som hadde hatt kontroll over hvem som fikk bevege seg (og evnt. bygge i Marka). Er heller ikke spesielt gira på å måtte betale for å gå på tur, (hvilket ikke er helt uvanlig i land der all eiendom eies av private).

 

Nå er heller ikke befolkningstettheten i Oslo spesielt stor, så behovet for å bygge i marka er svært overdrevet. I det man definerer som "Indre by" finner vi bydelene Frogner, Gamle Oslo, Grunerløkka, Sagene og St. Hanshaugen. Her er befolkningstettheten i snitt på litt under 8000 mennesker pr km2. Sammenlikner man med tilsvarende bydeler i København så har de der på det meste nesten 20.000 mennesker per km2. Jeg bor selv i den tettest befolkede bydelen i Oslo (Sagene - 11.500 per km), men  antakelig så vil ingen som bor her si at det føles som om det bor spesielt mange mennesker her. Det er stort sett bare bygårder på 3-5 etasjer og noen frittstående blokker, kombinert med parker, fotballbaner og kolonihager.

 

Videre så bor rundt 60% (350.000) av Oslo' befolkning utenfor "indre by". Her er befolkningstettheten (i snitt 3000 mennesker per km2) stort sett så lav at det oppleves ikke som å være i en by en gang. Hadde disse områdene hatt en tetthet tilsvarende det en finner på Frogner (ca 6000, altså ganske så trivelig), så ville Oslo lett hatt plass til over millionen. 

 

Kunne du tenke deg en billig leilighet i en høyblokk, bygget med billig utenlandsk arbeidskraft og innovasjon? Ulovlig.

Tja, mange av de som arbeider i norsk byggebransje er ikke Norske (men stort sett fra innenfor Schengen). Men må si jeg synes det er helt ok at anleggsarbeiderne får en lønn som fører til at de også kan bo her.

 

Og idet man begynner å snakke om innovasjon, samtidig som man roper om høyblokker, så viser man vel egentlig at man ikke har peiling. En boligblokk i seg selv har plass til mange mennesker, men den krever også tilsvarende med areal rundt seg. Et av de tettest befolkede områdene i Norge er Ullevål Hageby, og her bor folk i to til tre etasjer høye rekkehus med egen hage. Videre så kan man se til København (igjen), der de per idag har forbud mot høyblokker, men likevel bor mye tettere enn det en gjør i Oslo.

 

Noen steder i landet er det til og med ulovlig å bygge bolig uten handikaptoalett.

Ser heller ikke problemet med at ny boligbygging krever  universell utforming. Samfunnet er ikke bare for friske mennesker mellom 18-65 år, men også for barn, uføre, handikappede og eldre. Når det er sagt så er jeg enig i at denne reguleringen er for streng. Det hadde holdt at 10% av leilighetene/første etasje i et nybygg måtte ha plass til å snu en rullestol (hvilket f.eks danskene har gjennomført).

Endret av blured
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Fordi det (bortsett fra forkjøpsrett) er få måter å konkurrere om en bolig på enn å overby de andre. Klart, man kunne jo sagt nei takk, jeg tror jeg dropper denne kåken og går for en mindre sentral en. Hvis mange hadde vært villige til å gjøre det, ville presset sunket og med det prisene. Men det er urealistisk. Så solidariske er ikke folk. Det er ikke dermed sagt at de kan skylde seg selv.

På samme måte kan man også si at det ikke er meglernes skyld at de tar den lønna de kan få, men så sa jeg vel heller ikke det motsatte.

Og uansett hvem sin skyld det er betyr det ikke at det er bra eller ønskelig.

Prisen er en fordelingsmekanisme. Du vil fordele boliger på en annen måte, greit nok. Hvordan påvirker det denne mangelen dere snakker om?

Lenke til kommentar

Økte skatter og lavere boliglån er to ting jeg tror kunne hatt noe for seg. Det er bedre at pengene er i folketrygden enn at vi skylder dem til bankene. Og det hjelper selvfølgelig ikke på boligbyggingen at vi stiller stadig strengere krav. Greit nok at vi skal tilrettelegge for funksjonshemmede, men jeg er redd dagens formkrav er litt utopiske. Det burde bli langt dyrere å eie bolig nummer to. At folk investerer i en bolig de ikke trenger er en uting. Spekulasjon i primærbehov er en styggedom, det gjelder også boliger.

Subsidier er jeg skeptisk til. Jeg tror de billigste boligene kunne vært billigere uten Husbanken.

Målet må være å videreføre og styrke den norske tanken om at jo flere som eier bolig, jo bedre er det. Helst uten at vi låner over pipa.

Så har vi jo den norske vegringen mot å bygge i høyden. Det er jo noe beundringsverdig over at solforholdene til Hansen trumfer entreprenørskapet til Gutteklubben Grei, men det er kanskje en kamel vi kunne svelget.

 

EDIT: etter å ha tenkt litt mer på det tror jeg faktisk jeg har et forslag til en fordelingsmekanisme: Forkjøpsrett til folk som ikke eier en bolig eller som skal skifte ut den de har.

Endret av Isbilen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

I skrivende stund ligger det 24052 "bolig" annonser på finn, mangel? 

 

Hvor mange av dem er realistiske for enslige, førstegangsetablere, etc. uten velstående foreldre i ryggen?

 

ca 8000. Altså alle annonser med priser opp til 2670000. 

 

Utgangspunktet for dette er start lån fra kommunen som man kan bruke som egenkapital. Regner med det var dette du siktet til? 

Og nå er start lån fra kommunen forskjellig fra område til område, men brukte summen man får i min kommune(som jeg selv har benyttet meg av).

Lenke til kommentar

Men for å svare på det TS spør om: Det er ingen boligmangel i Norge, ei heller i sentrale strøk. Det som derimot er tilfellet, er at det er blitt avsindig dyrt å skaffe seg bolig i sentrum av Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø. Områdene rundt byene lider også av dette, og kanskje spesielt rundt Oslo.

 

Noen forklaringer på de norske boligprisene:

 

Norske lønnskostnader.
Dagens byggeprosjekter er svært industrialiserte, og effektivisert så langt det lar seg gjøre. Håndverk er omtrent ikke eksisterende i norsk boligbygging idag. De fleste baserer seg på moduler: I stedet for lego, se for deg betongbyggeklosser med en vekt på flere tonn per enhet, som man setter på plass med kraner. Eller trehus som omtrent er ferdigbygget i en hall. Eller boligblokker bestående av stålbjelker og isolasjon, dekket med billigst mulig plater.
 
Men tross dette fokuset på effektivitet i byggebransjen, så utgjør lønnskostnadene mellom 70-80% av byggekostnadene ved en bolig i Norge, og er dermed den viktigste årsaken til at det er så dyrt med boliger i Norge.
 
TEK-10.
Byggteknisk forskrift av 2010, popuælrt kalt TEK-10. Energikrav er sentralt her, og gjorde fra noen år etter 2010 nye boliger omtrent 5 prosent dyrere å bygge. Og etter TEK-10 kommer kanskje TEK-20, TEK-30 osv, som igjen stiller strengere og strengere krav. Personlig så er mye av dette positivt, men byggekostnader er ikke noe ingeniørene som jobber med dette trenger å ta hensyn til. Det burde det kanskje til en viss grad vært.
 
Økt tilgang til kapital i boligmarkedet.
Nordmenn er mer sparevillige enn noen gang, samtidig som lønnsnivået stiger. Dette fører til at mengden kapital vi kan sende inn i boligmarkedet øker, hvilket er med på å øke boligprisene. BSU er et eksempel på dette. BSU-grensen ble for noen år siden økt med 5000 per år, og dette vil antakelig være med på å øke boligprisene på sikt. Videre så kan det å senke kapitalkravet føre til at vi får råd til dyrere boliger, hvilket også kan være med på å presse prisene oppover (spesielt i byene).
 
Det lønner seg å eie en ubebygget tomt (i de største byene):
La oss si at du eier en sentral tomt med plass til en bygård eller boligblokk. Kanskje var den verdt 5 millioner i 2005, men nå 10 år senere så går den for 15 millioner. Formulert på en annen måte: Det lønner seg antakelig å sitte på denne tomten med mindre du har behov for disse pengene med en gang. Og det har man typisk ikke om man eier en slik tomt i en stor by. (En tomt har heller ingen særlige vedlikeholdskostnader…) Dette fører til at fortetting i mange byer koster mer enn det smaker, eller er vanskelig å gjennomføre.
 
Prisen på eksisterende bolig vs nybygg.
En 3-roms leilighet litt utenfor Oslo sentrum har typisk en kvadratmeterpris på 25.000-30.000 kroner. Men skal man oppføre en ny boligblokk, så kommer kvadratmeterprisen sjeldent under 30-35.000 kroner, og da kommer tomteprisen i tillegg. Altså får man gjerne mer for pengene ved å kjøpe en leilighet som ble oppført for en god tid tilbake, enn å kjøpe noe helt nytt. Dette fører til at utbyggerne venter i det lengste med å bygge nye boliger.
 
Oslo hadde i 2012 ferdigregulerte tomter som vil gi 22.000 nye boliger om de bebygges (hvilket kan tilsvare boliger for opp mot 100.000 mennesker). Men utbyggerne tror ikke det lønner seg å bygge der.
Endret av blured
Lenke til kommentar

Hva må du ha i inntekt for å betjene et lån på 2 670 000 ?

 

For bolig opptil 1 500 000 (inkl. fellesgjeld) er det 1915 treff, hele landet.

 

Når det gjelder startlån, etableringslån, etc. fra kommunen (Husbanken) hvilket utgjør rundt 20 milliarder, så er det vel og bra for de som kvalifiserer til det, dvs. flyktninger, enslige mødre, vanskeligstilte, osv. men samtidig utkonkurrerer det jo alle andre der ute med lav egen arbeidsinntekt, i kampen om boligene i nedre prissjikt.

 

Av den grunn burde det offentlige i samarbeid med kommuner/OBOS etc. straks sette i gang storstilt utbygging av rimelige andels-leiligheter i samme ånd man hadde i etterkrigstiden.

 

Ikke noe tyder på at flyktningstrømmen eller andel sosialt vanskeligstilte vil minke, snarere tvertimot, så det problemet og urettferdigheten mot de som prøver å greie seg på egen inntekt uten hjelp av NAV/kommunen, vil bare øke.

Lenke til kommentar

Økte skatter og lavere grenser for boliglån er to ting jeg tror kunne hatt noe for seg. Det er bedre at pengene er i folketrygden enn at vi skylder dem til bankene. Og det hjelper selvfølgelig ikke på boligbyggingen at vi stiller stadig strengere krav. Greit nok at vi skal tilrettelegge for funksjonshemmede, men jeg er redd dagens formkrav er litt utopiske. Det burde bli langt dyrere å eie bolig nummer to. At folk investerer i en bolig de ikke trenger er en uting. Spekulasjon i primærbehov er en styggedom, det gjelder også boliger.

Subsidier er jeg skeptisk til. Jeg tror de billigste boligene kunne vært billigere uten Husbanken.

Målet må være å videreføre og styrke den norske tanken om at jo flere som eier bolig, jo bedre er det. Helst uten at vi låner over pipa.

Så har vi jo den norske vegringen mot å bygge i høyden. Det er jo noe beundringsverdig over at solforholdene til Hansen trumfer entreprenørskapet til Gutteklubben Grei, men det er kanskje en kamel vi kunne svelget.

 

EDIT: etter å ha tenkt litt mer på det tror jeg faktisk jeg har et forslag til en fordelingsmekanisme: Forkjøpsrett til folk som ikke eier en bolig eller som skal skifte ut den de har.

Jeg er enig i mye av det du skriver her faktisk. Hvem er det egentlig som tjener på de høye boligprisene? Jo, det er meglere, banker og spekulanter. Alle andre burde ønske et lavere prisnivå på bolig. Man kjøper og selger som kjent i samme marked.

 

Det er heller ikke bra for økonomien som helhet at vi bruker alle pengene vi har omtrent på bolig. For økonomien til samfunnet som en helhet er det langt bedre at vi investerer i næringslivet, gjennom aksjer og fond, eventuelt bare kjøper ting i butikker. Da er du med å på å skape arbeidsplasser. Hvis man eier mange hus er man bare med på å gjøre det vanskeligere for andre å eie sitt eget.

 

Liker ideen om å gi forkjøpsrett til de som ikke eier leilighet fra før, eller skal selge den de har. Men vet ikke helt hvordan det skulle håndheves. (Og det er jo også en konflikt her med den alminnelige avtalefrihet vi har i Norge, hvis jeg som selger ikke kan selge boligen min til bolighaien som byr 1 mill mer en vanlig kjøper.) Men det er ikke umulig.

 

En lettere måte å få has på folk som eier flere boliger er såklart å øke beskatningen dramatisk. Behold dagens skattenivå på det huset man bor i, og kanskje én fritidsbolig. Alt utover det: øk beskatningen kraftig, slik at det rett og slett ikke lønner seg, selv med utleieinntekter og verdiøkning. (Som såklart vil stagnere)

Endret av Jakoozie
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Liker ideen om å gi forkjøpsrett til de som ikke eier leilighet fra før, eller skal selge den de har. Men vet ikke helt hvordan det skulle håndheves. (Og det er jo også en konflikt her med den alminnelige avtalefrihet vi har i Norge, hvis jeg som selger ikke kan selge boligen min til bolighaien som byr 1 mill mer enn vanlige.) Men det er ikke umulig.

 

Det er iallefall ingen hjelp med forkjøpsrett hvis det er høyeste bud som uansett skal avgjøre (unntatt i noen tilfeller innemellom). Forkjøpsrett hadde en nyttig funksjon den gangen f.eks., andelleiligheter var prisregulert/fastpris, da var det ikke kun lommeboka (eller lommeboka til foreldre) som avgjorde hvem som fikk tilslaget på boligen.

 

På tide å innføre det systemet igjen spør dere meg. Og bygge masse boliger/leiligheter via Husbanken til det formålet.

Endret av Mr.M
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...