Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Vold mot offentlig tjenestemann - hva nå?


Kapp

Anbefalte innlegg

Du har hindret offentlig tjenestemann ved å gjøre motstand, men siden det er snakk om eksakt samme forhold vil det overraske meg om påtalemyndigheten gjør noen greie ut av det. I så fall er det normalt et bøteforhold, som kan skjerpe straffen, men jeg tviler som sagt.

 

Dersom du var stygg i kjeftbruken kan det hende du tiltales for å forulempe offentlig tjenestemann, ditto dersom du truet. Men siden du ikke har hørt noe om dette tviler jeg på det også.

 

Det skader ikke å vise at du er inne i en god rehabiliteringssituasjon. At du kan miste jobben er slikt som kan få betydning i straffeutmålingen.

 

Overtredelse av straffelovens § 127 (Vold mot offentlig tjenestemann) skal i utgangspunktet straffes med ubetinget fengsel. Det er IKKE normalt et bøteforhold. Med det sagt kan du være heldig og slippe unna billig dersom det er forhold som tilsier at det er av bagetellmessig art evt. du ikke tidligere er straffet.

 

Det bør nevnes at den ubetingede straffen ikke nødvendigvis er lang dvs. vi snakker dager/uker og ikke måneder. (Selvfølgelig vurdert opp mot alvorlighetsgrad og eventuelle straffeskjerpende forhold).

 

Edit:

Angående det om du vil bli anmeldt for også ha hindret politiet vil du ikke det. Ordlyden i strl. §127 omhandler den som hindrer/ søker å hindre en offentlig tjenestemann med vold. Den dekker altså ikke "ren vold" mot politiet.

Endret av Abyss
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Du har hindret offentlig tjenestemann ved å gjøre motstand, men siden det er snakk om eksakt samme forhold vil det overraske meg om påtalemyndigheten gjør noen greie ut av det. I så fall er det normalt et bøteforhold, som kan skjerpe straffen, men jeg tviler som sagt.

 

Dersom du var stygg i kjeftbruken kan det hende du tiltales for å forulempe offentlig tjenestemann, ditto dersom du truet. Men siden du ikke har hørt noe om dette tviler jeg på det også.

 

Det skader ikke å vise at du er inne i en god rehabiliteringssituasjon. At du kan miste jobben er slikt som kan få betydning i straffeutmålingen.

 

Overtredelse av straffelovens § 127 (Vold mot offentlig tjenestemann) skal i utgangspunktet straffes med ubetinget fengsel. Det er IKKE normalt et bøteforhold. Med det sagt kan du være heldig og slippe unna billig dersom det er forhold som tilsier at det er av bagetellmessig art evt. du ikke tidligere er straffet.

 

Det bør nevnes at den ubetingede straffen ikke nødvendigvis er lang dvs. vi snakker dager/uker og ikke måneder. (Selvfølgelig vurdert opp mot alvorlighetsgrad og eventuelle straffeskjerpende forhold).

 

Edit:

Angående det om du vil bli anmeldt for også ha hindret politiet vil du ikke det. Ordlyden i strl. §127 omhandler den som hindrer/ søker å hindre en offentlig tjenestemann med vold. Den dekker altså ikke "ren vold" mot politiet.

 

Det er fint du belyser det, siden jeg omtalte brudd på §326 første ledd, som i hovedsak ikke straffes med ubetinget fengsel, men som et bøteforhold. Og dessuten snakket jeg ikke om hindring av offentlig tjenestemann som sådan, men i sammenheng med en tiltale for vold mot offentlig tjenestemann. Og på tampen, det skal lite til før hindring av offentlig tjenestemann sklir over i vold mot offentlig tjenestemann, særlig i en pågripelsessituasjon. Poenget mitt var at hindring av offentlig tjenestemann, som er et bøteforhold, neppe blir en del av tiltalen når det uansett tas ut tiltale for vold mot offentlig tjenestemann.

 

Forøvrig vil all vold mot uniformert politi i f.eks. ordenstjeneste bli bedømt som vold for å hindre en tjenestehandling.

Endret av Simon Aldra
Lenke til kommentar

 

Det er fint du belyser det, siden jeg omtalte brudd på §326 første ledd, som i hovedsak ikke straffes med ubetinget fengsel, men som et bøteforhold. Og dessuten snakket jeg ikke om hindring av offentlig tjenestemann som sådan, men i sammenheng med en tiltale for vold mot offentlig tjenestemann. Og på tampen, det skal lite til før hindring av offentlig tjenestemann sklir over i vold mot offentlig tjenestemann, særlig i en pågripelsessituasjon. Poenget mitt var at hindring av offentlig tjenestemann, som er et bøteforhold, neppe blir en del av tiltalen når det uansett tas ut tiltale for vold mot offentlig tjenestemann.

 

Forøvrig vil all vold mot uniformert politi i f.eks. ordenstjeneste bli bedømt som vold for å hindre en tjenestehandling.

 

 

Da beklager jeg den misforståelsen. Det er likevel vanskelig å se at § 326 rammer denne hendelsen da det fremstår for meg som et rettet spark. Da er dermed § 127 den aktuelle. Eventuelt brudd på § 326 vil nok bli konsumert av § 127.

 

Hva angår hindring i § 326, 1. alternativ omhandler den for det meste ikke motstand uten vold til pågripelse, men heller andre hindringer som å låse dører/ blokkere vei, stille seg i veien for politiet mm. § 326 2 alternativ dekker "fornærmelig adferd" som f.eks bagatellmessig vold, spytting, ukvemsord o.l.

 

Den siste setningen er ikke korrekt. All vold mot politi i ordenstjeneste dekkes ikke av § 127. Alle objektive vilkår må oppfylles for domfellelse selv om jeg er enig i at de aller fleste tenkelige tilfeller vil dekkes av § 127 og at det bare unntaksvis vil bli brukt andre bestemmelser som legemsfornærmelse/ legemsbeskadigelse. Det vil bero helt og holdent på de involverte parters forklaringer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

All hindring er i prinsipp å hindre offentlig tjenestemann. I grensetilfeller hender det at man tar ut tilale for begge deler, fordi man er i grenseland. På samme måte tar man av og til ut tiltale for legemsfornærmelse i tillegg om det er tvil om volden rammet en tjenestehandling. Spytting med mål om å treffe en polititjenestemann vil ofte rammes av §127, og all vold rammes av §127, også bagatellmessig vold.

 

§326 første ledd rammer å hindre, og kan inkludere fysisk motstand (typisk å for eksempel stramme musklene og nekte å legge armene på ryggen), å stille seg i veien, eller lignende. Andre ledd rammer fornærmelig adferd, forulemping o.l., enten verbalt eller visuelt. Dersom du spytter på bakken kan det falle inn under §326 andre ledd.

 

Når jeg sier all vold mener jeg forsettelig vold. Dersom du slår en politibetjent i ordenstjeneste uten å ha vært i kontakt med ham eller politiet den på noe tidspunkt før vil du bli dømt for vold mot tjenestemann.

Lenke til kommentar

All hindring er i prinsipp å hindre offentlig tjenestemann. I grensetilfeller hender det at man tar ut tilale for begge deler, fordi man er i grenseland. På samme måte tar man av og til ut tiltale for legemsfornærmelse i tillegg om det er tvil om volden rammet en tjenestehandling. Spytting med mål om å treffe en polititjenestemann vil ofte rammes av §127, og all vold rammes av §127, også bagatellmessig vold.

 

§326 første ledd rammer å hindre, og kan inkludere fysisk motstand (typisk å for eksempel stramme musklene og nekte å legge armene på ryggen), å stille seg i veien, eller lignende. Andre ledd rammer fornærmelig adferd, forulemping o.l., enten verbalt eller visuelt. Dersom du spytter på bakken kan det falle inn under §326 andre ledd.

 

Når jeg sier all vold mener jeg forsettelig vold. Dersom du slår en politibetjent i ordenstjeneste uten å ha vært i kontakt med ham eller politiet den på noe tidspunkt før vil du bli dømt for vold mot tjenestemann.

 

Jeg kjenner ikke til noen tilfeller hvor noen som har gjort passiv motstand (stramme muskler, potetsekk, holde seg fast o.l) i forbindelse med pågripelse har blitt siktet for overtredelse av § 326 1 alternativ. Jeg kunne heller ikke finne noen teori som støtter det, men jeg er åpen for at jeg kan ta feil da ordlyden i loven kan åpne for det. Jeg kan se for meg at det blir brukt i unntakstilfeller hvor motstanden har vært særlig stor eller det har blitt gjort bruk av spesielle hjelpemidler (f.eks. bruk av kjetting med hengelås i demonstrasjon), men jeg har ikke noen kjennskap til det.

 

Etter min erfaring brukes den i hovedsak ovenfor personer som motvirker ransaking eller hjelper andre unngå pågripelse eller på annen måte søker å hindre politiets tjenestelige ærend (utenom passiv motstand).

 

Angående § 127 er hovedpunktet at gjerningsmannen søker å hindre/unndra seg politiet i deres tjenestehandlinger ved hjelp av vold.

 

Et eksempel:

Politibetjent Per Loven er på Narvesen og kjøper pølse i lompe. Når han handler sniker han i køen foran Kjell Tringen. Dette liker Kjell dårlig og han lapper til ham uten noen videre refleksjon om uniformeringen til Per. Overtredelse av strl § 228 (ups) - Legemsfornærmelse. Pølsehandling kan ikke ansees som en tjenestehandling.

 

Jeg er derimot enig med deg at § 127 favner vidt og treffer de fleste tilfeller av vold mot politifolk i tjeneste, men den er ikke en sekkebetegnelse for all vold mot politi i uniform. Det vil nok kunne være et skjerpende punkt at det er en politimann Kjell slår til, men han hindrer ingen tjenestehandling. Dersom politiet er ute på fotpatrulje vil nok derimot patruljeringen kunne ansees som en tjenestehandling som dekkes av § 127.

 

Jeg fant en oppgave fra UIO som forøvrig drøfter temaet godt: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42778/553.pdf?sequence=7

 

Angående bagatellmessig vold var jeg nok uklar. Kall det heller "vold". Ved f.eks dytt uten kraft eller slag som ikke er egnet til å gjøre noen skade (der det heller ikke foreligger noe forsett om å skade) vil nok sannsynligvis § 326 2 alternativ benyttes (fornærmelig adferd). Jeg er enig med deg angående spyttingen. Rettet spytt mot tjenestepersoner vil ombefattes av § 127.

 

Endret av Abyss
Lenke til kommentar

Obs! Skriver dette på mobil.

 

Jeg kjenner ikke til noen tilfeller hvor noen som har gjort passiv motstand (stramme muskler, potetsekk, holde seg fast o.l) i forbindelse med pågripelse har blitt siktet for overtredelse av § 326 1 alternativ. Jeg kunne heller ikke finne noen teori som støtter det, men jeg er åpen for at jeg kan ta feil da ordlyden i loven kan åpne for det. Jeg kan se for meg at det blir brukt i unntakstilfeller hvor motstanden har vært særlig stor eller det har blitt gjort bruk av spesielle hjelpemidler (f.eks. bruk av kjetting med hengelås i demonstrasjon), men jeg har ikke noen kjennskap til det.

Uten at jeg kan grave opp aktuelle saker har jeg sett antall domfellelser for slikt som å stramme musklene. De andre eksemplene vil nok heller rammes av politiloven.

 

 

Etter min erfaring brukes den i hovedsak ovenfor personer som motvirker ransaking eller hjelper andre unngå pågripelse eller på annen måte søker å hindre politiets tjenestelige ærend (utenom passiv motstand).

Min erfaring er en annen.

 

Angående § 127 er hovedpunktet at gjerningsmannen søker å hindre/unndra seg politiet i deres tjenestehandlinger ved hjelp av vold.

 

Et eksempel:

Politibetjent Per Loven er på Narvesen og kjøper pølse i lompe. Når han handler sniker han i køen foran Kjell Tringen. Dette liker Kjell dårlig og han lapper til ham uten noen videre refleksjon om uniformeringen til Per. Overtredelse av strl § 227 - Legemsfornærmelse. Pølsehandling kan ikke ansees som en tjenestehandling.

Dersom han ikke er bevisst at det er en politimann han lapper til vil ikke 127 være aktuell, men heller 228. Om en politimann griper tak i deg bakfra uten å gjøre seg til kjent og du dytter fra deg blindt er jo heller ikke skyldkravet oppfylt. Det blir et spørsmål om forsett mer enn noe annet.

 

Jeg er derimot enig med deg at § 127 favner vidt og treffer de fleste tilfeller av vold mot politifolk i tjeneste, men den er ikke en sekkebetegnelse for all vold mot politi i uniform. Det vil nok kunne være et skjerpende punkt at det er en politimann Kjell slår til, men han hindrer ingen tjenestehandling. Dersom politiet er ute på fotpatrulje vil nok derimot patruljeringen kunne ansees som en tjenestehandling som dekkes av § 127.

 

Igjen, uten at jeg kan grave det opp på stående fot, minnes jeg rettspraksis som setter terskelen for å anvende 127 svært lavt.

 

Jeg fant en oppgave fra UIO som forøvrig drøfter temaet godt: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42778/553.pdf?sequence=7

 

Angående bagatellmessig vold var jeg nok uklar. Kall det heller "vold". Ved f.eks dytt uten kraft eller slag som ikke er egnet til å gjøre noen skade (der det heller ikke foreligger noe forsett om å skade) vil nok sannsynligvis § 326 2 alternativ benyttes (fornærmelig adferd). Jeg er enig med deg angående spyttingen. Rettet spytt mot tjenestepersoner vil ombefattes av § 127.

 

Kraftløse dytt, slag eller bagatellmessig vold av enhver form rammes av 127 så lenge skyldkravet er oppfylt i øvrighet.
Lenke til kommentar

Obs! Skriver dette på mobil.

 

Jeg kjenner ikke til noen tilfeller hvor noen som har gjort passiv motstand (stramme muskler, potetsekk, holde seg fast o.l) i forbindelse med pågripelse har blitt siktet for overtredelse av § 326 1 alternativ. Jeg kunne heller ikke finne noen teori som støtter det, men jeg er åpen for at jeg kan ta feil da ordlyden i loven kan åpne for det. Jeg kan se for meg at det blir brukt i unntakstilfeller hvor motstanden har vært særlig stor eller det har blitt gjort bruk av spesielle hjelpemidler (f.eks. bruk av kjetting med hengelås i demonstrasjon), men jeg har ikke noen kjennskap til det.

Uten at jeg kan grave opp aktuelle saker har jeg sett antall domfellelser for slikt som å stramme musklene. De andre eksemplene vil nok heller rammes av politiloven.

 

 

Etter min erfaring brukes den i hovedsak ovenfor personer som motvirker ransaking eller hjelper andre unngå pågripelse eller på annen måte søker å hindre politiets tjenestelige ærend (utenom passiv motstand).

Min erfaring er en annen.

 

Angående § 127 er hovedpunktet at gjerningsmannen søker å hindre/unndra seg politiet i deres tjenestehandlinger ved hjelp av vold.

 

Et eksempel:

Politibetjent Per Loven er på Narvesen og kjøper pølse i lompe. Når han handler sniker han i køen foran Kjell Tringen. Dette liker Kjell dårlig og han lapper til ham uten noen videre refleksjon om uniformeringen til Per. Overtredelse av strl § 227 - Legemsfornærmelse. Pølsehandling kan ikke ansees som en tjenestehandling.

Dersom han ikke er bevisst at det er en politimann han lapper til vil ikke 127 være aktuell, men heller 228. Om en politimann griper tak i deg bakfra uten å gjøre seg til kjent og du dytter fra deg blindt er jo heller ikke skyldkravet oppfylt. Det blir et spørsmål om forsett mer enn noe annet.

 

Jeg er derimot enig med deg at § 127 favner vidt og treffer de fleste tilfeller av vold mot politifolk i tjeneste, men den er ikke en sekkebetegnelse for all vold mot politi i uniform. Det vil nok kunne være et skjerpende punkt at det er en politimann Kjell slår til, men han hindrer ingen tjenestehandling. Dersom politiet er ute på fotpatrulje vil nok derimot patruljeringen kunne ansees som en tjenestehandling som dekkes av § 127.

Igjen, uten at jeg kan grave det opp på stående fot, minnes jeg rettspraksis som setter terskelen for å anvende 127 svært lavt.

 

Jeg fant en oppgave fra UIO som forøvrig drøfter temaet godt: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42778/553.pdf?sequence=7

 

Angående bagatellmessig vold var jeg nok uklar. Kall det heller "vold". Ved f.eks dytt uten kraft eller slag som ikke er egnet til å gjøre noen skade (der det heller ikke foreligger noe forsett om å skade) vil nok sannsynligvis § 326 2 alternativ benyttes (fornærmelig adferd). Jeg er enig med deg angående spyttingen. Rettet spytt mot tjenestepersoner vil ombefattes av § 127.

Kraftløse dytt, slag eller bagatellmessig vold av enhver form rammes av 127 så lenge skyldkravet er oppfylt i øvrighet.

 

 

Grunnen til at jeg sier at § 326, 1 alternativ ikke brukes er at det, etter min kjennskap, ikke er praksis på å anmelde pågrepne som gjør passiv motstand med mindre den er spesielt hindrende (da tenker jeg i retning basketak uten vold som pågår over tid).

 

Politiet møter ofte en del passiv motstand når de pågriper/anholder mennesker og da især "fylla". Jeg kan ikke huske ett tilfelle hvor § 326, 1 alternativ har blitt brukt. Igjen sier jeg ikke at det ikke brukes, men praksis sier at det ikke er vanlig ved passiv motstand. Jeg tviler ikke på at det kan bli brukt i tilfeller hvor den passive motstanden har vært særlig stor eller innvirkende. Det har gjerne med at i de aller fleste tilfeller hvor motstanden er betydelig ender det som oftest med en § 127-sak.

 

Jeg må si at selv om den bagatellmessige volden jeg omtalte gjerne vil kunne rammes av § 127 i lovens strenge forstand vil den ikke alltid bli anvendt fordi påtalemyndigheten er interessert i å holde rettspraksis for straff for overtredelse av § 127 på ett visst nivå. Dersom den blir anvendt mot denne bagatellmessige volden vil det gjerne føre til at rettspraksis på straffenivået senkes. Derfor anvendes i de tilfellene ofte § 326 2.ledd om forulemping. Jeg har ikke noen konkrete dommer å vise til, men har flere anekdoter. :) (Jeg må vektlegge at med bagatellmessig vold mener jeg vold som har svært liten eller ingen innvirkning, verken fysisk eller psykisk, på de involverte parter.)

 

Poenget med eksempelet mitt var at angrep rettet mot personen bak uniformen ikke nødvendigvis rammes av § 127. Det er enda tydeligere der politiet er sivilt antrukket (som ordensmannskap kan være). Det er ikke politimannen selv som er beskyttet av § 127, men tjenesteutøvelsen hans som kan være en flytende affære (fra pølsehandling til patruljering til pågripelse). Jeg er som sagt enig i at de aller fleste tilfeller av vold mot uniformert personell rammes av § 127 ( til og med kraftløs vold).

 

Spekteret på vold mot politiet er stort og aggresjonsnivå/trusler spiller stort inn på hvor alvorlig volden blir tolket. Også hvorvidt tjenestepersonen selv har gjort grep for å dempe volden.

 

Jeg er klar over at lovgiver har lagt grensen for bruk av § 127 lavt. Hvordan den blir brukt er derimot noe annet. Jeg er også klar over at jeg har noen selvmotsigelser i svaret mitt angående nivået på § 127. Det kommer enkelt og greit fra at anvendelsen av § 127 vs. § 326. alt 2 i bunnsjiktet er basert i stor grad på individuell vurdering av forsett, hensikt og omstendigheter i hvert tilfelle, i tillegg til vurdering av bevis.

 

Edit:

Jeg siterer litt løst fra oppgaven jeg refererte til tidligere angående § 127 som sekkepost:

"Dersom en gjerningsperson slår til en politimann i ansiktet uten at han foretar seg noe, eller
sparker ham etter at tjenestemannen har avsluttet en tjenestehandling, er dette forhold som
ikke vil kunne rammes av strl.§ 127. Handlingene vil derimot bli rammet av strl.§§ 228 og 326 nr 2.
For at polititjenestemannen skal kunne utføre en tjenestehandling, må handlingen være hjemlet. Dersom polititjenestemannen likevel velger å gå utenfor sin kompetanse, med viten og vilje, vil han ikke være strafferettslig beskyttet av strl.§ 127." - https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42778/553.pdf?sequence=7
Endret av Abyss
Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...
.

 

 

 

 

 

Hei igjen.

 

Jeg lovte å oppdatere saken min. det har gått litt i glemmeboken, men her kommer en oppdatering :)

 

Saken min ble ikke behandlet som en tilståelsessak, så det blir rettsak. Hovedforhandlingen skjer om noen dager.

 

Jeg fikk tiltalebeslutningen i posten for 3 mnd. siden, så jeg slapp heldigvis at de skulle dukke opp på jobb eller døra mi :)

Jeg ble tiltalt for: 1. straffeloven § 127 første ledd første straffalternativ (vold mot offentlig tjenestemann), 2. straffeloven § 228 første ledd (vold mot en annen person eller på annen måte fornærmet han på legemet) og 3. politiloven § 30 nr. 1 jf. § 5 (for å ha unnlatt straks å rette seg etter pålegg).

 

straffeloven § 63 annet ledd til komme til anvendelse, det vil si at punkt to og tre vil behandles som skjerpende i saken min om vold mot offentlig tjenestemann.

 

Jeg fikk også oppnevnt forsvarer. "oppnevningen skjer etter straffeprosessloven ! 100 første ledd jf. § 96 og er på det offentliges bekostning..." jeg har ikke helt skjønt bakgrunnen for at jeg fikk oppnevnt forsvarer, men tror det er fordi alle skal ha rett til advokathjelp i en straffesak (?)

 

Ellers er det ikke så mye mer å oppdatere nå, annet enn at det vil nok bli ubetinget fengsel. Advokaten min sa vi skulle sikte oss mot 18 dager, mens politijuristen sa han regnet med det ble 30 dager. Jeg håper selvsagt advokaten min får rett ;)

 

Takk igjen for super hjelp. Slitsomt å vente så lenge ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...